Hvordan reagerer du dersom du ser en mor bære et barn som "hyler hysterisk"

[Rakel]

I dag da jeg var i butikken begynte minsten på 2,5 år å sutre mens vi handlet. Jeg prøvde å snakke med ham, roe ham ned, men det bare eskalerte, og plutselig bare "klikket han helt".

Kastet seg bakover, og skrek som besatt. Umulig å få kontakt med ham. Jeg måtte bare holde ham så han ikke skadet seg, og bære ham ut av butikken og til bilen.

Ser at enkelte kikker som om jeg var fra Mars, noen helt sjokkerte.

Jeg overser, og tenkte at de kan nok aldri ha hatt unger, så er unnskyldt.

Da jeg kommer til bilen, fortsetter skrikingen, om mulig med enda mer styrke. Han er nå helt rød og varm (han har ikke for mye klær på) , så jeg setter meg på huk utenfor bilen så han får luft, og bare holder ham, eller bærer ham vuggende rundt.

Flere går forbi og gir meg blikk som om jeg var en barnemishandler.

Ei dame kommer gående forbi med en liten jente, hun ser på oss sånn "irritert over bråket" blikk. Jeg smiler et sånn "megetsigende" du forstår blikk, og da kneiser hun med hodet, og går irritert forbi.

Jeg kan ikke kjøre, ei sette meg i bilen, for ungen er hysterisk. Det eneste jeg kan gjøre er å holde ham, og vente til det går over. (Jeg kjenner tegnene, og skjønner at det må være en blanding av at han må være trøtt, og at faren reiste offshore i dag.)

Det har aldri vært så ille som i dag, og var fryktelig mens det sto på. Tror han skrek i nær en halv time. Endelig tar han tutten, og sovner umiddelbart i armene mine.

Men jeg kjente bare at jeg ble så forbanna på sånne idiotiske folk, og vet at jeg aldri skal oppføre meg sånn selv dersom jeg ser en annen mor i denne situasjonen.

Hun ene dama med ungen provoserte meg mest, siden hun burde visst bedre. Kjente jeg ble så forbanna der jeg sto og holdt og var fortvilet for ungen min som var falt helt vekk i skrikingen, mens den der hurpa hoderistende gikk forbi.

Jeg måtte bare få det ut et sted!

Og lurer på hvordan du ville ha reagert?

Har du opplevd det samme?

Endret 12. mai 2010 av Rakel

[Gjest navnelapp]

Dette trur eg dei fleste med barn har opplevd, og det er veldig ubehageleg for alle partar, men mest for barnet og forelderen som er involvert. Du gjorde heilt rett, det er berre å gå ut av butikken og vente til det går over. Slike kjerringar som ho du refererer til burde ein heve seg over, men det er ikkje alltid så lett. Du kjenner ditt barn best, og veit korleis han eller ho bør handterast. Andre forbipasserande bør dra til seg augene, eventuelt smile støttande.

[Saga*]

Jeg synes det høres ut som du handlet helt rett Hva skulle du gjort liksom? Gitt han en sjokolade for å få fred? Skulle tro de fleste foreldre kunne kjenne seg igjen i din situasjon.

[lulle]

Tviler på at noen tror du er barnemishandler. Har du kanskje misforstått blikket siden du selv er stresset? Jeg syns forøvrig du gjorde det helt riktige, og jeg ville tenkt at det var en mor som viste å sette grenser:-)

[Gjest AnonymBruker]

Jeg pleier å smile litt, i medfølelse med moren. Vi har alle vært der, i større eller mindre grad av sutring/gråting.

[Gjest Iah]

Tviler på at noen tror du er barnemishandler. Har du kanskje misforstått blikket siden du selv er stresset?

Dette var min første tanke også. Dessuten ser noen kronisk sure ut, uten at de nødvendigvis er det.

