Min tenåringsdatter, hennes stemor, og stemors søster

[Gjest AnonymBruker]

Min tenåringsdatter deler i utganspunktet bosted mellom meg og far. Far er gift på ny, de har ett fellesbarn sammen og venter nr. 2. Datteren min har et heftig temperament, og jeg vet at konfliktnivået er kjempehøyt de ukene hun er hos far. Til meg sier datteren min at hun vil være litt alene sammen med far, men når hun er der har det vært vanskelig å få til. Hun har fra hun var liten vært en skikkelig pappajente, og jeg vet at hun tar det kjempetungt å se så lite til far. Greit at hun bor der annenhver uke, men far er opptatt med trening, jobb, oppussing, og selvsagt de andre barna. Vi har diskutert frem og tilbake hvordan vi kan bedre forholdene mellom far(og familie) og jenta. og mine forslag om at far bruker tid alene sammen med jenta blir hørt, men ikke gjennomført på lengre sikt.

I dag, under 17.mai selskap forteller datteren min at hun har fått et 3 sider langt brev fra stemors søster. I dette brevet står det blant annet at datteren min ikke får bursdagsgave fra denner "tanten" før hun er snill, at hun ikke skal svare far og stemor på to mnd. Det står i tillegg forslag om konfliktløsning og sinnemstring, og at hun ikke må be om å få ha faren for seg selv. Denne "tanten" har ingen utdannelse med barn, og har selv et barn som bor hos far (og har gjort det i mange år av oppveksten). Både jeg og stemor har jobbet med barn i mange år, og har delvis utdannelse innenfor dette. Stemor syns dette med brev var en god ide, og denne søsteren mener vist det var på høy tid at dattern min fikk høre hva andre syns om oppførselen hennes.

Datteren min går helt i vranglås. Tåler ikke synet av stemor, og vil ikke bo der. Kranglene eskalerer ytterligere når hun er der på bakgrunn av dette.

For å si det mildt, er jeg ikke særlig blid. Kan noen komme med forslag hvordan vi kan håndtere dette slik at det ikke blir enda verre?

[Chiyo]

Hei! Jeg har ingen utdannelse innen for slikt. Men jeg er 20 år og husker godt hvordan det er å være ungdom. Tenåringer har ofte konflikter med foreldre jeg bør vite det. Jeg hadde noen skikkelig krangler med mine foreldre og jeg følte at foreldrene mine likte søskene min bedre enn meg osv.

Jeg syns ikke dette brevet var en god idé. Det ville kanskje funket med en voksen, men datteren din er ikke voksen hun er fremdeles ungdom og føler sikkert at alle gjenger seg opp mot henne. Hadde det vært meg hadde jeg blikk skikkelig såra av dette brevet og ville ha blit kjempe sint og ville flyttet langt vekk fra denne familien. Det er slik ungdommer er... I alle fall slik jeg var.

For å si min mening. Syns jeg at dette brevet var slemt gjort. Og jeg kan tenke meg at datteren din ble skikkelig lei seg. Og slik skal det ikke være. Hun har rett på litt tid i lag med faren sin. Alle barn har det til og med de som bor med mamma og pappa.

Det er i alle fall det jeg mener. Selv om jeg ikke er utdannet ennå.

[crazyforgum]

Jeg tror at du skal la faren ordne det helt selv.

[Calypso]

I dette brevet står det blant annet at datteren min ikke får bursdagsgave fra denner "tanten" før hun er snill, at hun ikke skal svare far og stemor på to mnd. Det står i tillegg forslag om konfliktløsning og sinnemstring, og at hun ikke må be om å få ha faren for seg selv.

Ja, det er jo grusomt at et barn ber om å få tilbringe tid med sin egen far..?

Jeg har desverre ingen andre råd enn at denne "tanten" bare burde bli ignorert.. selv har jeg en tante som mener jeg trenger hjelp bare fordi jeg ikke er helt A4, hurra.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror at du skal la faren ordne det helt selv.

