En meget god veninne har vært sammen med kjæresten min

[Gjest Hilde]

Hei. Er forlovet og venter mitt første barn med drømmemannen. vi har vært sammen i over 3 år og har det utrolig bra sammen... Men så er det en ting som gnager meg opp innvendig...

Ble kjent med en super jente for endel år siden, og vi klikket med en gang og hun er en av mine aller nærmeste venner... Det var hun som spleiset meg med kjæresten min, hun omtalte han som bestekompisen sin, og at vi bare måtte treffes (dette var ganske tidelig i vårt vennskap). Vi var vel begge skeptiske, men hun greide å få oss begge til å komme på samme utested, for så å bli borte... Og siden har det vært oss.... Jeg vat hun og min kjære kjenner hverandre godt, selv om etter at vi ble sammen så har de sklidd litt frahverandre, hun ringer meg men ikke han. Men hun og samboeren hennes er ofte her da. For en tid tilbake fant jeg ut at hun og forloveden min var kjærester i 2 ÅR!! Dette var før jeg ble kjent med henne, og har aldri hørt henne prate om han som en ex eller noe... Var helt tilfeldig at det kom opp, og minm kjære var sikker på at jeg visste om det, og har ikke ville pratet noe mer om det. Prøvde å spørre min veninne om hvorfor hun ikke hadde sagt noe, men hun bare pratet det bort med at da hadde jeg sikkert aldri ville truffet han, og bla bla bla. Jo mer jeg tenker på det, jo vanskeligere synes jeg det er å omgås dem, særlig sammen. De har jo hatt sex, vært kjærester osv osv.... Får masse rare bilder i hodet. Men klarer liksom ikke å prate med noen av de om det heller, for de bare ror seg unna. Men merker at jeg tar mer og mer avstand til veninnen min, og tror ikke hun helt skjønner hvorfor... Er det bare jeg som er hormonell og teit eller forstår dere meg? Og hva skal jeg i såfall gjøre??

[Gjest loveli]

Uff, jeg hadde vært like rådvill som deg. Håper du får noen gode råd nå!

Snakk MYE med kjæresten din, det hjalp iallefall meg veldig da vi gikk igjennom en krise som angikk han og en annen kvinne.

[Gjest Hilde TS]

Jeg prøver, man han prater seg bare bort og synes det er tull. Er over 7 år siden og han mener det ikke er noe som helst å prate om...

[Gjest lolita___]

Ja skjønner deg godt og 2 år er jo lenge.Men for meg virker det som om de 2 er bare gode venner nå,sikkert en grunn til at det ble slutt.Du må bare tenke at det er deg han vil ha nå og er forlovet med og ikke minst skal ha barn med..Ikke finn på å spørre han om detalijer da de var sammen,den feilen gjorde jeg og da graver du din egen grav.

Uansett når du får barn har du sikkert ikke mye tid til hun venninna di og har andre ting å tenke på,da ser du sikkert mindre og mindre til henne.

Du kan også prøve å forklare henne/hanat det er vannskelig å omgås de 2 sammen etter alt du vet.

Uansett lykke til

[lykkelig84]

Jeg skjønner hvordan du har det, er i samme situasjon selv.

Endret 21. november 2010 av lykkelig84

[Gjest Mikako]

Ekser er ekser fordi de ikke har interesse av å være sammen, så dette tror jeg ikke du skal bekymre deg for..

En av våre beste felles venninner er ei kjæresten min tidligere var sammen med. Da vi ble sammen for syv år siden, ble jeg kjent med vennegjengen hans, og ble raskt venn med denne jenta, som er helt fantastisk..! Klart, det er jo rart å tenke på at de har hatt sex, men det er så lenge siden, og de har ikke følelser for hverandre, så da skal det vel ikke spille noen rolle? For meg er det ingen problem at de tilbringer tid sammen eller er på fester der jeg ikke er, fordi jeg vet at det ikke er følelser inne i bildet, og jeg stoler på de begge to.

Voksne mennesker kan faktisk la fortid være fortid, og vennskap være vennskap..

Nei, vær heller glad de er gode venner. Det hadde vært verre om de ikke var det!

[I.am.me]

Jeg kan godt forstå at du føler deg i en rar og ukomfortabel situasjon. Det hadde vært èn ting dersom du visste noe, men å være uvitende om det så lenge gjør at sannheten er mer ubehagelig når den kommer fram. Det er vanskelig da å skjønne hvorfor venninna ikke sa noe om forholdet til han.

