Turgåing = elendig fettforbrenning?

[Gjest AnonymBruker]

Til trådstarter: jeg tror muligens du vil forbrenne mindre fett med en time gåing enn 30 min løping... desverre ja.

Ja, ok? Trodde jo faktisk det ja i utgangspunktet. Kanskje jeg skal løpe 10 min og heller gå 1 time i tilegg til dette. Igjen takk til alle som svarer.

[bergans]

Du Bergans. Du er sikkert svært kunnskapsrik og jeg er overbevist om at du mener det godt, men dette innlegget kan nesten skremme folk fra å gå tur og heller sette seg i sofan.

Hvor har jeg skrevet at gange ikke er sunt, eller at det ikke nytter? DErfor anbefalte jeg spesifikt å variere gangen med bruk av ankelvekter, tung ryggsekk, opp bakker, med staver osv hvis hun vil ha litt i pose og sekk. Spørsmålet var jo hva som var mest effektivt, spesielt med tanke på energikilder og energiforbruk. Har prøvd å forklare i litt mer dybde enn ja/nei (men mislykkes katastrofalt i ser jeg). Lite innenfor fysiologien er svart-hvitt, da vi er mennesker med ulike kropper og under ulike forhold, og sinnsykt mange faktorer spiller inn. Mye lettere med anatomi.....

Til TS: Å gå er fin restitusjonstrening etter hard trening, det har god innvirkning på kapilærene og du forbrenner fett, så dersom du trives med å gå tur så gå alt du makter.

Du slutter eller begynner aldri å forbrenne fett. Det skjer uansett hva du gjør og hvor lite/hardt du trener. Ei heller karbohydrat eller protein. Hun vil i løpet av 24 timer forbrenne mer totalt av å løpe enn å gå samme distanse, selv om proporsjonalt henter mer energi fra fettkilder enn karbohydrat ved lavere intensitet.

[Gjest AnonymBruker]

Med andre ord, du forbrenner mer av å løpe opp en bakke enn av å gå opp en bakke.

[Wiggins]

Med andre ord, du forbrenner mer av å løpe opp en bakke enn av å gå opp en bakke.

Nei, i prinsippet er det likegyldig hvor lang tid du bruker opp. Regnestykket blir slik:

Du har massen m. Høydeforskjellen mellom bunn og toppen av bakken er h. Tyngdekraften øver en akselrasjon g på alle legemer, ved havnivå er g = 9,81 m/s^2.

Arbeid = Kraft x vei = Masse x akselrasjon x vei = mgh, som folk kanskje husker så skriver vi ikke gangetegn her, men mgh betyr at alle tre faktorer skal ganges med hverandre. Som dere ser så er det ingen tidsfaktor her.

Forskjellen ved om man løper eller går skyldes at å gå er en mer energiøkonomisk måte å forflytte seg på enn å løpe. Luftmostanden øker med kvadratet av hastigheten, men den blir av betydning først når vi kommer over 20 km/t.

Men for all del, det gir langt bedre trening å løpe opp bakken enn å gå, og de aller fleste mennesker i Norge og mye av verden ellers rører alt for lite på seg til daglig.

Endret 18. mai 2010 av Lance

[Gjest AnonymBruker]

Med andre ord, du forbrenner mer av å løpe opp en bakke enn av å gå opp en bakke.

Jeg forstår ingentng når dere forklarer dette. Kan dere ikke bare skrive ja eller nei? Sorry, amatør her

[Kyle]

Ja, ok? Trodde jo faktisk det ja i utgangspunktet. Kanskje jeg skal løpe 10 min og heller gå 1 time i tilegg til dette. Igjen takk til alle som svarer.

Er ikke løping dobbelt så fettforbrennende som gåing da? Så TS vil forbrenne like mye når hun dobler tiden med halverer hastigheten?

[Wiggins]

Er ikke løping dobbelt så fettforbrennende som gåing da? Så TS vil forbrenne like mye når hun dobler tiden med halverer hastigheten?

