Vennina mi tåler så vidt at jeg snakker med andre på byen

[Gjest Jente1990:)]

Jeg har en vennine som jeg har kjent siden barnehagen. Vi har hatt et slagt on and off forhold. At vi har blitt uvenner også venner igjen. Hatt veldig mange krangler gjennom barne og ungdomskolen. Da vi begynte på vgs gikk alt greit. Men det som plager meg er det at hun vil ha meg for seg selv! Hun tåler ikke at jeg er med andre. Hun blir sikkelig sjalu og sutrete. Spesielt på byen. Hun tåler at jeg hilser på folk, men blir jeg pratendes med de for lenge blir hun utålmodig og sur. Hun mener på at jeg ikke tar hensyn til henne og at hun ikke liker å stå der på sidelinjen når jeg snakker med folk hun ikke kjenner så godt. Møter jeg på f.eks venniner som har flyttet vekk er det helt naturlig å skulle prate litt med de. Når man bor 4-5 timer unna hverandre sier det seg selv at man ikke får sett hverandre så mye. Ja å da vil man gjerne slå av en prat..

Igår var jeg og hun vennina mi på byen. Jeg møtte på 2 venniner utafor et utested som jeg ikke hadde sett på lenge pga de har flyttet vekk. Jeg sto å snakka med de i max 5 min før de spurte om jeg og vennina mi ville være med inn. Jeg spurte henne om det var greit. Hun himla litt med øynene å mumla: jaa vi kan vel det. Vi satte oss i en sofa. Vennina mi på den ene siden av meg og hun jeg møtte utafor på den andre siden av meg. (jeg satt i midten av de 2) For at ikke vennina mi skulle føle seg utafor, passet jeg på å snakke med henne. Spurte flere spørsmål om hun hadde det greit osv. Hun så veldig missfornøyd ut der hun satt. Nesten sur.

Da jeg skulle snu meg mot henne igjen var hun plutselig borte. jeg så meg rundt men så henne ikke. Tenkte hun kanskje hadde gått på do eller gått i baren for å kjøpe seg noe. Jeg venta litt men hun kom ikke tilbake. Vennine mine hadde heller ikke sett hvor hun ble av. Jeg begynte å lete etter henne. Gikk inn på doen og tok meg runden. Hun var ikke der inne. jeg gikk ut for se også gikk jeg inn på de 2 andre utestedene i nærheten for å se om hun var der. Nei hun var helt borte. Jeg tok da å ringte henne minst 6 ganger. Etter å ha prøvd å ringe henne gikk jeg bare inn igjen. Så kanskje hun ville dukke opp.

Ca 1 time senere fikk jeg en melding fra henne. Det sto da at hun hadde dratt hjem for hun var så lei at jeg hele tiden skulle henge med andre folk og at jeg bare overrså henne og jeg bare ga faen i henne osv. Jeg ble helt satt ut! ikke bare at hun dro hjem men hun sa ikke en gang i fra at hun dro? Hun bare stakk. jeg synes det var veldig dårlig gjort av henne. Var til og med hun spurte om vi skulle ut. Men hun forventer at bare vi to skal henge sammen hele kvelden. Jeg får så vidt lov å snakke med andre uten at hun blir sur. Jeg sa til og med til venninene mine(foran henne da vi sto ute) at vi kunne bli med inn men vi kunne ikke sitte der så lenge. Bare for å ta hensyn til henne. Vi satt der inne 15-20 min, så gikk hun..

Har ikke hørt noe mer fra henne etter den meldinga. Gadd seriøst ikke å svare på den. Hun skrev også at jeg måtte si unnskyld til henne.

Hadde dere sagt unnskyld??? Føler ikke jeg har noe å si unnskyld for men. Hva hadde dere gjort i en slik situasjon?

[Gjest Gjest]

Venninnen din høres veldig hersesyk ut. Spesielt når man går på byen er det jo vanlig å sosialisere med flere mennesker på en gang. Jeg ville sendt sms tilbake: "Jeg er målløs over oppførselen din. Det er du som skylder meg en unnskyldning." Så ville jeg glemt hele dama. Tror hun er uforbederlig og har problemer med seg selv.

[Gjest AnonymBruker]

Tror jeg selv hadde tatt litt avstand fra henne, men aner ikke hvor nære venninner dere er. Er veldig "turn off" med mennesker som ikke tåler at man har andre venninner/venner enn den ene.

