Kalde føtter

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Starter dette emnet her, for å få litt råd om hva jeg burde gjøre.. Og da håper jeg andre som er i samme situasjon som meg, som skal gifte seg snart, kanskje kan hjelpe meg..

Om 4 måneder skal vi gifte oss.. Jeg har hele tiden geldet meg masse til bryllupet.. Men nå har jeg begynt å få kalde føtter, og det gjelder ting som, etter min mening, mangler i forholdet vårt.. Punktene under er forkorta litt, for at dette innlegget ikke skal bli for langt..

1. Tillit. Dette er veeeeldig viktig for meg.. For ca 9 mnd siden fikk jeg første beskjed om at han hadde vært utro.. Jeg valgte å tilgi.. To mnd etter det igjen fikk jeg en ny beskjed, fra ei annen jente, om at han hadde vært utro igjen.. Jeg elsket han sååå høyt og valgte å tilgi han.. Jeg trodde at tilliten skulle være lett å få opp igjen, men den gang ei.. Jeg sliter fortsatt med å tro på mye av det han sier, og stoler ikke 100% på han.. Selv om tilliten er på vei opp, vet jeg ikke hvor lang tid det vil ta før den er 100% igjen, og jeg vet ikke om den noen gang kommer til å bli det..

2. Sex. Det som skiller et godt vennskap fra forhold, er sexen.. Vi har ikke hatt sex på 4 mnd, og det er ikke min skyld...

3. Kommunikasjon. Det er veldig vanskelig å prate med han.. Når jeg tok opp dette med han, sa han bare "jeg vet ikke" og at han synes alt var bra.. Når jeg spurte han om vi skulle utsette bryllupet for å prøve å få orden på ting sa han bare "du bestemmer".. Og det er så vanskelig å vite hva han virkelig føler for dette her.. Han kan jo ikke være likegyldig til alt sammen? Eller er det bare jeg som forventer for mye?!?

4. Ingen felles interesser. Dette har jeg jo visst om hele tiden.. Men er først nå jeg har begynt å bli ei meg for at vi ikke gjør så mye sammen.. Jeg kan kategoriseres som en supersosial person, mens han er det totalt motsatte.. Han klarer ikke å føre en samtale, og av mine venner er det bare 3 stk, han kan snakke "ordentlig" med.. Jeg vil at han skal være en del av mitt liv.. Jeg vil at mine venner skal kjenne han og like han for den han er.. Det er det dessverre ikke mange som gjør nå..

Nå, etter jeg foreslo å utsette bryllupet for å finne ut av ting, vet jeg ikke selv hva jeg føler lenger.. Før var jeg sikker på at jeg ville utsette og nå er jeg usikker.. Jeg tror nok ikke jeg vil bli lykkelig ved å gifte meg med han når ting er som de er nå.. Men jeg elsker han jo.. Men vet ikke om det er tryggheten jeg elsker eller om det er han..

Beklager langt innlegg, men jeg er superforvirra nå.. Og etter å ha lest en del dagbøker og slikt her inne, vet jeg at det er mange fornuftige mennesker, som kanskje kan komme med noen råd..

[Gjest Pippelipp]

Huff, du har det ikke lett nå. Hadde du bare skrevet kalde føtter, ville jeg skrevet at det bare er nerver, men det virker ikke som om det er så enkelt. Det er veldig farlig å komme med meninger om så viktige ting som forhold, men du vat jo selv at det er bare du som kan ta avgjørelsene dine Jeg kan i hvert fall skrive hva jeg tenker om det du beskriver.

1) Tillit. Hvis han har vært utro mer enn én gang, vil jeg tro at det er fare for at det skjer igjen, er det ikke ofte sånn? Når tilliten først er brutt, er det veldig vanskelig å bygge den opp igjen og det spørs om noe sånt kan komme til å henge over dere veldig, veldig lenge.

2) Sex. Jeg var i et lengere forhold før jeg ble sammen med min kommende ektemann og jeg trodde det var sååååå bra, jeg var sååå forelsket etc., men jeg klarte ikke å hå sex med ham, det gjorde fysisk vondt og jeg trodde jeg hadde en eller annen sykdom, men det var oss. Det passet ikke og jeg tror det var psykisk hos meg. Jeg har ikke hatt noen problemer med sex siden. Når sexen uteblir en stund, kan det være fordi man har mye stress eller rett og slett ikke er så keen en periode, men når det blir 4 måneder så kan det kanskje være noe annet. Vanskelig å si.

3) Kommunikasjon. Jeg tror han er redd for å si noe galt ovenfor deg og det virker også som om han ikke vet helt selv heller. Hadde han villet kjempe for forholdet, hadde han protestert, men det virker jo ikke som om har gjør det...

4) Felles interesser. Det er viktig å ha noe felles, noe å snakke om og gleder seg over. Det er også viktig å sitt eget liv, ikke bli til "bare" et par. Noe av det jeg hele tiden tenker på som så fantastisk med min nåværende kjæreste, er at vi finner på så mye sammen. Jeg hadde det av og til sist også, men ikke så mye som nå og ikke så ærlig glede over det vi gjør sammen.

Du spør deg selv om du elsker ham eller tryggheten. Det tror jeg er et veldig viktig spørsmål å stille seg. Jeg var i mitt forrige forhold på grunn av tryggheten. Det var mye som ikke funket, men jeg turte ikke å bryte ut av det av frykt for hva som kom til å bli av meg etterpå. Heldigvis ble jeg slått opp med, det gjorde forfedelig vondt, men det var det aller beste som kunne ha skjedd meg.

