Har ingen nære venner å prate skikkelig med

[Gjest Ensom, men ikke?]

Hei

Jeg har ingen veldig nære venner, men har mange venner og kjente. Jeg er som oftest for meg selv når det gjeller tanker og følelser, men jeg er heller ikke redd for å si hva jeg føler og mener til personer når jeg først åpner munnen. Derfor føler jeg at jeg på en måte ikke har behov for en nær venn da jeg er ganske åpen til alle, men problemet er vel at jeg er redd for at folk kommer for nær meg.

Men så til hva jeg skal snakke om:

Når jeg virkelig trenger å prate med noen, føler jeg at det ofte er guttene som forstår meg best. Jentene gir meg ikke svar jeg ønsker å høre da jeg er lei meg, de gir meg ikke råd på en måte. Jeg er ikke på utkikk etter komplimenter, så der er ikke derfor jeg snakker med gutter. Jeg har både gutte- og jentevenner, mens tre av de som er nærmest er menn og en jente, men ingen av de er jeg sammen med så ofte.

Det plager meg så utrolig mye da folk faktisk hører at det har hendt noe eller at jeg ikke er så happy, så vil en av guttevennene mine chatte med meg. Men det jeg merker fort er at de vil heller flørte med meg også i samtalen. Da de kommer til et punkt hvor jeg bare må skrive inn at jeg "ikke er interessert", så blir praten bare kortere og kortere for hver gang.

Jeg blir veldig lei meg, da grunnen til at folk "lytter" til meg bare er for å se om de har fri bane på meg...

Jeg prøver å skrive og prate med jentene og, men jeg føler meg så ulik dem. De har enten ikke tid til å prate med meg, eller så kommer de med settinger jeg ikke forstår. Noen ganger bare føler jeg meg ikke komfortabel da jeg har det dårlig, for da har de det egentlig ganske bra. Vil ikke ødelegge for dem.

(Tror jeg er litt gutte-jente fordi praten og temaer jeg liker har mennene mest interesse for enn jentene.)

Dessuten bruker ikke jentene å være første mann til å snakke med meg, men de prater gjerne med meg hvis de har tid da. Jeg er ikke mislikt eller noe sånt, det er bare jeg som ikke bruker å gå til folk da jeg ikke har det så bra. Føler at jeg bare klager, og vil ikke ødelegge for andre, men hvis de spør har jeg alltid svart.

Åh, det er så plagsomt! Da jeg virkelig har det tungt og faktisk ønsker å prate med noen, tørr jeg ikke å gå til noen, eller jeg har ikke noen skikkelig nær venn som vil forstå meg. Da de faktisk tilbyr at jeg kan ringe eller prate med dem når jeg måtte ønske, gjør jeg det ikke. Klarer det ikke liksom, enda jeg vet at jeg alltid vil føle meg litt bedre. Jeg føler også at det ikke er noe vits i å prate om det, da jeg føler at jeg ikke kan gjøre noe med situasjonen uansett...Føles unødvendig å prate om noe man føler at man ikke kan gjøre noe med, annet enn å vente vente og vente å se om det skjer ett eller annet (kan ta dager, måneder, år..)

Vet ikke hva jeg spør om egentlig, men ja gutta som vil prate med meg hvor jeg da har det tungt, vil ikke prate med meg mer når de får avslag fra meg. Trodde faktisk at menn også kunne være bare venner. Når de for eksempel vet at jeg har en kjæreste, ja da prater de ordentlig, kanskje tulle litt, men ikke like mye som da jeg er singel. De spør til og med hvordan det går meg oss osv, da bruker de ikke å ta opp noe som de vil at jeg skal dele med dem.

Hvorfor har jeg ikke en nær venninne eller venn?

Jo, det tror jeg er fordi at når de kommer for nær meg, blir jeg sliten av dem. Jeg synes det er greit å kjenne folk bare, møte dem på jobb, skole osv, men aldri være med dem på fritiden eller helger. Trives egentlig best alene da, men ikke alltid. Det er så rart at når jeg kan dele meget personlige ting med andre, så føles det som om noe virkelig mangler. Er det vanlig at man har venner man prater om interesser med, og bestevenner man prater personlige ting med? Er jeg virkelig blitt omvendt da?

Siste ting.

Det største problemet jeg merker er at hvis jeg virkelig klarer å føle at det er godt å prate med noen når jeg trenger det, er kjæresten. Det at bestevennen er kjæresten, og den du prater mest med når man ellers ikke prater med så mange, er kjempe skummelt og enda verre hvis det skulle ende med at man forlot hverandre...Noe som jeg har erfaring med. Men det er jo det, at kjæresten er den jeg virkelig åpner meg mest for, og da klarer jeg å føle meg bra, men når jeg er singel føles det som at jeg ikke har noen jeg kan prate med.

Jeg er bare 19 år, men får best kontakt med eldre mennesker. Jevnaldrene har jeg ikke klart å få så god kontakt med. Jeg tror det er fordi jeg søker etter personer med erfaring, kunnskap og er kloke.

Takk for at du leste! Har du tanker eller bare ønsker å kommentere (vanskelig å finne tittel på denne og ), så gjør nå det. Klem!

[Gjest -L-]

Eg tror mye ligger i denne setningen her:

Hvorfor har jeg ikke en nær venninne eller venn?

Jo, det tror jeg er fordi at når de kommer for nær meg, blir jeg sliten av dem. Jeg synes det er greit å kjenne folk bare, møte dem på jobb, skole osv, men aldri være med dem på fritiden eller helger. Trives egentlig best alene da, men ikke alltid. Det er så rart at når jeg kan dele meget personlige ting med andre, så føles det som om noe virkelig mangler. Er det vanlig at man har venner man prater om interesser med, og bestevenner man prater personlige ting med? Er jeg virkelig blitt omvendt da?

Sån eg tolker det kan du dele personlige ting med andre, men når du gjør føles det rart. Når folk deler slik informasjon med hverandre har de gjerne snakket og vært med hverandre en stund, blitt trygg på hverandre. Eg vil tro det er vanskeligere for deg å skape "connections" med folk når du aldri er med de bortsett fra jobb, skole etc(Det burde du kanskje gjøre noe med). Når du snakker om personlige ting med folk tenker eg at du ikkje er nokk komfortabel på dem og derfor føles det rart. Hvis du blir sliten av en person så vil eg tro at det kommer av at dette er en person type som ikkje passer deg.

I min verden så har eg bestevenner og venner/bekjente. Bestevennene mine sier eg alt til og prater om interesser etc. Venner/bekjente snakker eg mest om interreser, hva som skjer etc og går ikkje inn på det personlige plan.

[leirbål]

Jeg har ingen kloke svar, men trekker opp innlegget ditt, så kanskje du får noen flere?