Jeg har overvunnet min sjalusi!

[Gjest nojealousy]

Ja, jeg føler at jeg har overvunnet min sjalusi! Det er faktisk mulig!!!

Jeg er i et forhold som har vart 1-års tid, og i begynnelsen var jeg ganske sjalu. Viste det aldri direkte, men gikk med en forferdelig følelse i magen. Lå litt småvåken på nettene og slikt, og forestilte meg alle mulige situasjoner der dama mi kunne være utro. Selv om vi hadde snakket om at vi aldri kunne vært utro mot hverandre ( tanken bydde henne i mot, sa hun ) så har hun mange mannlige venner, og er med på forskjellige ting som gir "mulighet" for å treffe andre.

Så jeg måtte gjøre noe, og det fort. Leste litt rundt men ble ikke egentlig så mye klokere. Så til slutt måtte jeg bare si til meg selv: "Gi faen! Jeg driter i det. La hun ta seg helt ut - jeg gidder ikke å bry meg lenger. La hun drive på om hun vil, så finner jeg det ut så er det endelig over" Jeg ble rett og slett sinna på meg selv ( og hun indirekte, selvsagt uten å vise det eller si det til henne ), og skapte en situasjon der jeg så på forholdet som "over", hvis dere vet hva jeg mener. Jeg distanserte meg fra det hele.

Høres kanskje teit ut, men jeg føler at jeg nå faktisk har overvunnet min sjalusi, og har det 1000 ganger bedre med meg selv. Jeg stoler jo faktisk 100% på henne, og jeg føler også at forholdet vårt er blitt mye bedre og "lettere." Selv er vi godt voksne i slutten av 30-åra. Ja, det kan selvfølgelig stikke litt enda hvis hun tar en tur ut med jobben etc., men det gjør jo selvfølgelig ingenting. Skulle bare mangle! Jeg kan aldri eie et annet menneske på den måten! Det er jo MEG hun er sammen med, og MEG hun vil ha. Forstår at dette kan høres merkelig ut, men det var faktisk ganske slitsomt for meg i begynnelsen. Vet at det er meg selv det var noe galt med, og at jeg ikke kunne ha det slikt i lengden.

Vel, ville bare lufte tankene litt og si at det er mulig å kvitte seg med den værste sjalusien. En må bare bestemme seg og ta et tak!

[annemette]

Hei! Tusen takk for at du gadd å dele dette med oss. Jeg er ganske sjalu av meg selv, men jeg tenker også som deg: herregud, det er jo MEG han (i mitt tilfelle!)er sammen med!

Kanskje det faktisk går ann å lære seg å bli mindre sjalu, slik som du har gjort! Neste gang jeg kjenner at jeg blir litt sjalu skal jeg gjøre som deg, og samtidig si til meg selv at: han er sammen med meg fordi han har lyst til det, ikke bruk tid på å engste deg for at han skal møte andre ute/på jobb/på fest, ect.

nei, dette er det mest interessante innlegget jeg har lest i dag! takk for det!

[Gjest TS]

Ja, det går faktisk an. En må bare ( som jeg gjorde ) "gi faen". Det er ikke gjort over natta, men etter noen få dager så er det faktisk bedre. Nå er det så og si helt borte. Jeg var sjalu for masse "tåpelige" ting ( tidligere partnere, treningskamerater, kollegaer, hennes sjarm (!) etc. ). Men alle disse kjente hun jo FØR hun traff meg, og hvis hun virkelig ville noe med en av disse, så hadde hun jo ikke lagt an på meg...?! Det er slik du må tenke, og du må si til deg selv at "Ja, jeg stoler på hun/han 100%. Har jeg noen grunn til ikke å gjøre det? NEI!" La folk være som de er - da er de fri, og har tillit til deg og respekterer deg

Lykke til du også "annemette"

[Gjest per]

Det som funker for meg er også å bare "gi faen". Er omtrent aldri sjalu på dama. Har vært et par episoder bare i forholdet vårt hvor jeg har merket litt sjalusi, uten at jeg har vist det overfor henne.

Du kan aldri stole 100 % på noen. Alle har sine svake øyeblikk, til og med venner, familie og kjærester, så jeg stoler kanskje 90 % på dama.

