Hemmelig bryllup i utlandet

[Gjest Mikako]

Er det noen her som har "stukket av" til utlandet å giftet seg? :-)

Både jeg og kjæresten vil gifte oss om noen år, men liker ikke tanken på et stort bryllup med mange gjester, mye organisering og mye oppmerksomhet.. For oss er det nok at bare vi er tilstede, det er jo vår kjærlighet som skal feires :-)

Så da er tanken å gifte oss i utlandet, uten familie og venner.

Er det vanlig at venner og familie blir litt "snurt" når man gifter seg i hemmelighet? Foreldre vil jo gjerne se barna sine gifte seg.. Er det "egoistisk" med et hemmelig bryllup, eller har folk forståelse for slikt?

Endret 12. mai 2010 av Anne_87

[estrella]

Jeg ble litt såret når min far og stemor gjorde det slik. Ikke fordi de valgte å reise til utlandet, men fordi jeg ikke fikk være med. De hadde med seg de to minste barna, men ikke meg og bror min. De to minste er deres felles barn, men jeg og min bror er fra min fars første ekteskap. Når de giftet seg hadde stemora vi vært en del av mitt liv i over ni år, så ja, jeg skulle ønske jeg fikk ta del i det hele.

Fikk en telefon etter vielsen om at de hadde giftet seg. De fikk nok ikke helt den tilbakemeldingen de ønsket fra hverken meg eller bror min

Søsken/foreldre av pappa og min stemor reagerte ikke slik vi reagerte. Men det er kanskje en liten forskjell på søsken og foreldre og barna når de kommer til slike ting?!

[Gjest Mikako]

Jeg hadde nok reagert på samme måte om det var mine foreldre som dro til utlandet å giftet seg, spesielt om de hadde med seg andre barn, og jeg ikke fikk vite noe før i ettertid..

Derfor er jeg litt nervøs for hva besteforeldre, foreldre, venner og søsken vil si om jeg "snyter" dem for et skikkelig bryllup.. Men er det ikke bedre å få gifte seg på den måten man er mest komfortabel med?

[Gjest AnonymBruker]

En gang jeg fikk spørsmål om når det var vår tur (er fortsatt ikke forlovet) svarte på spøk jeg at nja, kanskje vi bare drar vekk og gjør det hemmelig.. Fikk da beskjed om at om vi gjorde det hemmelig/vekke uten gjester/fest, ville vi måtte ha festen når vi kom hjem.. De som spurte ville ikke ha noe snakk om å gå glipp av en bryllup (var svigerinne og kusine til sambo)

Vil vel egentlig tro at jeg hadde ikke følt det helt skikkelig uten min og hans familie der heller, men jeg har jo ikke prøvd verken det ene eller det andre, så hvem vet når den tid kommer

[rosaprosa]

Jeg har faktisk tenkt lenge på det samme! Bare dra langt vekk og gifte seg et pent og varmt sted uten noe familie der. Men slik ble det ikke, typen ville gjerne ha sine nærmeste der osv. men er det mulig å gjøre det helt hemmelig? Det spekulerte jeg litt på- for man må jo ha forlovere/vitner.. Og da tenkte jeg at alternativet da måtte jo være å ta med seg forlovere, med følge, det vil da si ta med seg to par ned til varmere strøk.. Som vi da burde betale reise og opphold for?! Så det hadde jo da blitt ganske så dyrt egentlig!! - samme prisen som et mindre bryllup her hjemmme vil jeg tro.. Men det er jo ikke det du spurte om da, men jeg ville også tro foreldrene ville blitt ganske skuffet, spesielt mamma'ne, og hvis du gjør det må du nok regne med å ha et selskap når du kommer hjem uansett!

[Gjest Mikako]

Slik jeg har forstått det så må man ha hver sin forlover som skriver under på forlovererklæringen. Den gjelder i 4 måneder, og man kan ikke gifte seg uten. Så minst to personer må vite om det uansett.

Men man trenger ikke ha med forloverne til utlandet, det er nok å ha med erklæringene de har skrevet under på. Sjømannskirken for eksempel tilbyr å stille nødvendige vitner mot et lite pristillegg.

Jeg kunne tenkt meg å kanskje ha en liten vennefest og en liten familiesamling i ettertid, men orker ikke denne "formelle" stemningen med nøye planlegging, program og tidsskjema.

