Dagboka til sin avdøde far

[Gjest AnonymBruker]

La oss si at din far nøde for ikke lenge siden og du har vært å ryddet i huset etter han og slikt. Du finner en nøkkel gjemt på et godt sted og senere finner du en hemmelig safe. Du tester ut nøkkelen der og i safen finner du flere dagbøker rangert etter årstall. Du tar med deg bøkene hjem.

Når du starter å lese den første dagboka som er datert til da faren var ca 18 så står det der at han voldtok ei dame og at han holdt på med det i flere år. Og slik fortsetter det, alt fra fantasier om mord og hvordan slippe unna, til at han har misbrukt både barn og voksne. Men ingen nevnt med navn. Det står også at han ikke likte å holde dette skjult for familien og han skriver om bekymringer for at kone og barn skal finne ut av det. Så man kan tolke det slik at familien har han aldri misbrukt, kun folk utenfor.

Du ser også at han skriver om sitt siste overgrep, av ei jente på 5 og fantasier om å drepe den plagsomme nabomannen der han skriver svært detaljert om hvordan han kan skjule mordet og slikt, datoen er fra bare noen få uker før han døde.

Hvordan hadde du reagert? Hadde du vist bøkene for andre i familien eller ville du bevart de gode minnene av din far? Hva ville du gjort med dagbøkene?

Hva mener du ville vært riktig å gjøre i en slik situasjon?

[Gjest Cho]

Jeg klarer ikke en gang å sette meg inn i situasjonen..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg klarer heller ikke å sette meg inn i situasjonen og håper egentlig at dette ikke er sant. Jeg ville nok ikke likt å vite de og om jeg vet det.. hva kan jeg gjøre for de som ble skadet? Han er død så han kan ikke straffes om han har gjort noe eller om det er fri fantasi og han ikke har gjort det... nei uff.... vet ikke...

[Tussilago_2]

Hei

Ville nok forsøkt å holde det for meg selv.(ville ikke ødelagt de andre sine minner om jeg ikke måtte...)

For min egendel hadde jeg nok kanskje prøvd å finne ut om dette var sant eller bare fantasier... Men er jo ikke sikkert det er bedre å viten enn å ikke vite...

[Hoppetaujenta]

Han ville neppe at noen skulle lese dem mens han levde, og ganske sikkert ikke etter at han var død heller.

Av respekt for et menneskes privatliv, ville jeg har brent en hver form for private brev - ulest.

[Gjest Marlo]

Ville nok ikke fortalt noe slikt til andre familiemedlemmer og venner. Hva godt kan det gjøre bortsett fra å skape frykt (for at noe har skjedd med sitt barn mens han levde), fortvilelse, sinne etc.

Hadde jeg kommet over noen slike dagbøker med et slikt innhold, så ville jeg nok brent dem for å skåne resten av familien.

[The Kitten]

Jeg aner ikke hva jeg ville gjort. Det er umulig for meg å sette meg inn i situasjonen.

[Sunni]

Hmmm... En vanskelig situasjon, som ikke er lett å sette seg inn i. Men jeg tror faktisk jeg ville ha delt det med noen andre i famiien. Dette var en hemmelighet jeg ikke tror jeg hadde hatt godt av å holde for meg selv. Er det noe i det, så ville jeg at alle skulle vite hvordan han "egentlig" var!

[Miss Puddel]

Jeg hadde nok tatt dem med til politiet og bedt dem sjekke om noe av det faktisk kunne spores tilbake til virkelige hendelser. Om det ikke kunne det ville jeg ha brent dem

[Gjest Bond]

Det er jo veldig avhengig av selve beskrivelsene og situasjonen mer generelt. Hadde kanskje snakket først med politiet eller en psykolog kanskje? Noen som kunne i hvert fall gi faglig vurdering om det er fantasier eller om det faktisk kan være sant.

Om jeg hadde fått mistanke at noe av det kan være sant og om det er snakk om misbruk av barn og gjentatte voldtekt, er jo sjansen stor at noen mer perifere i familien eller nærmiljøet har også blitt misbrukt/overfalt, men kanskje ikke har snakket om det eller meldt til politiet.

Jeg forstår at man skal ha respekt for privatliv, men er det snakk om potensiell misbruk, må jo man gjøre noe - og da synes jeg at ofrene kommer føran privatlivet. Selvfølgelig får jo man egentlig ikke gjort noe i og med at han er allerede død, men det kan jo være en del av helbredning til de som har blitt berørt av dette.

Endret 18. mai 2010 av Bond

[Gjest AnonymBruker]

...det kan jo ha vært en syk manns sted å leve ut sine fantasier, på papiret, og ikke noe mere enn det? Da hadde du gjort fryktelig mye vondt om du brakte dette videre som en sannhet.