Hadde nok ikke sagt unnskyld, men kanskje beklager for at hun føler det slik, men det er jo ikke noe du kan gjøre med.

Virker på meg veldig fjortis ut den oppførselen hennes, men kanskje hun ikke har så mange venninner utenom deg og blir da sjalu på en eller annen måte for at du kjenner mange.

Uansett barnslig å bare stikke av slik - den delen av det du skrev jeg reagerte mest på.

[Gjest Tsunade]

Høres IKKE bra ut, nei. Jeg syns ikke du skylder henne noen unnskyldning, kanskje det heller er hun som skulle sagt unnskyld. Hun har nok noen problemer med selvbildet eller selvsikkerheten, men det er hennes ansvar å gjøre noe med det. Virker som du har vært en tålmodig og forståelsesfull venninne, men hvis hun holder på slik uten å ville endre på holdningen sin, blir du bare sliten og tappet for energi. Slike vennskap er ingen tjent med.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde nok revurdert om jeg ønsket å ha et venneforhold med denne jenta. Jeg orker ikke drama som dette, og hadde hverken sagt unnskyld eller prøvd å gjøre henne blid igjen. Slikt oppfører man seg ikke. =)

[Gjest AnonymBruker]

Synes heller ikke det høres ut som du har gjort noe galt her, og at hun overreagerer. Kanskje bedre å bare treffes hjemme hos en av dere hvis hun ikke tåler at dere møter kjentfolk/andre venner av deg, i hvert fall ikke dra ut på byen sammen.

[Gjest Syringa_Lilac]

Hadde kalt ho ein jævla dramaqueen og ein fjortis og bedt ho om å vokse opp, og heller ta kontakt med meg igjen når det hadde skjedd.

Endret 15. mai 2010 av Syringa_Lilac

[Gjest gjest]

Hei, jeg er delvis enig med deg, men det er litt vanskelig å si, fordi jeg var jo ikke der og så hvordan kvelden forløp. Men det er noen ting jeg reagerer litt på.

Hvordan kunne venninnen din rekke å gå uten at noen av dere andre merket noe? For meg vitner dette om at hun faktisk ble litt oversett, jeg mener hvis man først føler at ingen bryr seg om å snakke med en, og så faktisk lykkes i å gå fra et bord med fire personer uten at noen ser det, da føler en sikkert i hvert fall at en ikke ble helt inkludert?

En annen ting jeg reagerte litt på er at du sier at du spurte henne jevnlig om hun hadde det greit. Er du klar over hvor irriterende det er, at andre begynner å spørre deg om det går bra når du er på byen og ikke har det så gøy? Det hadde jo vært mye hyggeligere om du prøvde å inkludere henne i samtalen litt tenker jeg da. Det er ganske flaut hvis man først føler seg litt ubetydelig og oversett, også spør venninnen foran de andre om det går bra liksom. Hva skal du svare da, foran folk du ikke kjenner? Skal du legge ut om at du egentlig ikke syns det var så hyggelig, at du føler deg teit og kjedelig og usikker på deg selv? Eller skal u svare at jada, her går alt bra, bare fortsett å behandle meg som luft dere!

Altså, som sagt, jeg var ikke der, og vet ikke hvordan det egentlig var, men jeg må si jeg ser at det kan være en annen side av saken også.

[Kine28]

Hei, jeg er delvis enig med deg, men det er litt vanskelig å si, fordi jeg var jo ikke der og så hvordan kvelden forløp. Men det er noen ting jeg reagerer litt på.

Hvordan kunne venninnen din rekke å gå uten at noen av dere andre merket noe? For meg vitner dette om at hun faktisk ble litt oversett, jeg mener hvis man først føler at ingen bryr seg om å snakke med en, og så faktisk lykkes i å gå fra et bord med fire personer uten at noen ser det, da føler en sikkert i hvert fall at en ikke ble helt inkludert?

En annen ting jeg reagerte litt på er at du sier at du spurte henne jevnlig om hun hadde det greit. Er du klar over hvor irriterende det er, at andre begynner å spørre deg om det går bra når du er på byen og ikke har det så gøy? Det hadde jo vært mye hyggeligere om du prøvde å inkludere henne i samtalen litt tenker jeg da. Det er ganske flaut hvis man først føler seg litt ubetydelig og oversett, også spør venninnen foran de andre om det går bra liksom. Hva skal du svare da, foran folk du ikke kjenner? Skal du legge ut om at du egentlig ikke syns det var så hyggelig, at du føler deg teit og kjedelig og usikker på deg selv? Eller skal u svare at jada, her går alt bra, bare fortsett å behandle meg som luft dere!