MEN, du må også huske å se de gode tingene. Grunnene til at dere er sammen. Hva er fint? Veier de negative sidene tyngre enn de positive? Jeg tror i hvert fall at det er bra at du utsatte bryllupet, det virker som om du har mye å tenke igjennom.

[lilleGrethe]

Det er vanskelig å gi råd om forhold, men dette tror jeg dere må snakke mer om - før bryllupet. Kanskje dere bør oppsøke en samlivsrådgiver?

Det høres ihvertfall alvorlig ut, og om det er noe som skurrer er det vel bedre at dere ordner opp i det nå, om det betyr brudd eller fortsatt forhold - isteden for å gifte seg og så få et brudd i etterkant.

Før dere snakker sammen bør du også vurdere for deg selv (skriv gjerne liste):

Hvorfor er vi sammen? Hva gjør at jeg elsker ham, og hva gjør at jeg evt vil gå fra ham? Hva veier tyngst? At dere planlegger bryllup er egentlig ikke relevant for avgjørelsen, men det betyr at det er bedre å ta den nå enn senere.

Jeg tror ikke at å utsette bryllupet er en alvorlig nok "trussel" for å få ham til å forstå at noe er galt. Hvis du elsker ham uansett hva han gjør, vil han fortsette som før. Tenk heller at det er han som må bevise at han fortjener deg hvis forholdet deres skal fortsette.

Jeg tror du trenger en mye sterkere bekreftelse fra ham om at dere er skapt for hverandre - hvis han elsker deg er det selvfølgelig viktig for deg at han aldri er utro igjen. Han må skjønne at du synes det er alvorlig, og vurderer å gå fra ham hvis du er usikker på kjærligheten hans - ellers er det ikke sikkert han forstår, og muligens vil han bare fortsette som før - ha deg som praktisk kone og hverdagssamvær, med sidesprang for moroskyld.

[Evalina]

Litt skummelt å mene noe her - men helt kort, jeg fikk ikke noen god magefølelse av det du sier. Det minner dessverre litt om mitt forrige forhold.. Etter flere år frem og tilbake ble det slutt, og jeg fant mannen i mitt liv etter det. Og nå ser jeg enda bedre hva det forrige forholdet manglet...

Du må i hvertfall ikke gifte deg bare for å få det gjennomført nå. Da er det bedre å avlyse/utsette det. Alle følelser skal være på plass den store dagen.

[Gjest brutal_mann]

La meg si et slik. Jeg håper det ikke er sendt ut invitasjoner ennå.

[Gjest AnonymBruker]

I mitt forhold har vi hatt våre ups and downs. For ett år siden gjorde jeg det slutt en periode, fordi jeg var usikker. To-tre måneder brukte jeg på å tenke, og på å være alene. Det var deilig å være alene litt, å finne igjen seg selv.

Hvis man er usikker på forholdet, er det dette jeg anbefaler. Gjør det slutt, vær alene en periode. Kjenn på hvordan det er å bare være deg, og om du fortsatt savner han etter den tiden.

Jeg syntes det var deilig med en periode alene, hvor jeg kunne finne tilbake til meg selv. Men vi kunne ikke leve uten hverandre, så vi ble sammen igjen og noen måneder etterpå fridde han.

[hegejenta30]

Oi...Dette høres ikke bra ut!

En ting er iallfall sikkert - Ikke gift deg om du føler at det ikke er rett!

Selv om du elsker han så skal det føles riktig å gi han ditt "ja".

Ta hensyn til deg selv og spørr deg om det virkelig er riktig å gjennomføre dette bryllupet.

[Mara Jade]

En mann som er utro ville jeg ikke giftet meg med uansett hvordan forholdet var ellers. Og med de tingene du beskriver i tillegg tror jeg jeg ville avlyst bryllupet og tatt en pause i forholdet for å finne meg selv.

Jeg synes ikke der virker som om han har skjønt at han må bidra til å gjøre forholdet bra i det hele tatt.

[Barcelone]

Jeg tror jeg ville ha gått i terapi. Er han ikke villig til det så har du jo svaret ditt; At han ikke er dedikert til deg og da kan du finne noen som er det, selv om det er trist og vondt når et forhold er over. Lykke til =o)

[Supramundane]

Jeg syns du beskriver flere grunner til å ikke gjennomføre dette, og hvis jeg var i dine sko ville jeg nok ha tenkt meg nøye om. Hvis magefølelsen din sier at dette er feil, så er det nok det.

[zizla]

Høres ikke bra ut, jeg ville tenkt meg godt om var jeg deg.

Det er bedre å avlyse nå enn å skilles før takkekort er sendt.

[Nique]

I deres situasjon så vil jeg anbefale å utsette bryllupet. Et giftemål vil ikke løse problemene dere virker å ha, de bør ordnes opp i før dere går så langt.

[Sunshine]

Avlys og fortell hele verden hvorfor.

En mann som er utro rett før bryllupet er ingenting å samle på. At dere ikke har sex er vel fordi han får seg andre steder tipper jeg.

Brutalt, men ærlig.

[cdspiller]

Hvorfor vil du gifte deg med han?

Dere kommuniserer dårlig, han har vært utro minst 2 ganger som du vet om, sexlivet fungerer ikke og dere har heller ingen felles interesser.

Hva er det i forholdet deres som gjør at du vil satse på denne mannen?

Kom deg ut av dette forholdet før det eventuelt blir barn ut av det, for da er du nødt til å foholde deg til mannen resten av ditt liv.

Å tilgi utroskap mer enn en gang, vitner for meg om total blindhet. Man tilgir ikke utroskap for annen gang, for da er det ikke lenger bare et dumt "feiltrinn".