Jeg er så bekymret for tanten min

[Gjest trist]

Hei, trenger litt råd, sitter her søvnløs og trist.

Har en tante jeg er veldig glad i, og som jeg har ett nært forhold til. Hun er litt over 60, enslig og barnløs. Tror hun lider av depresjon og selvmordstanker.

Hun og min mor er nesten jevngamle, tante er 11/2 år eldre. De har tilnærmet samme vennekrets og hadde samme hobbier som yngre. Mamma var nok hakket bedre en tante i alt, penere, flinkere, smartere, raskere osv. Mamma har en respektert jobb, verdens beste mann (pappa!!) som hun har vært gift med i over 30 år, 3 flotte barn og ett barnebarn. Tante er alene, ikke frivillig men hun har vel aldri møtt den "rette". Hun har en "venn" hun har hatt i over 10 år, han er nok en av de særeste mannfolkene jeg vet om (kjenner han ikke, har kun møtt han ett par ganger. Og han er nok ikke spesielt snill med henne, samtidig så holder hun ut, for ellers hadde hun vært helt alene. Hun hadde en stygg ulykke for ett par år siden, og er blitt litt redusert etter det. Jobber kun 50% og kommer nok aldri til å jobbe 100% igjen. Og her snakker vi om en som har hatt samme arbeidsplass i over 30 år og ALDRI hatt en sykedag før dette skjedde. Og særlig etter at dette skjedde har jeg merket en forandring hos henne og hennes forhold til min mor.

Og siden vi er så nære så er det meg hun betror seg til, og som får høre det ingen andre får høre. Og det er bla at hun skulle ønske hun hadde dødd den gangen, at hun føler hun er mislykket, at hun er en byrde for alle andre m.m. Tror også det at de aller fleste veninnene er blitt bestemødre er ekstra sårt. Vi var i familiemiddag i dag, og hun ble igjen da jeg dro. Så oppstod det en situasjon etter at jeg dro, egentlig en bagatell og jeg tviler på at mamma har tenkt over saken etterpå. Men tante tok det veldig tungt og ringte meg, da hintet hun veldig tydelig til at hun ville ende alt sammen. Pratet med henne i over 1 time og hun virket fornøyd da vi la på. Men klarer ikke å sove, har bare lyst til å ringe henne for å sjekke at alt er bra. Aner snart ikke hva jeg skal gjøre mer, om det skjer henne noe kommer jeg til å klandre meg selv.

Er helt rådvill, hun går jevnlig til lege pga ulykken. Dette er en venn av familien, selv om jeg ikke kjenner han personlig så tror jeg han vet hvem jeg er. Iallefall når han hører etternavnet mitt. Kan jeg ringe han og fortelle at jeg er bekymret og event få han til å hennvise henne til psykolog???

Noen tips og råd???

[Hitgirl81]

Dette må være veldig vondt for deg! Ikke lett å vite hvilke råd man skal gi... men jeg har tidligere gått til lege med bekymringsmelding ang et familiemedlem (vi har felles lege). Da kan du dele "byrden" og "ansvaret" med noen andre. Tror jeg også ville pratet med din mor om dette. Hun og tanten din er tross alt søsken, og hvis din tante sliter med selvmordstanker, så tror jeg faktisk at den næreste familien bør vite om det, slik at de får muligheten til å stille opp. Ellers ville alle slite med det om din tante skulle finne på å sette tankene ut i livet. Tror også det finnes offentlige hjelpeapparat man kan kontakte med slike problemstillinger som dette, og som kan tre inn og hjelpe din tante proffesjonelt. Legen kan sikkert hjelpe deg med slik informasjon. Jeg søkte litt på nett og fant dette svaret fra lommelegen:

http://www.lommelegen.no/327887/jeg-har-planlagt-selvmord-kan-legen-hjelpe-meg

Kanskje du kan gå til legen sammen med henne... ser ut til at han vil kunne hjelpe henne med det hun trenger!

Jeg føler med deg, lykke til!

[Hitgirl81]

Se også denne:

http://www.nettpsykologene.no/selvmord.htm