På en ergometersykkel er det ingen vindmotstand, så på en ergometersykkel vil man forbrenne akkurat like mye uansett hvor fort man tråkker så lenge man har samme belastning og "sykler" samme distanse. Når man forflytter seg til fots så kommer den faktoren at gåing er en noe mer energiøkonomisk måte å forflytte seg på, så man bruker litt mindre energi på å gå f. eks. 5 km enn på å jogge/løpe 5 km.

[Gjest AnonymBruker]

Når man forflytter seg til fots så kommer den faktoren at gåing er en noe mer energiøkonomisk måte å forflytte seg på, så man bruker litt mindre energi på å gå f. eks. 5 km enn på å jogge/løpe 5 km.

Har lenge ment å spørre om følgende, har det noe å si for forbrenningen om en går på flatmark, eller i bratt terreng hvis distansen er lik?

[LetThemEatCake]

Har lenge ment å spørre om følgende, har det noe å si for forbrenningen om en går på flatmark, eller i bratt terreng hvis distansen er lik?

Ju mer motstånd desto mer förbränner du. Går du i terräng så förbränner du alltså mer än du gör på asfalt.

[Teriyaki]

Nei, i prinsippet er det likegyldig hvor lang tid du bruker opp. Regnestykket blir slik:

Du har massen m. Høydeforskjellen mellom bunn og toppen av bakken er h. Tyngdekraften øver en akselrasjon g på alle legemer, ved havnivå er g = 9,81 m/s^2.

Arbeid = Kraft x vei = Masse x akselrasjon x vei = mgh, som folk kanskje husker så skriver vi ikke gangetegn her, men mgh betyr at alle tre faktorer skal ganges med hverandre. Som dere ser så er det ingen tidsfaktor her.

Forskjellen ved om man løper eller går skyldes at å gå er en mer energiøkonomisk måte å forflytte seg på enn å løpe. Luftmostanden øker med kvadratet av hastigheten, men den blir av betydning først når vi kommer over 20 km/t.

Men for all del, det gir langt bedre trening å løpe opp bakken enn å gå, og de aller fleste mennesker i Norge og mye av verden ellers rører alt for lite på seg til daglig.

Hehe, blir firkantet i øynene av å se på dette regnestykket som jeg forøvrig ikke skjønner bæret av Men nå var jeg aldri spesielt god i matte.

Jeg kan i alle fall ikke tenke meg til at ikke jogging og generell trening med høy intensitet, ikke er mer effektivt enn moderat trening som f.eks. gåturer.

Og ts: Greit nok at målet ditt kun er å gå ned i vekt, men å komme i bedre form, få bedre kondisjon og å bygge litt muskler bør også være mål/motivasjon for deg. Trening bør være en del av livsstilen, ikke noe man gjør en viss periode for å gå ned et visst antall kg. Når du da har gått ned kiloene, vil du ha motivasjon til å fortsette treningen hvis eneste grunn for trening var å gå ned i vekt?

Nei, jeg vil anbefale deg å finne flere ting som gjør at du ønsker trening slik at når du etter hvert når målet ditt ang. vektreduksjonen, så er det fortsatt noe som driver deg ut av sofaen.

Stå på!

[Wiggins]

Har lenge ment å spørre om følgende, har det noe å si for forbrenningen om en går på flatmark, eller i bratt terreng hvis distansen er lik?

Det er mer krevende å komme seg opp en bakke enn å gå på flatmark, både til fots og på sykkel. Forskjellen er at når du kommer til toppen og skal ned igjen så frigjør du det meste av den potensielle energien du har fått da du gikk opp bakken med sykkel, selv om litt energi går tapt som friksjon i hjulene og til å overvinne luftmotstand. Når du skal gå/jogge nedover bruker du mye energi på å bremse opp beina for hvert steg, og du får frigjort mye mindre av den potensielle energien.

Dermed bruker du netto mer energi på å gå/jogge i ulendt terreng enn på flatmark selv om distansen er den samme.