Det kan være mange grunner til at hun ikke sa noe. Det mest sannsynlige er vel at hun ikke ser på han som en ex, men som en venn slik som hun gav uttrykk til deg at han var. Mange er gode venner med exene sine og ser ikke på dem som annet enn venner. Jeg er også slik. Har f.eks 2 exer som i dag er 2 av mine beste venner. Hadde noen spurt om hvordan jeg kjente dem, ville jeg nok ikke en gang tenkt på å si at vi har vært sammen i fjern tid. Ville bare omtalt dem som mine beste venner.

Jeg syns ikke du overragerer på noen måte, men du må ikke ødelegge det flotte du har bare p.g.a en slik bagatell. Det føles jo selvsagt ikke som en bagatell for din del, men i det lange løp er det det. Hvis din venninne var så over han at hun ikke bare omtalte han som en venn, men i tilegg "gav" ham over til deg + at hun kommer på besøk sammen med sin samboer titt og ofte - da har du virkelig ikke noe å bekymre deg for. Du får jo disse bildene i hodet ditt fordi det er uvant å rart, men du må bare prøve å blokkere ute disse tankene og bildene. Du har vært sammen med kjæresten din i 3 år og da vet du at han elsker deg mye mer enn å bare la deg gå p.g.a hans fortid, og du bør også tenke slik om ham. Bare kjemp mot bildene i hodet, og snakk ut til han om det. Fortell han at du synes det er litt ubehagelig. Han kan selvsagt ikke skru tilbake tida og forandre det som har skjedd, men han kan forklare og sikkert også bekrefte at du er den eneste for han. Så må du også husk å snakke med venninnen din - hun fortjener også å vite hvorfor dere sklir fra hverandre.

Det verste i verden er å vite, men ikke vite hvorfor.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, men på den andre siden, altså jeg er x-en.

"Vår" situajon var dog litt annerledes siden jeg og "hun nye" har vært venner hele livet, og hun visste da selvfølgelig at vi hadde vært sammen.

Det hele var litt mereklig i begynnelsen. Min venninne snakket (selvfølgelig) ikke om ham til meg, som vi alltid pleide å gjøre når det gjaldt gutter. Og hun har i senere tid "innrømmet" at det var rart å vite at jeg og han hadde vært intime, hatt sex osv.

Vårt vennskap var nok litt merkelig der en periode. Når vi møttes var han som oftes der, og det var en litt trykket stemning, vanskelig å få i gang en samtale på grunn av elefanten i rommet.

Nå er det gått en tre, fire år og alt dette er en saga blott. Historien er glemt, og ingen av oss har problemer med det lengre.

For min (våres) del, og det gjelder sikkert din kjæreste og venninne òg, så der fortid nettopp fortid. Når jeg en gang i mellom kommer på at jeg faktisk har hatt sex med fyren er min første tanke "øøh, æææsj". Det er helt feil å tenke på ham slik. Han er nå hennes kjæreste og bare hennes. Det er óg det eneste han er i mitt hode.

Det er en grunn til at det ble slutt mellom dem. Både du og han har sikkert ekskjærester, eneste forskjellen her er at du kjenner henne. Burde han føle seg truet om han møtte en av dine x-er? Ikke la fortid ødelegge ditt forhold til ham, og ikke mist en venninne over det.

[Gjest AnonymBruker]

Forstår at dette er en veldig rar situasjon, og det hadde jeg synes også.

Dog vil jeg si at siden hun var den som omtalte ham som en god kompis og som trodde at dere to var så gode matcher for hverandre at hun satt opp et "møte", så tror jeg det viser at de virkelig kun er venner, og at hun hadde gode intensjoner. Mange får jo en slik "kan ikke se exen sammen med noen andre fordi det blir så rart"-følelse, men hun hadde tydligvis ikke dette da hun introduserte dere for hverandre.

For meg virker det som om denne jenta genuint mente at dere to passet sammen, men ja, jeg hadde nok ønsket at hun fortalte det. Hvis hun hadde fortalt deg det, hadde du da vært sammen med ham den dag i dag?

[annemette]

Forstår at dette er en veldig rar situasjon, og det hadde jeg synes også.

Dog vil jeg si at siden hun var den som omtalte ham som en god kompis og som trodde at dere to var så gode matcher for hverandre at hun satt opp et "møte", så tror jeg det viser at de virkelig kun er venner, og at hun hadde gode intensjoner. Mange får jo en slik "kan ikke se exen sammen med noen andre fordi det blir så rart"-følelse, men hun hadde tydligvis ikke dette da hun introduserte dere for hverandre.