[Gjest Vitaminbjørn]

Jeg bare humrer for meg selv egentlig. Høres kanskje slemt ut, men jeg har jobbet min andel i barnehage, med barn med spesielle behov. Så kjenner alt for godt til slikt. Men det går jo heldigvis over.

[Gjest Huffsa]

Jeg syntes (som regel) bare synd på moren og tenker for meg selv at jeg håper for hennes skyld at ungen roer seg snart.

Sitter jeg på bussen 07.00 om morgenen og ungen skriker i en time i strekk er det nok litt værre tanker, men jeg syntes nesten alltid mer synd på moren enn megselv. Ikke bare må hun takle blikkene og skrikingen, men hun er jo sikkert også fortvilet for å ikke få poden til å slutte..

Har ikke barn selv, men jeg syntes mødre er fantastisk sterke. Hadde jeg fått barn nå ville jeg vel fått sammenbrudd bare ungen gråt i 10 minutter..

Jeg kan gi noen blikk, men aldri "fy faen, stakkars unge" blikk..

Men finnes jo unntak. Har snakket til et par foreldre som er alt for hardhente med gråtende barn, og da er det mer "brenn i helvette"-blikk

Men er som oftest lett å se forskjell på de som ikke kan noe for det og de som fremprovoserer gråtingen.

[Rakel]

Det var flere som smilte megetsigende. En far, faktisk. :gjeiper:

Og ei eldre dame som kom bort og sa at hun forsto hvor fælt det var, og forsøkte å snakke til minsten.

Og så var det noen slik som jeg beskrev.

Jeg ble bare så provosert av hun damen, for hun ser på oss, og er tydelig irritert.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg reagerer med medfølelse

Tenker aldri ondt om mor eller noe...

Også tenker jeg som regel at jeg er veldig glad for at jeg ikke har barn selv

[Gjest strykebrett]

Jeg har ikke barn selv, men man trenger ikke å ha hatt mye kontakt med unger for å vite at de kan slå seg vrang nå og da. Syns det er helt merkelig at folk reagerer på den måten, som om det ikke kunne vært dem liksom. Jeg ville smilt forståelsesfullt til deg om det var jeg som hadde gått forbi deg i alle fall.

Håper du ikke lar den snerpete dama der gå innpå deg

[Gjest yojo]

Alle som har barn har vel opplevd en hysterisk unge som må bæres ut av butikken!

Jeg kikker medfølende, vet veldig godt hvordan det er selv

[Gjest gjestdeluxe]

Og lurer på hvordan du ville ha reagert?

Jeg prøver å ikke bruke altfor mye energi på å lure på hva andre eventuelt måtte tro og tenke om de situasjonene jeg er i.

Det er selvsagt ikke hyggelig at andre ser irritert på en - når det ikke engang er din feil at barnet ditt skriker. Da bør energien kanaliseres i å bevare en ro som sørger for at en av dere er rolig. Det er sikkert vanskelig...men man kan øve seg.

Det er lett for folk å irritere seg over andre barns skriking. Da har man noe å kanalisere den oppbygde irritasjonen mot, som er der fra før av.

Endret 12. mai 2010 av gjestdeluxe

[Rakel]

Jeg syntes (som regel) bare synd på moren og tenker for meg selv at jeg håper for hennes skyld at ungen roer seg snart.

Sitter jeg på bussen 07.00 om morgenen og ungen skriker i en time i strekk er det nok litt værre tanker, men jeg syntes nesten alltid mer synd på moren enn megselv. Ikke bare må hun takle blikkene og skrikingen, men hun er jo sikkert også fortvilet for å ikke få poden til å slutte..

Har ikke barn selv, men jeg syntes mødre er fantastisk sterke. Hadde jeg fått barn nå ville jeg vel fått sammenbrudd bare ungen gråt i 10 minutter..

Jeg kan gi noen blikk, men aldri "fy faen, stakkars unge" blikk..