Endret 14. mai 2010 av Anne_87

[Gjest AnonymBruker]

I samme situasjon som deg jeg også. Jeg har absolutt ikke lyst til å gå opp gulvet i en helt fullsatt kirke, treretters middag og fest med 200 personer. Bare tanken gir meg frysninger....

Jeg kan godt tenke meg å gifte meg i en liten kirke her i Norge, med bare meg, min kommende mann og presten tilstede.

MEN dersom vi gjør noe slik kommer nok både min mor og svigermor til å bli dypt skuffet....

Jeg har gitt min samboer klar beskjed om at hvis han vil bli gift så blir det bare med oss tilstede, eller så kommer vi til å fortsette å være samboere...

Tiden vil vise hva som sjer......

[Gjest Mikako]

Er det flere som har meninger om dette..?

[Gjest Miam]

Jeg tenker veldig som deg

Jeg har lyst til å reise til et godt og varmt sted, bare jeg og A og kanskje foreldre og søsken, om de har lyst og råd til å være med. Egentlig kan hvem som helst få være med for min del, men det jeg ikke orker tanken på er alt det "styret" det faktisk er å ordne storbryllup. Jeg har ikke lyst til å gifte meg i en vanlig kirke, feire på grendahuset, og ha en vanlig "fest" etterpå. For meg er dette kjedelig, fordi absolutt alle jeg kjenner har gjort det slik. Jeg vil ha noe mer spennende og "uvanlig". Jeg vil ha det uformelt, koselig og romantisk! Og jeg vil ha det varmt! For min store drøm har alltid vært å gifte meg på en strand, barfot!

Hvis dere allikevel må ha forlovere, så kan dere gjøre det slik at foreldrene deres kan være forlovere da, så får de iallfall vite om det. Også kan dere si at dere vil ha en uformell familiefest/samling ved en senere anledning Jeg tenker sånn at vi tar en kjempegrillfest med hele familien/vennegjengen en tid etter bryllupet. Det er iallfall slik jeg ser det for meg :gjeiper:

[Gjesten]

Kan du ikke ha en liten sermoni med foreldre og søsken og sventuelt besteforeldre? Det går jo an å ta en kjapp vielse på tinghuset, og så gå ut på en fin restautant eller noe? Da får hvertfall dine nærmeste være med.

[Gjest AnonymBruker]

Vi reiste til Paris og giftet oss for et år siden. Svigermor ble ganske skuffet og ville gjerne være med, men det fikk hun ikke lov til. Ellers ble det godt mottatt Men vi hadde en bitteliten sammenkomst en måned senere.

[Gjest AnonymBruker]

Vi hadde planer om å gifte oss i hemmelighet i utlandet. Men et halvt år før vi dro fikk jeg de tankene som du også har - om hva andre føler i forhold til dette. I tillegg ville gjerne mannen min ha med noen. Det endte med at vi inviterte med foreldre og søsken (en ganske ukomplisert familiehistorie på begge sider). Mange venner ønsket også å være med, men vi ville ha det lite og intimt, så stod på at det kun var denne lille gruppa som var velkommen.

Jeg er så glad for at vi valgte denne løsningen, for foreldre og søsken betydde det utrolig mye å være der. Vi hadde en flott langweekend sammen, der vi koste oss med våre nærmeste, som også fikk anledningen til å bli godt kjent med hverandre.

De eneste som har vært snurt er enkelte personer i svigerfamilien som mente at vi ikke giftet oss på den "riktige og tradisjonelle måten". Og som ga klart uttrykk for at de egentlig ikke ønsket å gi gave i og med at vi ikke hadde fest, men gav likevel.(vi understreket at vi ikke hadde forventninger om gaver...) Fra venner har vi bare fått positive tilbakemeldinger, og jeg ser at en stor andel av dem selv velger en "stikke av" løsning.

