Jeg er så redd for søsteren min!

[Gjest AnonymBruker]

Sorry, dette blir langt.. Men jeg har ingen å snakke med..

Jeg har en søster på 22 år som har flere psykiske diagnoser, bl.a depresjoner, spiseforstyrrelser (alle sammen, periodevis), og BDD.

http://en.wikipedia....orphic_disorder

Nå har hun funnet seg en fantastisk kjæreste (de har vært sammen i et halvt år), og hun har flyttet til ham i Oslo. Han er uten tvil bra for henne, men jeg er så bekymret at jeg våkner om natten for at hun skal ødelegge forholdet! For hvis det blir slutt mellom dem, er det ingen tvil om at hun kommer til å ta livet av seg.

Hun har en sterk tendens til å "spise opp" mennesker, både venninner og gutter, og det ender alltid med at folk føler seg kvelt og forsvinner ut av livet hennes. Hun er rett og slett for mye å takle. Jeg er antakelig den som kjenner henne best, alle andre har stukket av for lenge siden, og foreldrene våre har vel resignert. Og jeg har "holdt ut med henne" gjennom alle disse årene (hun ble syk for alvor i 15-års alderen), og elsker henne så høyt at jeg vil gjøre hva som helst for å hjelpe henne, men nå har hun sluttet å snakke til meg om problemene (det virker som om hun prøver å ignorere dem vekk, noe som selvsagt er umulig), og hver gang jeg tar opp temaet så blir hun sint og legger på.

Men selv om det har vært vanskelig for henne at venner/gutter har flyktet før, kommer en slutt på dette forholdet til å knekken på henne. Og hun er ikke frisk nok til å bo sammen med han; ihvertfall ikke hvis dette skal vare.

Og for hver dag så ødelegger hun seg selv mer, med elendig kosthold (sulting/overspising/spying), store mengder solarium, og litervis med cola light, og havner på en måte nærmere og nærmere det hun selv ser i speilet. I sitt forsøk på å se bra ut (og hun var nydelig før!) ser hun mer og mer herjet ut, med solskader og stygge tenner og jojovekt.

Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, for hun vil ikke høre på meg lenger! Og hun nekter å skaffe psykiater, for "de hjelper ikke", og jeg er så redd at kjæresten hennes skal gå lei, for han er det eneste som holder hodet hennes over vann!!

[Gjest AnonymBruker]

For det første vil jeg råde deg til å ta kontakt med hjelpeaparatet for din egen skyld. Du kommer kanskje ikke i kontakt med den offentlige psykiatien men det finne sandre hjelpeaparat. Dersom du er student finnes det som regel hjelpeaparat som er gratis via studentskipnaden, det finnes også ofte kommunale hjelpeaparat som er lettere å få tak i.

Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg har vært der du er selv. Min søster er borderline og har sterke tendenser til selvskaring og rus, og har mange mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv. Jeg vet hvor jeg havnet etter hennes livskjør, og hele dagen hvert sekund handlet bare om frykt for at hun skulle dø. Hver gang telefonen ringte sank hjertet i magen og angsten kom.

Det jeg ikke visste på den tiden men som jeg har lært nå er at en personlighetsforstyrrrelse er en relasjonsforstyrrelse, det vil si at personen som har forstyrrelsen påvirker alle sine relajsjoner og dytter sine egne forstyrrelser også over på den andre personen. Mange skjønnte ikke hvorfor jeg kjennte så sterkt på hennes problemer, men nå har jeg lært at jeg gjorde det fordi dette er naturen i denne personlighetsforstyrrelsen. Det er at det er uklare grenser mellom personen og omverdenen og de klarer å dytte så mye av sin personlighet, sin lidelse, sin ustabilitet over på relasjonene de er del av. Det vil veldig ofte være "forskrudde" familierelasjoner i familer som har medlemmer som har en slik alvårlig personlighetsforstyrrelse fordi lidelsen er noe som hele familien blir tvunget til å ta del av. Jeg har gjennom hele livet vært den flinke, den ansvarlige og den som har tatt meg av mine foreldre fordi jeg hele livet har visst at de har slitt med henne og at hun har spist dem opp innvendig. Dette er noe jeg ikke har skjønnt før nå, etter å ha lest mye litteratur og gjort mye selvransakelse. Selv i dag som voksen sliter jeg med, og får nesten angst av tanken på å ikke kunne stille opp for mine foreldre og være den ansvarlige flinke som alltid lykkes i alt hun gjør. Mine 6 ere og mitt store behov for disse var for å veie opp for 2 erne til min søster, og mitt behov for å være ansvarlig var for å veie opp for hennes uansvalighet. Hele familieforholdet var bygget opp etter hennes ustabilitet og hun spiste opp foreldrene mine slik at ansvaret havnet over på meg. Det ble mitt ansvar å holde håpet oppe i familien.

Selv om jeg i dag skjønner dette mønsteret, klarer jeg ikke å forandre det. Jeg har klart å ta litt mer avstand. Jeg har klart å slutte å bekymre meg så mye for søsteren min, fordi jeg vet at det som kommer det kommer uansett om jeg bekymrer meg for det eller ikke. Det er ikke noe jeg kan gjøre for å forandre situasjonen til min søster, så jeg har måttet ta en ganske stor avstand til henne og bedt foreldrene mine la være å fortelle meg så mye om hennes livssituasjon hver gang det går galt.

Det finnes terapi som hjelper for denne forstyrrelsen og det er dialektisk atferdsterapi. Dette er noe som er på fremvekst i hele landet og som har vist seg å hjelpe mye. Jeg skjønner at søsteren din opplever at psykiatrien ikke har hjulpet, fordi det er veldig vanskelig å hjelpe denne gruppen med passienter. Hun har nok et ganske realistisk bilde det. Men i dag er situasjonen bedre, og det er utbedret mer hjelp. Du kan jo kanskje undersøke litt hvor det finnes dialektisk atferdsterapi i ditt område, ta noen telefoner til hjelpeaparatet og spørr rundt. Men til syvende og sist kan du bare legge frem alternativer for henne og hun er den som selv må ta valget.

Kontakt legen din å si at du sliter med angst, søvnforstyrrelser etc. fordi du tar ansvaret for livet til søsteren din som du egentlig vet at du ikke har kontroll over. Du trenger hjelp til å lære deg å håndtere dette og avgrense hva som er deg og hva som er henne. Forsøk å få jelp via det offentlige hjelpeaparatet først. Går ikke dette, som det mye sannsynlig ikke gjør pga lage ventekøer og prioriteringer, så forsøk de andre alternativene jeg viste til over. Ta gjeerne en utskrift av det jeg har skrevet her for å hjelpe deg til å forklare hvorfor dette påvirker deg så mye. Selv opplevde jeg at hjelpeaparatet ikke hadde kunnskap nok om hvordan denne typen personlighetslidelse også leder til syke forhold til andre som andre må kjenne på sin kropp. Men jeg fikk hjelp til å lære og avgrense meg, lære å ta kontroll over det jeg kan ta kontroll over og la det andre passere. Jeg har enda det sterke behovet om å være perfekt for mine foreldre og hjelpe dem siden jeg ser at de dør litt innvendig hver dag, denne delen av meg tror jeg er så sterkt innlært fra barndommen at jeg aldri vil klare å få den vekk.

[Gjest AnonymBruker]

Må forresten legge til at det er mye likhet mellom BDD og borderline. Det er mye samsvar i forhold til hvordan man behandler seg selv, piner seg selv etc. Det er veldig veldig stor overlapp mellom de lidelsene du beskriver og den problematikken som finnes innen borderline personligehtsforstyrrelse. Selv om din søster ikke har denne lidelsen blir fremdeles familierelasjonene og relasjonene til andre de samme. Jeg påstår ikke at din søster er borderline som min, men at det påvirker deg på samme måte som hennes lidelse påvirket meg.

Du beskriver også at hun har store problemer innen relasjoner, at hun spiser andre opp og at alle rømmer fra henne til slutt. Dette er også nøyaktig det samme som ved borderline. Så din søster har også en relasjonsforstyrrelse, hvor du er den som sitter igjen med ansvaret for henne, på samme måte som det ansvaret jeg føler.

Den behandlingen som jeg beskrev er også felles for disse tilstandene jeg beskriver. Det er en behandlignsform som er god for alvårlige dobbeltdiagnoser, som du sier din søster har.

Jeg ble litt engasjert når jeg skreiv og glemte å påpeke likheten mellom min søsters tilstand og din, og at det er mye av det som gjelder for meg som også gjelder i din situasjon. Dobbeltdiagnoser er alvårlig og sannsyngligheten for personlighetslidelser ved selvskadere, bulimikere som også har depresjon etc. er VELDIG stor sier litteraturen på dette emnet.