Plutselig føler jeg meg ensom...

[Gjest Anonymous]

Hei, (advarsel: ble litt langt det her...)

Er fast bruker av KG, men tørr ikke stå frem med nick nå.

Saken er den at jeg føler meg ensom. Jeg ER ensom! Dette er nytt for meg, det gjør meg engstelig, og jeg ber om hjelp her inne.

Kort litt om meg, så dere forstår situasjonen: Jeg er i midten av tyveårene, og bor sammen med min kjæreste i Oslo. Vi har det MEGET godt sammen, og med hverandres respektive familier i helger og ferier. Kjæresten min har mange kamerater og bekjentskaper i Oslo omegn, og jeg er ofte med på ting: MEN - jeg føler alltid at de er "hans venner", ikke "våre": jeg blir flau av at jeg ikke har "mine egne" venninner. Jeg føler meg ensom - savner en nær venninne eller to som jeg kan betro meg til, og le sammen med, og ha små prosjekter med...

Hvorfor er det slik?

Jeg har bodd i utlandet i flere år. Der trivdes jeg godt og var kjempesosial med en stor vennekrets - jeg mistet gradvis kontakten med barndomsvenner. Er nyinnflyttet til Oslo, har begynt på nytt studium. I utgangspunktet ligger det jo store muligheter til å få venner på skolen min.....men jeg er blitt hindret av en familie"krise" jeg ikke ønsker å gå inn på her. Krisen har ført til at jeg har måttet skulke masse for å prioritere sykehusbesøk, pass og trøst - også ført til at jeg har perioder der jeg blir engstelig og sjenert og føler meg underlegen alle andre.

Jeg tror sannheten er at jeg virker som en ressursterk, oppegående, suksessfull, søt ung dame. Kjæresten min sier at alle som treffer meg, liker meg godt.

Jeg meldte meg inn på SATS for noen måneder siden, og trener ofte opptil fem-seks ganger i uken, bare for å "komme meg ut" og se andre mennesker.

Til deg som har lest hele innlegget mitt: vær så snill og send meg et lite svar, dersom du gjør deg tanker omkring min situasjon. Finnes det konkrete ting jeg kan foreta meg for å bygge opp et sosialt nettverk? (Jeg har fundert litt på om jeg kan/tørr invitere tre jenter jeg er på gruppe med på skolen, hjem til meg på middag en kveld? Men hva hvis de sier nei, hva hvis de ikke liker meg, eller ikke er interessert i å bli kjent med meg fordi de har nok venner fra før.....*sukk*)

Denne situasjonen tar helt knekken på meg, jeg mister selvtilliten min.

usikker 23 åring i byen

[Lissie]

Hei!

Det er dumt å være ensom. Veninner forsvinner etter hvert som årene går. Man, flytter på seg får familie, barn osv. som gjør at man er på "forskjellige" nivåer i livet.

Du er ung og kan lettere få deg nye venner enn eldre kan. Jeg synes du skal spørre klassevenninene om det du hadde tenkt. Sier de ja så kan jo det være startet på et supert vennskap! Sier de nei, så har du ihvertfall spurt.

Har du noen kreative intereser? Min, erfaring er at hvis man går på kurs der det drives med noe kreativt er det lett å komme i kontakt med folk. Man, prater om felles "problemer" og er interessert i hverandres "arbeid". Kanskje det hadde vært noe?

Tror også at det finnes mange som er ensomme som ikke tør å si ifra. Inviter naboer på f.eks. Tupperware selskap. Eller inviter dem til grillfest i hagen/terassen (hvis du har). Dette er ikke så forpliktende hverken for dem eller deg. Jeg kjenner to som har fått gode veninner på akkurat den måten! :0)

Godt mot! Det ordner seg nok. Man, må bare gjøre noe med det. Nye veninner kommer ikke å banker på døren av seg selv...12

[Gjest Anonymous]

Hva med noe mindre "farlig" enn en middag - en kopp kaffe på en kafe for eksempel?

[Thea]

Jeg vet så alt for godt hvordan du har det.

Jeg savner noen å snakke med jeg.De problemene jeg har og ting jeg sliter med sitter kun inni meg med ingen og dele tankene med.Det blir som regel ikke bedre av det.Heller tvert om.

