Hvordan lære voksen hund å gå fint?

[Gjest AnonymBruker]

Har ein 4 år gammel hund som ikkje går fint i bånd i det heile tatt. Drar og drar og drar, sterk er han også, den lille putten på 35 kg. Han drar til han nesten kveler seg sjøl (bruker halvstrup lenke) og drar enda litt til. Bryr seg ikkje om at han får mindre luft, bryr seg ikkje om neglene begynner å blø pga at de skraper mot asfalten, bryr seg ikkje om kjeft eller bryr seg ikkje om noe som helst i grunn.

Vil jo gjerne kunne gå tur med han eg, men slik det er nå må samboeren holde han til han er blitt sliten og da kan eg overta med å holde i lenken uten risiko for å bli dratt overende eller ut i veien eller at eg glepper båndet når han rykker til i sin iver til å komme seg avgårde. Og pga at han drar så mye så blir samboeren veldig sliten i arm og har fleire ganger fått vondt i skuldrene. Det blir til at han får veldig lite tur, som sier seg sjøl at det ikkje hjelper.

Tips og råd?

[Pinkyh]

Kjøp en sele til han (mye mer skånsomt for halsen) og la han få lov å dra i sela. Dette høres ikke ut som en løsning foreløpig, men det jeg vil fram til er at hvis du skal lære han å ikke dra i båndet må du være ekstremt tålmodig og konsekvent. Så når du ikke har tid til å trene eller du vil la han få løpe litt fra seg (med en gang du kommer ut døra) har du på han selen (+ evt langline hvis han skal få løpe ordentlig).

Når du derimot skal begynne å trene på å gå pent i bånd, så kobler du han til halslenken. Sørg for at han har fått løpt litt fra seg før du starter treningen, slik at det går lettere for han å lære i starten. Det du nå gjør er å ikke la han dra deg noen steder! Finn noe han vil fram til, for eksempel et sted å tisse, en flekk å snuse på, en ball, en godbit… Ha han ved siden av deg, og start å gå fram mot tingen du har valgt ut. Hvis han nå kaster seg framover / begynner å dra - stå helt stille, bomstille, og ikke la han komme seg fram til dit han vil (nå kommer tålmodigheten inn i bildet). Har du en sterk hund må du sikkert forberede deg litt, og sørge for at du ikke blir tatt off-guard. Ha et kort kobbel når du trener – og for all del ikke flexiline. Poenget er at han ikke skal komme seg framover, og hvertfall ikke mer enn en meter foran deg. Da har du for lang line i utgangspunktet. Men husk å ha såpass løs line at du slapper av i armen og han får lov til å lære seg å gå normalt selv.

Sannsynligvis vil du stå slik en stund før han skjønner at han ikke kommer seg framover, og han vil kanskje stoppe å dra og se på deg. Da må du være snar, og la han få gå framover. Hvis han drar igjen, stopp og gjør det samme. Tålmodighet er en dyd! Du trenger ikke å bruke stemmen din noe særlig, og kun for å gi ros når han ser på deg/går rolig.

Belønningen for å gå pent ved siden av deg er i starten kanskje et par skritt, før du sier ”vær-så-god” og lar han komme fram til det han vil til. Men da må du huske på at han ikke skal dra seg framover, men enten at du er såpass nærme belønningen at han slipper å dra eller at du slipper båndet.

Etter hvert vil du kunne gå flere og flere skritt (start lenger vekk fra belønningen underveis i treningen) før han får vær så god /fri-signal.

Noen regler for god effektivitet:

- Ikke tren når du er stresset / har dårlig tid / er i dårlig humør

- Belønn ofte

- Vær tydelig og selvsikker

- Bruk gode belønninger

- Vær tålmodig og konsekvent

- Gjør deg selv interessant og morsom å være sammen med!

Husk at du ALDRI (fra du starter denne type trening) lar han gå i halskobbel og får lov å dra. Hvis du plutselig lar han dra i halsbåndet igjen, kan du bare glemme all den treningen du har gjort før.

Dette er en måte å gjøre det på som benytter positive metoder (uten bruk av positiv straff) som faktisk fungerer. Men det krever mye av eier i forhold til mer "tøffe" metoder som bruk av helstrup, nykking i bånd osv.

[Sølvdugg]

Støtter rådet til Pinkyh fullt ut.

Og det viktigste med slik trening er å ha med seg et lass med tålmodighet når du trener. Det er ikke en umulig oppgave, bare en litt tidkrevende.

Endret 11. mai 2010 av Sølvdugg

[Sugerøret]

Rådene til Pinkyh er ok,det jeg lurer på er hvilken rase er det snakk om??

Det finnes også spesial bånd som en kan bruke i en tid for å "tvinge" hunden til å roe ned.

Men om hunden får alt for lite aktivitet,som du selv sier,er det kansje ikke rart den drar.På toppen av dette ,kan hormoner,løpetid og annet gi stress som igjen gjør at bikkja flyr bananas når den endelig kommer seg ut.

[Gjest AnonymBruker]

Vi hadde ein ganske god sele i god kvalitet til han før, men med den på blei han bare vanskeligere å kontrollere (begynte å sprette hit og dit og stressa 10 ganger meir), og han klarte slite over eine remmen ved at han dro og vi holdt igjen, vips så var han løs.. Han holder seg til ein viss grad litt igjen når vi bruker strupelenka, men når han ikkje har noe rundt halsen så blir han turbo og nesten umulig å gå med.

Problemet er at vi må gå rundt 2-300 meter før det er noen plass han kan få løpe litt fra seg, og den delen er et helvete når han drar og vi må over veien, og han er enda verre når det kommer folk. Og når han får løpe med bånd på så løper han til båndet tar slutt, blir slengt rundt og spurter den andre veien til lenka tar slutt så han blir slengt rundt, og sånn fortsetter det ei god stund. Du kan tenke deg hvor behagelig det er på armene og skuldrene,, og eg blir litt stressa fordi eg bare venter på å enten glippe båndet eller bli løpt ned.

Kan vel også si at vi har prøvd det å gå med han med kort lenke (etter han har fått løpt fritt i skogen i 10 minutter), når han har dratt har vi stoppa, han har satt seg ned og kikka veldig nøye rundt seg, men han gidder ikkje så mye som ense oss et blikk, alt annet rundt han er viktigere å holde et øye med. Med ein gang vi har bevegd oss spretter han opp og prøver dra oss avgårde.

Ros går det heller ikkje an å gi, det tar han som at det er greit å dra igjen, roser eg når han går fint henger eg nesten på slep etter han innen 2 sekunder har gått. Han blir så glad når han får ros og eg vil jo kunne rose han, men om eg snakker til han med ei stemme som er litt meir "cheery" enn vanlig så er båndet plutselig stramt og armen min henger ikkje langs sida mi lenger..

Eg veit man ikkje bør trene bikkja når man er stresset, men dessverre blir både eg og sambo veldig stresset av å gå tur med han. Han drar og styrer på, og det stresser meg veldig.

Har også prøvd å gi godbiter, pølse/skinke etc. Han bryr seg ikkje, kan vær han slafser bortpå eller snuser kjapt på det om eg har i hånda, men han er ikkje ein gang interessert i å spise det (han som eeeeelsker slikt når han er inne). Han er rett og slett for opptatt.

------------------

Det er snakk om ein rottweiler.

