Personlig konkurs - konsekvenser senere?

[Gjest AnonymBruker]

Enkeltmannsforetak, hvor man er personlig ansvarlig for all gjeld. Stort, gammelt krav på skatt/moms fra kommunen.

Hvordan best løse dette?

Jeg har lest om gjeldsordning og synes ikke det virker som en bra løsning hvis man noen gang vil på beina igjen. Jeg har også prøvd å google om konsekvenser av personlig konkurs, men informasjonen er til dels gammel, og veldig omfattende. Er det noen her med erfaring/kunnskap som kan oppsummere ulempene med personlig konkurs, om det drar med seg konsekvenser over lengre tid slik gjeldsordning gjør?

Jeg vil tro det beste er å få til en nedbetalingsordning direkte, hvis man har anledning til det økonomisk?

Hvis man skal etablere seg på nytt, i AS, lurer jeg på hvilke "ulemper" det har å drive et AS?

[Gjest Vito - nr to]

Veldig enkelt. En "personlig konkurs" for en næringsdrivende betyr at man blir sittende med gjelden til man dør. (Man kan - som privatperson og for privatgjeld - få en gjeldsordning, gjeld tilknyttet næringsvirksomhet blokkerer denne i praksis.) Firmaet går over ende, næringsdriften avvikles, man "overtar" gjelden om privatperson, og denne forfølger en resten av livet, om man som kreditor får en kjennelse hvert 10. år for at gjelden fremdeles består (MVA-gjeld trenger ikke engang det..). Det FINNES ganske enkelt ingen måte for en personlig næringsdrivende å bli kvitt sin MVA-gjeld/skattegjeld på utover betaling eller en avtale. Det siste sitter ikke bare LANGT inne, det sitter LENGRE! Ganske enkelt fordi man VET at dersom du noen gang blir eier av penger, eller noe som kan gjøres til penger av skatteetaten, vil gjelden i praksis være inndrivbar. Nå eller om 30 år... Det har vært reist kritikk mot at Norge, som et av få vestlige land i dag, har så strenge regler, slik at en næringsdrivende i ENK-form i praksis ikke KAN reise seg uten at gjelden er betalt fullt ut, men slik er nå regelverket.

Her heter løsningen: Komme til en avdragsordning med kommune (skattegjeld) og din stedlige Skatteavdling (Nord, Sør, etc), bli kvitt gjelden og så etablere et AS. Noen prøver seg med varianten NUF. Det kan man nok klare å opprette, å få de lovlige registreringene for at dette kan utøve næringsvirksomhet I NORGE kan man derimot i praksis glemme. Så da har man valget mellom straffbar handling og intet MVA-nr, eller ubrukelig NUF...

Å etablere et AS er teoretisk en løsning. "Problemet" er at da blir du stående som eier av aksjene, denne eiendommen vil kommune/Skatteetat omgående beslaglegge til dekning av ubetalt gjeld. Så avvikles selskapet og du sitter uten både selskap og kapitalen som ble skutt inn...

Nei, kom til gjeldsordning, bli kvitt gjeld og etabler et AS etterpå. Da har du en viss mulighet til å la selskapet gå konkurs, men også da vil man som ledelse ha et personlig ansvar i den grad man kan "lastes" for konkursen. Men her finnes altså MULIGHETER ved "unnskyldelig konkurs".

Endret 20. mai 2010 av Vito - nr to

[Gjest AnonymBruker]

Inntekten er stor nok til å betale gjeld med, det som må gjøres først er å få en plan for nedbetaling. Vil ikke inn på en gjeldsordning i regi av det offentlige så langt det kan unngås, betaler heller en advokat for å få til avtaler med kommunen det gjelder.

Kan samboer/ektefelle opprette et AS og ansette vedkommende i mellomtiden?

Kan samboer/ektefelle i mellomtiden eie hus osv. uten at det går med i dragsuget, så vedkommende kan bruke alle midler på nedbetaling?

[Gjest Vito - nr to]

Inntekten er stor nok til å betale gjeld med, det som må gjøres først er å få en plan for nedbetaling. Vil ikke inn på en gjeldsordning i regi av det offentlige så langt det kan unngås, betaler heller en advokat for å få til avtaler med kommunen det gjelder.

Kan samboer/ektefelle opprette et AS og ansette vedkommende i mellomtiden?

