Avsporing fra tråden: Dratt i øret

[Cata]

Jeg vil ikke ødelegge den aktuelle tråden med å spore av, så kopler fri tankerekken i en ny. Har med interesse sittet og lest tråden om bestemor som "dro barnebarnet i øret" fordi han ikke ville høre, og legger merke til at majoriteten av de som diskuterer hevder:

* det er ikke lov å utøve vold mot barn

* barn må ikke få juling

* tenk på nedverdigelsen barnet opplever ved fysisk avstraffelse

osv.

Alt dette er jo for så vidt rett, selv om jeg har vondt for å se at noen som helst tar skade av å bli knepet i øret eller få et knips på fingrene hvis de er altfor plukkete og ikke vil høre. Og om barnet føler seg en smule ydmyket ved en av de handlingene jeg har nevnt her (jeg snakker ikke om så voldsomme reaksjoner som ris, juling, ørefiker osv. for det er jeg enig i ikke skal forekomme) så tror jeg ærlig talt det fører til at inntrykket sitter litt lengre fast.

Men så til det som jeg begynte å tenke på da jeg leste tråden. Til tross for at "alle" er i mot enhver fysisk avstraffelse inkludert det å gripe poden i øret så lever vi faktisk i et samfunn der vold stadig øker. Mye av volden utføres av ungdommer. Les tråden "Ble plaget av småunger". Les tråder om tenåringer som ser allverdens voldsfilmer "fordi det er tøft" og "det er jo bare filmvold - ingen blir skadet" spiller til dels voldelige PC spill, osv.

Kan det være en sammenheng her? Er foreldre like flinke til å sette grenser for poden slik at han eller hun ikke påvirkes av den slags vold, som de er til å påpeke at ingen må røre ved deres søte lille barn? Kan det være så enkelt som at tidligere tiders barn som fikk et knips på fingrene og på den måten lærte at "når noen slår/knipser/klyper så gjør det faktisk vondt" ble litt mindre tilbøyelige til å se på det å påføre andre smerte som ren underholdning?

Endret 13. mai 2010 av Cata

[Chiyo]

Du har et poeng der. Jeg er selfølgelig i mot vold mot barn, men jeg føler at barn var mer lydig før. Da jeg vokste opp på 90-tallet ble barn kanskje ikke slått og slik. Men jeg husker at jeg var redd for det. Ikke fordi foreldrene mine truet meg med det, men det var liksom ikke helt tatt vekk fra barnebøkene at slemme barn fikk ris heller. Nå er all type vold mot barn fjernet fra barns øyne og alle vet at det ikke er lov.

Jeg tror at barn kan oppdras uten vold, men man må ikke gi barne helt frietøyler i oppdragelsen. Man må være litt streng når det trengs.

På en annen side vet jeg om mange barn som ble slått. Jeg bodde selv i USA (the land of child-abuse) og der hadde alle på min alder fått oppleve en skikkelig omgang i ny og ne, men de syns ikke det var noe rart i det hele tatt. De syns at det var rart at vi i Norge ikke fikk lov til å smacke til barnet vårt.

Så da begynner jeg å lure. Hvis barn var mer lydig før og ingen av dem som fikk fysisk straff ble helt syk av traumer... og barn i dag går helt amokk og vi kan ikke en gang ta i dem... hva er rett og galt?

Jeg må understreke at jeg ikke er for fysisk avstraffelse, men jeg syns at vi bør være strengere med barna våre. Ikke bare foreldre.. skolene våre også. Skolebarn i dag vet at de kan s\gjøre akkurat som de vil fordi skolen har ikke noe makt over dem.

[Gjest AnonymBruker]

Støtter det Brutal Mann skrev i den tråden, jeg.

[Chiyo]

Som var?

[Gjest den lydige]

Jeg var et veldig lydig barn, hvorfor? Fordi jeg fikk juling hver gang jeg motsa mine foreldre og jeg var redd for smerten og derfor var jeg lydig. Det tok meg mange år før jeg var i stand til å hevde min mening ute blant folk, og det er også en form for senvirkning.

Blind lydighet skulle det være hjemme hos oss og det var fars dagsform som bestemte om jeg hadde vært lydig eller ikke.

Å ikke gi barna fysisk avstraffelse er ikke det samme som fri barneoppdragelse, det er fullt mulig å være streng mot barna uten fysisk avstraffelse. Hvis du aldri har blitt dratt i ørene, eller blitt tatt nakkegrep på, lagt over fanget til far for en omgang ris med flathanda så vet du egentlig ikke hva du snakker om.

[Sequax]

Fint at du lagde ny tråd om dette, Cata, det spora kanskje av litt i den andre!

Jeg har sagt hva jeg mener om fri oppdragelse i den andre tråden, men jeg kan jo oppsummere litt: jeg mener det er på sin plass at et barn får et kraftig grep i armen av en voksen når barnet driver med plaging av andre barn eller dyr. En obsternasig unge som desperat skriker etter grenser, må få det. Forresten: alle unger trenger grenser. Jeg har aldri vært nødt i å ta tak i en unge i armen, men hvis situasjonen krevde det ville jeg ikke nølt et sekund.

Eksempel: Et barn plager et dyr. Hva gjør du ? Jeg hadde dratt vekk ungen fra åstedet fortere enn svint og dermed uttrykt min skuffelse etter at dyret var blitt tatt hånd om. Jeg hadde IKKE, som de mest fanatiske ped.ledere satt meg på huk for å prøve å forklare barnet var som var feil.

Jeg hadde gjort på følgende måte:

1. Dratt vekk ungen

2. Sørget for at dyret fikk hjelp

3. Snakket til ungen

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil ikke ødelegge den aktuelle tråden med å spore av, så kopler fri tankerekken i en ny. Har med interesse sittet og lest tråden om bestemor som "dro barnebarnet i øret" fordi han ikke ville høre, og legger merke til at majoriteten av de som diskuterer hevder:

* det er ikke lov å utøve vold mot barn

* barn må ikke få juling

* tenk på nedverdigelsen barnet opplever ved fysisk avstraffelse

osv.

Alt dette er jo for så vidt rett, selv om jeg har vondt for å se at noen som helst tar skade av å bli knepet i øret eller få et knips på fingrene hvis de er altfor plukkete og ikke vil høre. Og om barnet føler seg en smule ydmyket ved en av de handlingene jeg har nevnt her (jeg snakker ikke om så voldsomme reaksjoner som ris, juling, ørefiker osv. for det er jeg enig i ikke skal forekomme) så tror jeg ærlig talt det fører til at inntrykket sitter litt lengre fast.

Men så til det som jeg begynte å tenke på da jeg leste tråden. Til tross for at "alle" er i mot enhver fysisk avstraffelse inkludert det å gripe poden i øret så lever vi faktisk i et samfunn der vold stadig øker. Mye av volden utføres av ungdommer. Les tråden "Ble plaget av småunger". Les tråder om tenåringer som ser allverdens voldsfilmer "fordi det er tøft" og "det er jo bare filmvold - ingen blir skadet" spiller til dels voldelige PC spill, osv.

Kan det være en sammenheng her? Er foreldre like flinke til å sette grenser for poden slik at han eller hun ikke påvirkes av den slags vold, som de er til å påpeke at ingen må røre ved deres søte lille barn? Kan det være så enkelt som at tidligere tiders barn som fikk et knips på fingrene og på den måten lærte at "når noen slår/knipser/klyper så gjør det faktisk vondt" ble litt mindre tilbøyelige til å se på det å påføre andre smerte som ren underholdning?

At det var mindre vold før, tror jeg kommer av at de ikke hadde tilgang til internett, tv, filmer osv osv..

Derimot tenker jeg at foreldre i dag er alt for slepphendte når det kommer til å gi fri tilgang til pc, tv, film osv..

Og å bli dratt i øret er jeg fortsatt i mot. Det tror jeg heller aldri det ville falle meg inn å gjøre. Men å ta litt tak i armen til sønnen min, kunne jeg nok ha gjort. Tror også det er mye mindre nedverdigende, og gir mindre smerte, så fremt man ikke direkte forsøker å gi smerte..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var et veldig lydig barn, hvorfor? Fordi jeg fikk juling hver gang jeg motsa mine foreldre og jeg var redd for smerten og derfor var jeg lydig. Det tok meg mange år før jeg var i stand til å hevde min mening ute blant folk, og det er også en form for senvirkning.

Blind lydighet skulle det være hjemme hos oss og det var fars dagsform som bestemte om jeg hadde vært lydig eller ikke.

Å ikke gi barna fysisk avstraffelse er ikke det samme som fri barneoppdragelse, det er fullt mulig å være streng mot barna uten fysisk avstraffelse. Hvis du aldri har blitt dratt i ørene, eller blitt tatt nakkegrep på, lagt over fanget til far for en omgang ris med flathanda så vet du egentlig ikke hva du snakker om.