Dette er dessverre ikke et alternativ, da kommunikasjonen er helt låst mellom dem. Jenta vil ikke til dem, og kaller stemor for ei drittkjerring. (noe hun selvfølgelig ikke får støtte på)

[Gjest AnonymBruker]

Hvor gammel er jenta da? Det er litt forskjell på hvordan man skal takle en 13 åring og en 17 åring.

[Gjest AnonymBruker]

Hvor gammel er jenta da? Det er litt forskjell på hvordan man skal takle en 13 åring og en 17 åring.

Hun er 15.

[Chiyo]

Hun er 15.

Jeg ville aldri gjort noe slik mot en 15 åring. Stakkars jente.. Jeg skjønner at 15 åringer kan være noe herk. Stor i kjeften osv. men å skrive at hun ikke får gave fra "tante" hvis hun ikke er snill. Hva mener de med snill? Hun er ikke slem hvis hun krangler med foreldrene sine vel. Alle krangler om ting. Denne tanten ser sikkert ting bare fra stemors side og bryr seg lite om hvor lei seg datteren din blir av denne situasjonen.

Jenta er i en alder hvor hun er veldig følsom og ting er ikke lett. Det her er bare å gjøre ting verre.

[Piper]

En ting er det at hun får høre om oppførselen sin, men det er noe helt annet hvordan det blir gjort. I dette tilfelle har stemoren og "tanten" gått langt over streken, og de ahr vist jenten at selv voksne mennesker oppfører seg som "drittunger". Å si til en 15 åring at hun ikke skal be om tid med faren, er og blir uforskammet og frekt. Håper virkelig faren kalrer å se det, om han ikke er så blind at han nekter å se noe gale i det "stemoren" gjør.

jeg som mor hadde tatt opp telefonen og ringt den såkalte "tanten" og spurt henne om hun i det hele tatt har tenkt over hva hun skrev. Så hadde jeg samtidig bedt henne holde seg unna min datter, for hun er virkelig ikke en person jeg ville hatt rundt henne. og hun kunne fint spart seg gavene, for de er faktisk ikke så viktige at man skal slutte å be om tid med sin egen far. Hun ahdde fått høre hva jeg mente om det brevet, og det tror jeg jaggu meg stemoren hadde fått også,

[Gjest AnonymBruker]

Hun er 15.

Jeg mener du bør ta hennes fortvilelse på alvor. Hvis hun blir tvunget til noe hun absolutt ikke vil, kan det ende opp med full nekt, og det er ingen tjent med.

Kunne et familieråd ha vært noe for dere? Da ville dere fått hjelp av en nøytral person på familievernkontoret til å rydde i forholdet til stemor og far.

Tanten har jo helt klart gått utenfor sitt "mandat" Hun har ingenting med å sette krav til sitt stetantebarn, og har med brevet sitt nok umuliggjort videre kontakt med datteren din. Jenter i den alderen glemmer ikke fort, og kan være svært hevngjerrige i lang tid. Dette er ikke noe unormalt, men helt vanlig ungjenteadferd.

[Chiyo]

En ting er det at hun får høre om oppførselen sin, men det er noe helt annet hvordan det blir gjort. I dette tilfelle har stemoren og "tanten" gått langt over streken, og de ahr vist jenten at selv voksne mennesker oppfører seg som "drittunger". Å si til en 15 åring at hun ikke skal be om tid med faren, er og blir uforskammet og frekt. Håper virkelig faren kalrer å se det, om han ikke er så blind at han nekter å se noe gale i det "stemoren" gjør.

jeg som mor hadde tatt opp telefonen og ringt den såkalte "tanten" og spurt henne om hun i det hele tatt har tenkt over hva hun skrev. Så hadde jeg samtidig bedt henne holde seg unna min datter, for hun er virkelig ikke en person jeg ville hatt rundt henne. og hun kunne fint spart seg gavene, for de er faktisk ikke så viktige at man skal slutte å be om tid med sin egen far. Hun ahdde fått høre hva jeg mente om det brevet, og det tror jeg jaggu meg stemoren hadde fått også,

Signerer!

