Savn

[mumrik]

jeg savner kjæresten min. Han dumpa meg etter 5 mnd. Vi er i 30 åra, og har begge barn fra tidligere. Jeg lot han slippe inn i familien min, trodde på dette. Men sannsynligheten for at jeg la mer i det enn han er stor. Han "mistet følelsene", som han sa.

Fikk vite dette for ca to uker siden, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. Ser jeg en bil som ligner hans, tenker jeg på han, ser jeg en matvare han liker, tenker jeg på han. Ser jeg klær jeg vet hadde kledd, tenker jeg på han...

Han skrev nylig en epost til meg der han skriver at han også har et savn, at han synes det er rart å ikke skulle besøke meg mer, og at han synes jeg er fin og harmonisk...Det gjør så sinnsykt vondt. Jeg tror ikke han savner meg, han skriver det bare for å føle seg bedre med seg selv. Hvordan skal jeg klare å glemme han?

Jeg savner sånn en å sovne ved siden av, en å fortelle om hverdagen min til, en å sende meldinger til når jeg opplever ting...føler ikke jeg har noen å dele livet mitt med (bortsett fra barna selvsagt). Dessverre har jeg også svært få venninner. Ensomhetsfølelsen er supersterk, lørdagskvelden er ikke noe jeg gleder meg til, håper bare den forsvinner fortest mulig....

Hvordan komme over dette? Hvordan klare å unngå å kontakte han? Det er bare dritvondt!!!!

[mumrik]

mente selvsagt: "...la jeg mer i det enn han..." beklager skrivefeilen, det så rart ut....

[Krill]

Hei Mumrik.

Kan bare si til deg at er det ikke riktig så er det ikke riktig. En dag vil du finne en som har alle følelsene på plass og som ønsker å legge seg intill deg om kvelden. Intill da, må du prøve å finne deg selv igjen og finne glede i dagene. Når du har det på plass er du klar igjen og kan se muligheter for å bli lykkelig igjen.

Kan det være du savner "noen" mer enn du savner han?

[mumrik]

Hei Mumrik.

Kan bare si til deg at er det ikke riktig så er det ikke riktig. En dag vil du finne en som har alle følelsene på plass og som ønsker å legge seg intill deg om kvelden. Intill da, må du prøve å finne deg selv igjen og finne glede i dagene. Når du har det på plass er du klar igjen og kan se muligheter for å bli lykkelig igjen.

Kan det være du savner "noen" mer enn du savner han?

det er jo mulig at det er "noen" jeg savner. Men det føles som om det er HAN. Han har så mange fine kvaliteter som menneske... Sukk....

[Karry]

Vel, jeg kan ikke si noe annet enn at jeg har det som deg, og det er faktisk bare en ting som hjelper- tid. Kjipt men sant. Akkurat nå føles det som den eneste ene glapp og at man ikke nådde opp i konkurransen. Om en stund ser vi nok annerledes på det.

les tipsene om hvordan komme videre i artiklene på KG. Og følg dem!

Kom deg ut, vær litt kreativ ift å være sosial. Gå tur, oppsøk steder med andre mennesker. En stund må man bare dyrke de ultrakjipe følelsene, men så er det litt opp til deg å hjelpe deg selv i helingsprosessen. Men man må bare være nedi dritten en stund, dessverre.

Det er vår iallefall. Vår, snart sommer. Det er jo bedre en kjip og kald november om ikke annet. Eller hva?

Du har følt, elsket, erfart. Det er da noe?

Jeg har lært at jeg neste gang skal gå litt roligere frem, ikke gi full gass på absolutt alle fronter fra dag 1. Det tror jeg nemlig gikk litt galt i mitt forhold nå, for mye for kjapt.

[allover]

Vel, jeg kan ikke si noe annet enn at jeg har det som deg, og det er faktisk bare en ting som hjelper- tid. Kjipt men sant. Akkurat nå føles det som den eneste ene glapp og at man ikke nådde opp i konkurransen. Om en stund ser vi nok annerledes på det.

les tipsene om hvordan komme videre i artiklene på KG. Og følg dem!

Kom deg ut, vær litt kreativ ift å være sosial. Gå tur, oppsøk steder med andre mennesker. En stund må man bare dyrke de ultrakjipe følelsene, men så er det litt opp til deg å hjelpe deg selv i helingsprosessen. Men man må bare være nedi dritten en stund, dessverre.

