Blitt uselvstendig...

[Gjest gjest]

Overskriften sier sitt. Har vært i et forhold i mange år, og er nå kanskje i ferd med å bryte ut av det. Jeg er glad i mannen min, men forholdet reduserer meg, føler jeg. Problemet er at jeg i løpet av disse åra, har mistet all selvstendighet. Greier ikke ta egne avgjørelser, liker ikke å være borte fra mannen min osv. Jeg har en følelse av at hvis jeg finner tilbake til mitt gamle jeg, kan jeg greie å trives i forholdet mitt. Hvis ikke tror jeg løpet er kjørt. Tror at også mannen likte meg bedre før, når jeg levde mitt eget liv, ikke hans....

[Gjest Gjest]

Skaff deg en terapeut. Det høres ut som det skal svært lite støtte til før du finner styrken i deg selv tilbake. En terapeut kan hjelpe deg i overgangen. Og begynn med noe nytt, noe du aldri har gjort før. For eksempel å ta lappen på gravemaskin.. høres teit ut sånn i første omgang, men dæven det er virksomt i slike tilfeller! Man gjør noe man ALDRI hadde drømt om i livet og får det til! DET gir et spark i ræva det.

[Gjest Blondie65]

Finn ut hva du vil være selvstendig i. "Alt" er ikke et svar - du må være konkret. Skriv liste. Sett deg mål: denne uken skal jeg ... Arbeid med det, ros deg selv når du får det til.

Forholdet deres kan kanskje ha godt av parterapi?

[MrRangelet]

Bli kvitt tanker som "burde, bør, skulle, skal". Gå ut og drit litt mer i kjæresten din (det høres så egoistisk ut). Meningen er at du må finne deg selv før du kan møte kjæresten din på riktig plan.

Har selv tedenser til å bli avhengig av min kjære. Det fine er at man ikke har noen andre enn seg selv å skylde på. Livskvaliteten er det ingen andre enn en selv som skaper. Det er en illusjon å tro at gresset er grønnere på andre siden om ytre omstendigheter endres.

[Gjest AnonymBruker]

Er du nødt til å bryte ut av forholdet for å bli selvstendig? Det lar seg i grunn gjøre parallelt.

Virker på meg som om du trenger mer tid for deg selv, og vil leve ut noen ønsker du sitter inne med.