Altså, som sagt, jeg var ikke der, og vet ikke hvordan det egentlig var, men jeg må si jeg ser at det kan være en annen side av saken også.

Jeg signerer denne ... Det er greit at man treffer andre kjente på byen, men dersom venninna di ikke har noen andre å snakke med, er det minste man kan gjøre å inkludere henne i samtalen. Pass på å presentere henne for de andre, og involvere henne hvis hun ser ut til å kjede seg eller dere snakker for internt. Jeg mener at dette kun er normal høflighet.

På den annen side overreagerte hun kanskje litt, og hun har jo på sin side også litt ansvar for å involvere seg i samtalen ...

[Gjest Niema]

Eneste jeg stusset over er hvordan du ikke kunne se at hun reiste seg og gikk hvis du ikke overså henne :gjeiper:

[Cordelia]

Altså det var jo dumt av henne og ikke si ifra før hun gikk.

Så må jeg si meg enig med andre her at det er utrolig irriterende og bli spurt om du har det bra hele tida.

eg signerer denne ... Det er greit at man treffer andre kjente på byen, men dersom venninna di ikke har noen andre å snakke med, er det minste man kan gjøre å inkludere henne i samtalen. Pass på å presentere henne for de andre, og involvere henne hvis hun ser ut til å kjede seg eller dere snakker for internt. Jeg mener at dette kun er normal høflighet.

På den annen side overreagerte hun kanskje litt, og hun har jo på sin side også litt ansvar for å involvere seg i samtalen ...

Enig! Og det virket litt sånn for meg at dere ikke helt inkluderte henne med, og mener også at det er ren høflighet. Jeg synes også at iom at dere ikke så at hun gikk, så kan dere ikke ha vært så altfor engasjert i å få henne med.

Du sa at dere bare stod og prata med dem i fem minutter, men dere gikk jo inn, så det blir jo liksom en lengre samtale. Samtidig har jo hun også et ansvar for å engasjere seg i samtalen.

Har venner som kjenner og treffer mange kjente på byen, og det kan ofte bli ei tålmodighetprøve iblant. Virker jo som dette er et fenomen som ikke er så altfor uvanlig. Dere har ikke flere felles bekjente som kan bli med ut da, så slipper dere dette med at en person blir sittende uten å kjenne noen. Kan jo være at dere to ikke passer til å gå sammen alene bare dere to rett og slett

Jeg sier ikke at hun reagert helt riktig, og heller ikke at det er noe galt i å treffe og prate med gamle kjente, men at det lett kan bli at en bli utenfor selv om det kanskje ikke virker sånn på dere.

Endret 15. mai 2010 av Cordelia

[Gjest Jente1990:)]

Okey for det første så satt jeg ikke å spurte henne hele tiden "går det bra" jeg spurte henne max 2 ganger bare for å være hyggelig. Siden vi satt inne på et utested med høy musikk så hørte ikke venninene mine hva jeg sa til henne når vi snakket. Det er ikke akkurat så koslig å snakke med en som sitter å ser forbanna ut og som bare himler med øynene hver gang jeg prøvde å snakke med henne. Og for det andre så er hun ikke 8 år. Hun kan selv bli med i samtalen hvis hun ville. Men hun virka ikke intresser i å snakke med de en gang. Hun bare satt der å så sur ut. Som hun alltid gjør når jeg snakker med andre. Desuten så presenterte jeg henne og venninene mine for hverandre utafor. Men som alltid bare var hun IKKE imøtekommende eller intressert.

[smalls]

Jeg hadde ikke giddet å dratt ut med en slik sutrer unge. Sikkelig fjortis oppførsel. Nei du skylder henne ikke noen unnskyldning. Jeg hadde å sendt en sms til henne og bedt henne om å vokse opp. Hun må tåle at du snakker med andre. Og som du sa så skulle dere ikke sitte med de hele kvelden. Dere satt der bare i 15 min. Hun kan ikke forvente å ha deg helt for deg selv. Hun oppfører seg som hun skulle gått på barneskolen eller noe. Makan til unge.