For meg virker det som om denne jenta genuint mente at dere to passet sammen, men ja, jeg hadde nok ønsket at hun fortalte det. Hvis hun hadde fortalt deg det, hadde du da vært sammen med ham den dag i dag?

enig med dette. ikke bekymre deg, prøv å ikke tenk på det.

[Gjest navnelapp]

Eg er i same situasjon ift to av mine ex-ar, og det har gått kjempefint. Vi har klart å behalde eit varmt og avklart vennskap, og forholdet til deira to nye kjærestar har gått veldig bra. Vi er på middagsbesøk til kvarandre, og støttar kvarandre når livet buttar i mot, barna er her på overnatting og trivest med mine barn. Den eine av dei skal gifte seg i juli, deira son kjem hit for å overnatte her når pappaen skal drikkast ut.

Snakk masse saman, og husk på at det er ein grunn til at ex-ar er ex-ar. Det er fordi ein ikkje klarte å vere kjærestar, men vennar kan ein likevel vere.

[Gjest AnonymBruker]

Dette er noe man venner seg til, men som regel får man jo vite om dette på forhånd og da bruke av tiden tidlig i forholdet til å venne seg til dette. Jeg er bestevenn med eksen min og det var ganske vanskelig for min mann å venne seg til i starten, han fikk akkurat som du bilder av oss to sammen etc. Selv omtaler jeg ikke min bestevenn som eks fordi det er helt fjernt for meg at vi var sammen en gang i tiden. Jeg ser bare på ham som en venn, og det ble slutt fordi vi var nettopp det; bare venner. Jeg plasserer ham i "venneboksen" i hodet mitt og når jeg tenker å eksene mine tenker jeg ikke på ham. Jeg tenker ALDRI på at vi har hatt sex, og har egentlig vanskelg for å faktisk se det for meg i det hele tatt. Om jeg skulle tvinge meg selv til å tenke på det kjennes det unaturlig og ekkelt ut og det er noe jeg absoludt unngår. Venner har ikke sex i mitt hode, og vennskapsfølelser er for meg ikke forenelig med sex så det er ekkelt å skulle forsøke å matche de to i tankene mine.

Din venninne var jo den som introduserte dere to så jeg antar hun har et likt forhold til ham som det jeg har til min eks. Det hadde ikke vært et problem for meg å introdusere min bestekompis for noen av mine venner i alle fall. Eksene mine derimot hadde det vært vanskeligere å introdusere for vennene mine. Hun har også mer kontakt med deg enn med ham, og det viser jo at hun har gitt ham helt og fullt til deg og at hun kanskje ønsker å ta litt avstand til ham ut av respekt for deg og det dere har sammen.

Din samboer bør forstå og respektere at du trenger tid til å venne deg til dette. Han må kunne ta seg tid til å snakke med deg om dette. Dersom du forklarer at du trenger tid til å fordøye dette fordi dette faktisk innebærer at du må rekategorisere en del av tankene dine og måten du har plassert ting på i hodet ditt og at det er noe som tar tid. Det handler ikke om at du skal anklage han for ting eller at du vil høre detaljer om noe, men at dere sammen kan snakke om dette til du har blitt komfortablem med det og klart å rekategorisere tankene dine nok. Din venninne bør også forstå at du trenger tid til å venne deg til dette. Men jeg kan si en ting med sikkerhet, du kommer til å venne deg til det. Men du har også lov til å være såret over at hun ikke har fortalt deg om dette, og du har lov til å ta den tiden du trenger for å fordøye dette.

Når mannen min skulle venne seg til meg og bestekammeraten min trengte han tid til å se at det bare var vennskap mellom oss. Han trengte å snakke om sine tanker om oss to sammen og av og til traff vi bare kompisen min i mindre doser slik at mannen min ikke måtte "holde ut" så lenge om gangen. Etter hvert innså mannen min at vi bare så på hverandre som venner og skjønnte at den kontakten han først var sjalu på ikke inneholdt noe annet enn vennskapelige følelser for oss begge. Han så at jeg prioriterte ham og ikke bestekompisen min, men det tok tid for ham å bli trygg på dette. Jeg måtte også gi ham tid.

I dag er vi alle gode venner, og mannen min ler av at han i starten var sjalu på dette når han nå ser hvor klart og tydelig det er at vi bare er venner. Mannen min har som meg problemer med å se for seg at jeg og kompisen min har vært mer enn det en gang i tiden, fordi det er så rart og sært med tanke på det vennskapet vi har i dag som innebærer alt annet enn intim kontakt (jeg har et grovere språk med kompisen min, gjør ting forran kompisen min som jeg ikke vil gjøre foran mannen min siden jeg faktisk vil at mannen min skal tenne på meg feks).