Fjerne livmoren?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har endometriose og tre missykkede IVF. Endoen plager meg veldig med utflod stort sett hele tiden og smerter. Jeg må gå med bind eller ob konstant. Hvis jeg ikke har mensen så har jeg brun utflod. Dette gjør at jeg ofte er sår (utslett etter bind) Må hele tiden passe på å ha noe på meg. Sommeren er spesiellt plagsom med tanke på varme og bading.

Sykehuset prøvde å fjerne dette problemnet med en utskrapning, men det hjalp ikke. Jeg har også hatt flere operasjoner for å fjerne cyster. Ingenting hjelper. Legene sier at det eneste som kan stoppe blødningene er å fjerne livmoren. Da vil jeg også bli kvitt smertene, men kan få problemer med beinskjørhet (hvis jeg tar eggstokkene også) og kan selvfølgelig ikke få barn.

Nå er jeg så lei av å ha det sånn at jeg vurderer å fjerne livmoren. Mitt dillemma er jo at jeg brenner alle bruer til å kunne få barn. Legene sier at det ville vært et mirakel hvis jeg ble gravid. Jeg hadde ikke egg på de to siste forsøkene og livmoren støtte fra seg embryoet første gangen. De mener at det kan være et og annet egg innimellom, men de er av dårlig kvalitet.

Sjansene er altså små som dere ser, men jeg mister alle sjanser hvis jeg fjerner livmoren.

Fjerne livmoren og få et bedre liv, men brenne alle bruer for barn?

Jeg er 36 og vil ikke sitte å angre på dette som 40 åring.

Det er et veldig vanskelig valg.

Har dere noen tanker å dele rundt dette?

[leirbål]

Jeg ville forsøkt å utsette det noen år. Du er tross alt 36 og har ikke så veldig mange år igjen på å kanskje få barn.

Selv om det er en liten mulighet, er den tross alt der.

Jeg har lest aat mange har god erfaring med tøybind og monocup (menskopp) når de ikke tåler vanlige bind så bra.

Monocup reduserer menssmertene hos veldig mange kvinner også.

36 år er tidlig å komme i overgangsalderen frivillig.

Men det er sikkert mange som har gjort det, og er fornøyd med det.

Dere kan jo adoptere et barn om du velger å fjerne livmoren.

Kan du ikke få ultralyd og se på eggene dine? Jeg har lest at det går ann. Da kan de i allefall se hvor mage det er, og jeg tror de kan se når de modnes også.

Da blir kanskje muligheten for velykket ivf. større.

[Gjest AnonymBruker]

Ville fjernet den for å få en bedre livskvalitet!

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar. Det er noen år siden mine forsøk og jeg får heller ingen fler. Sist jeg var hos gyn sa hun at hun kunne se eggposer, men ikke om det var egg i de. Hun trodde de bare var fyllt med blod. Det var de også på det siste forsøket mitt.

Har jo vært i kunstig overgang et års tid og kan ikke si at jeg vil ha det om igjen akkurat nå.

Noen ganger tenker jeg at jeg kan holde ut til jeg blir 40 og noen ganger orker jeg ikke mer. Jeg går fast på ibux pga av smerter. Det kan jo ikke være bra det heller.

Jeg må altså velge mellom flere onder her.

Menskopp må jeg prøve. Takk for tips

TS

[Gjest AnonymBruker]

Ville fjernet den for å få en bedre livskvalitet!

Skulle gjerne hatt bedre livskvalitet hvis jeg kunne vært garantert å få det. Jeg betaler en stor pris for det ved å gi fra meg håpet om å bli gravid naturlig.

Jeg vet at de som gjør det er fornøyd så jeg teller på knappene her

TS

[maradonna]

Skjoenner godt at dette er et fryktelig vanskelig valg.. Nesten umenneskelig aa skulle velge.

Har du hatt 1 lege som har vaert "din" gjennom alt dette? Hvis det er tilfelle, hva med aa ta en grundig undersoekelse av noen andre, til og med privat hvis det maa til, for aa faa en "second opinion"? Jeg tror kanskje det hadde hjulpet meg med aa vaere mer komfortabel i valgprosessen...

