Han kaller oss kjærester

[Gjest AnonymBruker]

Vi har et hyggelig, lett humoristisk vennskap/forhold, men over hodet ingen form for hudkontakt/nærhet/kos. Jeg undrer meg grønn: han sier at han har det kjempefint sammen med meg, jeg er superfrustrert og lei meg. (det startet så bra de første ukene, men så gikk det hurtig over)Har gitt ham tid til å evt. komme over helseproblemer som skulle gi ham liten lyst på de før nevnte tingene, men det bedrer seg ikke. Blir heller verre. Han liker ikke hudkontakt, men gir meg et tørt og minimalt stumfilmkyss når han drar fra meg og drar hjem til seg selv. Jeg skjønner rett og slett ingen ting.

Noen som har erfaring fra slike anderledes "forhold"?

[Inx]

Nei, har ikke erfaring fra et sånt type forhold. Jeg tror at du må snakke med ham og forklare i klare ordelag at forholdet ikke funker.

[leirbål]

Snakk med ham. Si hva du trenger og ønsker i et forhold.

Spør om han savner fysisk nærhet. Det kan være mange årsaker til at han er sånn.

Det er ikke sikkert han ønsker å ha det sånn. Kanskje han tror du ønsker det og respekterer deg på dette.

La ham få en sjanse til å rette det opp.

[Gjest AnonymBruker]

TS her.

Jeg har snakket om dette til ham (senest i går), og forsøkt å få til en dialog med ham om dette. Vi ser nok veldig forekjellig på alt dette som heter forhold og nærhet.

Han sier at det bare har blitt sånn, og at han jo kunne tenke seg litt mere av både det ene og det andre, men han skjønner visst ikke at han må ta det første steget ut av det passive livet selv.

Jeg har gjort mange forsøk på å få ham i gang, men etter mere avvisninger fra ham enn jeg har mottatt i hele mitt liv noe annet sted, har jeg vel egentlig gitt dette opp. Vi mener såpass forskjellige ting om det vi snakker om, at et vanlig fysisk forhold ikke er tilfredstillende for meg, og blir tydelig for mye for ham.

Jeg har aldri opplevd dette hos en mulig kjæreste før. Har fundert på hva som kan være grunnen til at han ikke liker kos eller å ta på/bli tatt på i det hele tatt. Alt fra mishandling til psykiske problemer, vanskeligheter i livet hans, helse, jobb, økonomi, men han benekter alt når jeg spør. Han har det helt fint, sier han. Jeg blir trist og forvirret. Er veldig sliten av å være forståelsesfull og ha uendelig tålmodighet.

Til tross for god tone og alt slikt, så er det kanskje ikke her jeg skal være som kjæreste.

[leirbål]

Alle mennesker har ulik grad når det kommer til hvor mye fysisk nærhet de trenger og liker.

Noen er veldig fysiske og vil ta på og bli tatt på mye.

Andre ønsker og trenger mindre.

Og noen få ønsker og trenger minimalt til ikke noe seksuelt uten at det alltid er en konkret årsak annet enn at de er sånn.

Det beste rådet jeg vet nå som du har snakket med ham om dette er å fortelle ham at du ikke vil ha det sånn.

Han må enten begynne å ta mere initiativ eller innse at han ikke får ha deg som kjæreste mere.

[MrRangelet]

I vårt forhold er det jeg som er kosesyk, og får følelsen av at dette ikke er viktig og godt for henne. Noe jeg respekterer, selv om jeg har blitt avvist ufattelig mange ganger, både direkte og indirekte (det ligger i luften). Jeg kan foreksempel sjeldent ta noe initiativ til sex, da alt dette må være når hun er "klar" for det.

Dette har selvsagt gått ut over selvtillit og slikt. Jeg blir blant annet usikker, og mine svake sider viser tydligere. Nå lever jeg i håp om at det er mulig for meg å overvinne denne usikkerheten.

Av og til tenker jeg på hvor mye enklere det hadde vært om nærhet/sex var noe begge satt pris på.

Er altfor glad i min kjære, og det er så utenkelig å gå fra henne på grunnlag av dette. Men det er et så viktig element at tanken har slått meg desverre.

[Gjest AnonymBruker]

TS her.

Tanken på å bryte med ham har lagt der ganske lenge. Det var ikke for å få en ny bror at jeg ble sammen med ham. Det er et 98% platonisk forhold i mine øyne, og det gjør meg trist å ha ham så nær uten å kunne få hudkontakt av og til. Ofte, når sant skal sies. Han har to gode og sterke armer og jeg begriper ikke hvorfor det er så ekkelt for ham å legge dem om meg, og la dem bli der noen minutter.

[Gjest Gjest]

Huff høres ikke bra ut. Hadde ei venninne en gang som trakk seg unna og stivnet bare man kom borti henne...hun var nokså sær på flere områder. Nei, ingenting er som en som liker kroppskontakt og holder ens hender!