[Gjest AnonymBruker]

Hva har denne "tanten" med saken å gjøre? Hvorfor blander hun seg inn?

Høres noe merklig ut!

[Gjest Syringa_Lilac]

Signerer!

Det gjør jaggu eg også.

[Gjest jomfrua]

Jeg synes du skal støtte din datter i de urimelige tingene. Prate mye med henne om dette og rettlede henne til hvordan hun kan gjøre situasjonen bedre. Men støtt henne mot urimeligheter.

Hun er 15 år og kan bestemme hvor hun vil være. Velger hun bort faren sin - så må faren gripe tak i dette. Han må komme på banen selv å prate med sin datter, men han må se problemstillingen selv. Så mitt råd er å støtte din datter og være fornuftig i kommunikasjonen rundt det - for tenåringer har en tendens til å krisemaksimere ting som egentlig kan sees på i ro og mak også

Jeg vil råde deg til å holde deg unna denne ste-tanten........jeg tror at voksne mennesker som kan skrive slike ting til en tenåring har en lite voksen tankegang og derav hadde jeg ikke kastet energi bort på å prøve å komme mål med ett menneske som er så lite relatert til virkeligheten og hvordan forholde seg til andre. Så la den ligge.

Vær der for din datter - vær fornuftig og vent til far kommer på banen. Lykke til

[Gjest Gjest]

Få stemor og stemors søster til å innrømme ovenfor datteren din at det brevet var dumt og lite gjennomtekt, voksne kan også gjøre feil. Snakk med datteren din sammen med stemor om hvordan stemor opplever dette, hvordan datteren din opplever dette og hvordan du opplever dette.(ikke brevet altså, men situasjonen). På den måten forstår muligens datteren din at saken har flere sider(stemor og) og at alle må jenke seg litt. Så bør far sette av alenetid til datteren, ikke nødvendigvis det en gang men aktiviteter som er på hennes premisser.

Jeg synes det er viktig at stemors søster presiserer over dattern din at hun har blandet seg inn i noe hun ikke har noe med, men at hun gjorde det av frustrasjon over å se hvor tungt søsteren hadde det.

Å ta den tonen at man i realiteten ber søsteren til stemor drite og dra tror jeg ikke gjør noe annet enn å heve konfliktnivået.

[Gjest pl]

Til siste gjest: det er IKKE mors ansvar å "oppdra" stemor og stemors søster.

Mor har ansvar overfor sin datter og det viktigste hun kan gjøre er å støtte henne.

Far har også et ansvar her - det er i grunn hans "forsømmelse" av datteren som har skapt mye av situasjonen-

Ellers støtter jeg jomfrua, her må mor bistå datteren og la de øvrige VOKSNE ta ansvar for seg.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg ville ha oppfordret datteren til å skrive et svarbrev tilbake. Der kan hun i rolige former forklare hvordan hun oppfatter situasjonen og hvorfor hun ønsker alenetid med faren. Kanskje vil hun da kunne nå frem til stemor og stetante. I et sånt brev vil det være viktig å holde seg saklig og uten altfor mange utropstegn og store bokstaver.

[Gjest mamma til 3]

En liten kommentar på sidelinja: Hva slags alenetid mener dere en forelder som er i full jobb, som har flere barn og attpåtil driver med oppussing, skal klare å ha med et av de eldste barna? Etter barnehagehenting, middag, kveldsstell, barne-tv, leksehjelp, legging, husarbeid, egne jobbforberedelser og flikking og maling hjemme: når er det denne pappaen skal ha tid til f.eks å gå tur rundt sognsvann med 15 åringen, eller gå på kino? Vi har flere barn i ulik alder, vi er i full jobb, ingen av våre barn har den luksus å ha alenetid med noen av oss, vi har familietid sammen når vi har fri sammen. Jeg tror ikke det er så mye annerledes i familier hvor mor eller far har særkullsbarn, med mindre man prioriterer bort noe annet. Det kan man selvfølgelig gjøre, men vi som følger denne tråden har jo ikke innsyn i hvilke muligheter far har for å prioritere tiden sin annerledes.

