Gjest AnonymBruker Skrevet 11. mai 2010 #1 Skrevet 11. mai 2010 Jeg har en venninne som for en stund siden ble utsatt for GROV vold i hjemmet av samboeren sin. Hun flyttet til en god venninne av meg i en uke etter at hun kom hjem fra sykehuset, før hun flyttet hjem igjen til samboeren. Hun var med på en time med psykologen hans og fikk i beskjed at Psykologen mente at det var 99% Sjanse for at dette ikke ville skje igjen, hun hadde aldri sett noen angre så mye. (noe jeg finner SVÆRT mistenksomt, han er utrolig manipulerende) Etter som tiden har gått har vi mistet kontakten fullstendig, jeg ønsker ikke å ha noe med hennes mann å gjøre da jeg ikke likte han i utgangspunktet, men nå er jo resultatet blitt at vi ikke er venner lengre fordi jeg ikke respekterte hennes valg om å gå tilbake til mannen sin. Mine venninner og jeg har ved flere anledninger forsøkt å invitere hun på ting, men hun sier det blir for vanskelig for henne fordi hun føler at vi dømmer henne, og at hun har nye venninner som er mye bedre og som respekterer hennes valg. Er vi verdens dårligste venninner? Noen må jo vise at dette ikke er riktig?
Amore Skrevet 11. mai 2010 #2 Skrevet 11. mai 2010 Jeg tror ikke hun ønsker å se realiteten i øynene, ut ifra det du sier så virker det som om han er veldig manipulerende og slike mennesker finner seg svake "bytter" som de i tillegg gjør dem svakere under forholdet. Og han har helt sikkert mye med at hun ikke har med dere å gjøre fordi dere vil hennes beste og gir henne styrke. Dere har gjort det riktige, hun vil se en dag at hun mistet gode venner.
Havbris Skrevet 11. mai 2010 #3 Skrevet 11. mai 2010 Jeg har en venninne som for en stund siden ble utsatt for GROV vold i hjemmet av samboeren sin. Hun flyttet til en god venninne av meg i en uke etter at hun kom hjem fra sykehuset, før hun flyttet hjem igjen til samboeren. Hun var med på en time med psykologen hans og fikk i beskjed at Psykologen mente at det var 99% Sjanse for at dette ikke ville skje igjen, hun hadde aldri sett noen angre så mye. (noe jeg finner SVÆRT mistenksomt, han er utrolig manipulerende) Etter som tiden har gått har vi mistet kontakten fullstendig, jeg ønsker ikke å ha noe med hennes mann å gjøre da jeg ikke likte han i utgangspunktet, men nå er jo resultatet blitt at vi ikke er venner lengre fordi jeg ikke respekterte hennes valg om å gå tilbake til mannen sin. Mine venninner og jeg har ved flere anledninger forsøkt å invitere hun på ting, men hun sier det blir for vanskelig for henne fordi hun føler at vi dømmer henne, og at hun har nye venninner som er mye bedre og som respekterer hennes valg. Er vi verdens dårligste venninner? Noen må jo vise at dette ikke er riktig? Du kan godt la være å like det valget venninnen din gjorde,men hennes valg hadde vel egentlig ikke noe med hverken deg eller venninnene dine å gjøre? Nå sier du at dere ikke er venner fordi du ikke respekterte hennes valg. Hvordan viste du henne dette? Du sier at noen må vise henne at dette ikke er riktig. Hvordan viser du henne dette? Du kan snakke med henne og fortelle at det bekymrer deg at hun velger å fortsette med en mann som har mishandlet henne, nettopp fordi du bryr deg om henne. Hun må få ta ansvar for sitt eget liv, sine egne valg, selv om du ikke liker valgene hennes. Og - hvis det skulle vise seg at hun tok grundig feil, og blir slått gul og blå en gang til, så håper jeg dere viser dere som sanne venner ved å støtte henne, istedetfor å dømme eller si "hva var det vi sa".