Kan samboer/ektefelle i mellomtiden eie hus osv. uten at det går med i dragsuget, så vedkommende kan bruke alle midler på nedbetaling?

Aller først: Du må regne med å forhandle med kommune/skattedivisjon (altså Nord/Sør etc, å forhandle med kommune om MVA-gjeld er bortkastet, de har ikke avgjørelsesmyndighet her) selv. Det er veldig, veldig sjelden de vil akseptere noen som helst form for nedbetalingsplan med mindre forhandleren kan se deg i øyene, og forhandle med deg alene, uten advokat til stede (og se selv - på deg - hvor harde vilkår de kan sette!). De sikrer nemlig bedre sine interesser med å begjære en konkurs i næringsvirksomheten, "spikre" sitt krav og så rettslig forfølge det mot deg privat. Dessuten: For en offentlig tjenestemann er det ingen "personlig risiko" i å begjære deg konkurs. Derimot ER det litt slik risiko ved å godta en forhandling. Da kan vedkommende selv bli trukket til ansvar for en for dårlig jobb på kommunens/skattetatens vegne...

Og, som sagt, gjeldordning i regi av det offentlige er det bare å glemme uansett. Helt enig i din tankegang, men du villle nok ikke fått en heller når gjelda er næringsgjeld.

Å overføre eiendom til samboer/ektefelle har ingen hensikt. Det eneste som da skjer er at transaksjonsen kreves omstøtt, og huset går med likevel. Dessuten er det kreditorsvik - som er straffbart også etter straffeloven - å forsøke noe slikt, og finner kommunen ut av at så har skjedd (nå eller etter nedbetaling) må du regne med både anmeldelse, et ekstra erstatningskrav for kommunens utgifter, og at avtalen omgående - og helt lovlig - bringes til opphør. Kortsvaret er altså NEI!!!

Derimot er det i prinsippet intet til hinder for at ektefelle/samboer oppretter et AS, og at du så ansettes her, men bare under tre forutsetninger. 1). Det kan ikke være "noen forbindelse" mellom ENK og AS, altså kan du f eks ikke (eller i hvert fall i veldig ubetydelig grad) arbeide med de samme kundene, og/eller de samme produktene (med mindre de siste kan kjøpes av "hvem som helst"). 2). Pengene som brukes som aksjekapital må være samboers/ektefelles EGNE, og dette må vedkommende være forberedt på å bevise. Er de en del av fellesboet, er vi over på kreditorsvik... 3.) Du kan i praksis ikke sitte som daglig leder i selskapet, heller ikke utføre større del av arbeidet enn ektefellen (særlig ikke når det bygger på "fagkunnskap" som du har, men ikke NN leid inn fra Manpower). Ellers blir det fort gjennomskjæring som proformaverk og hele konstruksjonen anses som en nullitet.

Bare husk til slutt: En konkurs betyr at du settes i karantene mht annen næringsdrift mens konkursbehandlingen pågår. En frivillig løsning, og så nedlegging av ENK-et (en veldig ryddig prosess, men den skal gjennomføres, et par tusen kr + evt regnskapsførsel som må oppdateres, og jobben er gjort av en regnskapsfører) gir ingen slike hindringer utover hva som fram går av avtalen. Vær OBS på at akkurat dette vet forhandleren fra kommunens/skatteetatens side også. Ellers et tips: Begynn med MVA-gjelda. Får du en løsning her, og kan framvise den når du forhandler, blir det lettere å få en løsning i kommunen. Begynner du i motsatt ende, betyr kommunens løsning ingenting mht MVA-gjelda.

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for svar Jeg har flere spørsmål, så får du heller la være å svare hvis du blir lei Takk igjen!

Å overføre eiendom til samboer/ektefelle har ingen hensikt. Det eneste som da skjer er at transaksjonsen kreves omstøtt, og huset går med likevel. Dessuten er det kreditorsvik - som er straffbart også etter straffeloven - å forsøke noe slikt, og finner kommunen ut av at så har skjedd (nå eller etter nedbetaling) må du regne med både anmeldelse, et ekstra erstatningskrav for kommunens utgifter, og at avtalen omgående - og helt lovlig - bringes til opphør. Kortsvaret er altså NEI!!!

Det er ikke samboerskap/ekteskap enda, så det er snakk om hvordan etablere seg sammen fra nå av, og samtidig sikre den "uskyldige" parten. Altså hvordan rydde opp best mulig for den ene parten og samtidig sikre den andre (som er vanlig lønnsmottaker med ok inntekt, uten noen gjeld). Burde den ene kjøpe og eie da, og kan gjøre det uten at den andres kreditorer kan hente noe der?