[Gjest Jente1990:)]

Altså det var jo dumt av henne og ikke si ifra før hun gikk.

Så må jeg si meg enig med andre her at det er utrolig irriterende og bli spurt om du har det bra hele tida.

Enig! Og det virket litt sånn for meg at dere ikke helt inkluderte henne med, og mener også at det er ren høflighet. Jeg synes også at iom at dere ikke så at hun gikk, så kan dere ikke ha vært så altfor engasjert i å få henne med.

Du sa at dere bare stod og prata med dem i fem minutter, men dere gikk jo inn, så det blir jo liksom en lengre samtale. Samtidig har jo hun også et ansvar for å engasjere seg i samtalen.

Har venner som kjenner og treffer mange kjente på byen, og det kan ofte bli ei tålmodighetprøve iblant. Virker jo som dette er et fenomen som ikke er så altfor uvanlig. Dere har ikke flere felles bekjente som kan bli med ut da, så slipper dere dette med at en person blir sittende uten å kjenne noen. Kan jo være at dere to ikke passer til å gå sammen alene bare dere to rett og slett

Jeg sier ikke at hun reagert helt riktig, og heller ikke at det er noe galt i å treffe og prate med gamle kjente, men at det lett kan bli at en bli utenfor selv om det kanskje ikke virker sånn på dere.

Jeg har prøvd å få henne til å bli med ut på byen med flere. Belive me. Men hun vil bare ut med meg alene. Ingen andre. Så jeg føler jeg er i en vanskelig situasjon. Jeg møter veldig mange kjennsfolk på byen(liten by hvor alle kjenner alle liksom) så er slitsomt å hele tiden måtte ta hensyn til henne sånn at hun ikke bli sur og ikke prate med folk for lenge. De to venninene jeg møtte på er gode venniner av meg som jeg ikke hadde sett på flere månder siden de har flyttet flere timer vekk. Så da har vi mye å ta igjen hvis du skjønner. Så ja hadde vært lettere om vi var flere. Helt klart

[Rosalie]

Hei, jeg er delvis enig med deg, men det er litt vanskelig å si, fordi jeg var jo ikke der og så hvordan kvelden forløp. Men det er noen ting jeg reagerer litt på.

Hvordan kunne venninnen din rekke å gå uten at noen av dere andre merket noe? For meg vitner dette om at hun faktisk ble litt oversett, jeg mener hvis man først føler at ingen bryr seg om å snakke med en, og så faktisk lykkes i å gå fra et bord med fire personer uten at noen ser det, da føler en sikkert i hvert fall at en ikke ble helt inkludert?

En annen ting jeg reagerte litt på er at du sier at du spurte henne jevnlig om hun hadde det greit. Er du klar over hvor irriterende det er, at andre begynner å spørre deg om det går bra når du er på byen og ikke har det så gøy? Det hadde jo vært mye hyggeligere om du prøvde å inkludere henne i samtalen litt tenker jeg da. Det er ganske flaut hvis man først føler seg litt ubetydelig og oversett, også spør venninnen foran de andre om det går bra liksom. Hva skal du svare da, foran folk du ikke kjenner? Skal du legge ut om at du egentlig ikke syns det var så hyggelig, at du føler deg teit og kjedelig og usikker på deg selv? Eller skal u svare at jada, her går alt bra, bare fortsett å behandle meg som luft dere!

Altså, som sagt, jeg var ikke der, og vet ikke hvordan det egentlig var, men jeg må si jeg ser at det kan være en annen side av saken også.

Enig i denne. Kunne fint funnet på å stikke selv. Ingenting kjedeligere enn å sitte på et utested man helst ikke ville vært på og ikke bli inkludert. Da sitter jeg heller hjemme og ser på Fakta på Lørdag og spiser Bamsemums.

[Gjest Mia22]

Jeg synes det var veldig dårlig gjort av venninen din å gå fra deg uten å si ifra. Sånt gjør man bare ikke...

Nå vet ikke jeg hvor mye eller lite hun ble inkludert for jeg var jo ikke der, men jeg har selv vært med veninne på byen som har satt seg ned med andre venniner som jeg ikke kjenner. De gangene det har skjedd har jeg bare sittet der liksom. Mens hun prater i vei med de. Det er litt kjipt. Man føler seg litt utafor. Jeg mener ikke at man ikke skal ta seg en prat når man møter på kjente. Det er ikke noe galt i det, men hvis man bare er to stykker sammen så må man være litt nøye med å ta hensyn til den andre som ikke kjenner de som du møter. Det er ikke noe gøy å bare stå på sidelinjen.