Havbris Skrevet 11. mai 2010 #4 Skrevet 11. mai 2010 (endret) Jeg tror ikke hun ønsker å se realiteten i øynene, ut ifra det du sier så virker det som om han er veldig manipulerende og slike mennesker finner seg svake "bytter" som de i tillegg gjør dem svakere under forholdet. Og han har helt sikkert mye med at hun ikke har med dere å gjøre fordi dere vil hennes beste og gir henne styrke. Dere har gjort det riktige, hun vil se en dag at hun mistet gode venner. Hvorfor skal man miste gode venner fordi man kanskje har gjort et feilsteg i livet - som i bunn og grunn ikke har noe med vennene å gjøre? Stiller ikke skikkelige venner opp for hverandre? Endret 11. mai 2010 av Havbris
Amore Skrevet 11. mai 2010 #5 Skrevet 11. mai 2010 Jeg har selv hatt venninner med dårlige kjærester, selv om jeg elsket henne som min egen søster så kunne jeg ikke bare være en nikkedukke og godta forholdet hennes og si meg enig. Vi ble enige om å være uenige og fortsatte vårt vennskap. Jeg var der for henne i hennes rådville stunder med kjæresten, men hun visste godt hva jeg mente. (heldigvis dumpet hun han for en myye bedre mann etter en stund)
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2010 #6 Skrevet 11. mai 2010 Det er slik med slike kvinner, at valget må komme fra dem selv. Det går ikke an å være en god venn, for de vil ikke ha gode venner. De vil bare ha noen som sier seg enig i valgene sine, som alltid går ut på å beskytte svinet som slår. Eller ruser seg. Eller begge deler. Dype psykologiske mekanismer som "vanlige" folk ikke kan greie å få gjort noe med. Det skal et "jordskjelv" til før de tar til vett og rømmer. Som oftest våkner de ikke før barna er i reell fare, eller barnevernet gir beskjed om at enten ryker han ut eller så tar de ungene. Eller han dreper henne... De er som avhengige av rus, rusen det er når han er "snill" og angrer. Jeg har sett det på nært hold i over tredve år. Og jeg er så kynisk at jeg mener en del av de helvetes kjerringene fortjener å bli slått ihjel. SÅ jævla dumme er de.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2010 #7 Skrevet 11. mai 2010 Eller rettelse; Like mye misbrukere er de. Svært mange bruker opp hele sin slekt og alle de kjenner, med å løpe på dørene i årevis og hyle og skrike etter hjelp. For så å gå tilbake dagen etter. For innerst inne liker de faen meg å være sånne jævla....offer.
Gjest AnonymBruker Skrevet 12. mai 2010 #8 Skrevet 12. mai 2010 Det er det som er litt av poenget, hun har alltid vært en litt sånn offer type, har du vondt i armen kan du bare gjette på hvor vondt HUN har i armen osv osv. Vi har sagt klart i fra hele veien at døren hos oss står vidt åpnent for deg, alltid! Men desverre ikke for mannen din. Vi har virkelig prøvd å beholde hun som venn utenom mannen hennes, men når hun ikke er intressert er det jo henne som taper på det? Måten vi så på det var at sitasjonen skremte vettet av oss, jeg tror ikke hun forstår hvor mye det påvirket oss (Selv om vi sa klart fra om det) flere av oss var borte fra jobb fordi vi var så påvirket av det, vi ble jo kjempe redde og lei oss vi også! Jeg føler at vi gjorde det rette ved å steppe opp og ikke støtte henne i dette valget, men det er veldig vanskelig når utfallet ble som det ble
Piper Skrevet 12. mai 2010 #9 Skrevet 12. mai 2010 Jeg syns det er uprofesjonelt av en psykolog å si noe slikt, uansett om han har klart å overbevise psykologen eller ikke. Man kan være så uanig i valgene vennene våre tar, men man skal respektere de som mennesker og da også respektere de valgene de velger å ta. Du behøver ikke å forstå hvorfor hun velger som hun gjør, men du bør respektere valgene hennes. Av og til må man bare være der som en god venn, uansett hvor dårlige valgene vennene tar. Det er det som kalles å være en venn. Støtte og være der når de behøver en, og ha det bra sammen ellers.
Gjest fireflies Skrevet 13. mai 2010 #10 Skrevet 13. mai 2010 NEI - dere er ikke verdens dårligste venninner! Som du selv sier: Noen må vise at dette ikke er rett! Slår han en gang, vil han garantert gjøre det igjen!
Gjest AnonymBruker Skrevet 13. mai 2010 #11 Skrevet 13. mai 2010 Det er veldig merkelig sagt av den psykologen. Sikker på at det var psykolog de var til? Statistikken viser noe helt annet, og også at slår man èn gang, så skjer det lett en andre gang, en tredje gang, osv. Det kan eskalere. Hvorfor ta sjansen? Det er ALDRI 99% sjanse for at han ikke slår igjen, og jeg tror neppe at en psykolog har uttalt det der, kanskje har hun selv funnet på det for å få mer aksept for sine valg, at hun gikk tilbake til han til tross for at hu havna på sykehuset etter at han har utført grov vold mot henne. Gode venner river venninnen sin vekk fra slike monstre. Men hun ser det ikke selv, at dere kun vil hennes eget beste. Dette er noe hun nesten må finne ut av selv, dessverre. Og det kan ta lang tid, kanskje blir det for sent. En voldelig partner er farligst når bruddet skjer. Derfor burde hun ikke ha dratt tilbake til han. Hun kommer seg kanskje ikke ut av det igjen. Hun burde kommet seg vekk fra han og blitt skjermet fra han i en lang stund fremover. Som tidligere offer for grov vold, vet jeg hva jeg snakker om. Slår han en gang, slår han 99% sikkert igjen.
