Utro

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært utro. Det overrasker meg, for i mitt 9 år lange forhold har jeg alltid vært i mot utroskap, og tanken på at det skulle være jeg som skulle drite meg ut har vært helt fjern - selv om jeg ikke skal benekte for at jeg flere ganger har vært betatt av andre mennesker. Kjæresten min og jeg er veldig åpne med hverandre, og jeg har fortalt han tidligere hvis jeg har vært litt betatt eller hvis jeg synes noen er interessante. Det tar han med stoisk ro, og han forteller sånt til meg også. Vi har vært trygge på hverandre. Vi har vært sammen hele ungdommen, og vi har uviklet oss sammen.

Men nå har jeg strukket strikken for langt, jeg har hatt sex med en annen. Jeg skal ikke si at fylla har skylda, selv om promillenivået ikke akkurat hjalp meg. Det var ingen følelser involvert, "kun" sex. Bekreftelse. Spenning.

De få som visste om det rådet meg til å holde kjeft. Jeg kunne ikke leve med meg selv hvis jeg holdt kjeft - så jeg valgte den andre løsningen som noen vil kalle for egoistisk - jeg fortalte han den hele og fulle sannheten, stygg som den var. Han skulle få valget om han fremdeles ville være sammen med meg.

Vi brukte tiden til hjelp, med gråting og snakking. Han ville ha detaljer og fikk det. Etter det verste hadde lagt seg ville han vite hva vi må gjøre for å ha det bedre med hverandre. Vi avdekket at vi har tatt hverandre for gitt. Alle våre problemer har vi ikke tatt godt nok tak i, vi har feid det under teppet. Nå har vi ikke noe valg, skal vi fortsette sammen må vi jobbe. Han sier han kan tilgi meg og at det er jeg som er hans partner her i livet. Men kan jeg tilgi meg selv? Kan det komme noe godt ut av dette?

[Gjest fireflies]

Jeg tror det bestandig at det ligger noe mer enn bare lyst til grunne for utroskap. Som du selv sier, så tok dere hverandre kanskje for gitt? Kanskje det ble det for mye rutiner, dere ble smålei av hverandre uten å selv være helt klar over det, lite spenning, osv, osv. Kanskje det var derfor du var utro. Jeg tenker at et utroskap kan resultere i to ting:

1. At man aldri klarer å finne tilbake til hverandre fordi det er vanskelig å tilgi, og at man derfor gjør det slutt.

2. At det plutselig går litt opp for en at ting ikke har vært helt bra, at man bestemmer seg for å prøve på nytt, og at ting faktisk blir bedre.

I ditt tilfelle heller det vel mer mot det siste, eller hva?

Håper isåfall at du har lært og at du ikke gjør den samme feilen igjen.

[davon5]

Mitt inntrykk av det du skriver er at du har en mann som har et stort hjerte, med evnen til å tilgi. Slike mennesker vokser ikke på trær, og hvis du virkelig er glad i han så jobber du det du kan for å holde på det dere har. Lykke til!

[she-devil]

Jeg tror det bestandig at det ligger noe mer enn bare lyst til grunne for utroskap. Som du selv sier, så tok dere hverandre kanskje for gitt? Kanskje det ble det for mye rutiner, dere ble smålei av hverandre uten å selv være helt klar over det, lite spenning, osv, osv. Kanskje det var derfor du var utro. Jeg tenker at et utroskap kan resultere i to ting:

1. At man aldri klarer å finne tilbake til hverandre fordi det er vanskelig å tilgi, og at man derfor gjør det slutt.

2. At det plutselig går litt opp for en at ting ikke har vært helt bra, at man bestemmer seg for å prøve på nytt, og at ting faktisk blir bedre.

I ditt tilfelle heller det vel mer mot det siste, eller hva?

Håper isåfall at du har lært og at du ikke gjør den samme feilen igjen.

Jeg håper det heller mot det siste, men tiden vil vise.

[Havbris]

Jeg har opplevd utroskap og vet at det, forutsatt at begge ønsker å fortsette forholdet, er mulig å tilgi, og jeg tror også du vil klare å tilgi deg selv. For oss ble utroskapen en så stor rystelse i vårt forhold der begge hadde sovet i timen en stund, at vi valgte å ta skikkelig tak i alle utfordringene og forsøke å gjøre noe med det. For oss har det vært slik at vi (jeg vet det er en klisje) har kommet igjennom det styrket, - vi har gjenoppdaget hverandre (har vært gift i 19 år) og vet at vi aldri i fremtiden skal ta hverandre for gitt.