Flere barn?

[Gjest Gjest]

Vi har et barn sammen, og dette er veldig stort for meg, for begge såklart. Han har også 1 barn fra før, som jeg har vært stemor til lenge, og det fungerer kjempefint, så jeg føler jeg har så å si to barn. Men samtidig opplever jeg likevel at dette barnet ikke er helt "mitt", og er desverre klar over, at dersom det en gang skulle skjære seg mellom meg og mannen min, vil jeg i tillegg til å miste han, også miste mitt stebarn. Jeg håper ikke det skjer, men det er noe som man som steforeldre alltid risikerer.. Jeg er veldig glad i barn, og ønsker meg ett barn til, jeg har alltid ønsket meg tre barn, og jeg syns to bio-barn og et "bonus"-barn hadde vært supert. Men, det har vært diverse ulike utfordringer rundt de to barna vi nå har, den ene pågrunn av samværstrøbbel, og vårt felles barn har hatt noen fysiske problemer, men som nå er over. Min mann ønsker seg pga. dette ikke flere barn, han syns to barn er nok. Vi ventet lenge med å få vårt felles barn, for at begge skulle være klare og ønske det, og det gjorde vi. Likevel tror jeg alt dette har vært litt tungt for mannen min, og han er glad begge barna nå begynner å bli litt større.

Men jeg kan ikke se for meg å ha "bare" ett "eget" barn, det er ikke det jeg ønsker meg, og det er ikke det jeg har sett for meg. Jeg ønsker såklart ikke å gå ut av forholdet og få barn med noen andre, jeg er glad i mannen min, og jeg ønsker barna skal ha stabil oppvekst. Dessuten er det nok halvsøsken syns jeg, så om det skulle det ikke lenger ble oss to, ville jeg ikke fått flere barn.

Hvordan bør jeg forholde meg til denne utfordringen? Jeg ønsker, og han ikke.. det er jo veldig vanskelig.. Barn bør jo være ønsket av begge. Men hvordan skal jeg lære meg å syns det er greit å ikke få flere barn, fordi min mann syns det er nok? Det er vel åpenbart at jeg bare må akseptere det..?

[Gjest Gjest]

Tja..

Jeg ville ikke godtatt det, synes det er helt legitimt å ønske seg 2 barn, stebarnet er jo ikke ditt barn, selv om det er litt ditt likevel, i det daglige. Gitt at dere har økonomi, helse, plass, og ikke er for gamle, synes jeg du skulle prate frampå med mannen din om å få flere barn.

[leirbål]

Snakk med mannen din. Prøv å få ham til å sette ord på hvordan han har opplevet å dtreve med to barn.

Kanskje du kan berolige ham litt da?

[Gjest brutal_mann]

Det er jo bare til å ha "et uhell" som e fleste kvinner har.

[Gjest brutal_mann]

Det er jo bare til å ha "et uhell" som e fleste kvinner har.

[Gjest Gjest]

Det er jo bare til å ha "et uhell" som e fleste kvinner har.

Det er fullstendig uaktuelt. Jeg får ikke barn planlagt uten at vi er enige om det, ærlig talt. Hadde det skjedd ved et ekte uhell, så er det noe annet, den sjangsen finnes jo så lenge man har sex, men jeg er supernøyen på å ta pillene mine. Første barnet hans fikk han på grunn av nøye planlegging uten hans viten, så om jeg hadde gjort noe sånt hadde det vært takk og farvel... såklart, og forståelig nok!

Vi har snakket såvidt om det, men siden vi fremdeles har en baby, så er det nok litt tidlig å ta denne diskusjonen fullt ut tror jeg. Vi er vel begge slitne, og det er nok ikke rett tidspunkt å bestemme seg for noe på. Jeg er over 30 år, så vi er ikke for gamle, men jeg har ikke lyst å vente i veldig mange år, man vet jo ikke om det går, og dessuten øker jo forskjellige risikoer med alderen.

Men, jeg lurer på hvordan jeg vil reagere om han bestemmer seg 100% for å ikke få flere barn.. Det kommer nok til å være et sårt punkt, som kommer til å gå litt utover forholdet enten vi vil det eller ei, tror jeg. Jeg tror det er viktig at jeg venter med å få en "avgjørelse" til han er mer uthvilt og fornøyd, slik at han ikke bestemmmer seg nå mens vi er litt slitne.

Men er det noen andre som har vært igjennom dette, og som vil fortelle hvordan dere snakket om det, og hvordan det har endt? Hvordan takler man dette som par?

[leirbål]

Det å vente tror jeg er veldig lurt. Når barnet blir litt større så dere ikke er så slitne, og han kan begynne å leke og kommunisere med det, er det større sjanse for at han er positiv.

[Gjest Gjest]

Tja..

Jeg ville ikke godtatt det, synes det er helt legitimt å ønske seg 2 barn, stebarnet er jo ikke ditt barn, selv om det er litt ditt likevel, i det daglige. Gitt at dere har økonomi, helse, plass, og ikke er for gamle, synes jeg du skulle prate frampå med mannen din om å få flere barn.

Hvorfor mener du det er HAN som bør gi etter, og ikke TS? De tingene du nevner betyr null og niks dersom han rett og slett ikke ønsker flere. Han skal ikke måtte bli avkrevd en forklaring eller nærmere begrunnelse for at han ikke vil ha flere. Man kan aldri tvinge, presse, mase på noen til å få barn, det er totalt uakseptabelt. Hvis ikke TS kan avfinne seg med dette så bør hun kanskje se etter noen andre menn å yngle med.

[leirbål]

Hvorfor mener du det er HAN som bør gi etter, og ikke TS? De tingene du nevner betyr null og niks dersom han rett og slett ikke ønsker flere. Han skal ikke måtte bli avkrevd en forklaring eller nærmere begrunnelse for at han ikke vil ha flere. Man kan aldri tvinge, presse, mase på noen til å få barn, det er totalt uakseptabelt. Hvis ikke TS kan avfinne seg med dette så bør hun kanskje se etter noen andre menn å yngle med.

Denne gangen er jeg enig med deg Gjest

[Gjest Gjest]

Denne gangen er jeg enig med deg Gjest

Hei Leirbål. Du skriver mye fornuftig, men det er da mange gjester her, og de reiser inkognito akkurat som meg. Eller har du snoket til deg IP-adressen min?

[leirbål]

Hei Leirbål. Du skriver mye fornuftig, men det er da mange gjester her, og de reiser inkognito akkurat som meg. Eller har du snoket til deg IP-adressen min?

Å du aner ikke hva jeg får til med mine datakunnskaper...