[Wiggins]

Hehe, blir firkantet i øynene av å se på dette regnestykket som jeg forøvrig ikke skjønner bæret av Men nå var jeg aldri spesielt god i matte.

Formlene jeg har brukt her lærte jeg i naturfag på 1. klasse videregående, riktignok fikk jeg en bedre forståelse av dem da jeg fortsatte med fysikk i 2. klasse, men i prinsippet så skal alle dere som har bestått 1. klasse videregående skjønne dette regnestykket. :gjeiper:

Skulle jeg gitt en fyldig forklaring så ville det blitt et laaaangt innlegg.

[Teriyaki]

Formlene jeg har brukt her lærte jeg i naturfag på 1. klasse videregående, riktignok fikk jeg en bedre forståelse av dem da jeg fortsatte med fysikk i 2. klasse, men i prinsippet så skal alle dere som har bestått 1. klasse videregående skjønne dette regnestykket. :gjeiper:

Skulle jeg gitt en fyldig forklaring så ville det blitt et laaaangt innlegg.

Tja..Jeg har 6 i eksamen naturfag, og 5 i standpunkt, så er ikke akkurat dårlig i det. Dessuten så hadde jeg helt sikkert skjønt det dersom jeg faktisk hadde hatt det på skolen, men akkurat det der kan jeg med hånden på hjertet si at det har jeg aldri hatt før. Så da blir det jo naturligvis litt gresk.

[Wiggins]

Tja..Jeg har 6 i eksamen naturfag, og 5 i standpunkt, så er ikke akkurat dårlig i det. Dessuten så hadde jeg helt sikkert skjønt det dersom jeg faktisk hadde hatt det på skolen, men akkurat det der kan jeg med hånden på hjertet si at det har jeg aldri hatt før. Så da blir det jo naturligvis litt gresk.

Da tror jeg ikke læreren din gjorde jobben sin skikkelig, det har vært pensum for 1. klasse VGS i alle år. Jaja, etter det jeg har lest i avisene så har det etterhvert blitt dårlig med godt kvalifiserte realister i skolen de siste 10-15 årene, særlig fysikere. Kanskje din naturfaglærer var en biolog med fysikkskrekk? :gjeiper:

[Teriyaki]

Da tror jeg ikke læreren din gjorde jobben sin skikkelig, det har vært pensum for 1. klasse VGS i alle år. Jaja, etter det jeg har lest i avisene så har det etterhvert blitt dårlig med godt kvalifiserte realister i skolen de siste 10-15 årene, særlig fysikere. Kanskje din naturfaglærer var en biolog med fysikkskrekk? :gjeiper:

Hehe, kanskje det Vi hadde fysikk da, men akkurat det der kan jeg så absolutt ikke huske noe av.

Men nå var det ikke allmenn jeg gikk på. Har gått to år yrkesfag og sisteåret allmenn påbygning. Dersom det skulle ha noe å si.

[Wiggins]

Hehe, kanskje det Vi hadde fysikk da, men akkurat det der kan jeg så absolutt ikke huske noe av.

Men nå var det ikke allmenn jeg gikk på. Har gått to år yrkesfag og sisteåret allmenn påbygning. Dersom det skulle ha noe å si.

Naturfag på yrkesfaglig videregående har bare omfattet omtrent halvparten av pensumet til naturfag på allmennfalig. De som tar allmennfaglig påbygning skal i prinsippet lære de delene av pensumet de ikke gikk gjennom i 1. klasse, men det er jo litt ymse av hvor flinke lærere er til å få med seg alt.

Jeg skal prøve å forklare begrepene kraft og arbeid:

Alle gjenstander har en masse. La oss si at din masse er 65 kg. I dagligtale sier vi at du veier 65 kg, men det er feil i fysisk forstand. Vekt måles i Newton, N.

La oss si at du sitter et sted på jordoverflaten nå, men i neste øyeblikk blir du plutselig transportert til månens overflate. Din masse er fremdeles 65 kg, men siden månens tyngdekraft bare er ca. 1/6 av jordens tyngdekraft så vil din vekt være 1/6 av hva den er på jorda.

Vekt er en kraft som du kjenner at virker på kroppen din. Du kjenner at du blir dratt ned mot bakken når du er ute og går. Hvis du plutselig gikk utfor et stup, ville du falle nedover, siden det er en kraft som virker på deg. Hvis det ikke var noen tyngdekraft til stede ville du fortsatt rett fram i løse lufta, slik de gjør i gamle tegnefilmer. Du vil falle, og farten vil øke og øke helt til du treffer bakken. Legemer i fritt fall ved jordas overflate vil oppleve en fartsøkning på 9,81 m/s^2 (s^2 er sekund opphøyd i andre potens). I begynnelsen er din fart i vertikal retning 0 m/s, så etter 1 sekund er din fart 9,81 m/s. Etter 10 sekunder er den 98,1 m/s etc.

Dette er et litt forenklet regnestykke; I praksis vil din karakteristiske luftmotstandskoeffisient sette en grense for den maksimale farten du kan nå, jeg regnet på det en gang og jeg mener jeg kom til at en person kan nå omtrent 160 km/t i fritt fall, mulig jeg husker feil, men jeg tror ikke dette tallet er så galt. I de første sekundene gjelder denne formelen derimot ganske nøyaktig.

La meg ta et annet eksempel: En tralle lastet med et eller annet står på bakken, som er helt flat, og du skal flytte den. De eneste kreftene som virker på den er tyngdekraften og en tilsvarende motsatt rettet kraft fra bakken. Den motsatt rettede kraften fra bakken må være til stede, ellers ville trallen plutselig begynne å falle nedover i bakken. Newtons tredje lov (eller var det den andre?) sier nemlig at et legeme vil fortsette sin tilstand av ro eller rettlinjet bevegelse så lenge summen av krefter som virker på det er lik 0.

Trallen beveger seg ikke i horisontal retning, så du må tilføre trallen en kraft for at den skal begynne å bevege seg. Du dytter den med armene og begynner å gå. La oss si at du etter 5 sekunder kommer opp i hastigheten 5 m/s. Da har du utøvd en akselrasjon på (5 m/s)/5 s = 1 m/s^2. Å beregne kraften du har utøvd på trallen blir litt komplisert, fordi motkraften er friksjonen i hjulnavene og mellom hjulene og bakken, og den må rett og slett måles, den kan ikke beregnes. Hvis trallens fart i horisontal retning skal fortsette å øke må du fortsette å øke din fart. Hvis du stopper på 5 m/s så vil trallen da oppfylle Newtons 3. lov: Den beveger seg i rett linje, dvs. langs bakken (horisontalplanet), med jevn hastighet på 5 m/s. Det betyr at den kraften du utøver på trallen er like stor og motsatt rettet som friksjonskraften. Hvis du sluttet å dytte trallen ville den stoppe opp etter noen meter pga friksjonen.

Et enklere eksempel er om du løfter en manual på 10 kg én meter i vertikal retning. Ved jordoverflaten må du da overvinne tyngdekraftens akselrasjon på 9,81 m/s^2, så du påvirker manualen med en akselrasjon på 9,81 m/s^2. Kraften du må bruke er proporsjonal med massen til legemet. Kraft er definert som masse x akselrasjon, altså 10 kg x 9,81 m/s^2 = 98,1 N, der enheten N (Newton) består av kg ganger meter delt på sekund opphøyd i annen potens.

Hvis du leser dette noen ganger så skjønner du forhåpentligvis forskjellen på masse og vekt.

Og så holdt jeg på å glemme arbeidet. Arbeid er i fysikken definert som kraft ganger vei. Du må gjøre et arbeid på et legeme for å forflytte det. Her er kraften 98,1 N og veien 1 m, så da blir regnestykket 98,1 N x 1 m = 98,1 J, der J (joule), SI-enheten for energi, er Newton ganger meter.

Endret 20. mai 2010 av Lance