Løse en gåte sammen med meg ? Til dere som har litt peiling om kosthold og trening !

[Gjest AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 27 år, jeg veier nå 66 kg og er 170cm. (Vekt før graviditet 57kg, utrent)

Jeg har to barn pr dags dato. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 24 og mitt andre da jeg var 27. Det eldste barnet er altså 3,5 år og det minste 7 mnd. Grunnen til at jeg kommer med mye info rundt barna nå, er fordi jeg la på meg enormt mye i graviditetene og nå sliter med å forstå kroppen min i etterkant.

Nevner altså alt dette da jeg tror det er relevant for forståelsen av det hele.

Barn nr 1)

La på meg 28kg i graviditeten. Barn forløst via keisersnitt, gikk ned 12 kg fort, så nye 10 kg på et par mnd, de siste 10 kg hang igjen til barnet var ca 10 mnd. Disse 10 kg satt BOM FAST, jeg prøvde å spise sunt, gå turer etc. Skjedde INGENTING. Da jeg sluttet å amme etter 8 mnd, raste vekta mi ned, 10 kg på 1,5 mnd. Uten at jeg gjorde NOENTING. Veide da 67 kg ca.

Barn nr 2)

La på meg 16 kg ca. i graviditeten. Barn født vaginalt, gikk ned til 64 kg på sykehuset. Kom hjem, masse nattevåke, styr med amming og MEGET lite søvn. Hvilket preger meg enda. Barnet er nå 7 mnd og ammes enda, også om nettene. 9 kg igjen til matchvekt. Jeg bruker personlig trener som trener meg KNALLbra og KNALLhardt. Går til han 1-2 ganger pr uke alt ettersom, og trener ved siden av selv. Spiser KJEMPEsunt og bra om dagen, på lørdagene kan jeg skeie ut, men alikevel ingen drastiske saker. Jeg VET for et faktum at kostholdet mitt er bra, så jeg håper dere klarer å la det være med det uten at jeg trenger å si hva jeg spiser, det er bra og PTen min har laget meg programmet. Så det bør ikke stå på det. Vel, her er jeg da, startet å trene i slutten av februar. Har gått ned 7kg siden 18 februar. Ved å trene og spise kjempe sunt og bra. Vel, nå har vekta stått stille, LENGE. Den står BOM fast, og det skjer ingenting, og ja jeg vet at man stagnerer innimellom, men nå har jeg stått stille i 4 uker, uten å se et "nytt tall" på vekta.

Det jeg egentlig lurer på, er om det er en teori at kroppen min, så lenge den ammer, faktisk holder på veske og evtl også fett ? For å "sikre seg fett til melka" ? Ja de fleste går ned når de ammer, ikke jeg. Jeg la på meg begge gangene jeg kom hjem fra sykehuset. Det jeg tror er at når jeg stresser, ammer, er sliten og så og si ikke sover, så stopper forbrenningen min. Kroppen makter rett og slett ikke å i tillegg til alt, gå ned i vekt.

Så her står jeg da ! 9kg til overs, som sitter godt på låra ! Og mange kommer til å si at jeg veier for lite ift. høyden min osv. NEI, jeg ser OVERhodet ikke for tynn ut når jeg er 57 kg, overhoooooooooooooodet ikke ! Jeg vet at jeg nå har bygget muskler og at det nok også veier en del, men de gamle buksene mine stopper et stykke over knæra. BOM fast, altså det ligger mye fett på lår og hofte som må bort.

Noen som har noen teorier for hvorfor kroppen min bare ikke vil ned i vekt ? Kan hormoner styre vektreduksjon og økning ? Jeg ammer jo, og fødte for 7 mnd siden, kan det være slik at kroppen rett og slett ikke vil ned i vekt nå ?? Ja jeg har gått ned en del, men 3 av de kg var sikkert bare vann for alt jeg vet, og de resterende 4 har jeg jo jobbet hardt for å få bort. Det jeg plages litt med nå er å forstå hva som skjer.

Jeg er UFATTELIG sliten, og ufattelig søvnmanglende. Jeg sover meeeeeeeeeeeeeget lite. Myyyyyyyyyyyyyyyyyyyyye mindre denne gangen enn første gang =(

Håper noen har teorier til hjelp !! Jeg håper også at kroppen ordner opp selv, slik som sist ! Da jeg nå er eldre er jeg redd for at det kanskje blir tøffere.

