12-år og ingen å "henge med" mitt mamma hjerte blør...min egen puberet omigjen...

[Gjest Gjest]

Har en gutt som snart blir 13. Han er en rolig type. For ett år siden "dumpet" bestevennen han. Etter dette har han slitt. Sier han har noen å henge med på skolen, men i helger er han hjemme. Han har prøvd de siste helgene på å lage avtaler, men det blir ikke noe av. Skal begynne på ungdomskolen og jeg håper han får seg noen nye venner.

Tror nesten det er mest mitt problem, jeg har så vondt av han. Hvordan skal jeg klare å slappe av i forhold til dette?

[Gjest AnonymBruker]

Det kan være at han ønsker å være for seg selv også? Ofte løser slikt seg av seg selv, så hvis jeg var deg så ville jeg ikke stresset sånn med det. Se det an, hvordan det går på ny skole. Men hvis problemet vedvarer, eller hvis du ser at din sønn ikke har noen å prate med på skolen heller, ville jeg nok tatt det opp.

[Gjest AnonymBruker]

Forstår hvordan du har det, men som du selv har forstått, det hjelper ikke din sønn om du hele tiden forkuserer og pusher på det.

Mest sannsynligvis går det seg til etterhvert, slik som de fleste ting i livet gjør.

[Gjest Gjest]

Vet hvordan du har det. Har en også en gutt på samme alder som har det som din. Men det går litt opp og ned. For ikke så lenge siden begynte det en ny gutt i klassen hans og det ser ut som om de har funnet tonen. De har samme interesser og han er heller ikke blant de "kule" gutta. Nå har de meldt seg inn i en forening sammen. De har det kjempefint.

Han begynner vel på u-skolen til høsten? Der er det kanskje nye han kan bli kjent med? Hos vår u-skole blande elever fra ulike skoler / klasser, og han kommmer heldigvis bare sammen med en av guttene som går i klassen idag.

Kan du få han med i en aktivitet der han kan treffe andre folk på sin egen alder? Feks Turistforeningens u-lag, Røde Kors, judo? Gjerne aktiviteter som bygger opp under sosiale aktiviteter (som feks overnatting)?

[Gjest AnonymBruker]

En venninne har en 15-åring som alltid har vært litt...tja, sær. Ingenting galt med ham, men han er liksom ikke så tøff som mange guttunger kan være. Foreldrene observerte klassemiljøet en tid, rådspurte seg med læreren, og fant en gutt som lignet veldig på sønnen, som var samme typen og også litt "annerledes". De tok kontakt med foreldrene til den andre gutten, og ble enige om å legge forholdene til rette for at de to skulle finne tonen. De gjorde det altså i det skjulte, de "spleiset" dem ikke direkte, men i samarbeid med de andre foreldrene la de rett og slett forholdene til rette for mange treffarenaer for de to guttene, lot det hele virke helt tilfeldig. Og det funket, de to er bestiser nå.

[Gjest hava]

jeg tror uansett tilfelle kan det være lurt å melde han på en aktivitet som ikke er typisk "lagsport" - men som handler mer om fellesskap.

det kan være hva som helst, gjerne røde kors etc som andre her nevner.

slike organisasjoner tiltrekker seg alle mulige slags mennesker, fra de meget sosialt oppegående, til de som trenger litt drahjelp med saken.

sjangsen for å treffe andre likesinnede er stor - og spesielt når man drar på turer etc.

han finner seg helt sikkert en ny venn på ungdomsskolen, og sjangsen blir enda større om han i tillegg kommer med på aktiviteter.

[Gjest ts]

Takk for svar! Han er en gutt som nok er litt veslevoksen, moden. Tror nok han ikke helt blir forstått av de andre. Ønsker å være seg selv, på godt og vondt. Har sagt til han at det ikke er alle som blomstrer når de er 12-13 år, noen gjør det senere.

Må nok jobbe med meg selv i forhold til at det sikkert ordnere seg, bli av og til litt lei av at han er hjemme helt tiden....

[Gjest Gjest]

Det ordner seg, det gjør som regel det. Noen er tidelig ute, og andre litt senere. Det er ikke alle som har 100 venner og en veldig aktiv fritid, selv om TV og film viser det til en hver tid. Miyy råd, snakk med han og bruk tid sammen med han. Han er jo fremdeles et barn......

[Gjest Minaa]

Mitt barn har i perioder slitt med det samme. Her har det løst seg betraktlig ved at vi i fellesskap har tatt grep. Barnet mitt har fått invitert med seg klassekamerater på kino, filmkvelder, kamp, hytteturer osv. Det har nok blitt en del ekstra utlegg og ekstra kjøring, men dette har i alle fall hjelpt barnet mitt veldig. Ikke det at barnet mitt skulle kjøpe seg venner, men mer i at for å få venner, må man også gjøre noe (dvs dette med å invitere aktivt)

Håper at det bedrer seg for sønnen din, og at han vil få flere venner etter hvert

[Dumbeldore]

Har en gutt som snart blir 13. Han er en rolig type. For ett år siden "dumpet" bestevennen han. Etter dette har han slitt. Sier han har noen å henge med på skolen, men i helger er han hjemme. Han har prøvd de siste helgene på å lage avtaler, men det blir ikke noe av. Skal begynne på ungdomskolen og jeg håper han får seg noen nye venner.

Tror nesten det er mest mitt problem, jeg har så vondt av han. Hvordan skal jeg klare å slappe av i forhold til dette?

Heisan! (gutt 18) Når jeg var liten hadde jeg også flere problemer med vennene mine. For meg ble løsningen å starte på kampsport. Jeg tror nesten alle gutter har en interesse for ulike former for kampsporter. (karate, judo, boksing, bryting.. etc), Dette er idrett hvor selvrespekt for seg selv å andre ofte står i sentrum. Om du ønsker gode venner til gutten din, så anbefaler jeg at han starer på kampsport. Andre gutter har også mye respekt for personer som driver med kampsport. Du kan prøve å nevne det for han? Kanskje er det en far i huset?

Personelig har jeg bare gode erfaringer fra boksing og bryting.

guttene og jentene fra disse klubbene er venner for livet

[Phaedra]

Jeg fikk også æren av å bli dumpet av min beste venninne da jeg var 13. Hadde 3 harde år på ungdomsskolen hvor alle tok hennes side og jeg ble frosset ut. Da jeg kom over på videregående skole skiftet jeg til en skole lenger unna nærmiljøet mitt og fikk meg venner i løpet av en uke. Det ble mye kjøring på foreldre fram og tilbake, ettersom dette ikke var venner fra mitt nærmiljø, men livet mitt ble utrolig mye bedre, og jeg har fremdeles noen av disse som venner Føler med sønnen din. Ungdomstiden kan være utrolig vanskelig, og jeg har dessverre ingen råd til deg enn de som andre har kommet med her, og inntil videre håpe at han får seg flere venner på ungdomsskolen.

[Hassel]

Hva med aa forasoeke aa faa han til aa delta paa noen fritidsaktiviteter speielt i helgene?

Kan hende at han foeler seg litt beklemt i naermiljoet og at det vil vaere en ide aa faa han til a reise litt helegene. Det arrangerers mye rundt omkring.

[Gjest ts igjen]

Takk for svar. I forrige var det dicko på skolen hvor alle 7.klassingen som møtes på ungdomskolen var. 120 barn! Og gutten kom fornøyd hjem, hadde hengt sammen en gjeng på 8-10 gutter som ikke er blandt de "populære". Vi har innfør et ord, de vanlige!. om en uke får de klasselisten og et par dager etter det skal de treffe den nye klassen sin. Han er opptimistisk!