Rattata Skrevet 18. mai 2010 #1 Skrevet 18. mai 2010 Da har det seg slik at jeg bor sammen med en psykisk syk mann. Tenkte jeg skulle dele med dere hva som har skjedd med meg.... Den første tiden var han usannsynlig snill, gavmild og hyggelig. Da vi hadde vært sammen i 6 mnd begynte han å forandre seg, og det skjedde faktisk veldig plutselig. Jeg taklet å bli behandlet dårlig, for selvtillitten var høy da vi ble sammen....nå er det ingenting igjenn! Det er vanskelig å skrive ned alle hendelsene nå, da jeg sitter midt i det. Nå er jeg på vei ut, leter etter en plass å bo. Har sagt flere ganger til han at nå går jeg...men jaggu har han ikke klart å vende sjarmen og forståelsen til meg i de tilfellene. Nå er det nok! Og hele familien vet om hva som skjer, samt alle venninnene mine. Veldig godt å ha et stødig støtteapparat rundt seg! Det vanskeligste er at familien ikke bor her! Bor på andre siden av Norge. Så jeg kan ikke bare løpe hjem Dette er forferdelig tøft! Veien til å dra er såååå jævli lang, man er jo veldig naiv siden man tror at man skal kunne forandre på noen....Man brenner seg ut ved å gi hele seg selv til noen som bare tråkker på en. Enn at det er mulig å være så slem mot andre! Hvorfor er noen så maktsyke og slemme? Hva gikk galt?
Gjest FrkUtslitt Skrevet 18. mai 2010 #2 Skrevet 18. mai 2010 Føler virkelig med deg.. Hadde selv en slik mann i mitt liv for bare et par uker siden.. Tenker enda på ham, men vet at han er syk. Og det kan ikke vi gjøre noe med! Vi fortjener virkelig bedre! Postet nettopp denne linken i en annen post her, den hjalp iallefall meg litt, og fikk åpnet mine øyner.. Leser den jevnlig når tankene dukker opp. Det er utrolig slitsomt å leve med et slikt menneske, men vi skal være utrolig glade for at vi har vært så sterke og tatt et valg! Jeg er stolt av deg! Lykke til videre, det blir bedre skal du se.. http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-1-kjennetegn/
Rattata Skrevet 18. mai 2010 Forfatter #3 Skrevet 18. mai 2010 Føler virkelig med deg.. Hadde selv en slik mann i mitt liv for bare et par uker siden.. Tenker enda på ham, men vet at han er syk. Og det kan ikke vi gjøre noe med! Vi fortjener virkelig bedre! Postet nettopp denne linken i en annen post her, den hjalp iallefall meg litt, og fikk åpnet mine øyner.. Leser den jevnlig når tankene dukker opp. Det er utrolig slitsomt å leve med et slikt menneske, men vi skal være utrolig glade for at vi har vært så sterke og tatt et valg! Jeg er stolt av deg! Lykke til videre, det blir bedre skal du se.. http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-1-kjennetegn/ Tusen takk Det er så tøft....men alikevel så riktig! En slags skrekk-blandet fryd! Håper å få stukket av idag... Jeg kommer ikke til å ta en lang samtale med han igjenn, for det er nytteløst! Bra du kom deg unna. Bodde du hos han? Og hvordan gjorde du det med sakene dine i såfall?