Det er vår iallefall. Vår, snart sommer. Det er jo bedre en kjip og kald november om ikke annet. Eller hva?

Du har følt, elsket, erfart. Det er da noe?

Jeg har lært at jeg neste gang skal gå litt roligere frem, ikke gi full gass på absolutt alle fronter fra dag 1. Det tror jeg nemlig gikk litt galt i mitt forhold nå, for mye for kjapt.

Men du følte, elsket og erfarte!

Det er masse.

Du har lært for neste gang at det kan gå galt selv om det ikke føles slik i starten..

Men.. ikke hold igjen!

Det er nettopp der man skiller klinten fra hveten; vi som gir alt.. Bånn gass. Full pupp:)

Så slår det feil. Faan! Men, man reiser seg igjen og prøver på nytt.

Men, din "neste" skal ikke straffes med halvhjertede forsøk fra din side.. fordi din forrige ikke elsket NOK, skal han vel?

[Steinar40]

Men du følte, elsket og erfarte!

Det er masse.

Du har lært for neste gang at det kan gå galt selv om det ikke føles slik i starten..

Men.. ikke hold igjen!

Det er nettopp der man skiller klinten fra hveten; vi som gir alt.. Bånn gass. Full pupp:)

Så slår det feil. Faan! Men, man reiser seg igjen og prøver på nytt.

Men, din "neste" skal ikke straffes med halvhjertede forsøk fra din side.. fordi din forrige ikke elsket NOK, skal han vel?

Det er fornuftig å lære av sine feil.

Og det er ufornuftig å gjøre de samme feilene om igjen.

[mumrik]

Men du følte, elsket og erfarte!

Det er masse.

Du har lært for neste gang at det kan gå galt selv om det ikke føles slik i starten..

Men.. ikke hold igjen!

Det er nettopp der man skiller klinten fra hveten; vi som gir alt.. Bånn gass. Full pupp:)

Så slår det feil. Faan! Men, man reiser seg igjen og prøver på nytt.

Men, din "neste" skal ikke straffes med halvhjertede forsøk fra din side.. fordi din forrige ikke elsket NOK, skal han vel?

Godt skrevet. nei, min neste, hvis og når det blir, skal ikke erfare det. Ja, jeg har elsket, erfart og lært. Jeg var heldig som fikk være nær han så lenge det varte, det har jeg også sagt til han. Vil han ikke, så vil han ikke.

Jeg håper jo den "rette" (hvis det finnes en slik) kommer min vei om ikke så altfor lenge, for jeg svner jo en viktig person i livet mitt.

[Optimist40]

jeg savner kjæresten min. Han dumpa meg etter 5 mnd. Vi er i 30 åra, og har begge barn fra tidligere. Jeg lot han slippe inn i familien min, trodde på dette. Men sannsynligheten for at jeg la mer i det enn han er stor. Han "mistet følelsene", som han sa.

Fikk vite dette for ca to uker siden, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. Ser jeg en bil som ligner hans, tenker jeg på han, ser jeg en matvare han liker, tenker jeg på han. Ser jeg klær jeg vet hadde kledd, tenker jeg på han...

Han skrev nylig en epost til meg der han skriver at han også har et savn, at han synes det er rart å ikke skulle besøke meg mer, og at han synes jeg er fin og harmonisk...Det gjør så sinnsykt vondt. Jeg tror ikke han savner meg, han skriver det bare for å føle seg bedre med seg selv. Hvordan skal jeg klare å glemme han?

Jeg savner sånn en å sovne ved siden av, en å fortelle om hverdagen min til, en å sende meldinger til når jeg opplever ting...føler ikke jeg har noen å dele livet mitt med (bortsett fra barna selvsagt). Dessverre har jeg også svært få venninner. Ensomhetsfølelsen er supersterk, lørdagskvelden er ikke noe jeg gleder meg til, håper bare den forsvinner fortest mulig....

Hvordan komme over dette? Hvordan klare å unngå å kontakte han? Det er bare dritvondt!!!!

Ikke noe godt når man føler sorg slik du gjør nå.

Men tenk litt på den mailen, tror han forsøker å gi deg en verdig avsluttning jeg, han prøver å gi utrykk for at du er et fint menneske og at selv om dere ikke var ment for hverandre, klarer han å se det og annerkjenne det dere hadde sammen som noe bra.