[Elensire]

vi har lyst til å gjøre akkurat det samme...reise et varmt sted hvor vi kan ta en liten bryllupsreise i samme slengen. Bryllup koster jo så mye at det ville vi ikke få råd til om vi har et vanlig bryllup her hjemme.

vi har lyst til å invitere de nærmeste i familien som vi absolutt har lyst til å ha der...ingen plikt gjester, etc. så får de av de som har råd og lyst være med. Men vi kommer nok til å arrangere en liten fest i etterkant....tenker noe i rettningen av grillfest med bryllupskake, så får vi liksom den delen og

og så slipper vi å føle at vi trakker diverse tanter, onkler og gammel tanter, etc på tærne fordi vi vil gjøre det romantisk, intimt, og vil heller bruke pengene på å kose oss etter vielsen :rødme: det viktigste er jo tross alt at vi får hverandre, og får feiret vår kjærlighet...ikke at hele familien skal få en gratis fest

[Gjest norah]

men det er jo en stor forskjell på det ts beskriver, nemlig gifte seg i HEMMELIGHET - og det endel andre gjør - dra utenlands med mindre følge.

jeg kommer nok til å velge første variant, altså gifte seg i hemmelighet i utlandet, hvorpå vi så inviterer til fest etterpå.

ingen i vår familie kommer til å betale for noe bryllup uansett, så de har ingenting de skal ha sagt ifht deltakelse i seremoni etc.

men, det kan jo uansett hende det kommer noen sure miner - eller stor skuffelse fra nærmeste familie.

så hvis det stemmer det som blir sagt her angående minst to underskrifter, så får vel det være mødrene våre da med beskjed om at de ikke får si noe videre.

dersom noen vil ha fest med spesifikke deltakere, så får de betale selv.

[Gjest AnonymBruker]

Et vennepar av meg dro på langweekend i Roma og kom hjem som gifte, det var bare noen få som visste at de skulle gifte seg på turen. De har begge vært gift før, med store brylluper med "full pakke", og følte ikke at det var riktig å be inn til storbryllup når det var annen gang for begge.

Det var nok litt murring i familiene deres, men såvidt jeg vet var det ingen i vennegjengen som reagerte negativt. Det er da bedre at brudeparet får det bryllupet de ønsker?

[Gjest AnonymBruker]

Et vennepar av meg dro på langweekend i Roma og kom hjem som gifte, det var bare noen få som visste at de skulle gifte seg på turen. De har begge vært gift før, med store brylluper med "full pakke", og følte ikke at det var riktig å be inn til storbryllup når det var annen gang for begge.

Det var nok litt murring i familiene deres, men såvidt jeg vet var det ingen i vennegjengen som reagerte negativt. Det er da bedre at brudeparet får det bryllupet de ønsker?

[Gjest AnonymBruker]

Syns et bryllup er et familieanliggende jeg. Når man gifter seg blir to familier forenet, og jeg syns det er riktig at nærmeste familie blir invitert. I vårt bryllup gjør vi det enkelt, med vielse på tinghuset og få gjester. Men foreldre, søsken og besteforeldre er med, det skulle bare mangle syns jeg.

Syns det er slemt å i hvert fall ikke innvie foreldrene i planen.

[Gjest AnonymBruker]

Min søster og hennes mann gjorde det på den måten. Jeg syns ikke det gjør noe, det var ganske morsomt da vi fikk vite det (de sendte bryllupsbilde uten å ha sagt noe) og man husker jo måten de gjorde det på veldig godt. Men faren min ble nok ganske skuffet. Jeg drømmer selv om noe lignende, men ville helt klart tatt med meg nærmeste familie. Stakkars pappa skal ikke behøve å gå glipp av bryllupet til begge døtrene sine. Dessuten ser jeg for meg at jeg virkelig kommer til å ønske å ha min nærmeste familie rundt meg på en sånn dag.

[Malum]

Søsteren min og mannen hennes gjorde det for noen år siden. Helt greit, synes jeg. Ingen i familien ble sure eller skuffet. Det var det de hadde lyst til, og sånn jeg ser det er det helt og holdent opp til brudeparet å bestemme hva som passer best for dem. Kunne gjerne gjort det selv.

[Gjest AnonymBruker]

Vi reiste utenlands i all hemmelighet. Mest fordi mannen ville det og jeg syns det var helt supert! Fikk2 venner til å signere forlovererklæringene, reiste utenlands og ble gift med 2 ukjente vitner som jobbet på ambassaden(uten pristilleg), det hele kostet ingenting!

Og så hadde vi fest da vi kom hjem, det ville vi gjerne ha, men uten vielsen. Noen i nær familie ble skuffet og lei seg fordi de gjerne ville vært med, noe jeg selvfølgelig forstår. Men det var vår dag og vi valgte å ta hensyn til våre ønsker.

Fikk kjempepositive tilbakemeldinger på selve ekteskapet og festen da

Lykke til med valget