Hvordan bli forelska?

18. mai 2010

Off, hva er det med meg? Jeg har alltid hatt lyst på kjæreste (vel, hverftfall siden sånt ble aktuelt i 14-årsalderen), men nå er jeg snart 20 og har ennå ikke hatt et forhold.

Har tenkt lenge at det bare er fordi jeg ikke har truffet "den rette", og at han kommer snart...Alle mine venninner har funnet sine kjærester mer eller mindre tilfeldig, og hvorfor skjer ikke dette meg...? Men i det siste har jeg innsett at det er ikke mangel på gutter som er problemet, det er meg selv. Hver gang en fyr viser interesse for meg, så blir han automatisk mindre interessant. Tror jeg liker litt av spenningen med at jeg må jakte på han, men når han viser interesse først så er ikke den spenningen der lenger og jeg slutter å være ineteressert. Blir redd for å såre han fordi jeg "vet" at det ikke kommer til å bli oss to, og trekker meg derfor automatisk unna. Det siste året har det skjedd minst 4 ganger (og 2 av de vet jeg at var ordenltig forelska i meg, men jeg ville ikke såre de så derfor sa jeg klart i fra at jeg ikke var interessert). Men nå har jeg begynt å lure på om jeg kanskje har vært litt rask i mine avgjørelser...Burde jeg kanskje ha gitt de en sjanse? Nå er det uansett for sent, men sånn til senere, hva bør jeg gjøre? Hvis jeg ikke har følelser for noen, men de viser interesse...er det best å si fra med en gang at det ikke kan bli noe, eller bør jeg gi de en mulighet og så vente å se hva som skjer?

Jeg har nemlig VELDIG vanskeligheter for å bli forelska...Husker bare at jeg har vært det EN gang...har selvfølgelig vært betatt flere ganger (dog sjelden det og), men ikke noe mer. Hvorfor det egentlig? Jeg vil også være forelska og kjenne på sommerfuglene i magen. Jeg vil kjenne at jeg lever! Ikke bare gå rundt som en følelsesløs zombie...Er det noe jeg kan gjøre med dette? Er det mulig å gå inn i seg selv og endre sitt tankemønster når det gjelder "forelskafølelsene"?

Håper noen har noen kloke ord til meg!

18. mai 2010

Dette er lett å svare på.

Du er ikke moden for noe parforhold. Sannsynligvis hovedsaklig på grunn av din unge alder.

Derimot er det vanskelig å svare på når du vil bli moden, ettersom det er helt individuelt.

18. mai 2010

Din tid kommer nok, det er ikke alle som har like lett for å forelske seg. Neste gang du blir betatt så kan du jo prøve å holde ut litt lenger før du trekker deg vekk fra mannen, prøv å bli kjent med han på flere områder, date litt lenger.

Jeg er ikke den som stormforelsker meg, det tar gjerne litt tid før jeg kommer så langt.

Du er ung og helt sikker moden nok for et forhold den dagen du treffer på en som matcher deg, da vil du kjenne forelskelsen. Ikke gi opp ennå, som sagt din tid kommer nok.

Lykke til.

31. mai 2010

jeg har akkurat samme problemet som deg! jeg vil jo være tiltrukket av personen jeg skal innlede et forhold med og da, og jeg vil jo ville være sammen med han. ikke tenke at kanskje det kommer etterhvert.. blir litt feil det og!

får håpe vi finner noen snart, for det fortjener vi

jeg fyller foresten 21 dette året

31. mai 2010

Du høres nesten litt ut som meg, venninna mi pleide å kalle meg 'Miss.IceQueen' fordi jeg var så kald. Jeg kunne like noen og flørte, men med en gang de viste interesse tilbake mer enn uskyldig flørting ville jeg bare trekke meg unna. Likte å kunne flørte å ha det gøy mens jeg 'lette'..

Men da jeg møtte typen hadde jeg vel litt flaks - han var veldig interesert i et forhold og ikke bare en flørt og han var veldig overbevisende og jeg var veldig betatt og da bare satt det. Hvis du trekker deg unna betyr det bare at du ikke EGENTLIG er interesert nok vil jeg tro - var sånn med meg.

Jeg møtte typen nå mens jeg var 23.. og ingen før han har noen gang klart å holde min interesse, med han blir jeg bare mer ineteresert jo mer jeg kjenner han. SÅ - poenget er at du som 20 ikke burde stresse eller bekymre deg Han kommer nok :D

Endret 31. mai 2010 av <CupCake>

31. mai 2010

Jeg liker kvinners unskyldning med at "jeg var nok ikke interessert likevell". Dette er bare et eksempel på hvordan kvinners tiltrekningsmønstre fungerer veldig ofte. De jakter på en ikke alt for interessert alfahan. Dette er grunnen til at "the game" fungerer, eller at badboys er så populære.

Det som irriterer meg med badboys er at de ikke nødvendigvis er noe mentalt sterke eller modne, men det forstår ikke kvinner.

Dere kvinner må begynne å få litt innsikt slik at dise idiotguttene ikke skal kunne fortsette og ramponere.

Det at du ikke forelsker deg i en som er interessert er bare dumt. Du vil med andre ord ha huleboermannen.

31. mai 2010

Det at du ikke forelsker deg i en som er interessert er bare dumt. Du vil med andre ord ha huleboermannen.

Jeg sa nettopp en mulig grund til det. Det var flørten og 'leken' som var intresang men når det blir for alvorlig så trekker man seg unna fordi men EGENTLIG ikke er interesert i det. Når jeg møtte typen var det det samme, men når han viste interesse også så ble jeg bare enda mer interesert fordi han var riktig match for meg. Han er heller ingen huleboer - han er ikke noe badboy heller. Han er av typen tu kan ta med hjem til mor og far uten å bekymre deg... så det så..

1. juni 2010

Jeg blir også svært sjelden forelsket, da jeg var på din alder ble jeg ca aldri det. Bare litt interesse, begjær, litt betatt.. men ikke noe mer. At interessen dabber av når han blir interessert føler jeg er litt misoppfatning. Man er bare ikke klar for et forhold, derfor får man litt kalde føtter hver gang det blir reelt at det kan skje.

Jeg vet ikke helt hva man skal gjøre da, føler egentlig jeg bare har ventet til det en vakker dag sa pang. På en annen side tror jeg det har litt med at jeg åpnet meg mer for å teste ut dette kjæresteopplegget (etter å ha vært relativt singel og fornøyd med det frem til jeg var over 20). Gjorde noen feil og gikk på noen smeller, men lærte mer og mer om meg selv, hva jeg vil ha og hva et forhold innebærer for hver gang. Og så plutselig flere som var kjærestemateriale der ute.