Hvis jeg forstår deg rett er det vanskeligere å ordne opp på egenhånd til tross for stor betalingsvilje og -evne, enn det er å inngå frivillig gjeldsordning?

Er det forskjell på frivillig og tvungen gjeldsordning hva konsekvenser angår, annet enn at det er tingretten som vedtar det sistnevnte? I følge alt jeg har lest om gjeldsordning så er det noe man "aldri blir kvitt" uansett, og det virker som en tryggere løsning å heller bruke en advokat på det. Har kreditorer i det hele tatt lov til å nekte deg å møte opp sammen med en advokat? Det virker rart :klø:

[Gjest Vito - nr to]

Tusen takk for svar Jeg har flere spørsmål, så får du heller la være å svare hvis du blir lei Takk igjen!

Det er ikke samboerskap/ekteskap enda, så det er snakk om hvordan etablere seg sammen fra nå av, og samtidig sikre den "uskyldige" parten. Altså hvordan rydde opp best mulig for den ene parten og samtidig sikre den andre (som er vanlig lønnsmottaker med ok inntekt, uten noen gjeld). Burde den ene kjøpe og eie da, og kan gjøre det uten at den andres kreditorer kan hente noe der?

I et tilfelle som dette: JA. Her er det - for begge parter - viktig med fullt særeie, og tinglysing av dette, og å holde den andre parten mest mulig utenfor. Også utenfor firmaets drift, å EIE AS-et for penger den andre ektefellen har før samboerskap/ekteskap etableres er derimot ingen risiko så lenge det er snakk om fullt særeie. Men man bør helst få en utenforstående til å fungere som daglig leder og styre (utover som varastyre) inntil videre. Dessuten: Husk hva jeg sa om forbindelsen. Her er vi imidlertid inne på et skjønnsområde mht hva som er "forbindelse av betydning", men trø varsomt i dette minefeltet. Men ellers: Den andre parts særeie fra før et ekteskap/samboerskap er "fingrene fra fatet" for ALLE kreditorer, så lenge det gjelder gjeld oppstått før ekteskap/samboerskap inngås. Eneste unntak er dersom noe som kan oppfattes som kreditorsvik oppstår. Men at den andre kjøper sin egen bolig før ekteskap/særeierskap, tar opp lån alene i den forbindelse og så lar ektefelle/samboer flytte inn, har ingenting med kreditorsvik å gjøre.

Hvis jeg forstår deg rett er det vanskeligere å ordne opp på egenhånd til tross for stor betalingsvilje og -evne, enn det er å inngå frivillig gjeldsordning?

Er det forskjell på frivillig og tvungen gjeldsordning hva konsekvenser angår, annet enn at det er tingretten som vedtar det sistnevnte? I følge alt jeg har lest om gjeldsordning så er det noe man "aldri blir kvitt" uansett, og det virker som en tryggere løsning å heller bruke en advokat på det. Har kreditorer i det hele tatt lov til å nekte deg å møte opp sammen med en advokat? Det virker rart :klø:

Når det gjelder skatt/MVA inngås i praksis ikke tvungne gjeldsordninger. Her KAN nemlig ikke retten tvinge gjennom noe som helst. Det jeg har antydet er en frivillig gjeldsordning (med en enkeltkreditor, man skal være forsiktig her generelt, men med skatt/MVA er slikt risikofritt), som inngås på en helt annen måte hva gjelder skattegjeld/MVA (og noen få andre typer offentlig gjeld) enn privat gjeld. Forskjellen kommer av flere ting. En privat bedrift tenker bedriftsøkonomisk, og er mer opptatt av å få en grei og papirmessig lettvint løsning som er lett å bokføre, så komme videre. Så får man heller leve med 10 - 20 - 30 % tap og overlate det praktiske arbeidet til retten. Det offentlige er mest interessert i å få inn sine penger, om det skjer nå eller om tredve år betyr mindre. Rentene er jo gode og dessuten er konkurs alltid en mulighet for det offentlige ("vel, det koster 20 000 men hva så, der ikke jeg som betaler, om jeg unnlater å følge regelverket, kan jeg derimot risikere reprimande..."), en privat bedrift legger ikke ut 20 000 dersom man ser alternativet som bedriftsøkonomisk bedre. Dessuten har det offentlige uansett retten til å få dekket skatte/MVA-gjeld først før noen andre kreditorer får ei krone. Altså: Det offentlige inngår en privatavtale med deg eller slår konkurs. Ferdig med det. En privatbedrift vurderer alltid "hva oppnår jeg ved en frivillig løsning kontra ved en akkord/en tvungen gjeldsordning/en konkurs?" og forhandler ut fra det.