AMEN!

[asbestuell]

Det var vel sånn strengt tatt ikke mindre vold før, alle barn ble jo dengt. Det ble bare ikke definert som vold. Kvinner som ble dengt av mennene sine var jo heller ikke definert som vold. Jeg tror det er typen vold som forandrer seg, altså, vi opplever at det er mer vold i samfunnet, fordi den typen vold som forekommer mest, foregår på en offentlig arena. Som f.eks. barn/ungdommer som mobber hverandre, og blind vold eller organisert vold/kriminalitet (selv om dette sånn strengt tatt alltid har forekommet).

Og, som mange har påpekt før meg, det er som regel ikke de barna/ungdommene som sitter hjemme og spiller voldelige tv-spill som er ute og denger hverandre. Men det er en digresjon.

Så til det egentlige spørsmålet: om barn ville vært snillere med hverandre hvis de hadde opplevd mini-fysisk avstraffelse som knips og knip, eller å bli tatt hardt i armen. Mitt svar er, NEI. Det er en vanlig misoppfattelse at barn slår hverandre bare fordi de ikke skjønner at den andre får vondt. Dette er feil. Barn slår hverandre nettopp fordi de vet at det er vondt. Når et barn slår i sinne, så er det fordi de vil at den de er sint på skal få vondt. Og barn har jo slått seg, de har følt smerte, de vet hva det går i. Barn slår fordi de ikke har utviklet empati ennå.(Og det er kanskje her voldelige tv-spill blir et problem. De fleste barn utvikler jo empati etterhvert, men hvis de ikke får oppfølging (har lite engasjerte foreldre, ikke har noe sosialt nettverk osv), og film/videospill gir de eneste rollemodellene, så kan jo adferdsmønstrene deres bli ganske påvirket av disse.)

Når barn mishandler dyr, tror jeg heller ikke det har med at de ikke skjønner at det er vondt, men dette er rett og slett ikke noe som er relevant der og da. Hvis en ungdom tenner på en katt, så har det ikke med vondt/ikke vondt å gjøre, men med helt andre ting. Som nysgjerrighet, de skal tøffe seg, eller de kjeder seg, og som jeg allerede har skrevet, de har ikke utviklet empati og konsekvensforståelse.

Jeg tror ikke slike små knips og knip nødvendigvis er et onde, de kan sikkert være effektive i visse tilfeller. Men det er ikke sånne ting barneoppdragelsen står og faller på. Jeg tror barneoppdragelse står og faller på om barnet har rollemodeller det kan følge. Hvis foreldre, eller andre voksne i barnets nærhet, behandler andre mennesker (og dyr) med respekt, så vil barnet etterhvert også gjøre dette.

[Gjesten]

Men så til det som jeg begynte å tenke på da jeg leste tråden. Til tross for at "alle" er i mot enhver fysisk avstraffelse inkludert det å gripe poden i øret så lever vi faktisk i et samfunn der vold stadig øker. Mye av volden utføres av ungdommer. Les tråden "Ble plaget av småunger". Les tråder om tenåringer som ser allverdens voldsfilmer "fordi det er tøft" og "det er jo bare filmvold - ingen blir skadet" spiller til dels voldelige PC spill, osv.

Kan det være en sammenheng her? Er foreldre like flinke til å sette grenser for poden slik at han eller hun ikke påvirkes av den slags vold, som de er til å påpeke at ingen må røre ved deres søte lille barn? Kan det være så enkelt som at tidligere tiders barn som fikk et knips på fingrene og på den måten lærte at "når noen slår/knipser/klyper så gjør det faktisk vondt" ble litt mindre tilbøyelige til å se på det å påføre andre smerte som ren underholdning?

Jeg lurer på om det kanksje har mer å gjøre med de ikke-eksisterende konsekvensene. Jeg synes det er mye merkelig barneoppdragelse der ute, og det virker som det å straffe barna når de gjør noe galt også begynner å bli ansett som en form for vold. Jeg har lest tråder her inne hvor folk har sagt at "husarrest en en skam og en nedverdigelse som barnet må bære med seg resten av livet" osv. Det virker som om folk tror de bestandig kan vifte litt med fingeren og VIPS blir barnet en engel igjen. Barn er mindre utviklet enn voksne og det er mye de ikke forstår. Av og til er det bra at de skammer seg for det de har gjort - det burde de jo, om de har gjort noe galt! De vil da senere assosiere handlingen de utførte med skammen de følte, og dette vil hindre dem i å gjøre det igjen.