Jeg tenker slik: Hvis hun bestemmer seg for å være utro, så er det ingenting jeg kan gjøre for å forhindre det. Da er det bare å akseptere at forholdet er over. Gi faen rett og slett. Selv om jeg elsker dama, så funker denne tankegangen utrolig fint for meg ivertfall.

Hun har faktisk sagt til meg at hun skulle ønske jeg ivertfall var pittelitt sjalu iblant, så noen ganger faker jeg det

[Gjest AnonymBruker]

Godt at du har overvunnet sjalusien, jeg har nettopp gjort det slutt med kjæresten min i dag, etter nøyaktig ett års forhold. Jeg klarte ikke mer, han var så sjalu, han "så" ting som aldri skjedde. Han kunne se et bilde av meg og få for seg at jeg hadde sjekka menn på nettet med det bildet... jeg var ærlig med han da vi møttes og sa jeg hadde møtt menn fra nettet før hans tid. Det skulle jeg ikke fortalt, for det hang ved oss hele året. Var jeg på jentefest med en mann til stede, var han sikker på jeg hadde rota med denne mannen som var sammen med bestevenninna mi. Og jeg måtte sende sms de få gangene jeg var på noe, ellers fikk jeg meldinger som denne: "hvilken grunn har du til ikke å sende meg melding?"

Ganske mistroisk sms, og jeg ble irritert. Jeg er 44 år, og han oppførte seg som en fjortis. Jeg kan selv være sjalu til tider, men jeg har ikke oppført meg som han likevel. Jeg måtte kutte kontakt med mine to beste venner, fordi han følte seg som femte hjul på vogna. Bare tull, men det var det han følte. All denne kranglingen gjorde at jeg ikke slapp han tett på meg og sønnen min. Jeg holdt litt avstand. Jeg foreslo at vi skulle prate med noen, men det nektet han. Synd, for det kunne reddet forholdet... Så nå er jeg ganske lei meg, men jeg skjønner at det ikke var liv laga. Han ville ha meg for seg selv, og det er umulig.. ingen nære kompiser har han heller...

Ellers skal jeg klart ta med meg rådene dine hvis jeg skulle bli sjalu ved en senere anledning:-)

[Gjest Tress]

Dette var virkelig et godt og positivt innlegg! Takk skal du virkelig ha, jeg ble veldig glad av å lese dette

Tror du kan hjelpe mange med det innlegget her. Selv er jeg litt sjalu, men jeg stoler jo på kjæresten, så jeg har ingen grunn egentlig!

Det å "gi faen" fungerer faktisk i de fleste slike situasjoner. Good thinking!

[Essi89]

Jeg overvant min sjalusi for litt over ett år siden, så jeg vet også at dette er mulig:-)

Sjalusi har blitt ganske "tabu", føler jeg. Man SKAL ikke være sjalusi, det er feil og skrekkelig galt. Jeg er enig i den forstand at sjalusi er ødeleggende, slitsomt, vanskelig, utmattende osv., men kanskje burde det blitt lagt litt større vekt på det slik at vi som er sjalu ikke går rundt og føler oss "alene"..?

Min eks var utro mot meg en gang for lenge lenge siden. Jeg tok han tilbake, men la igjen all min tillit der og da. Da jeg ble sammen med kjæresten min var jeg sterkt preget av dette... Redd for at det samme skulle skje igjen..

Det var forferdelig å tenke på det hvis han var ute på byen med gutta. Jeg var helt sikker på at NÅ var han utro. Nå måtte jeg gå igjennom alt dette igjen. Gutteturer kunne han bare glemme, fordi jeg var ikke i stand til å takle det. Jeg vil gradere meg selv som veldig sjalu den gang, og det var som sagt vondt, slitsomt, ødeleggende, utmattende og svært lite tiltrekkende for min kjæreste.

Jeg valgte en annen fremgangsmåte enn deg på å bli kvitt sjalusien. Jeg valgte å bite tennene sammen og bygge meg selv opp ved å virkelig kjenne på smerten. Når han dro på fest og drakk seg full endte jeg opp med å bli hjemme i stedet for å oppsøke trøst i selskap/fest. Jeg visste at dette var noe jeg MÅTTE igjennom, og jeg måtte gjøre det alene. I begynnelsen var jeg svært mistroisk da jeg snakket med ham dagen derpå. Sakte men sikkert la jeg mindre og mindre vekt på de "vonde" tankene, og begynte faktisk å trives i mitt eget selskap. Jeg nøt tiden vi var "fra" hverandre og brukte den til å helbrede meg selv.

