Forholde seg til eksmann

[Gjest AnonymBruker]

Jeg og min eks gikk fra hverandre for noen år siden.Vi har barn sammen.Bruddet var forferdelig.I en lang stund handlet det kun om å holde hodet over vannet for meg,og ta vare på barna.Min mann var utro,og giftet seg med henne.Vi endte opp med hver sin advokat pga uenighet om samr med barna.Og etter mye om og men inngikk vi forlik,med delt omsorg.Dette fordi jeg etter å ha rådført meg både venner,familie og rådgivere fant ut at det var bedre at ungene hadde en frisk og opplagt mamma når de er hos meg.Min eks ville aldri ha gitt seg,og gav beskjed om at han ville anke,anke og anke til han fikk det som han ville.Nok om det.Det ble problemer med ungene og faren.De ville ikke være der.Endte med at eldstemann flyttet til meg da han var 15 år,nr 2 er 15 nå og har bodd hos meg siden jul.Vil ikke til pappa.Vi har vært på familievernkontor,helsesøster,bup og prøvd å finne løsning.Faren støter ungene fra seg når de får egne meninger.Han behandler dem urettferdig,kuer dem.Er veldig vondt for meg som mor å se på at barna strever for å få hans kjærlighet og oppmerksomhet,uten hell.Blir skuffet gang på gang...Han gir barna til de han er sammen med mer oppmerksomhet enn sine egne,og det går veldig inn på våre barn.Noe som fører til at de trekker seg unna faren igjen.Han har gått fra kona,og funnet seg en ny nå.Og tre mnd etter at hun som han var gift med flyttet ut,har han fortalt at den nye dama og hennes barn skal flytte inn.Han har sagt til barna våre at han skal være pappa til de "nye" barna,og at de skal kalle han for pappa.Dette har ungene reagert kraftig på.Mens vi gikk til rådgivning ble jeg og de to eldste barna kalt inn til samtale hos psykologen vi gikk til.Hvor vi fikk beskjed om å ikke slippe han innpå oss pga at han er psykopatisk.Problemet er bare at siden han selv ikke er pasient/klient kan ikke en psykolog stille diagnosen på papiret.Og dermed er jeg og ungene tvunget til å forholde oss til han.Har fremdeles delt omsorg,og føler at det er svært tungt å måtte forholde meg til han.I forrige uke hadde han sagt til barna at de skal bytte skole etter sommerferien.Noe som ikke er tilfelle.Blir så oppgitt av alt.Blir liksom aldri ro å få.Er det noen som er i samme situasjon,eller har lignende erfaringer blir jeg svært glad for råd/tips.

[Gjest navnelapp]

Når barna har fylt 12 kan dei i stor grad sjølv avgjere kvar dei vil bu. At faren skuffar dei gong på gong er vel noko som dei tek med i den vurderinga. Du treng ikkje ein diagnose på mannen din for at barna skal bu hos deg, så lenge dei er over 12. Du skriv ikkje kor mange barn du har og kor gamle dei er, det gjer det litt vanskelegare å svare.

Generelt så er vel greia å halde mest mogeleg avstand, og hjelpe barna dine med å forsone seg med sorga over bruddet og over at faren har skuffa dei og i realiteten avvist dei. Prøv så langt du kan å halde dine kjensler utanfor, sjølv om det kan vere vanskeleg. Du må vere det rolege elementet for dine barn, ikkje la deg rive med av kjenslene.

(Bruk mellomrom etter komma og punktum, då blir teksten din lettare å lese.)

Endret 14. mai 2010 av Alt godt

[thirteen]

Vel, nå er jeg skillsmissebarn fra en familie som har fungert bra etter skilsmissen. Men jeg har kranglet endel med mine foreldre opp gjennom oppveksten, og har siden jeg var 10 år bestemt akkurat hvor jeg skal bo, og hvor lenge jeg skal være der.

Etter fylte 12 år skal barna ha mer å si i forhold til hvor de skal være, vil ikke barna være hos far så er det vanskelig å tvinge dem. Selv om jeg har vært med på at en bekjent av meg ble hentet av politiet å bragt til moren sin, når han nektet å dra dit. (Var snakk om en lang flyreise o.l, men han flyttet til faren sin rett etterpå så det ordnet seg tilslutt)

Tror det beste du kan gjøre for barna er å være rolig og avslappet. Ikke prat drit om din eks-mann, selv om det kan høres ut som han fortjener det.

[Gjest Gjest]

Minst mulig kontakt, når dere må så bruk skriftlig formidling. Barna kan ikke tvinges, han kan ikke forlange noe av deg.

Har det slik selv med min ex, og etter at jeg sluttet å gå som buffer mellom ham og barna, så trakk han seg tilbake mer. Ikke la ham bruke barna til å styre og kontrollere. Vil de ikke så vil de ikke. Og det er ikke noe du skal foreta deg i den sammenhengen. ¨

Sitt stille og ikke si noe. La være å ta telefonen. Vær kort, ha vitner om du kan. Få alt skriftlig.

[Gjest Annemettef]

Hørtes ut som faren min...

Anbefaler at du hører med barna hva de vil, som det er skrevet over: etter fylte 12 år kan de i grunn velge selv.

[Gjest Heidi]

Jeg har opplevd/opplever det samme som deg.Det er vanskelig.

EPITEL hjelper personer som lever eller har levd sammen med psykopater/personer med personlighetsforstyrrelser.

http://www.epitel.info/index.php/web/artikkel/jeg_vil_vaere_sterk_hvorfor_fler_jeg_meg_likevel_som_et_offer/

Stå på ikke la deg tråkke på.La hjemmet ditt være den trygge havnen til ungene dine.La kjærligheten være størst.