Tiltrukket en form for forelskelse

[Cashpink]

Når man tiltrekkes av et annet menneske både i deres utseende og deres personlighet, i tillegg til det at man har et ønske om å tilbringe tid med dette mennesket, kan man da kalle det en begynnende forelskelse?

Reagerer alle med å hoppe opp og ned og ikke vite hvor man gjør av seg?

Hvis man er av den pessimistiske sorten og redd for å bli såret, kan man holde igjen på den "galheten" for å beskytte seg selv?

[leirbål]

Det du beskriver er forelskelse, ja.

Vi mennesker er ulike. også på dette området.

Så kos deg med forelskelsen din. Jeg håper dere får det fint sammen.

[Gjest brutal_mann]

Når man tiltrekkes av et annet menneske både i deres utseende og deres personlighet, i tillegg til det at man har et ønske om å tilbringe tid med dette mennesket, kan man da kalle det en begynnende forelskelse?

Reagerer alle med å hoppe opp og ned og ikke vite hvor man gjør av seg?

Hvis man er av den pessimistiske sorten og redd for å bli såret, kan man holde igjen på den "galheten" for å beskytte seg selv?

Jeg er verdensmester i denne øvelsen.

Forøvrig så er det du skriver over riktig.

[Karry]

Jepp. Og på et eller annet tidspunkt så lurer du ikke på om det er forelskelse. For hvis du etter en tid lurer, så er det ikke det det har vært. Det er litt som å stå på kanten av stupet, du lurer ikke på om du vippet utenfor eller ikke....

[Cashpink]

Så det holder med å like hverandre og selskapet, men man må ikke føle den galheten? Jeg tenker selvfølgelig da på at man holder igjen i frykt for å bli såret.

[LetThemEatCake]

Jag skulle vilja kalla det en förälskelse, ja.

[Gjest AnonymBruker]

Når man tiltrekkes av et annet menneske både i deres utseende og deres personlighet, i tillegg til det at man har et ønske om å tilbringe tid med dette mennesket, kan man da kalle det en begynnende forelskelse?

Reagerer alle med å hoppe opp og ned og ikke vite hvor man gjør av seg?

Hvis man er av den pessimistiske sorten og redd for å bli såret, kan man holde igjen på den "galheten" for å beskytte seg selv?

Ja, sånn er jeg når jeg er forelsket. Er ikke alle som hopper rundt og ser stjerner.

[Gjest AnonymBruker]

Jepp. Og på et eller annet tidspunkt så lurer du ikke på om det er forelskelse. For hvis du etter en tid lurer, så er det ikke det det har vært. Det er litt som å stå på kanten av stupet, du lurer ikke på om du vippet utenfor eller ikke....

Man kan være forelsket også slutte å være det.

[Gjest Gjest]

Hoppe opp og ned??? Hvor gammel er du? :-)

[Karry]

Man kan være forelsket også slutte å være det.

Ja for all del, det skjer jo svært ofte også, men du VET om du har falt eller ikke. Bare VET det. Men hvis "forholdet" er svært ferskt så har du ikke helt rukket å starte prosessen, det er derfor jeg mener at det etter en tid må ha utviklet seg til det, og da VET du. Gjett om

[Karry]

Ja, sånn er jeg når jeg er forelsket. Er ikke alle som hopper rundt og ser stjerner.

Kan man sikkert, men da er vel også risikoen stor for å drepe hele forelskelsen ved fødselen? Man må våge å elske med hud og hår og den risikoen det innebærer skal det være noen vits. I min verden da. I din verden, kanskje ikke

[Gjest brutal_mann]

Hoppe opp og ned??? Hvor gammel er du? :-)

Jo eldre jo bedre vil jeg si. Er forfriskende med mennesker som ikke slutter å leve bare fordi de blir gamle

[leirbål]

Det er ikke drepen for forelskelse å være forsiktig i begynnelsen.

Noen er forsiktige av natur, andre har brent seg, og tør ikke kaste seg uti det med hud og hår med en gang.

Ikke alle er like.

Så kos deg med forelskelsen din.

Endret 16. mai 2010 av leirbål

[Gjest AnonymBruker]

Kan man sikkert, men da er vel også risikoen stor for å drepe hele forelskelsen ved fødselen? Man må våge å elske med hud og hår og den risikoen det innebærer skal det være noen vits. I min verden da. I din verden, kanskje ikke

For min del er det ikke snakk om å våge, for min del har det mer med personligheten min å gjøre. For min del er det heller ikke snakk om risiko, jeg blir bare ikke forelsket på den måten. Jeg kan danse og hoppe rundt i stua av glede når det skjer noe bra, men det er noe som varer et par timer, jeg går ikke rundt sånn i mange måneder i strekk. Man kan fint være glad og forelsket inni seg uten å gå helt bananas og glemme alt annet.

[Gjest Gjest]

Jo eldre jo bedre vil jeg si. Er forfriskende med mennesker som ikke slutter å leve bare fordi de blir gamle

Enig. Jeg blir selv bare yngre og yngre(også utseendemessig)...og tar ikke alt så dødsseriøst lenger. Jeg hopper kanskje ikke bokstavelig talt(skjønte jo at det var billeddlig fortalt da:-)), men jeg satser nok endel i starten..Jeg vet når jeg elsker noen, selv etter få timer. Man kan jo brenne seg, men det kan man jo også senere...egentlig bedre å brenne seg raskt enn å dø sakte av røyken..

[Cashpink]

Takker for alle innspill!

=)