Jeg hadde en masse venner før,helst kompiser siden jeg lettest kommer i kontakt med gutter.

Så ble jeg sammen med en gutt som på en måte "tok" de kompisene fra meg.Han var et fryktelig sjalu menneske så min sosiale omgang ble da kun med vennene hans.

Jeg forsøkte så godt jeg kunne men en så spesiell gjeng som det var gikk det fryktelig dårlig.De kompisene jeg hadde forsvant etter hvert eller så ble de kamerat med min type.Så når det tok slutt satt jeg der,alene uten noen.

Jeg har jo venninner også,bevare meg vel.Men når gutter kom inn i bildet er det fryktelig lett og glemme venninner.Jeg ble glemt på den måten og hun hadde aldri tid til meg.Og nå er ikke jeg typen til å pushe på andre for at de skal ha tid til meg.

Når den første forelskelsen hadde lagt seg begynte barna faktisk og komme til.

Vi var 4 venninner som møttes her vi bor.venninne nr 1 fikk barn for 2 år siden og 2. mann nå på januar,nr2 fikk barn for et 1 siden og nr 3 fikk barn for 3 uker siden.

Da er det ikke så lett å sitte der alene å ha sååååå lyst på en liten beibis selv og høre de andre snakke om de søte ungene sine,de snille forlovedene osv.DA blir du ensom da.

Så denne gang var det faktisk jeg som trakk meg unna.Rett og slett for å "beskytte" meg selv.Nå har alle som en flytte bort fra bygda

Jeg er heller ikke flink til å "tømme" mine problemer over på andre.Når de sitter der med forloveder,hus og barnegulp opp til halsen,kan det jo bli litt mye.

Så er det typen min som har en drøss med venner og NULL forståelse for min situasjon.

Ikke så lett og prate med han heller da.

Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn,men det bare ble det.Jeg er ei trivelig og koselig jente i følge andre,så hvorfor sitter jeg her da??

Så egentlig er jeg fryktelig ensom jeg også.Kanskje vi kan slå oss sammen du og jeg??

Uansett håper jeg det ordner seg for deg og at vi blir litt mer sosiale begge to.Kan ha godt av det

Klem fra 12

[Amarone]

Det er leit å føle seg ensom... Og kanskje særlig når det bildet du gir utad er av en "suksessrik" person. Da er det jo ingen som forstår deg, heller! Å be dem med på en kafe hørtes ut som en god ide, eller hva med en pubtur? Middag kan virke litt "seriøst" på enkelte, men det er også sannsynlig at de vil synes det er koselig! Alternativt kan du jo be dem hjem på kollokvie om kvelden og servere noe lettere mat. Det er nok mange innflyttere til Oslo som har det som deg... Jeg har noen få, gode venninnner, men har heller ikke så lett for å bli "bestevenninne" med ukjente folk. Misunner av og til de som har den evnen.

Amarone

[Gjest Anonymous]

Vel som du ser av innlegget hvor blir bestevenninner av, så er du ikke alene. VENNER ER SÅ UTROLIG VIKTIG..

Og jeg synes også at det føles slik,

at guttene alltid har så mange kamerater..

Ikke det at jeg ikke har venninner,

men vi er ikke like flinke til å finne på ting sammen som gutta er..

Og det er vanskelig å finne gode venninner..

Og jeg tror det er vanskeligere å finne en gode venninne enn det er for gutter å finne en trenings kamerat eller en å ta en øl med..

Venninner skal liksom "nå" hverandre..

Selv er jeg 21 år og alle mine venninner bor i en annen by enn jeg.

og som du tilbringer jeg også mange timer på sats. Og det er jo en gang sånn at man bør ha gode venner i tillegg til kjæresten..

I blandt kunne jeg faktisk tenke meg å etterlyse en ny bestevenninne selv..

Men går det ann da?

Det er vel nesten mer umulig å finne en ny bestiss enn en kjæreste..

[Gizmo]

Hei Anonym!!

Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe!! det er mitt motto...

Nyinnflyttet på nytt sted er ikke alltid like enkelt, spesielt ikke når det nye stedet er en stor by som Oslo, hvor alle er opptatt med seg og sine, og man forsvinner liksom i mengden..

Men hva med disse kameratene til kjærsten din, har de damer som du liker, isåfall, planlegg en liten jentefest hjemme hos deg.