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2010 #4 Skrevet 18. mai 2010 Hvorfor er noen så maktsyke og slemme? Hva gikk galt? Derom strides de lærde. For det prates frem og tilbake om gener og miljø. Men MIN erfaring er at det har med oppvekst å gjøre. Det handler om barn som får lære seg å manipulere andre av, fortrinnsvis en av, sine foreldre. De ser foreldre gjøre dette og tar etter. Etter hvert som disse barna lyver og manipulerer så forsvinner medfølelsen. Forståelsen for hvordan andre tenker er der, jo høyere intelligens, jo flinkere er de til å sette seg inn i hvordan andre tenker. Men følelser forstår de fint lite av. De kan sette seg ned og gråte hvis noen knipser med fingrene, og slutte like tvert. For å manipulere andre gjennom sine tårer. Det er med andre ord mennesker som ikke forstår andres følelser eller enser omtanke for andre. Selv om de, i hvert fall utad, kan oppfattes som de mest fantastiske og godeste mennesker. Men de er altså ikke det. Samtidig så er jeg en av de få som faktisk kan synes synd på de. For sosiopater (jeg bruker uttrykket sosiopat, kjapp innføring, psyko=gresk for sjel, pathos=sykelig/syk, å være syk i sjelen med andre ord, men det favner om alt fra depresjon til schizofreni, sosio=det sosiale, omtanke, forståelse for andre, osv. og det er der de er syke, i det empatiske, omtanken for andre, så jeg foretrekker uttrykket sosiopat) lever i en verden uten kjærlighet, uten noen som bryr seg (opplever de). Det vil si at slik de oppfatter verden så er alle egoister ute etter å få sin vilje gjennom og tenker bare på seg selv, og de ser seg derfor nødt til å være like egoistiske som de oppfatter at andre er. Det er litt kort om mine erfaringer og tanker rundt sosiopater.
Gjest FrkUtslitt Skrevet 18. mai 2010 #5 Skrevet 18. mai 2010 Kom deg bort ja, og ikke prat med ham i det hele tatt.. Det kommer ikke til å gjøre noe nytte uansett desverre.. Vi datet bare et par måneder da, men han bodde hos meg når han var i byen for å jobbe, noe som var ofte.. Var jo fint for han det, gratis "opphold" og sengevarme. Har aldri fått noe takk for det, heller bare kjeft for at jeg vasket klærne hans galt osv. Til slutt ble alt så ille at jeg var redd for at han skulle dukke opp på døren uten forvarsel. Lite kjekt å være redd i sitt eget hjem og samtidig være redd for at han skulle ta livet av seg når jeg "gikk i skjul"! Men har gitt beskjed til venner og bekjente, så jeg har plasser å dra hvis han kommer og lager bråk. Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg tatt med meg det aller nødvendigste nå, og heller kommet tilbake med noen venner og hentet resten. Ønsker deg virkelig lykke til, dette er ikke lett.. Men du har veldig rett i følelsen du kjenner, at dette er det riktige å gjøre!
Rattata Skrevet 18. mai 2010 Forfatter #6 Skrevet 18. mai 2010 Jeg er tildels enig i det du skriver...bare at jeg ikke synes synd i dem! Nå er jeg noe objektiv da jeg sitter i situasjonen selvfølgelig. Han jeg er utsatt for mistet faren sin rett før han ble født. Og jeg tror mor hans fant en mann som var slik han er nå. Hun flyttet fra han også etter noen år, men da var vel han allerede preget. Har desverre ingen sympati for han, den er oppbrukt for lenge siden
Rattata Skrevet 18. mai 2010 Forfatter #7 Skrevet 18. mai 2010 Kom deg bort ja, og ikke prat med ham i det hele tatt.. Det kommer ikke til å gjøre noe nytte uansett desverre.. Vi datet bare et par måneder da, men han bodde hos meg når han var i byen for å jobbe, noe som var ofte.. Var jo fint for han det, gratis "opphold" og sengevarme. Har aldri fått noe takk for det, heller bare kjeft for at jeg vasket klærne hans galt osv. Til slutt ble alt så ille at jeg var redd for at han skulle dukke opp på døren uten forvarsel. Lite kjekt å være redd i sitt eget hjem og samtidig være redd for at han skulle ta livet av seg når jeg "gikk i skjul"! Men har gitt beskjed til venner og bekjente, så jeg har plasser å dra hvis han kommer og lager bråk. Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg tatt med meg det aller nødvendigste nå, og heller kommet tilbake med noen venner og hentet resten. Ønsker deg virkelig lykke til, dette er ikke lett.. Men du har veldig rett i følelsen du kjenner, at dette er det riktige å gjøre! Ja, da er det bare å håpe at han skal på trening i kveld, da ser jeg min mulighet..... Ja, det er bare å samle opp den siste energien å komme seg vekk!
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2010 #8 Skrevet 18. mai 2010 Ja, da er det bare å håpe at han skal på trening i kveld, da ser jeg min mulighet..... Ja, det er bare å samle opp den siste energien å komme seg vekk! Krysser tomlene for deg! Pliis fortell hvordan det går, hvis du kan! Vil gjerne høre om du klarer å komme deg vekk fra han.