Problemet er at han alltid har dratt i båndet, alltid. Fra han blei vant med hvordan utendørsverdenen var har har dratt.. Fra han var liten til no. Riktignok var det ikkje like plagsomt når han var liten, men det er verre no. Han brydde seg ikkje når han var liten heller, bare så det er sagt. Kunne kjefte, si nei eller stoppe han og få han til å sitte, dra han tilbake, nappe lett i båndet, snu og gå andre vei osv, han gir f*en samme hva vi har prøvd, med eingang vi begynner å bevege oss så drar han, uansett om vi gir han lang lenke eller har kort. I tillegg lukker han ørene når vi er ute, kan knapt få han til å se på oss i det heile tatt. Går bare å kikker rundt seg, fokuserer på steder han skal snuse eller urinere/markere seg.

Løpetid bryr han seg forsåvidt lite om, vi har ei tispe i hus og han kunne ikkje brydd seg mindre om ho når ho løper.

Tispa drar litt ho også, men ho er lettere å holde igjen til tross for at ho veier over 10 kilo meir.

Eg bør vel også nevne at det er sambo sin hund, og han er ein pappagutt og virker litt som ein "einmannshund". Hunden hører på meg når vi er inne, men han kunne like gjerne gitt meg fingeren når vi er ute. Sambo har litt ryggproblemer og i jobbukene så har han mindre energi til å stresse med å trene bikkja. Det er derfor eg vil ha han til å jobbe med han når han har fri, også skal eg prøve å opprettholde treningen når han jobber. Men sånn som han er no, så tør eg ikkje gå ut døra med han aleine i tilfelle vi treffer på noen eller han kommer seg løs (eg glipper lenka f.eks), for han hadde ikkje komt til meg om eg hadde ropt på han.

[Leo]

Dette høres ikke ut som noe hyggelig hundehold og spesielt ikke når dere har to stykker. Mitt råd er vel egentlig at dere bruker feriepengene på eksperhjelp og kanskje prøver f.eks. et ukeskurs på en hundeskole med begge hundene. Det er kanskje ikke det dere umiddelbart tenker på i forbindelse med ferie, men ferie er som kjent å gjøre noe annet og kanskje vil dere få det bedre alle sammen.

Hvis det absolutt ikke er noe alternativ, ville jeg ha kjøpt en slik "fjær" som man fester mellom halsbåndet og leiebåndet (Det reduserer rykket både i nakken på hunden og i armen på den som holder i båndet) og forsøkt den metoden Pinkyh beskriver. Tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet er dessuten stikkordene her. For å sette det på spissen, så kan en tur på 100 meter godt ta to timer. Poenget er at hunden aldri må få oppleve at det er noen vits i å dra i båndet.

Når det gjelder seler, så finnes det helt sikkert seler å få kjøpt som holder og dessuten sele til å feste rundt livet samt elastiske liner. For tur må jo hunden ha, men altså ikke i halsbånd og vanlig leiebånd.

[miamore]

Som oppdretter og eier av flere Rottweile selv, vet jeg hva du snakker om når de drar avgårde som om det skulle være en selvfølge.

Det å gå pent i bånd når den ikke har lært dette som liten, vil nok bli tidkrevende ja, men absolutt ikke umulig. Vi tar trøsten først

Du skriver at den enser ikke deg i det hele tatt, men kun alt annet når dere er ute på tur. Det er fordi du/dere ikke er interessante nok for hunden, til at den orker å bry seg med dere. Jeg ville tatt meg noen runder med hunden hvor dere bare leker, koser dere, trener på innkalling osv, for det å gå pent i bånd og ved din fot, skal være den beste plassen for hunden å være! Det oppnår du via nærkontakt som lek med GODE belønniger og forsterkere. Pølser og godis kan være greit nok inne det, men siden det ikke fungerer ute må dere "jobbe" frem kanskje også en annen forsterker som han kan belønnes med når han er ved din side.

Gå fot er ikke bare en lydighetsøvelse hvor hunden skal høre på dine kommandoer, det blir fort mange NEI, NEI og lite positivt. Jeg gidder heller ikke oppholde meg hvor jeg stort sett bare får negative kommentarer.