Men så synes jeg hun kanskje overreagerte en smule. Hvert fall da hun bare gikk uten å si noe som helst.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kan nok også synes det er kjedelig å bli sittende som femte hjul på vogna selv om folk egentlig er hyggelige. Samtidig synes jeg hun overreagerer ved å bli så sur, da det høres ut som dette er noe hun nesten må forvente når dere drar ut sammen i en liten by. Det måtte vært bedre å treffe hverandre i andre settinger, hjemme hos hverandre eller på kafé på dagtid, tur i skogen e.l, når det er som det er.

[Gjest Linda sofie]

Jeg er enig og uenig her:

Jeg er enig i at hun overreagerte. Det virker på meg at hun er en person som ikke tåler at vennina si har andre venniner. Eller ikke tåler at du finner på ting med andre venniner uten henne? Kan det stemme? har selv en vennine som er veldig slik som du beskriver henne. Blir sur når jeg møter på andre og snakker med de. Og vil ha meg for meg selv.

MEN jeg kan også på en måte forstå hvorfor hun var virket litt sur når dere satt å snakket. Som andre sier her så er det ikke noe gøy å sitte med andre som man ikke kjenner. Selvfølgelig kunne hun ha blitt med i samtalen men kanskje hun ikke helt viste hva hun skulle si for noe? Dette var jo tross alt jenter som hun ikke kjente. Tåler hun ikke at du slår av en prat med kjente, så kanskje dere ikke burde dra på byen sammen?? For dette er sånt man MÅ finne seg i når man bor i en lite by hvor alle kjenner alle. Men kanskje bedre å finne på noe annet heller?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kan helt klart sympatisere med deg... Har en bestevenninne som er AKKURAT sånn. Hun er veldig sjenert og stille av seg med ukjente, så når hun møter nye folk klarer hun ikke snakke med dem, noe som gjør at hun ikke liker å være sammen med meg og feks mine andre bestevenninner som hun ikke kjenner. Hun sitter med armene i kors og ser vekk, eller så sitter hun bare med mobilen (eller bare går vekk). Veldig slitsomt når jeg møter på noen kjente sammen med henne, får liksom dårlig samvittighet fordi hun blir utenfor (og er slitsomt at hun furter). Virker veldig som hun vil ha meg helt for seg selv, alltid. Når jeg ble sammen med kjæresten min for fem år siden, var hun kjempenegativ og sutrete når jeg nevnte han, og hun virket aldri glad på mine vegne, var mer opptatt av at jeg ikke ringte like ofte som da jeg hadde en down-periode ca 6 mnd før jeg ble sammen med han, og satt mye inne og var lei meg. Koselig.....eller ikke.

Tror jeg skjønner venninna di, som jeg skjønner venninna mi. Hvis hun har det samme problemet med å snakke med folk da. Når man har såpass problemer med å kommunisere med nye mennesker trenger man en god gammeldags psykolog!

(poster som anonym i tillfellet venninnen min leser dette... man vet aldri...!!)

[Jade]

Jeg skjønner at det er kjedelig å sitte på enden, mens sidemannen snakker andre veien. Og musikken er så høy at man ikke kan delta flere i en samtale. Men hvis hun insisterer på at kun du (TS) og hun reiser til byn sammen, så må hun nesten regne med at hun ikke har samtalepartner hele tiden, hvis det kun er deg hun har å snakke med. Hun er vel ikke typen til å prate med fremmende heller. Å reise på byn er en sosial ting. Hvis man skal sette begrensinger på andres sosialisering, så bør man gjerne holde seg hjemme! Hva forventer hun at du skal gjøre når du treffer kjentsfolk, liksom? "Nei, sorry, vi kan ikke snakke. Jeg er med xxx". Evt. kan dere stikke en plass med lavere musikk hvor dere kan sitte rundt et mindre bord, slik at alle kan delta i samtalen og kose seg. Jeg hater selv bråkete steder hvor man må skrike inn i ørene på hverandre for å kunne snakke (altså kun 2-manns-samtaler). Men jeg finner alltid noen å snakke med, enten det er noen jeg kjenner eller ikke Men det er jo ikke alle som har det sånn.

Endret 16. mai 2010 av Jade