Det er vondt å såre noen også, og det er det han prøver å gi utrykk for, at han ser du har detvondt pga ham og at han er lei seg for det.

Videre må du dessverre gå alene, men du har barna dine å tenke på. Gjør masse moro sammen med dem, kom deg ut på trening, ta kontakt med noen du ikke har snakket med på lenge, vis litt initiativ i forhold til venner og familie.

Gråt når du er alene, og når du er ferdig puster du dypt og setter deg noen mål for morgendagen.

En dag av gangen, og du vil føle deg bedre etterhvert. Humøret stiger med solen

Og skriv her når du føler for litt kontakt.

[mumrik]

Ikke noe godt når man føler sorg slik du gjør nå.

Men tenk litt på den mailen, tror han forsøker å gi deg en verdig avsluttning jeg, han prøver å gi utrykk for at du er et fint menneske og at selv om dere ikke var ment for hverandre, klarer han å se det og annerkjenne det dere hadde sammen som noe bra.

Det er vondt å såre noen også, og det er det han prøver å gi utrykk for, at han ser du har detvondt pga ham og at han er lei seg for det.

Videre må du dessverre gå alene, men du har barna dine å tenke på. Gjør masse moro sammen med dem, kom deg ut på trening, ta kontakt med noen du ikke har snakket med på lenge, vis litt initiativ i forhold til venner og familie.

Gråt når du er alene, og når du er ferdig puster du dypt og setter deg noen mål for morgendagen.

En dag av gangen, og du vil føle deg bedre etterhvert. Humøret stiger med solen

Og skriv her når du føler for litt kontakt.

Takk for gode ord!

Du har nok rett i hans intensjoner med den eposten. Jeg savner han likevel intenst! Skulle nesten ønske han ikke hadde vært så ålreit, sånn at jeg kunne vært sint på han. Men han har ikke gjort noe som kunne gjøre meg sint (bortsett fra å ikke ville ha meg, da). Hadde nesten vært lettere om han hadde vært en drittsekk, men det er han ikke. Han er snill, god, tvers igjennom ordentlig og skikkelig. Et godt menneske. Han vil bare ikke ha meg:-(

Men idag er det barnas dag, og jeg og eksen skal feire sammen med barna. Når det skjer ting rundt meg klarer jeg å tenke på andre ting, og jeg klarer (såvidt) å motstå fristelsen til å ta kontakt med han....

På med bunad, finne frem flagg og forsøke å tenke på noe annet. Så får jeg sørge litt når barna har lagt seg i kveld....

[Optimist40]

Takk for gode ord!

Du har nok rett i hans intensjoner med den eposten. Jeg savner han likevel intenst! Skulle nesten ønske han ikke hadde vært så ålreit, sånn at jeg kunne vært sint på han. Men han har ikke gjort noe som kunne gjøre meg sint (bortsett fra å ikke ville ha meg, da). Hadde nesten vært lettere om han hadde vært en drittsekk, men det er han ikke. Han er snill, god, tvers igjennom ordentlig og skikkelig. Et godt menneske. Han vil bare ikke ha meg:-(

Men idag er det barnas dag, og jeg og eksen skal feire sammen med barna. Når det skjer ting rundt meg klarer jeg å tenke på andre ting, og jeg klarer (såvidt) å motstå fristelsen til å ta kontakt med han....

På med bunad, finne frem flagg og forsøke å tenke på noe annet. Så får jeg sørge litt når barna har lagt seg i kveld....

Legg vekk tanken på "at han ikke ville ha deg" .. ser du ikke at han ved å opptre slik han gjør opprettholder du følelsen av egenverdi og det er noe å ta med seg videre ..

Hadde han opptrådt som en drittsekk, kunne du inntatt offerrollen ja, men selvbilde ville fått en mye større knekk. Tenk litt på det.

Ser absolutt at det er vanskeligere å glemme en slik mann enn en drittsekk, men tross alt det viser jo egentlig bare at du har verdier i deg som tiltrekker skikkelige mannfolk.

Lover deg, du vil ikke ha en drittsekk.

Kos deg med 17 mai feiring, og det nydelige våren og sommeren.

Og du vil se at alt blir edre etterhvert. Lær deg å kose deg alene og bli glad i deg selv.

Da utståler du alt som skal til for å finne det du søker nyt ditt eget selskap..

Endret 17. mai 2010 av Optimist40