Gjest FrkUtslitt Skrevet 18. mai 2010 #9 Skrevet 18. mai 2010 Krysser tomlene for deg! Pliis fortell hvordan det går, hvis du kan! Vil gjerne høre om du klarer å komme deg vekk fra han. Signerer denne! Det blir en vanskelig tid framover, men også med mye lettelse tror jeg..
Rattata Skrevet 18. mai 2010 Forfatter #10 Skrevet 18. mai 2010 Krysser tomlene for deg! Pliis fortell hvordan det går, hvis du kan! Vil gjerne høre om du klarer å komme deg vekk fra han. Skal oppdatere denne straks jeg er på nett igjenn i kveld. Er på jobb nå, skal hente han på jobb og så kjører vi hjem. Så er det bare å håpe at han skal på trening..... Ut skal jeg, men jeg må komme meg ut når han ikke er hjemme. Han er jo bare hjemme bortsett fra da han er på trening... Det kommer til å gå bra, har psyken igjenn på en måte! Kommer til å ta lang tid å komme seg igjenn etter dette kjøret
Rattata Skrevet 18. mai 2010 Forfatter #11 Skrevet 18. mai 2010 Signerer denne! Det blir en vanskelig tid framover, men også med mye lettelse tror jeg.. Tusen takk..... Jeg gleder meg! Og at dere kommer med støtten her hjelper mye mer enn dere aner! Igjenn.... Tusen takk
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2010 #12 Skrevet 18. mai 2010 En liten advarsel Rattata... Når du drar og han oppdager at du er borte vil han være sukkersøt og love gull og grønne skoger og enda mere gull. Det vil være for godt til å være sant, det er fordi det er for godt til å være sant. Men han vil komme med alle de rette tingene å si, han vil være så søt, så snill, så god, og påstå at han er villig til å gjøre hva som helst for å få deg tilbake. Går du tilbake så er det mulig at det blir bedre. I to uker. Så er alt tilbake til sitt normale og enda verre. Og neste gang har du kanskje ikke energi til å komme deg ut av det hele. Så hva som enn skjer, hva du enn gjør, ikke gå tilbake hvis du kommer deg ut av dette. Og hvis du noensinne må treffe han igjen, hvis noe må hentes eller han må ha noe underskrevet, eller omvendt du må underskrive noe han har, så ta med deg noen. Aldri dra til han alene. Som sagt, dette er et menneske som ikke bryr seg det sprøyt om andre. Eier ikke medfølelse med andre. Det er noe som er fryktelig galt i mennesket. Så aldri aldri aldri dra tilbake. Og må du treffe han så aldri gjør det alene. Lykke til da. Virkelig! For det her er tøft. Men så mye bedre du vil merke at du føler deg etter bare en dag eller to!
Rattata Skrevet 18. mai 2010 Forfatter #13 Skrevet 18. mai 2010 En liten advarsel Rattata... Når du drar og han oppdager at du er borte vil han være sukkersøt og love gull og grønne skoger og enda mere gull. Det vil være for godt til å være sant, det er fordi det er for godt til å være sant. Men han vil komme med alle de rette tingene å si, han vil være så søt, så snill, så god, og påstå at han er villig til å gjøre hva som helst for å få deg tilbake. Går du tilbake så er det mulig at det blir bedre. I to uker. Så er alt tilbake til sitt normale og enda verre. Og neste gang har du kanskje ikke energi til å komme deg ut av det hele. Så hva som enn skjer, hva du enn gjør, ikke gå tilbake hvis du kommer deg ut av dette. Og hvis du noensinne må treffe han igjen, hvis noe må hentes eller han må ha noe underskrevet, eller omvendt du må underskrive noe han har, så ta med deg noen. Aldri dra til han alene. Som sagt, dette er et menneske som ikke bryr seg det sprøyt om andre. Eier ikke medfølelse med andre. Det er noe som er fryktelig galt i mennesket. Så aldri aldri aldri dra tilbake. Og må du treffe han så aldri gjør det alene. Lykke til da. Virkelig! For det her er tøft. Men så mye bedre du vil merke at du føler deg etter bare en dag eller to! Hjertelig takk! Jeg skal være kynisk, og heldigvis har jeg en venninne her som har vært borti samme slaget! Hun skulle være med meg hvis jeg måtte tilbake.... Og det beste er at hun også "kjenner" han! Vi gikk på skole sammen, der vi møtte han.... Åhh, jeg bare må ut idag....også får familien komme å hente sakene mine! ....de kommer straks jeg ber dem komme.... Jeg er så lettet på en måte, veien til min avgjørelse har vært humpete og lang... NÅ er det virkelig min tur til å komme meg ut å leve igjenn etter 8 mnd i "fangenskap/eierskap"...