Endret 13. mai 2010 av Gjesten

[Gjest AnonymBruker]

Jeg lurer på om det kanksje har mer å gjøre med de ikke-eksisterende konsekvensene. Jeg synes det er mye merkelig barneoppdragelse der ute, og det virker som det å straffe barna når de gjør noe galt også begynner å bli ansett som en form for vold. Jeg har lest tråder her inne hvor folk har sagt at "husarrest en en skam og en nedverdigelse som barnet må bære med seg resten av livet" osv. Det virker som om folk tror de bestandig kan vifte litt med fingeren og VIPS blir barnet en engel igjen. Barn er mindre utviklet enn voksne og det er mye de ikke forstår. Av og til er det bra at de skammer seg for det de har gjort - det burde de jo, om de har gjort noe galt! De vil da senere assosiere handlingen de utførte med skammen de følte, og dette vil hindre dem i å gjøre det igjen.

Jeg er ikke imot hverken husarest eller "skammekrok", men når det kommer til fysisk avstraffelse, det være seg klaps på hånden, slag i trynet, klip i øret osv osv, så tror jeg rett og slett ikke det vil ha den effekten man ønsker. Joda, der og da vil man kanskje få "respekt", men jeg tror ikke du får den respekten et barn bør ha for sin forelder.

Det blir feil måte å lære rett og galt på. Som en over her skriver, så skal barn lære seg empati og medfølelse, ikke at man ikke skal gjøre noe galt, fordi da kommer mamma og kliper dem. Du skal ikke skape respekt ved å gjøre ungen din noe som gjør vondt, det blir feil type respekt i mine øyne..

Her ble det mye respekt ser jeg :gjeiper:

[gompen]

Jeg vil ikke ødelegge den aktuelle tråden med å spore av, så kopler fri tankerekken i en ny. Har med interesse sittet og lest tråden om bestemor som "dro barnebarnet i øret" fordi han ikke ville høre, og legger merke til at majoriteten av de som diskuterer hevder:

* det er ikke lov å utøve vold mot barn

* barn må ikke få juling

* tenk på nedverdigelsen barnet opplever ved fysisk avstraffelse

osv.

Alt dette er jo for så vidt rett, selv om jeg har vondt for å se at noen som helst tar skade av å bli knepet i øret eller få et knips på fingrene hvis de er altfor plukkete og ikke vil høre. Og om barnet føler seg en smule ydmyket ved en av de handlingene jeg har nevnt her (jeg snakker ikke om så voldsomme reaksjoner som ris, juling, ørefiker osv. for det er jeg enig i ikke skal forekomme) så tror jeg ærlig talt det fører til at inntrykket sitter litt lengre fast.

Men så til det som jeg begynte å tenke på da jeg leste tråden. Til tross for at "alle" er i mot enhver fysisk avstraffelse inkludert det å gripe poden i øret så lever vi faktisk i et samfunn der vold stadig øker. Mye av volden utføres av ungdommer. Les tråden "Ble plaget av småunger". Les tråder om tenåringer som ser allverdens voldsfilmer "fordi det er tøft" og "det er jo bare filmvold - ingen blir skadet" spiller til dels voldelige PC spill, osv.

Kan det være en sammenheng her? Er foreldre like flinke til å sette grenser for poden slik at han eller hun ikke påvirkes av den slags vold, som de er til å påpeke at ingen må røre ved deres søte lille barn? Kan det være så enkelt som at tidligere tiders barn som fikk et knips på fingrene og på den måten lærte at "når noen slår/knipser/klyper så gjør det faktisk vondt" ble litt mindre tilbøyelige til å se på det å påføre andre smerte som ren underholdning?

Jeg forstår ikke hvordan å ydmyke et barn fører til at det lærer noe nyttig? Et barn som får fysisk avstraffelse, lærer at det er akseptabelt å påføre andre smerte for å oppnå noe. Man kan ikke lære et barn å ikke klype/dra i øret/holde hardt på andre ved å gjøre det selv. Barn gjør ikke som du sier, de gjør som du gjør. Da mener jeg som du gjør gjentatte ganger, ikke en enkelt episode.

Jeg selv har kun brukt fysisk makt mot mitt barn en gang. Det var en periode da han var liten at han slo andre gjentatte ganger. Da ga jeg ham ett slag for at han skulle forstå at det gjør vondt å bli slått. Etter det sluttet han å slå, og jeg har aldri trengt å gjenta den leksa.

Jeg setter også grenser ved voldelige spill og tv eller film. Skytespill er ikke tillatt, ei heller lekevåpen som ser ut som vanlige våpen(fargerike vannpistoler går an). Her i huset er det ikke tillatt å slå eller bruke andre former for vold. Det blir straffet med bortfall av privilegier. Det fungerer helt fint med konsekvenser for barna her iallefall, har aldri vært nødvendig med voldelige utfall for å få de til å høre etter.

Jeg synes ikke noen oppførsel hos et barn er ille nok til å rettferdiggjøre bruk av fysisk avstraffelse. Bedre å lære barna empati og respekt enn frykt.

Endret 13. mai 2010 av gompen

[Gjest Blondie65]

Kan det være at forbudet mot fysisk avstraffelse har gitt en haug med foreldre en umulig oppgave fordi de ikke har andre verktøy enn å denge løs på ungen, kaste de vegg i mellom eller lugge, biting eller ørefiker?

Kan det være at tiden unger får med foreldre er så dårlig tildelt fordi begge jobber og ikke makter foreldrerollen i tillegg?

Det var forresten også vold da vi vokste opp. Men nå får vi den nært inn på oss hele tiden og øyeblikkelige oppdateringer på den også. Da blir det mer intenst.

[Gjest Blondie65]

Og så til Cata sitt spørsmål:

Hvorfor har vi et forbud mot fysisk avstraffelse av barn og hvorfor har vi en innskjerpelse av regelverket nå nylig?

Jo fordi det finnes foreldre som istedenfor å finne måter å oppdra sitt barn på som ikke innebærer fysisk avstraffelse heller bruker sin tid på å finne smutthull. De gir barna sine fysisk avstraffelse uten mål og mening. Disse foreldrene eier ikke andre verktøy fordi de mener at barn skal respektere de voksne uansett om de voksne fortjener denne respekten eller ikke.

Jeg deler ikke dette synet over hodet. Tvert imot ser jeg en mengde foreldre som er flinke å oppdra barna sine, der barna har det godt sammen med foreldrene og der fysisk avstraffelse av enhver sort er like utenkelig som konemishandling.

Vi har altså dette lovforbudet fordi det ikke kan være opptil foreldrene å avgjøre hvorvidt den fysiske avstraffelsen er streng eller mild eller i orden.

Jeg har forøvrig knipset meg selv på fingrene i dag og det var ikke godt ... Jeg forstår rett og slett ikke at det skal være nødvendig!

[ferdig]

siden tidenes morgen har barn som ikke har oppført seg fått en ørefik, øye for øye osv. har du hvert ulydig i mot mor får du juling når far kommer fra jobben, har du svart frekt i mot frøken får du en linjal tredd rundt knokene osv, og folk blei det av de fleste, de aller fleste er nå lykkelige besteforeldre eller døde får mange år siden etter et vanlig liv.

de siste 10-15årene har pedagogene lært oss at mann skal prate barn til fornuft, mann skal senke seg til barnets nivå og forklare, hver eneste gang barnet gjør de samme feilene, at slik ikke er lurt. Til slutt lærer barnet:-)

( at barnet da har terorisert en skole i 5 år har ingen ting med saken og gjøre)(eller at barnet ville gitt seg etter noen ganger om h*n fikk en reaksjon teller heller ikke så mye)

nå er det ikke lov og prate hardt til barn en gang i følge noen foreldre og de fleste pedagoger, langt mindre gi barna konsekvenser av det de gjør, og se hvordan det er i skolen nå..så seinest forige uke en video av en lærer som blei overfalt av en elev, lærerene er maktesløse og foreldrene er ofte værre enn ungene.

konklusjon minn er at før fikk ungene konsekvenser av sinne handlinger, nå får de et klapp på skulderen og vi voksne unnskylder de, ungen vet da at h*n kan forsette med ting ustraffa.

jeg er selv utdannet pedagog og jobber med barn og jeg er sikker på at om 10-15år vil måten vi behandler barna på bli kritisert på lik linje med hvordan den frie barneoppdragelsen på 80 og 90 tallet nå blir kritisert. og jeg må tillstå at under utdanelsen var det ofte hardt og sitte på forelesning med eksempelvis jesper juul som mente at du skal alldri si nei til et barn, du skal alldri la et barn se dit sinne osv... slike pedagoger er med på å ødelegge en hel generasjon barn..

[ferdig]

nå sier ikke jeg i forige innleg at jeg mener barn skal slås eller noe slik, menn jeg mener at barn må lære at etter en gal handling følger en reaksjon. de må lære at om du ikke oppfører deg på skolen så får det en reaksjon i følge av kontakt med foreldrem utvisning osv.

jeg mener at barn skal måtte vise respekt på lik linje som de barna ønsker respekt av.

og i mit arbeid med barn ser jeg ofte foreldre som ikke har kontroll på sinne barn, foreldrene kommer for og hente barnet, sier at nå har vi dårlig tid og barnet bruker opptil 40 min på å komme ut porten på bhg/sfo/skole. dette mens mor stadig ber pent om at barnet må være så snill å bli med hjem nå.

barn som slår andre barn mens foreldre ser på hvor foreldrene ikke sier noe, barn som øselegger andre sinne leker i foreldrenes påsyn mens de står pasive å ser på osv osv osv.....

[Gjest Blondie65]

Jeg fikk ikke smekk av læreren, og det gjorde ingen av de andre i klassen heller. Likevel har det blitt folk av alle unntatt en. Vedkommende gikk for lut og kaldt vann hjemme, og var kriminell før ungdomsskolen var over.

Hva skal til for å oppdra barn? Foreldre som er tilstede.

Hva skal til for å oppdra barn med spesielle behov? Spesiell kunnskap.

I gamle dager ble unger som ikke hang med i undervisningen banket. Så flott. Det hjalp sikkert både på dysleksien og det at de dessverre lærer på en annen måte enn majoriteten.

Si meg en ting dere som mener fysisk straff skal inn igjen i skolen: Hadde det ikke vært bedre med flere resurser slik at man kunne tatt seg av hvert enkelt barn som individ?

[Shade]

forelesning med eksempelvis jesper juul som mente at du skal alldri si nei til et barn, du skal alldri la et barn se dit sinne osv... slike pedagoger er med på å ødelegge en hel generasjon barn..

Det var rart, jeg har sett helt motsatte råd fra han tidligere. Når det kom til sinne mente han at det var sunt for barn å se at det er lov til å bli sint og når det kommer til å aldri si nei stemmer ikke det overens med noe av det jeg har lest av han. Er litt nyskjerrig på hvor han har skrevet dette Kanskje du har en link?

[Sequax]

Jeg tror ikke et barn som får milde former for fysisk avstraffelse tenker at man oppnår noe med vold; jeg tror det heller lærer barnet å respektere voksne. Min erfaring!

Et barn er et barn; det er vår jobb som voksne å sørge for grenser og tydelig oppdragelse for barna våre. Ord er som oftest nok, særlig hvis oppdragelsen har vært konsekvent fra begynnelsen av.

Foreldre som lar ungene gjøre som de vil, får rett og slett ingen respekt, og mister lettere kontroll. Det er dette inntrykket jeg har av dagens frie barneoppdragelse, og jeg har enda til gode å se at dette fører til noe bra.

[Gjest Blondie65]

Jeg tror ikke et barn som får milde former for fysisk avstraffelse tenker at man oppnår noe med vold; jeg tror det heller lærer barnet å respektere voksne. Min erfaring!

Et barn er et barn; det er vår jobb som voksne å sørge for grenser og tydelig oppdragelse for barna våre. Ord er som oftest nok, særlig hvis oppdragelsen har vært konsekvent fra begynnelsen av.

Foreldre som lar ungene gjøre som de vil, får rett og slett ingen respekt, og mister lettere kontroll. Det er dette inntrykket jeg har av dagens frie barneoppdragelse, og jeg har enda til gode å se at dette fører til noe bra.

Men er det noen i noen av disse trådene som har sagt seg uenig i dette da? Jeg forstår ikke hvorfor fri og grenseløs barneoppdragelse blir satt opp - gang på gang - som det eneste alternativet til barneoppdragelse med fysisk avstraffelse. Det er da vitterlig ikke de to eneste mulighetene som finnes? Har du aldri sett eller hørt unger som oppfører seg og foreldre som setter grenser for sine barn uten bruk av vold? Det har jeg - jeg ser det hos vennene mine hele tiden.