[Gjest AnonymBruker]

En liten kommentar på sidelinja: Hva slags alenetid mener dere en forelder som er i full jobb, som har flere barn og attpåtil driver med oppussing, skal klare å ha med et av de eldste barna? Etter barnehagehenting, middag, kveldsstell, barne-tv, leksehjelp, legging, husarbeid, egne jobbforberedelser og flikking og maling hjemme: når er det denne pappaen skal ha tid til f.eks å gå tur rundt sognsvann med 15 åringen, eller gå på kino? Vi har flere barn i ulik alder, vi er i full jobb, ingen av våre barn har den luksus å ha alenetid med noen av oss, vi har familietid sammen når vi har fri sammen. Jeg tror ikke det er så mye annerledes i familier hvor mor eller far har særkullsbarn, med mindre man prioriterer bort noe annet. Det kan man selvfølgelig gjøre, men vi som følger denne tråden har jo ikke innsyn i hvilke muligheter far har for å prioritere tiden sin annerledes.

Faren trenger da ikke hente i barnehagen, gjøre kveldstell, drive med leksehjelp osv hver dag. Barna har en mor også, og det skulle bare mange at han fikk litt fri fra de små barna for å være alene med sin eldste (som er i en vanskelig situasjon).

[Gjest AnonymBruker]

En liten kommentar på sidelinja: Hva slags alenetid mener dere en forelder som er i full jobb, som har flere barn og attpåtil driver med oppussing, skal klare å ha med et av de eldste barna? Etter barnehagehenting, middag, kveldsstell, barne-tv, leksehjelp, legging, husarbeid, egne jobbforberedelser og flikking og maling hjemme: når er det denne pappaen skal ha tid til f.eks å gå tur rundt sognsvann med 15 åringen, eller gå på kino? Vi har flere barn i ulik alder, vi er i full jobb, ingen av våre barn har den luksus å ha alenetid med noen av oss, vi har familietid sammen når vi har fri sammen. Jeg tror ikke det er så mye annerledes i familier hvor mor eller far har særkullsbarn, med mindre man prioriterer bort noe annet. Det kan man selvfølgelig gjøre, men vi som følger denne tråden har jo ikke innsyn i hvilke muligheter far har for å prioritere tiden sin annerledes.

Hender det aldri at du sitter sammen med ett av barna dine og ser et program på tv og prater? (bare dere to) At du er med på en trening... osv. Jeg støtter datteren min i ønske om å ha far litt alene. Hun ser ham annenhver uke. Jeg personlig skjønner ikke hvorfor man får så mange barn at man ikke har tid... Ikke ment som noe angrep. Det med alenetid har nok vært et fokus for oss (kanskje spes. meg) da vi hadde en ganske grei ordning i årene etter skillsmissen, da vi delte barna annenhver onsdag og gjorde noe bare med dette barnet. For datteren min sin del, har hun spurt far om de to kan reise en dagstur å stå på slalom. (han er tidlgigere trenger, og hun er ikke så god) det ville han ikke. Han reite med det minste barnet en uke til syden da han hadde farspermisjon og dette gikk selvfølgelig ikke upåaktet henn for henne, som veldig gjerne kunne tenkt seg å gjort det samme.

Nå er dette blitt en diskusjon rundt alenetid, og det er bare ett av flere punkter som var nevt i brevet. For meg som mor var det brevet i seg selv som var et overtramp. I tillegg har de voksne i familien konfiskert det, sånn at hun ikke kan vise det til meg.

Jeg syns ideen om at hun skriver et svarbrev tilbake var god. Den skal jeg tygge mer på.