Men, jeg oppholder meg gjerne hvor det er positivt å være, som også kanskje innehar den spennigen "om hva skjer nå", hvis jeg går her/gjør dette?

DET skal også hunden din få oppleve

Begynn med kontakt, og hundens ønske om å være i nærheten av dere, det skal nemlig lønne seg.

[Leo]

Du skriver at den enser ikke deg i det hele tatt, men kun alt annet når dere er ute på tur. Det er fordi du/dere ikke er interessante nok for hunden, til at den orker å bry seg med dere. Jeg ville tatt meg noen runder med hunden hvor dere bare leker, koser dere, trener på innkalling osv, for det å gå pent i bånd og ved din fot, skal være den beste plassen for hunden å være! Det oppnår du via nærkontakt som lek med GODE belønniger og forsterkere. Pølser og godis kan være greit nok inne det, men siden det ikke fungerer ute må dere "jobbe" frem kanskje også en annen forsterker som han kan belønnes med når han er ved din side.

Jeg er i og for seg veldig enig med deg, men ut fra det trådstarter skriver, kan det virke som de har havnet i en ond sirkel og kanskje trenger et "samlivskurs". Utendørs er for øvrig leker ofte vel så gode forsterkere som mat.

Gå fot er ikke bare en lydighetsøvelse hvor hunden skal høre på dine kommandoer, det blir fort mange NEI, NEI og lite positivt. Jeg gidder heller ikke oppholde meg hvor jeg stort sett bare får negative kommentarer.

Igjen enig med deg, men jeg tror ikke TS i første rekke bør ha som mål å få hunden til å gå på fot. Det vil være nok at han kan gå noenlunde kontrollert i bånd.

Begynn med kontakt, og hundens ønske om å være i nærheten av dere, det skal nemlig lønne seg.

Veldig enig! Det virker jo bl.a. som hunden elsker å få ros, men den må da selvfølgelig få det når den gjør noe riktig! Timing er uhyre viktig i så måte! (Nok en grunn til å gå på kurs forresten ...)

For øvrig forstår jeg fullt ut hvis TS synes dette er vanskelig! P.t. har jeg en dachsvalp på 5 måneder som gir f... i meg om jeg så slår hjul med en indrefilet i munnen hvis det er noe annet som frister! Og vi har trent MYE kontakt!

[poffer]

Prøve noen av Hundehviskeren sine forslag kanskje ?

[Gjest AnonymBruker]

Ros går det heller ikkje an å gi, det tar han som at det er greit å dra igjen, roser eg når han går fint henger eg nesten på slep etter han innen 2 sekunder har gått. Han blir så glad når han får ros og eg vil jo kunne rose han, men om eg snakker til han med ei stemme som er litt meir "cheery" enn vanlig så er båndet plutselig stramt og armen min henger ikkje langs sida mi lenger..

Jeg har hatt samme problemet med min hund, men det som hjalp var å bytte roseord. Det høres kanskje litt teit ut, men sånne detaljer kan ha mye å si. Vet ikke hva du sier, men vi brukte ordet "flink" og bikkja datt alltid ut av det den gjorde. Ordet "flink" er ett veldig lyst og glad' ord, og når hunden i tillegg har lært å forbinde det med å hoppe rundt funker det dårlig. Bytt til "bra" eller "godt" eller lignende, som er roligere ord som går ned i tonen, og som hunden ikke har noen assosiasjoner til fra før.

Hvis du vil prøve dette bør du først trene kontakt inne med det nye rosordet, og være konsekvent med det, og aldri gi positiv oppmerksomhet dersom han bruker det som unnskyldning til å slappe av, og deretter kan du begynne å bruke det ute når det sitter. Vi jenter kan også slite litt pga at vi har lysere stemme, så legg vekt på å holde stemmen rolig og lav når du trener inn ett nytt ord.