Det er en liten forskjell på frivillig og tvungen gjeldsordning også for private. En frivillig ender i konkurs kun etter begjæring om den misligholdes, en tvungen automatisk. Det KAN bety for private, samtidig ser de også ulempen i at en kreditor som VIL gjøre opp for seg ofte får litt "romsligere vilkår" i en tvungen akkord. Så her blir det litt avveining for bedriftene hva de ønsker. Når det gjelder skatt/MVA er imidlertid ikke tvungen løsning noe alternativ.

ALLE gjeldsforhandlere kan i prinsippet forlange din tilstedeværelse uten advokat, det er bare i retten advokaten som representerer deg har automatisk fri adgang. Ellers er advokaten "din mann/kvinne" så langt andre godtar ham/henne som det. De færreste private kunne tenke seg å nekte en advokat adgang, slikt blir det jo bare mer arbeid av... Det offentlige er imidlertid normalt interessert i å se i en forhandling hvor hardt de kan presse DEG mht kjappest mulig betaling, og de vet at konkurs alltid er et reelt alternativ. Altså: Hvorfor da ha en advokat som "bare lager bry", maser om andre kreditorer og deres behov for dekning, dine levekostnader, etc, etc, til stede? Ser du tegningen?

[Gjest AnonymBruker]

Så hvis man ønsker en frivillig gjeldsordning (eneste kreditoren her er kommunen. To forskjellige kommuner, forresten, men altså ingen private kreditorer) kan man risikere at det offentlige bestemmer seg for at det er liten sjans for at man overholder avtalen og begjære deg konkurs, sånn uten videre? Skjønnsmessig vurdering? Eller kun hvis det er forsøkt en stund og man misligholder?

Det virker helt merkelig at det skal være så komplisert å få gjort opp for seg

Siden det bare er kommunen som er kreditor, vil ikke en eventuell advokat ha noen annen funksjon i dette tilfellet enn å sikre at det går riktig for seg, det vil ikke være snakk om å fordele på mange andre kreditorer e.l. Men en god regnskapsfører/revisor vil kanskje gjøre samme nytten? Jeg går ut fra en slik vil kunne lover og regler på feltet like godt som en jurist?

Når gjelden er betalt ned, så er saken ute av verden går jeg ut fra?

Er det da ikke mulig å etablere et AS for seg selv pga "rullebladet", må man være ansatt resten av livet?

Det burde faktisk ikke inngåes samboerskap i leid leilighet først heller, da - den ene må kjøpe, og deretter kan den andre flytte inn, for å ikke etterlate tvil om rekkefølgen av ting.

Puh.

At de ikke bare kan sende en giro

[Gjest Vito - nr to]

Så hvis man ønsker en frivillig gjeldsordning (eneste kreditoren her er kommunen. To forskjellige kommuner, forresten, men altså ingen private kreditorer) kan man risikere at det offentlige bestemmer seg for at det er liten sjans for at man overholder avtalen og begjære deg konkurs, sånn uten videre? Skjønnsmessig vurdering? Eller kun hvis det er forsøkt en stund og man misligholder?

I prinsipp kan det offentlige alltid begjære konkurs (for så vidt som også en privat ved frivillig ordning). I praksis vil imidlertid bare en misligholdt avtale som vil bety konkurs. Det går mest på kommunen rykte som pålitelig forhandlingspartner, og nettopp derfor er det så viktig for ansatte her å få en så god avtale som mulig.

Det virker helt merkelig at det skal være så komplisert å få gjort opp for seg

Siden det bare er kommunen som er kreditor, vil ikke en eventuell advokat ha noen annen funksjon i dette tilfellet enn å sikre at det går riktig for seg, det vil ikke være snakk om å fordele på mange andre kreditorer e.l. Men en god regnskapsfører/revisor vil kanskje gjøre samme nytten? Jeg går ut fra en slik vil kunne lover og regler på feltet like godt som en jurist?