Men finnes jo unntak. Har snakket til et par foreldre som er alt for hardhente med gråtende barn, og da er det mer "brenn i helvette"-blikk

Men er som oftest lett å se forskjell på de som ikke kan noe for det og de som fremprovoserer gråtingen.

Takk for klemmen! Og jeg er helt enig!

Det er klare forskjeller der du ser foreldre som er stresset og høyrøstet ovenfor barn. DA kan jeg godt forstå at man kan få sånne blikk.

Foreldre bør ha forståelse for at barn kan "tippe over" fordi de er trøtte, sultne el.l. når de er så små.

Det er de som da bør beherske seg, og roe ned barnet, ikke bidra til økende frustrasjon.

I mitt tilfelle forsøkte jeg å snakke rolig til ham, og prøvde å distrahere ham med "se edderkoppen, elgen osv."

Men skjønte at jeg ikke nådde inn, for han hørte ikke lenger. Jeg sa faktisk ikke et ord, annet enn forsiktig hysj når jeg bærte ham og vugget ham. Prøvde innimellom å tilby vann eller smokk, men han bare slengte det vegg imellom. :gjeiper:

Jeg undret med meg selv da den dama hoverte, på hva søren hun ville gjort..? Dengt ungen for å fått fred, eller?

ÅÅÅrrrhhhhh!!! Noen er bare helt idioter!!

[Rakel]

Jeg reagerer med medfølelse

Tenker aldri ondt om mor eller noe...

Også tenker jeg som regel at jeg er veldig glad for at jeg ikke har barn selv

Det samme tenkte jeg og før.. "glad mine er store nå", men så fikk jeg jammen en til.

[Rakel]

Jeg har ikke barn selv, men man trenger ikke å ha hatt mye kontakt med unger for å vite at de kan slå seg vrang nå og da. Syns det er helt merkelig at folk reagerer på den måten, som om det ikke kunne vært dem liksom. Jeg ville smilt forståelsesfullt til deg om det var jeg som hadde gått forbi deg i alle fall.

Håper du ikke lar den snerpete dama der gå innpå deg

Er over det nå.

Men var skikkelig irritert da det sto på, og litt etterpå og... :gjeiper:

[I.am.me]

Kjære TS, ikke tenk over det Noen mennesker er uvitende og begynner automatisk å tenke at en er en dårlig mor dersom barnet gråter. ALLE barn gråter noen ganger, og alle barn kan "klikke" hvis det er noe i veien. Jeg syns bare at du virker som en god mor som ikke kjører avgårde fra situasjonen når barnet ditt er i en slik tilstand, det kunne ha blitt enda verre, og det kunne provosert deg på veien som kunne ført til uaktsom/farlig kjøring pga. mangel på konsentrasjon.

Jeg har sett dette mange ganger før, spesielt på vei ut av butikken, og jeg syns det er helt normalt. Jeg har spesielt mange barn som setter i og gråter og hyler når de ikke får alt de peker på i butikken. Uansett hva grunnen måtte være, går jeg aldri rundt å tenker at foreldrene er dårlig foreldre eller barnemishandlere når ungen er slik.

[Carline]

Jeg synes det var helt fantastisk at du faktisk tok med ungen ut av butikken. Det var veldig hensynsfullt! Stå på!

[Champagne]

Jeg synes du reagerte helt rett

Pappa har fortalt at da jeg var to år passet han fetterne min (på omtrent samme alder) og gikk tur med oss på Karl Johan, og fetteren min gikk helt bananas og hylte og grein. Folk begynte å sende rare blikk, og da min lille fetter merket at folk rundt begynnte å titte rart på pappa (som ser ut som en sjørøver), begynte han å rope HJELP! HJELP!!! alt han orket. DA fikk pappa mange rare blikk, da... glad jeg ikke var i hans sko..

Er det hva man kaller utspekulert unge???

[Gjest brutal_mann]

Bryr meg ikke. Er lett å skilel mellom sinne og andre reaksjoner hos unger.