Å ta kontakt med halvsøskens mor

[Gjest AnonymBruker]

Mitt barn fikk en bror på høsten i fjor. Kort etter fødselen skar forholdet mellom babyens far (mit barns far) og dets mor. Foreldrene er nå i "krig" med hverandre, og mor nekter far samvær/ kontakt med barnet. Pga utenforstående hendelser (psykiatri og bosituasjon) har far godtatt dette for en periode, ny runde på familievernkontor og evt i retten til høsten.

Men, i mellomtiden har jeg et barn) som nå ikke har fått se lillebroen sin på over 4 mnd. Barnet savner han, tenker på han og leker "med" han hele tiden. Spør om hvordan lillebror ser ut nå, om han kan krabbe, om han husker barnet etc.

Barnas far er litt "sløv", og tror at ting kan tas igjen senere. Han ser ikke hverdagssavnet mitt(vårt) barn har etter sin bror.

Kan jeg ta kontakt med brorens mor? Sende en sms, høre om muligheten for om barna kan treffes, evt om hun i allefall kan sende et bilde?

[Leanne]

Jeg skjønner at barnet ditt savnet broren sin, og jeg synes det er flott at du vil ta tak i det. Men hvis du skal ta kontakt, så synes jeg du skal ringe. Det er så fort gjort at det oppstår misforståelser når man sender smser. Ringer du så kan du lettere forklare hva du tenker.

Lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Nja, jeg tenker som så at dersom jeg sender en sms så vil hun få litt tid til å tenke rundt det. At hun ikke får det kastende i fanget og føle at hun presses inn i et hjørne hvor det kreves et umiddelbart svar.

(Vi gjorde noe lignende i forbindelse med julen, gaver, da tok jeg kontakt og avtalte et "drop-sted" for gaver fra mitt barn til lillebroren.

Kommer til å ta en prat med barnas far først, for å si i fra hva jeg har tenkt. Å bare få et bilde av lillebroren ville betydd enormt for barnet mitt, det eneste det har pr i dag er et mobilbilde fra broren var helt nyfødt, og minnene om de få gangene (3-4) de har møtt hverandre.

[Gjest AnonymBruker]

Ring! Jeg regner med hun er et noenlunde vettugt menneske å snakke med, og om du forteller om ditt barns savn, om ev. bilde, ev. kontakt, men sier at hun trenger ikke å svare nå, men be henne tenke litt på det, å da gi et svar. Er ikke vanskeligere enn det!

Et bilde, synes jeg hun kan få sendt deg f.eks på mail innen 5 min.

[leirbål]

Jeg ville også ringt, og vært sagt veldig tidlig at du ikke ønsker å blande deg i situasjonen med far.

Så kan du legge frem saken, og la henne få litt tenketid.

Dere kan jo evt. avtale å møtes på en lekeplass el. om hun synes det er ubehagelig å møtes hjemme hos en av dere.

[Gjest AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg vet ikke hvor lett hun er å forholde seg til. Vi er veldig ulike, og hun vet nok at jeg kommer til å måtte vitne mot henne i den (høyst sannsynlig) kommende rettsaken om fars samværsrett til babyen. (Jeg (som har kjent far i 12 år, samarbeidet om samvær i over 6 år) krever at han skal har samvær med sitt første barn, mens hun (som knapt har kjent han i 2) mener at han ikke er skikket til samvær i det heletatt (far har slitt psykisk de siste årene) ).

Men dette dreier seg ikke om mor, far eller meg. Det dreier seg om søsken som ikke får se hverandre. Om et barn i skolealder som oppriktig savner og etterspør lillebror.

Min påtenkte melding noe ala:

Hei "Kari". Beklager at jeg tar kontakt på denne måten men ser ingen andre muligheter. Jeg har "et barn" her som etterspør "lillebror"" veldig, savner han og snakker om han hele tiden. Vet at ting ikke er lett mellom deg og "far", så prøver derfor på denne måten. "Barnet" vil veldig veldig gjerne sett "lillebror" igjen, og jeg håper med dette at vi kan avtale et treff (evt også med "stebror/storebror". Dersom det føles ubehagelig så håper jeg i allefall at du kan sende "barnet" noen bilder av lillebror, slik at "det" kan få se han igjen. Med hilsen fra Reveal

(Ble masse rot her nå, pga anonymisering)

[leirbål]

Siden du må vitne mot henne er jeg enig i at du bør sende meldingen.

Jeg synes den er grei, og at du kan sende den.

Håper gutten får se lillebroren sin snart.