I dag har jeg kommet så langt at han kan feste hvor han vil, når han vil og med hvem han vil. Han driver å planlegger tysklandstur med guttegjengen sin, og det var JEG som sa at de måtte dra i oktober for å få med seg "oktoberfest".

Jeg er virkelig stolt over meg selv og hvor langt jeg har kommet. Ja, min kjærestes liv ble sikkert enklere etter at jeg fikk luket bort denne forferdelige delen av personligheten min, men det som overrasket meg mest er hvor utrolig mye enklere MITT liv ble. Jeg er harmonisk, lykkelig, avslappet og forholdet vårt er 100 ganger bedre. Nå er vi blitt samboere.

Finn din egen måte å takle sjalusien på, du som er sjalu. Det finnes ingen fasitsvar, men det er absolutt mulig. Jeg var syyyykelig sjalu, og nå er jeg bare syyyykt lykkelig ;-)

[Gjest AnonymBruker]

heldig dere er jeg er sjalu av en grunn tror fakktisk han er utro mot meg,men er ikke sikker på det.Det gjør så vondt,har blitt sviktet før.

[Bomullstrusa]

For et herlig innlegg! Jeg burde nok lære meg noen triks selv. Har lett for å tolke, muligens mistolke, signaler og ting som skjer. Ikke lett det med sjalusi, nei.

[Gjest Gjest]

Jeg overvant min sjalusi for litt over ett år siden, så jeg vet også at dette er mulig:-)

Sjalusi har blitt ganske "tabu", føler jeg. Man SKAL ikke være sjalusi, det er feil og skrekkelig galt. Jeg er enig i den forstand at sjalusi er ødeleggende, slitsomt, vanskelig, utmattende osv., men kanskje burde det blitt lagt litt større vekt på det slik at vi som er sjalu ikke går rundt og føler oss "alene"..?

Min eks var utro mot meg en gang for lenge lenge siden. Jeg tok han tilbake, men la igjen all min tillit der og da. Da jeg ble sammen med kjæresten min var jeg sterkt preget av dette... Redd for at det samme skulle skje igjen..

Det var forferdelig å tenke på det hvis han var ute på byen med gutta. Jeg var helt sikker på at NÅ var han utro. Nå måtte jeg gå igjennom alt dette igjen. Gutteturer kunne han bare glemme, fordi jeg var ikke i stand til å takle det. Jeg vil gradere meg selv som veldig sjalu den gang, og det var som sagt vondt, slitsomt, ødeleggende, utmattende og svært lite tiltrekkende for min kjæreste.

Jeg valgte en annen fremgangsmåte enn deg på å bli kvitt sjalusien. Jeg valgte å bite tennene sammen og bygge meg selv opp ved å virkelig kjenne på smerten. Når han dro på fest og drakk seg full endte jeg opp med å bli hjemme i stedet for å oppsøke trøst i selskap/fest. Jeg visste at dette var noe jeg MÅTTE igjennom, og jeg måtte gjøre det alene. I begynnelsen var jeg svært mistroisk da jeg snakket med ham dagen derpå. Sakte men sikkert la jeg mindre og mindre vekt på de "vonde" tankene, og begynte faktisk å trives i mitt eget selskap. Jeg nøt tiden vi var "fra" hverandre og brukte den til å helbrede meg selv.

I dag har jeg kommet så langt at han kan feste hvor han vil, når han vil og med hvem han vil. Han driver å planlegger tysklandstur med guttegjengen sin, og det var JEG som sa at de måtte dra i oktober for å få med seg "oktoberfest".

Jeg er virkelig stolt over meg selv og hvor langt jeg har kommet. Ja, min kjærestes liv ble sikkert enklere etter at jeg fikk luket bort denne forferdelige delen av personligheten min, men det som overrasket meg mest er hvor utrolig mye enklere MITT liv ble. Jeg er harmonisk, lykkelig, avslappet og forholdet vårt er 100 ganger bedre. Nå er vi blitt samboere.

Finn din egen måte å takle sjalusien på, du som er sjalu. Det finnes ingen fasitsvar, men det er absolutt mulig. Jeg var syyyykelig sjalu, og nå er jeg bare syyyykt lykkelig ;-)

Du vet oktoberfestivalen ikke er i oktober...... Men i slutten av september....