Masse masse lykke til.

PS: Fikk nettopp vite paa et annet forum at man visstnok ikke boer ta ibux i det hele tatt naar man proever. Hennes gyn hadde sagt det var nesten som prevensjon... Vet ikke hvor sant dette er da, men jeg byttet straks til andre smertestillende for mine, og helt for jaevlige, menssmerter...

[prinzess]

Hei.

Har mange tanker jeg.., som mange andre her er ønsket om barn det største i livet.

Etter flere misslykkede og vonde forsøk forsøk med prøverør - operasjoner og tårer tenker jeg mer og mer på adopsjon. Tanken har kommet smygende etter de siste misslykkede forsøket og jeg begynner nesten å glede meg til en eventuell adopsjon

Har en i nær bekantskap som har slitit med lignende plager og har nå verdens nydeligeste gutt fra Sør - Afrika

Jeg tenker for min egen del at jeg hadde satt meg i adopsjonskø og sluppet plagene.

Men jeg hadde akkurat som deg brukt litt tid på å bestemme meg da dette ikke er noe enkelt spørsmål å svare på.

Håper du finner ut av det..

Stoor klem

[O'hara]

Ibux inneholder ibuprofen som ikke er bra for de som prøver å bli gravide, og bør heller ikke brukes av gravide i 3.trimester.

Til ts, det er et vanskelig valg du står overfor. Jeg ville kanskje ha rådført meg med en psykolog/lege for å kunne ta et valg som er riktig overfor for meg selv. Satt opp en liste med fordeler og ulemper.

Selv mener jeg at egne barn ikke er "den eneste veien til lykke", men jeg vet at mange andre ikke ser på egne biologiske barn på samme måte. Jeg kunne vært like lykkelig med en som er adoptert og jeg tror det vil bli like mye ens eget barn som et man har født. Klart, det er sikkert en helt fantastisk stor opplevelse å føde ens eget barn, men jeg tror også at det må være en utrolig opplevelse å få hente sitt eget barn en eller annen plass i verden, et barn som virkelig har behov for foreldre.

Ellers så er jo også surrogat et alternativ. Leste i går om noen som hadde gått den veien.

Jeg tror du må bare ta en avgjørelse alene, etter konsultasjon med en fagperson. Få en avgjørelse som DU kan leve med og som er rett for DEG.

Ønsker deg masse lykke til!!

[Siiw]

Oi ikke enkelt valg:/

Jg tror hadde fjernet livmoren for en bedre livskvalitet, å ikke gå med masse bekymringer! - og vurdert surrogat/adopsjon:)

og ibux det gjør også blodet tynnere- kanskje høre med legen om det er noe annet du kan få på resept?

men dette er ditt valg:-) håper du finner den riktige!!

[Gjest AnonymBruker]

Skjoenner godt at dette er et fryktelig vanskelig valg.. Nesten umenneskelig aa skulle velge.

Har du hatt 1 lege som har vaert "din" gjennom alt dette? Hvis det er tilfelle, hva med aa ta en grundig undersoekelse av noen andre, til og med privat hvis det maa til, for aa faa en "second opinion"? Jeg tror kanskje det hadde hjulpet meg med aa vaere mer komfortabel i valgprosessen...

Masse masse lykke til.

PS: Fikk nettopp vite paa et annet forum at man visstnok ikke boer ta ibux i det hele tatt naar man proever. Hennes gyn hadde sagt det var nesten som prevensjon... Vet ikke hvor sant dette er da, men jeg byttet straks til andre smertestillende for mine, og helt for jaevlige, menssmerter...

Jeg har hatt mange leger til å vurdere dette. De forskjellige avdelingene på sykehuset har hatt kontakt for å vurdere hva som er best. Konklusjonen er det jeg sitter med nå. Jeg må ta avgjørelsene selv. Noen leger vil fjerne livmoren umiddelbart pga av faren for tarmslyng igjen. Noen leger mener at faren er like stor uansett pga alle sammenvoksninger og cyster.