Er også enig i at man må sette seg realistiske mål. Å ha en hund som går fot høres fint ut, men når hunden er så ekstrem er det ett mål som ligger langt frem i tid. Det som er viktig er at målet er realistisk, og at du definerer det for deg selv. Jeg bruker kommandoen "gå pent" og for at hun skal oppnå ros/belønning måtte hun i starten gå så rolig at armen min var maks 45 grader ut fra kroppen, og relativt avskappet. Etterhvert som hun mestret det oppjusterte jeg det til at jeg skal kunne ha armen med båndet hengende ned langs siden, uten at hun trekker i den. Og oppnår vi det er jeg fornøyd, siden det er det som skal til for at det skal være behagelig å tur. Det hender at vi trener på "fot" også, men da i små porsjoner, fordi det er gøy, ikke fordi turen ellers blir ett helvete.

Står dere bare å stamper uansett hva dere prøver støtter jeg forslaget om å bruke tid og penger på kurs/profesjonell hjelp.

[mogi]

Jeg har hatt utrolig god nytte av å følge metodene og rådene til "Hundeviskeren" på Tv Norge. Noe av det viktigste jeg lærte var:

- Hunden skal være rolig før vi går på tur

- Jeg går først ut døren

- Kort bånd, hunden skal ikke gå foran meg

- Min energi må være rolig og bestemt

- Ikke stramme båndet utenom ved korrigering.

- Ikke dra/napp båndet bakover, da vil hunden trekke mer forover. Dra/napp til siden.

Dette er ting som har fått våre turer til å bli behagelige opplevelser )

[Colibri]

Aller først: hunden er opplært til å dra. Hvorfor drar den? Jo, fordi den som holder i båndet følger etter.

Jeg har selv gått igjennom trening med min rottweiler blanding, og det tar tid, men gud så godt det er når man kan gå tur uten å få armene dratt halvveis av!

Jeg synes ikke noe om kjeft, rykk i båndet, være streng osv. Går man ikke tur for å ha det hyggelig?

Jeg lar alltid min hund få snuse på tur. Det er tur for hunden, tur er ikke å få "fot" konstant i en times tid om dagen.. Jeg stopper hver eneste gang min hund drar. Det krever tålmodighet, men det funker i lengden. Se an annen vei, vis hunden at du faktisk ikke synes det er noe interessant det den er på vei mot.

Vi har øvd inn en kontakt lyd, jeg smatter og hunden vet at det betyr mulighet for noe godt. Det lærer man dem enkelt ved å lage lyden man vil bruke og gi godbit med en gang, og deretter øke litt på vanskelighetsgraden, ha noen forstyrrelser i omgivelsene osv. Jeg brukte lyden mye i begynnelsen, gjerne i det jeg så at "her er det sjans for at han vil dra til". Eller idet jeg snudde for å gå en annen vei. Poenget er at du får en hund som er mer oppmerksom på den som holder båndet. Noe hunder finnes jo ikke matmotiverte, så da må man kanskje bruke noe annet enn mat..

Våre turer var et reint h...... før, men nå kan vi kose oss sammen på tur! Jeg synes det er viktig for trivselen å holde treningen positiv. Vi bruker også kun sele. Det er veldig stor sjans for nakkesleng dersom de hiver seg på et halsbånd..

[Kamelia83]

Jeg er veldg enig med pinkyH. Men jeg har fått bedre og raskere resultater ved å gå rolig bakover når hunden trekker i stedet for å stå stille og vente på kontakt. Syns det var mye lettere å få kontakt med hunden ved å gå litt bakover.

Tren mye kontakt ellers i hverdagen også. Når hunden får mat, dere skal ut osv. Jo bedre kontakt dere har, jo større sjanse er det for at dere også kan ha litt kontakt ute i spennende omgivelser.

[Cayenne]

Hvor mye aktivisering får hunden (ser ikke det nevnt)? For min del høres den understimulert ut, når den er så 'fjern' ute som det du beskriver.