Gjest Supermimz Skrevet 18. mai 2010 #14 Skrevet 18. mai 2010 (endret) Lykke til Ts. Vit hva du vil ha og ta ansvar for egen lykke ved å gi deg selv det du trenger : frihet Endret 18. mai 2010 av Supermimz
Gjest ute_nå Skrevet 18. mai 2010 #15 Skrevet 18. mai 2010 Dette har jeg selv opplevd, men klarte til slutt å bryte kontaktet, dog på en brutal måte som endte i besøksforbud, men det var eneste måten å få ham til å forstå at jeg mente alvor !I mitt tilfelle handlet det om sjalusi og kontrollbehov, og han klarte bit for bit å manipulere meg og ta fra meg alt jeg hadde av selvtillit og troen på at jeg var noe verdt. Jeg ser på meg selv som en jente med masse ressurser - høy utdannelse, bra jobb, flotte barn, venner etc. For å gjøre en veldig lang historie kort så endte det med at da han følte at han mistet kontrollen på meg (også ubegrunnet selvsagt), så mistet han kontrollen på seg selv, og jeg ble mishandlet på det verste i timesvis en sommernatt... Det kunne gått virkelig galt... Allikevel klarte han med alle midler å overtale meg til å gå tilbake til ham. ("Du vet at vi hører sammen", "Du vet at det er oss, og tenk på alt vi har hatt sammen" osv osv..) Jeg skulle ALDRI gått tilbake, men han hadde klart med sitt kontrollbehov å rydde venner, familie, kolleger etc av veien, så jeg hadde i grunnen bare ham. Han lovte selvsagt gull og utrolig grønne skoger, men det varte kun noen dager, så var det igang igjen. Endte med en ny "episode", og da gikk jeg til politiet. Forsto at jeg bare måtte komme meg bort og få fred og ro i livet mitt (og ungene selvsagt!) Han fikk besøksforbud, men han prøvde seg, ble arrestert, men ennå i dag (halvannet år senere) hender det jeg får mld/mail. Svarer ALDRI på disse henvendelsene !!! Vær stolt hvis du klarer å komme deg bort ! Disse menneskene er syke, og det har IKKE noe med deg å gjøre ! Husk det ! Og ikke la deg overtale til å gå tilbake, det blir ikke bedre!
Gjest dineVibber Skrevet 19. mai 2010 #16 Skrevet 19. mai 2010 (endret) Sosiopater/psyopater (folk med en antisosial atferd) er nok mer vanlig enn det mange egentlig tror. Det fører med seg mye skam å bli utsatt for en sosiopat, spesielt i nære relasjoner, hvilket gjør det vanskelig å snakke om. Her er tre klipp fra NRK radio som er verdt å høre på: Ut av psykopatens grep 1 Ut av psykopatens grep 2 Ut av psykopatens grep 3 Endret 19. mai 2010 av dineVibber
Rattata Skrevet 19. mai 2010 Forfatter #17 Skrevet 19. mai 2010 Da har jeg sluppet "unna".... Han var selvfølgelig hjemme, og jeg var kynisk så det holdt! Han har lagt seg helt flat, griner og har det visstnok helt forferdelig! Jeg biter ikke på engang... Han sa at han visste vi ikke passet sammen fra dag 1, men han ville ha meg, og bare meg. Han kjæreba på alle måter, men jeg ga/gir ikke etter! Han sa det værste var at han aldri fikk se meg igjenn, og heller ikke hunden. Jeg satt så dypt hos han. Han synes det var så vondt, og var ikke klar over at det kunne være så vondt. Da han og eksn skilte lag sa han at det gikk litt av seg selv, for han var så irritert på henne... DETTE hadde han aldri opplevd før... Eksn hans slet med spiseproblemer vel og merke, uten at jeg vet mer om den saken.... Jeg klarer ikke å tro så godt om han, og jeg gråt en liten skvætt bare....men det tok lang tid før den skvætten kom faktisk. Jeg har frøset til liksom, vil ikke gi mer av meg. Synes det gikk greit å "trøste" han, men til min egen fordel og samvittighet... Jeg sa rett ut at jeg syntes han var slem mot meg.....og han sa han aldri hadde ment å være slem. Jeg hadde nok misforstått han litt. Det var bare hans måte å være på sa han...til min heldighet, for da sa jeg bare at jeg ikke taklet væremåten hans. Han satte seg selv litt fast underveis, da jeg brukte følelsene mine som forsvar. Det er så vanskelig å ta av seg forståelse og sympati, det er vondt at jeg må være en jeg ikke er mot han....men det er jo slik han behandler meg og har behandlet meg de siste månedene.... Jeg føler meg fri.... DET er deilig! Takk for omtanken dere....det varmer og gir meg mot til å gjøre noe som er vanskelig. Stor klem!