Er liksom like langt og må heller kjenne på mine egne plager.

Har også hørt at man ikke skal ta Ibux. Problemet er at jeg helst sikkert hadde vært ufør hvis jeg ikke hadde tatt dem. Har prøvd flere andre reseptbelagte medisiner som har vært helt uten virkning. Noen ganger holde det med vanlig Ibux og noen ganger de sterkeste.

Jeg har vært veldig lite borte fra jobb pga av dette fordi jeg er flinkere til å kjenne på smerten og tar tablettene i god tid. De gangene jeg er for sent ute kan jeg glemme jobben.

Det hele er en ond sirkel og et vanskelig valg.

TS

[Elensire]

jeg kan levende innbille meg hvor tungt et slikt valg er for deg TS. Jeg ble sjekket for endometriose for en tid siden, men legene fant etterhvert ut at jeg hadde PCOS isteden. PCOS gir sterkt reduserte muligheter for å få barn, og hadde legene funnet ut at jeg hadde endometriose så sa de at de ville anbefale meg å fjerne livmoren pga de ekstreme smertene jeg hadde. Nå er jeg en del yngre enn deg, men utsiktene til å kanskje ikke kunne bli gravid er nok minst like sår.

men nå er jeg heldig på en annen måte...noen i familien min kunne ikke få barn, og adopterte derfor to nydelige unger. Jeg har fått være med å delvis oppdra de siden de kom, og det er absolutt ingen tvil om at de er en del av familien. Så det jeg egentlig vil frem til, er at det finnes muligheter og valg om å kunne bli mor likevel. Hvis det viser seg at jeg ikke kan få barn så nøler jeg ikke med å adoptere. Barnet blir ditt uansett, og du kommer til å elske det betingelsesløst uansett.

det er nesten du som må ta valget, men hvis du kan få bedre livskavalitet, bli kvitt smertene og eventuelt slippe å blø hele tiden, så bør mulighetene vurderes nøye syns jeg. har du mulighet for å sjekke om du har egg som er befruktningsdyktige igjen? hvis det viser seg at du ikke har det, kanskje valget blir litt lettere for deg.

lykke til TS! men husk, det finnes muligheter

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har tenkt på adopsjon, men ble ikke enig med min mann og det MÅ vi være for en så stor avgjørelse.

Takk for gode råd

TS

[Gjest Blush]

Hvem er det som behandler deg? Hva slags behandling har du fått for endometriose bortsett fra kirurgi? Er det ingenting som hjelper? Har du spurt legene på endometriose.no om råd?

Jeg har samme diagnose som deg, og har til tider vært meget plaget. Den behandlingen som fungerer best for meg er procren-injeksjoner (=ingen mens) + kirurgi. Du kan jo ikke bli gravid mens du går på hormonbehandling for endometriose, men hvis du finner en behandling som virker på smertene så trenger du i det minste ikke å ta det endelige valget om å fjerne livmoren akkurat nå. Nå vet jo ikke jeg hva du har prøvd av medisinsk behandling tidligere.

Ut i fra det du skriver - mye smerter/minimale sjanser for å bli gravid, så tenker jeg at det beste kanskje ville være å fjerne livmoren. Det garanterer jo ikke at du blir bedre, men mange opplever jo nettopp det. Men det er lett å si når det ikke er en selv det gjelder. Selv har jeg fått en datter, og har hele tiden tenkt at etter unge nr 2 så er det vekk med hele driten. Men nå som jeg ikke er så langt unna nr 2 kjenner jeg at jeg helt sikkert ønsker meg flere barn i fremtiden, og aldeles ikke er klar for å ta et slikt endelig, uomgjørelig valg, og jeg har jo faktisk vært så heldig å få barn selv. Så at det er et tøft valg du står ovenfor, det er helt sikkert :trøste:

[Gjest Eurodice]

Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg, og kan følgelig ikke gi råd om noe. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med Katarina Magnus-mirakelmamma. Jeg kjenner henne litt. Gå inn på google og les hennes historie. Hun kan helt sikkert veilede deg videre. Lykke til!