Samme nytte på området vil de gjøre, regnskapsføreren kanskje best om han/hun har erfaring fra området fra før. Nesten like vanskelig vil de være å få på plass også, men selvsagt kan man alltid foreslå. Ikke alle forhandlere hos kommunen tenker likt eller er like drevne heller. Bare husk: Kommunen KAN alltid forlange at du møter alene. Og jeg har vanskelig for å se for meg at kommunen vil godta noen som forhandler på dine vegne, så du må nok uansett også være til stede selv.

Når gjelden er betalt ned, så er saken ute av verden går jeg ut fra?

Er det da ikke mulig å etablere et AS for seg selv pga "rullebladet", må man være ansatt resten av livet?

Det er den. I prinsippet skal den være avsluttet "straks", men det er vel kjent at "ting tar tid" når det gjelder slikt, så ikke forvent umiddelbart. Tre måneder etter at du har fått attest fra kommunene (du må nok rekvirere den selv) at gjelden er betalt, skal uansett alt være OK. Da er det bare så sette i gang på nytt, akkurat som om gjelden aldri har eksistert. Den eneste som da vil vite noe som helst etterpå er kommunene selv + revisjonene, som jo har absolutt taushetsplikt.

[Gjest AnonymBruker]

Ikke bare bare å involvere seg med en gjeldsslave, skjønner jeg

Det er ikke noe problem å møte opp selv, å tilknytte seg fagpersoner vil i så fall bare være for å sikre at man ikke trår feil igjen.

Altså, få oversikt over beløpene, snakke med rett person i kommunene, bli enige om nedbetaling/frivillig gjeldsordning, prioritere momskravet, og ikke bli samboere med det første. Og for all del sørge for fullt særeie senere, uansett.

Tusen takk for svar, det var til god hjelp

[Gjest Vito - nr to]

Ikke bare bare å involvere seg med en gjeldsslave, skjønner jeg

Det er ikke noe problem å møte opp selv, å tilknytte seg fagpersoner vil i så fall bare være for å sikre at man ikke trår feil igjen.

Altså, få oversikt over beløpene, snakke med rett person i kommunene, bli enige om nedbetaling/frivillig gjeldsordning, prioritere momskravet, og ikke bli samboere med det første. Og for all del sørge for fullt særeie senere, uansett.

Tusen takk for svar, det var til god hjelp

Riktig oppsummert, bortsett fra et par små detaljer.

Rent praktisk: Å ha en rådgiver "på gangen" som kvalitetssjekker avtalen rent juridisk etter at denne er klar er veldig lurt. "Problemet" dukker ikke opp uten at man prøver å trekke vedkommende inn under forhandlingene om rammen for avtalen. Beste rådgiveren vil du få hos en regnskapsfører som KAN konkursrett, både teoretisk og praktisk (minimumskravet for hva enhver regnskapsfører skal kunne for å kunne sette "ARF" bak navnet er ikke VELDIG stort på dette punktet), den nest beste vil være en advokat som "kan regnskapshåndverket" (mange advokaters svake punkt ) og har en viss spesialisering i konkursrett.

Det er ikke viktig å prioritere MVA-kravet høyere enn kommunens krav hva gjelde betaling, derimot er det viktig med GJELDSORDNING her først. De fleste kommunekasserere mykner en smule når de ser man har godt forhold til Skatteetatens MVA-avdeling. Det er ellers ikke gitt at særeie er bedre/verre løsning enn felleseie etter at denne saken er avsluttet. MENS den pågår, er den derimot en forutsetning for et samliv uten å nagle den andre parten like fast økonomisk.

[Gjest strykebrett]

Jeg har lest gjennom tråden og vil egentlig bare rette en applaus til Vito som har brukt av sin tid og kunnskap og svart trådstarter så fint!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har lest gjennom tråden og vil egentlig bare rette en applaus til Vito som har brukt av sin tid og kunnskap og svart trådstarter så fint!

Enig!

Å ikke bo sammen er egentlig ikke et veldig godt alternativ nå verken økonomisk eller på andre måter, men hvis jeg skal få reinvestert min EK i ny bolig (med eget lån) det neste året eller to, så er det vel ingen annen løsning. Særeie burde vel løse det, men jeg føler meg ikke sikker på noe akkurat nå

[Lilleba]

Enig med "strykebrett". Honnør til Vito!

Har lest tråden med stor interesse og lært mye, selv om det ikke er noe som jeg har bruk for selv.