Gjest Gjest Skrevet 19. mai 2010 #18 Skrevet 19. mai 2010 Da har jeg sluppet "unna".... Han var selvfølgelig hjemme, og jeg var kynisk så det holdt! Han har lagt seg helt flat, griner og har det visstnok helt forferdelig! Jeg biter ikke på engang... Han sa at han visste vi ikke passet sammen fra dag 1, men han ville ha meg, og bare meg. Han kjæreba på alle måter, men jeg ga/gir ikke etter! Han sa det værste var at han aldri fikk se meg igjenn, og heller ikke hunden. Jeg satt så dypt hos han. Han synes det var så vondt, og var ikke klar over at det kunne være så vondt. Da han og eksn skilte lag sa han at det gikk litt av seg selv, for han var så irritert på henne... DETTE hadde han aldri opplevd før... Eksn hans slet med spiseproblemer vel og merke, uten at jeg vet mer om den saken.... Jeg klarer ikke å tro så godt om han, og jeg gråt en liten skvætt bare....men det tok lang tid før den skvætten kom faktisk. Jeg har frøset til liksom, vil ikke gi mer av meg. Synes det gikk greit å "trøste" han, men til min egen fordel og samvittighet... Jeg sa rett ut at jeg syntes han var slem mot meg.....og han sa han aldri hadde ment å være slem. Jeg hadde nok misforstått han litt. Det var bare hans måte å være på sa han...til min heldighet, for da sa jeg bare at jeg ikke taklet væremåten hans. Han satte seg selv litt fast underveis, da jeg brukte følelsene mine som forsvar. Det er så vanskelig å ta av seg forståelse og sympati, det er vondt at jeg må være en jeg ikke er mot han....men det er jo slik han behandler meg og har behandlet meg de siste månedene.... Jeg føler meg fri.... DET er deilig! Takk for omtanken dere....det varmer og gir meg mot til å gjøre noe som er vanskelig. Stor klem! Så godt å høre! Takk! Takk for at du skrev inn og fortalte hvordan det gikk. Nå ble jeg skikkelig glad på dine vegne. Du har vært FLINK! Jaggu! Åh, så BRA! Ønsker deg all hjertelig lykke til videre!
Rattata Skrevet 19. mai 2010 Forfatter #19 Skrevet 19. mai 2010 Så godt å høre! Takk! Takk for at du skrev inn og fortalte hvordan det gikk. Nå ble jeg skikkelig glad på dine vegne. Du har vært FLINK! Jaggu! Åh, så BRA! Ønsker deg all hjertelig lykke til videre! Godt å dele, blir nok godt for de som sitter i samme situasjon å se at det kan gå bra også! Kynisk er tingen når det handler om personer som dette Og igjenn.... TAKK!
Gjest navnelapp Skrevet 19. mai 2010 #20 Skrevet 19. mai 2010 Gratulerer! No har du gitt deg sjølv ei stor gåve, din eigen fridom. Pass godt på den, og ha alarmsystemet på når du møter nye menn!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå