Redd for å være alene?

[Gjest AnonymBruker]

Ser for meg at denne kan bli litt lang. Kort fortalt, jeg var sammen med en fyr i ett år, det ble slutt pga flytting ect. (da var jeg 17) 3 mnd senere blir jeg sammen med en ny gutt. Vi var sammen ett par mnd., før jeg forelsket meg i en annen. Jeg og han var sammen i 4,5 år. I januar møtte jeg en mann som totalt sjarmerte meg i senk, endte meg at jeg forlot kjæresten min gjennom 4,5 år for denne mannen. Han er fremdeles like fantastisk som jeg synes første gang jeg møtte han.

Når jeg tenker gjennom "historien" min har jeg ikke vært singel mer enn 3-4 mnd siden jeg var 16. Jeg lurer på om dette kommer av at jeg rett og slett er redd for å være alene, vet ikke om jeg hadde trivdes helt alene, eller er det mulighet for at dette kun er tilfeldigheter. Jeg sa til meg selv at "om det blir slutt mellom meg og xxxx (eksen jeg var sammen med i over 4 år) så skulle jeg være singel LENGE!" Men så møter jeg en mann før det er offisielt slutt, og jeg faller hodestups...

Jeg vet jeg kanskje burde vært singel litt, men nå har jeg møtt denne mannen - og jeg elsker han - så da er det vel ikke noe vits i å være singel bare for å være singel?

Litt usikker på hvor jeg vil frem med dette innlegget, men finner det andre "håpløse anti-alene-personer" her som kan dele erfaringer? :D

[MissStiles]

For meg er det omvendt. Jeg har vært mye singel og er lei det. Redd for å være alene på en annen måte. Enn deg. Men jeg har ofte tenkt på det når venninnene mine har sagt at de skal være singel en stund etter at et forhold tok slutt men det skjedde aldri. Vet ikke om jeg ser på dem som personer som ikke klarer å være alene men.. De hadde sikkert ikke hatt vondt av det heller.

[Sissan]

Hvor gammel er du da?

Og har du lyst til å leve singeltilværelsen en stund?

Jeg har heller ikke vært singel særlig mye siden jeg var 16, men ser ikke problemet. Tror ikke jeg ville blitt mer selvstendig - eller lykkelig - av det.

[Gjest AnonymBruker]

Hvor gammel er du da?

Og har du lyst til å leve singeltilværelsen en stund?

Jeg har heller ikke vært singel særlig mye siden jeg var 16, men ser ikke problemet. Tror ikke jeg ville blitt mer selvstendig - eller lykkelig - av det.

Jeg er 23. Nei, jeg vil jo helst være sammen med kjæresten min, er er lykkelige sammen, men får endel kommentarer på dette av venninner. "du har jo vært opptatt siden 10.klasse på ungdomskolen, du..hahha" å sånn. Jeg liker vel ikke singeltilværelsen, men kan skjønne at det kan være nyttig. Jeg har faktisk bodd for meg selv, men hadde kjæreste da også, så jeg var ikke så mye alene alikevel. ;-)

[Sissan]

Om du ikke har lyst på singeltilværelsen, syns jeg ikke du skal tenke på dette. Nyttig? Tja - til hva da egentlig? Klare seg selv?

Jeg er overbevist om at jeg klarer meg flott selv, til tross for lite singeltid. Som deg har jeg bodd alene i flere år, men stort sett alltid hatt kjæreste. Ser ikke hva fraværet av kjæreste skulle kunne tilføre meg. Men jeg har hørt det samme som deg i perioder.

Kanskje fordi jeg ikke bare ble ansett som "i forhold", men også som "ansvarlig", fordi jeg ikke rota rundt. Opplevde kommentarene som et signal på dårlig samvittighet fra deres side.

Om du ikke føler noe på dette SELV, syns jeg du skal leve livet ditt uten å bekymre deg for at du egentlig har alene-frykt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har også hatt kjærester siden ungdomsskolen og vært singl i en kort periode på 4 mnd. Nå har jeg vært gift i ti år. Jeg anser ikke meg selv osm uselvstendig selv om jeg aldri egentlig har vært odentlig singel eller en gang bodd alene.

Jeg er selvstendig ved at jeg har tatt en lang og hard utdanning, måkt meg vei inn på et vanskelig arbeidsmarked, holdt orden på økonomien i trange perioder etc. Jeg kan reise og gjøra alt annet jeg vil alene og har ingen vansker med å ta vare på meg selv. Jeg er bare så heldig at jeg får lov til å være sammen med den personen jeg elsker mens jeg tar var på meg selv.

Jeg tror det er viktig at man er opptatt av å fremdeles være selvstandig selv om man er i et forhold og ha egne interesser og gjøre en del ting på egenhånd. Det er viktig at du tar deg av egen økonomi og planlegging av egen fremtid. Det er viktig at du har egne drømmer som du ikke lar noen gutt stille seg i veien for, ønsker du å reise gjør du det, ønsker du utveksling gjør du det, ønsker du å flytte gjør du det. Det er disse tingene som er med på å gjøre oss selvstendige, altså at vi lever ut våre egne drømmer hva enn de er. Om man er heldig og har en kjæreste og dele dette med så er man heldig, men det gjør deg ikke uselvstendig.