Hilsen fortvilet tobarnsmor

[Gjest AnonymBruker]

TS her, glemte så klart å si at jeg denne gangen la på meg 9 kg etter jeg kom hjem fra sykehuset, havnet på 73 kg, enda jeg var 64 da jeg kom hjem fra sykehuset ! Og nei, jeg satt ikke å fråtset eller noe. Tvert i mot, jeg ammet ammet ammet og ammet og hadde 0 tid til å passe på at jeg selv fikk mat osv.

Jeg tenker at min kropp kanskje reagerer ekstremt negativt på stress og når den stresser / er sliten, rett og slett ikke klarer å gå ned. Noe i det kanskje ?

[Gjest AnonymBruker]

Måtte bare korrigere en ting til jeg rotet litt mer her :

Barn nr 1)

La på meg 28kg i graviditeten. Barn forløst via keisersnitt, gikk ned 12 kg fort, så nye 10 kg på et par mnd, de siste 10 kg hang igjen til barnet var ca 10 mnd. Disse 10 kg satt BOM FAST, jeg prøvde å spise sunt, gå turer etc. Skjedde INGENTING. Da jeg sluttet å amme etter 8 mnd, raste vekta mi ned, 10 kg på 1,5 mnd. Uten at jeg gjorde NOENTING.

Veide da 67 kg ca.

Altså, FØR jeg gikk ned de 10 kg, jeg veide altså etter barn nr 1 57 kg !!! Belager rot.

[Gjest Coarvi]

Nå er ikke jeg noen kostholdsekspert, så du får forhåpentligvis noen mer givende svar etter hvert... Men jeg syns ikke du skal stresse sånn med denne slankingen hvis du fortsatt ammer? Amming krever mye av kroppen, og det kan godt hende den trenger det som er "igjen" for å fortsette med dette. Husk at kroppen din har gått gjennom enorme forandringer, og matchvekta er kanskje ikke den samme som før (selv om den i hodet ditt er det).

Og er det ikke sånn at man helst ikke skal slanke seg mens man ammer, fordi giftstoffer går over i morsmelka? Eller gjelder det bare under svangerskapet?

Jeg syns hvertfall du skal prøve å slappe mer av. Du har et hav av tid foran deg, la nå denne ammetiden få være litt i fred og la kroppen ha det den trenger. Det er meget mulig siste rest av kiloene forsvinner når du slutter å amme.

Ha heller fokus på at du trener og spiser sunt, noe som er kjempebra for da får barna dine en kjempesunn mamma... Ikke la disse få kiloene ødelegge for det.

Jeg tenker at min kropp kanskje reagerer ekstremt negativt på stress og når den stresser / er sliten, rett og slett ikke klarer å gå ned. Noe i det kanskje ?

Det kan være noe i det ja, det finnes jo en del forskning som sier at stress hindrer vektnedgang. Om denne forskningen er motbevist vet jeg da ikke...

[Pinkee]

Vet vel ikke så mye om dette jeg heller, men jeg vet fra meg selv at stress er figurens værste fiende. Å sånn som du stresser med vektnedgang, så forstår jeg egentlig kroppen din. At den har satt på bremsene.

Det tar 9 måneder å produsere en unge, og det tar 9 måneder for kroppen å nøytralisere seg etterpå, er egentlig et godt "ord-tak" Du fødte for 7 mnd siden, og allerede så trener du KNALLhardt og spiser KJEMPEsundt. Kanskje du skulle prøve med bare å trene og spise sundt??

Rett og slett flytte fokuset vekk fra hvordan kroppen din ser ut, og mere over på hvordan barna din og du virkelig har det? Er utseendet det viktigste? Har du en tidsfrist du må være tilbake i buksene? Har du en jobb der du må være tynn? Hva er det egentlig som driver deg?

Du skriver at du er kjempesliten, tenk litt på den, kanskje kroppen din roper noe til deg? Lurt å høre etter??

Kanskje ikke det svaret du ønsket deg, men, jeg har bare ett råd til deg; sett deg ned, sleng beina på bordet og trykk i deg en sjokolade, og NYT!

[Gjest Feline.]

Passer du på å spise mer mens du ammer enn når du ikke ammet? Når man ammer bør man faktisk spise 500 kacl mer enn du gjør til vanlig. Dersom du spiser like mye kacl mens du ammer som når du ikke ammer, vil du ikke gå ned i vekt fordi kroppen vil gå i sparemodus og spare på det den kan! Du bør også få i deg mer kalorier ift det at du trener mye mer nå.

Jeg VET at det er vanskelig å få i seg nok kacl, har selv problemer med det uten at jeg en gang ammer Derfor vil jeg tippe at dette kan være en årsak til vanskelig vektedgang..

Du må også passe på å spise ofte, du sier jo at du ikke rekker å passe på deg selv fordi du stresser med ungen, men for å gå ned i vekt MÅ du spise flere måltider om dagen og helst også mellommåltider. -Sjeldne måltider setter også kroppen i sparemodus, slik at man ikke forbrenner noe, samme hvor mye man trener

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar Setter STOR pris på det ! Ja jeg stresser nok for mye med å skulle gå ned, helt sikkert. Det er jeg enig i og innrømmer.

Men jeg spiser bra og riktig. Får med meg alle måltider og spiser også mellommåltider. Jeg spiser ikke for sjeldent, og sjeldent for mye. MEN ja jeg tar hensyn til ammingen, spiser feks på lørdager AKKURAT det jeg vil, og da er det ikke to biter sjokolade, da kan jeg spise en hel plate om det er det jeg vil. Jeg passer også på å få i meg nok kalorier ift. at jeg ammer. Så den delen tar jeg absolutt ansvar for.

PTen min vet også om min tilstand rundt amming, så jeg får ikke lov å spise for lite kalorier

Vel, jeg er som sagt helt enig i at det er dumt å stresse, men jeg gjør nå en gang det, og prøver det jeg kan for å gjøre dette på mest mulig riktig måte. Med tanke på mat og trening og og. Men ja jeg er sliten, og jeg sover lite, men det har jo ikke treningen noe med.

Forhåpentligvis så ordner kroppen opp selv ja. Jeg synes det er interessant å se om dere også tror at kroppen nå ikke klarer/vil/orker når den stresser og er sliten. Og hvorvidt ammingen faktisk også holder kroppen igjen. Kanskje kroppen er livredd for å miste fettet den får, fordi den trenger det til melkeproduksjon.

Hva angår slanking, så er det ikke så bra nei, men ikke om det gjøres på en HELT sunn og fin måte. Barnet mitt ammer kjempebra og er ikke lei melka, hvilket de ofte støter fra seg dersom melken smaker surt eller er dårlig feks.

Barnet kommer først, det er det ingen tvil om, men mammaen kan også ta vare på seg selv, uten at det går utover ammning etc. Og de ter det jeg forsøker, jeg vil gjerne ned og ha kommet meg tilbake FØR jeg begynner i jobb og får enda mindre tid. Også skal jeg gitfte meg til neste år, så det er jo så klart spennende !

[Gjest AnonymBruker]

Både stress- og søvnmangel kan være årsaker til at du ikke går ned i vekt. Google litt, så finner du informasjon om det.

[Riskrem]

Jeg er ingen ekspert. Du sier du har gått ned 7 kg siden 18. februar, og det er tre måneder siden nå. Det er litt over 0.5 kg pr uke. Er ikke det en perfekt vektnedgang i forhold til det som er sunt? Jeg synes du har gjort det veldig bra jeg! Du er langt fra smellfeit, så det er kanskje naturlig at det går litt tregere når du nå nærmer deg vekten du skal være?

Treneren din vet sikkert hva som er best til din kropp. Har du snakket med han/henne om at vekten din står stille?

Så er det det med søvnen da. Det kombinert med stress gjør det kanskje litt vanskeligere å gå ned de siste kiloene. Prøv å ikke stress så mye med det. De går av til slutt!

Pluss: husk at muskler veier en del det også! Det kan også være med å forklare at vekten står stille. Selv om du har mindre fett kan du ha mer muskelmasse. Har du målt med målebånd rundt mage/rumpe/lår?

Endret 14. mai 2010 av Nøtteskall

[Nidorina]

Stress og lite søvn kan ikke stoppe vektnedgangen, men det kan gjør at du holder mer vann og dermed MASKERER vektnedgangen.

[Gjest AnonymBruker]

Hei! Hadde omtrent samme problem som deg når jeg fikk gutten min. La på meg med en gang jeg kom hjem, og kiloene satt grodd fast inntil jeg sluttet å amme da han var 13 mnd. Han er nå 16 mnd. og nå er jeg litt undervektig og sliter med å få kiloene til å klore seg fast, så hurra for merkverdige mammakropper

Jeg må si som de andre over her: IKKE stress! Kroppen din ordner opp når du er ferdig med amminga. Nesten garantert

PS! Helt utenfor tema, men hvorfor tok du keisersnitt første gangen, og hvordan gikk den vaginale fødselen med barn nr. 2? Jeg måtte nemlig ta hastesnitt fordi gutten satt fast et godt stykke oppe i bekkenet. Han var stor og kom seg ikke ut. Er redd for å gå i gjennom det samme med nestemann (vi skal begynne prøvingen til høsten) og jeg vil så gjerne få føde normalt. Beklager at jeg er heeelt off-topic nå