Lag 20 innbydelser og lever til disse damene og noen klassevenninner du liker, garantert så sitter du igjen med ihvertfall noen, alle 20 sier jo ikke nei.

Kast ut gubben en kveld og hopp i det, venner kan man jo ikke få nok av.

Ønsker deg lykke til i søken, det kommer sikkert fortere enn du aner.

TVI TVI.....

Klemmerser fra Gizmo

[lana]

Send meg en mail da vel, jeg er 2 år yngre enn deg og bor i Oslo. Kan du også gjøre hvis du har lyst Thea

Kjenner situasjonen deres, så hvorfor ikke gjøre noe med det når vi er i samme situasjon?

[Gjest gjest1]

Dette hørtes da ikke noe koselig ut!

For det første syns jeg du skal ta sjansen på å be ut disse menneskene på middag. Om de svarer nei, så har du jo spurt. Svarer de ja, er det jo en kjempefin begynnelse for deg!

Det er ikke lett å føle seg ensom. Jeg føler meg ofte ensom selv. Selv når jeg sitter i et rom med masse venner. Noen ganger føler jeg meg i veien, eller som om jeg ikke passer inn.

Du er ikke alene om dette. Det er ikke lett å skaffe seg nye kontakter på et sted man ikke har vært før, eller bodd før. Hva med en tur ut på byen? Du møter sikkert noen der. Eller chat med noen på nettet som bor i byen... om du er typen til det, da. (Noe ikke jeg er)

Som nevnt før er kurs et godt alternativ. Finn noe du interesserer deg for, og vis andre at det er slik du er. Det finnes mange i din situasjon - du er ikke alene!

Uansett - jeg er her! *Klemmer anonym masse her*

12

[ElleVille]

Da jeg flyttet til et helt nytt sted og ikke kjente en kjeft, var jeg ganske mye alene i begynnelsen. Før studier og aktiviteter begynte.

Noen uker inn i studiene derimot, hadde jeg jo fått litt kontakt med andre, enten "naboer" på lesesalen, eller kollokvie-medlemmer.

Jeg spurte om noen hadde lyst til å være med på noe en gang snart, siden jeg ikke kjente noen og kjedet r### av meg.

Det funka kjempeflott, de fleste synes jo bare det er gøy å utvide vennekretsen.

Prøv, du!

12

[Cassandra]

Du virker som ei ressurs sterk jente, og jeg tenker at: JA, inviter jentene du tenker på... for hvem får vel for mange venner...???

Gizmo hadde jo også fine forslag!! Kommer tid kommer råd..

Nettverk er viktig!! Stå på!!12

[Leia]

Hvorfor ikke spørre om noen av de andre trener på SATS? Om de har en fast trening, så kan dere jo gjøre det sammen, fast? Siden kan det jo lettere utvikle seg til noe "mer", kafebesøk før eller etter trening, bli bedt på fest, etc..

[Thea]

Jeg har sendt en privat melding til deg jeg Lana.Og takker og bukker for kompis tilbudet ditt

Skulle gjærne sendt ei melding til Ensom anonym også,men siden du er navneløs for anledningen blir det litt vanskelig

Kan du ikke sende meg ei mld om du er interessert da???

I`m here aii 12

[Gjest gjest1]

Anonym 1;

Jeg skjønner din situasjon veldig godt, har til tider følt det slik selv. Men en ting er sikkert - det er ingen som vil se rart på deg selv om du inviterer dem med på kafe eller hjem til deg. Jeg skjønner at du nøler, man føler seg enormt sårbar i en slik situasjon. MEN DE VIL IKKE SYNES AT DU ER RAR! Du lyser nemlig ikke venneløs selv om du føler det sånt.

Send meg gjerne en PM om du vil prate mer om det.

12

[Gjest Kinga]

- Bowling

- Ost og vin-kveld

- Foreningsvirksomhet

- Nå til sommeren: Gå på stranden sammen

- Inviter til KG-treff i Oslo (tenker det passerer kontaktsøker-reglene forumet opererer med)

Middag høres superkoslig ut! Likeså forslagene du har fått i innleggene over her. Kafé og pub er "bankers".

Stå på jente! ...og ikke glem at du ikke er alene om å føle deg ensom....

Gudd løkk!12