MissStiles Skrevet 13. mai 2010 #12 Skrevet 13. mai 2010 Jeg vil heller ikke si at dere er dårlige venninner. Det er bra at dere prøver å få henne med på ting. Litt opp til henne nå. Jeg har også en venninne som ble utsatt for vold i et forhold. Det verste var at jeg ikke visste hvor ille det var før det var for seint. Hun kom seg heldigvis ut og bort. Hun flyttet et annet sted i landet og det var en god stund vi ikke hadde kontakt. Heldigvis, så kom hun tilbake og vi tok opp kontakten igjen. Vi har snakket ut om den tiden og jeg vet at jeg burde stilt opp mer men visste ikke hvordan. Synes dere skal fortsette å vise henne at dere er der for henne, så kanskje hun skjønner det etter hvert og kommer seg ut av forholdet.
Gjest brutal_mann Skrevet 13. mai 2010 #13 Skrevet 13. mai 2010 (endret) Føkk it.. Gikk glipp av en ikke. Endret 13. mai 2010 av brutal_mann
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2010 #14 Skrevet 13. mai 2010 Jeg har blitt slått. Flere ganger. Jeg har venninner som sier jeg burde gå, men hvorfor skal jeg høre på de? De stiller da ikke opp for meg, de bryr seg aldri om jeg sitter alene på f.eks nyttårsaften, mens de selv har selskap. De har sin mann/sin familie. Jeg har aldri vært i et seriøst forhold, bare møtt menn som har herset med meg. Jeg kunne ha blitt i et slikt forhold, for han hadde mange gode andre sider. Nå ble jeg ikke det fordi han gav faen på andre områder. Og om jeg skulle klage min nød til mine venninner så er det da frivillig for de å høre på. Det er ikke de som jeg har et samliv med og som jeg deler hverdagen med.
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2010 #15 Skrevet 13. mai 2010 Jeg har blitt slått. Flere ganger. Jeg har venninner som sier jeg burde gå, men hvorfor skal jeg høre på de? De stiller da ikke opp for meg, de bryr seg aldri om jeg sitter alene på f.eks nyttårsaften, mens de selv har selskap. De har sin mann/sin familie. Jeg har aldri vært i et seriøst forhold, bare møtt menn som har herset med meg. Jeg kunne ha blitt i et slikt forhold, for han hadde mange gode andre sider. Nå ble jeg ikke det fordi han gav faen på andre områder. Og om jeg skulle klage min nød til mine venninner så er det da frivillig for de å høre på. Det er ikke de som jeg har et samliv med og som jeg deler hverdagen med. Dessuten lærte meg han meg ta meg i vare og å utvikle mine sanser. Det kom godt med da jeg møtte han som jeg løp ifra, men der det viste seg at han fortsatt hadde seg med sin skilte kone ..og der hun svarte på hans telefon. (Hva skulle han med meg..?)
Gjest AnonymBruker Skrevet 13. mai 2010 #16 Skrevet 13. mai 2010 Jeg har vært i hennes situasjon, og kan godt gi deg hennes side. Jeg ville ikke helt se virkeligheten i øynene, slik mange her over sier. Det var ikke noe vi snakket om, men alle visste det. Jeg klarte ikke gå ifra ham, og inbilte megselv at vi hadde godt forhold uansett. Jeg sa til ham flere ganger at jeg ikke kunne ha en kjæreste som slo, men jeg gjorde ikke noe med det. Til slutt dumpet han meg. Uansett, det jeg ville fortelle var at jeg mistet noen venner oppi dette. Det var fryktelig vondt, da dette egentlig var tiden jeg trengte dem mest. Noen av dem ble igjen, og disse har jeg enda. De er de beste vennene jeg kunne hatt, og selv om de i etterkant fortalte meg at de aldri hadde likt eksen min, så sa de aldri noe vondt om oss mens vi fremdeles var et par. Tingen var at jeg visste det jo inderlig godt selv, og jeg trengte ikke flere kommentarer, jeg trengte styrken til å bryte ut.
Gjest AnonymBruker Skrevet 13. mai 2010 #17 Skrevet 13. mai 2010 Jeg har også stått i hennes spor, hos meg var mishandlingen så brutal at han holdt på å drepe meg gjentatte ganger. Men jeg dro alltid hjem til han igjen. Litt fordi han var en politimann og han hadde sammfunnets respekt. Mine foreldre var og er desverre enda blindet av hans sjarm og stilling som han hadde, men ikke nå lengre, men de mener at det er min skyld for at han mista jobben. Det er ikke lett å innrømme for noen at mannen i ens liv, eller kjærste ikke er den snilleste som er, men heller det at han liker å bruke en som boksepute. Men det må ofte noe mer til enn at venner, uansett hvor gode de er, gjør at man bare går fra det man står oppi. For meg var hjelpen en lege som sa at nok var nok. Ha ringte politiet han. Heldigvis hadde den polititjenesemannen tro på meg. Men dere må bare ikke bli borte, send henne en sms eller et kort i ny og ne, bare spørre om dere skal finne på noe, ta en kaffekopp eller noe, bare vis at dere er der for henne og la henne vite at dere ikke liker det som skjer men at dere ser at han er for henne den rette, men samtidig at dere vet at han har sin måte å behandle henne som ikke dere er enige i. Uansett ta vare på henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå