Er utroskap så ille egentlig?

[Gjest AnonymBruker]

Har tenkt mye frem og tilbake på hva jeg mener om utroskap. Hva hvis det faktisk kan redde forholdet? Er det en så umulig tanke at utroskap også kan bringe med seg noe positivt?

Etter flere år i samme forholdet kan jeg føle meg svært tiltrukket av andre menn noen ganger. Har aldri rørt noen, men fantasien har vært der.

Det er spesiellt en mann jeg har fått fullstendig på netthinnen nå. Vi gikk på ungdomskolen sammen. Den gangen husker jeg han bare som en hyggelig gutt, ikke noe mer. For noen år siden traff jeg han på et utested. Vi hilste og smilte til hverandre, men grunnen til at jeg husker det så godt er blikket han ga meg!! Det var så tydelig at han likte det han så. "Hvis blikk kunne spise opp!" Uff, helt mo i knærna av å tenke på det.

Et tillegsproblem er at jeg ofte ser han i media fordi han er gitarist i et band. Han er noe av det mest sexy, mandige, herlige jeg har sett. Et nydelig smil, snille øyne. Utrolig sexy på scenen med gitaren. Ja, ja, vet jeg høres ut som en forelsket fjortis! Er ikke forelska, men har bare lyst på han. Rent sexuellt. Ikke noe mer.

Hadde jeg møtt han igjen så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort....

Grunnen til at jeg mener utroskap også kan skape noe positivt er at det er en måte å få ut "utblåsning" på. Stille nysjerrigheten. Det er ikke noe galt i mitt forhold, men noe nytt hadde ikke vært dumt. Følelsen av den første gangen, begjæret, blikket, kysset......

Er det ikke bedre å få det ut enn å gå med de fantasiene på hjernen hele tiden da? Det kan jo ikke være bra for forholdet? Det kan jo føre til at jeg virkelig går lei?

Jeg kan på mange måter forstå swingerspar. Så lenge det ikke er dype følelser med i bildet så kan det vel umulig ødelegge så mye??

Hadde min mann gjort det samme...... Vet, ikke helt. Da håper jeg han aldri sa det til meg. Jeg hadde ikke likt å vite det selv!

Får nok litt pepper nå. Ja, jeg tenker vel som en mann

Bare lufter tankene mine litt egentlig.

[Gjest molte]

Problemet er vel at man ikke kan si på forhånd om utroskapen vil slå positivt eller nagativt ut. Kanskje reagerer man selv helt annerledes enn man trodde på forhånd, kanskje er det ikke så lett å holde hemmelig osv.

Det er vel en litt stor sjanse å ta? Man setter jo forholdet på spill?

[Charlie28]

Hehe.. Jeg forstår veldig godt hv du mener, og tror JA, noen ganger kan nok utroskap ha "positive effekter" på forholdet.

(selv om det gjerne ikke er tilfellet i de fleste situasjoner).

Det å være i et forhold hvor en ikke lengre tenner på partneren,og ikke har mulighet til å føle begjær osv som du skriver er jo ganske kjipt. Ja det er det, og de fleste vil nok oppleve det.

Likevel tror jeg heller løsningen er å tenke forebyggende. Ikke se på "andre sexpartnere" som bedre og fristende, og at de skal "ta deg me storm".

Dersom en er klar over at sexlivet er viktig, og jobber for å holde liv i det, så tror jeg en kan ha et godt sexliv med mye begjær og lyst, selv om en har vært lenge sammen.

Greia er at jeg var tidligere sammen med et "fyrverkeri i senga", vi gjorde det slutt etter 4 år. Jeg ble sammen med en annen. "jævlig sex", og har fkatisk nå endt opp med "han første" igjen. Skam digg sex, og på bakrunn av tidligere erfaring, tror jeg det er noe som vil vare. Da begge er seksuelle som F!.

Så tror nok det har mest å sp på personlighet og om dere "klaffer" sammen seksuelt eller ikke..

Men ja, tror at for noen par så kan et sidesprang eller "utroskap" piffe opp samlivet. Men sjelden at det er tilfellet.

[Gjest AnonymBruker]

Problemet er vel at man ikke kan si på forhånd om utroskapen vil slå positivt eller nagativt ut. Kanskje reagerer man selv helt annerledes enn man trodde på forhånd, kanskje er det ikke så lett å holde hemmelig osv.

Det er vel en litt stor sjanse å ta? Man setter jo forholdet på spill?

Dette har jeg tenkt på selv. Skulle jeg kastet meg over gitaristen ved første sjans så vet jeg jo ikke hva mine følelser kunne utviklet seg til.

Er det noen som har erfaring fra "vellykkede" utroskaps her forresten?

[Gjest AnonymBruker]

Hehe.. Jeg forstår veldig godt hv du mener, og tror JA, noen ganger kan nok utroskap ha "positive effekter" på forholdet.

(selv om det gjerne ikke er tilfellet i de fleste situasjoner).

Det å være i et forhold hvor en ikke lengre tenner på partneren,og ikke har mulighet til å føle begjær osv som du skriver er jo ganske kjipt. Ja det er det, og de fleste vil nok oppleve det.

Likevel tror jeg heller løsningen er å tenke forebyggende. Ikke se på "andre sexpartnere" som bedre og fristende, og at de skal "ta deg me storm".

Dersom en er klar over at sexlivet er viktig, og jobber for å holde liv i det, så tror jeg en kan ha et godt sexliv med mye begjær og lyst, selv om en har vært lenge sammen.

Greia er at jeg var tidligere sammen med et "fyrverkeri i senga", vi gjorde det slutt etter 4 år. Jeg ble sammen med en annen. "jævlig sex", og har fkatisk nå endt opp med "han første" igjen. Skam digg sex, og på bakrunn av tidligere erfaring, tror jeg det er noe som vil vare. Da begge er seksuelle som F!.

Så tror nok det har mest å sp på personlighet og om dere "klaffer" sammen seksuelt eller ikke..

Men ja, tror at for noen par så kan et sidesprang eller "utroskap" piffe opp samlivet. Men sjelden at det er tilfellet.

Min mann og jeg passer bra sammen i senga. De første årene var vi som kaniner. Enkelte dager kunne jeg ikke gå.

Det har bare dabbet litt av de siste årene. Fremdels bra, men det er ikke nytt og spennende.

Uansett så tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det, men tror nok jeg kan være "kandidat" til det hvis det ikke er på topp i ekteskapet. Går jeg på byen irritert etter en krangel så......

Takk for svar

TS

[Charlie28]

Det har bare dabbet litt av de siste årene. Fremdels bra, men det er ikke nytt og spennende.

Forstår.. Dere er ikke potensielle kandidater til å "piffe opp sexlivet" med å f.eks:

- ha sex i en heis

- ha sex på offentlig toalett

- sex i skogen.

- sex i bilen.

- avtale møter på hotellrom (du kan. feks. være bundet opp med bind forran øynene når han kommer inn og "tar deg". da kan du evnt "leke" at det er en ny spennende fyr?)

Mye en kan gjøre for å sprite opp sexen litt.. En må bare aktivt gå inn for det. Sex må prioriteres like mye som alt annet.

P.s. er ikke typen så ny og spennende kan dere f.eks gjøre noe nytt sammen. sånn at du ser en ny side ved han. Dersom han blir en litt "ny person" kanskje det vil virke positivt for sexlivet?

Endret 11. mai 2010 av Charlie28

[Gjest AnonymBruker]

Forstår.. Dere er ikke potensielle kandidater til å "piffe opp sexlivet" med å f.eks:

- ha sex i en heis

- ha sex på offentlig toalett

- sex i skogen.

- sex i bilen.

- avtale møter på hotellrom (du kan. feks. være bundet opp med bind forran øynene når han kommer inn og "tar deg". da kan du evnt "leke" at det er en ny spennende fyr?)

Mye en kan gjøre for å sprite opp sexen litt.. En må bare aktivt gå inn for det. Sex må prioriteres like mye som alt annet.

P.s. er ikke typen så ny og spennende kan dere f.eks gjøre noe nytt sammen. sånn at du ser en ny side ved han. Dersom han blir en litt "ny person" kanskje det vil virke positivt for sexlivet?

Takk for gode tips

Har prøvd å binde hverandre fast, men det hele endte opp i latterkrampe for begge to. Ja, ganske barnslig med tanke på at vi er 40 + -

Er helt enig med deg i at vi trenger å piffe ting litt opp. Kanskje jeg skal bruke sommeren til det

TS

[Gjest AnonymBruker]

Høres ut som om du leter etter en unnskyldning til å være utro, at det skal være greit siden det er litt kjedelig i forholdet deres.

Du får nevne det for din mann, kanskje han synes det er greit at dere begge prøver noe nytt. For kan du så kan jo han. Kanskje han også går med sånne tanker.

[Havbris]

Det jeg tror jeg med stor sikkerhet kan svare deg er at å ta sjansen på utroskap, med det mål å redde et forhold eller røske opp i det er veldig høyt spill, og fallhøyden er stor, så stor at du risikerer minst en buklanding! Man vet ikke på forhånd hvordan utfallet av utroskap vil være for forholdet, men man kan i alle fall være rimelig sikker på at det påfører den andre parten stor smerte.

Det finnes ingen fasit svar på hvorfor noen velger å være utro, her er årsaksforholdene mange og sammensatte, det tror jeg mange samlivsterapeuter har erfart. Det finnes heller ingen objektive svar på hvordan hvert enkelt menneske vil (eller skal) reagere på utroskap, det avhenger av mange og sammensatte faktorer. Hvor lenge har det pågått, fortalte h*n det selv, eller ble det oppdaget ved en tilfeldighet, eller ble h*n tatt på fersken? Hvor lenge har man vært sammen før utroskapen, hvordan var forholdet i forkant, hvor mange løgner er det servert, har det pågått i hjemmet? Viser den som har vært utro anger opg tar på seg all skyld og ansvar, eller er det noe som bagatelliseres og bortforklares. Hvordan vil den som har vært utro bidra i en prosess med partneren etterpå?

Altså en haug med faktorer fordi vi er forskjellig mennesker, og mange som opplever utroskap vil nok også oppdage at de reagerer annerledes enn det de hadde trodd de skulle. De fleste opplever det nok som ulidelig vondt, og mange par søker profesjonell hjelp etterpå.

Noen forhold tåler det, avhengig av mange ting, andre forhold tåler det ikke og brytes opp. For noen, så er utroskap en ytre påvirkning som lager en såpass stor rystelse som gjør at de griper fatt i forholdet og forsøker å komme seg på rett spor igjen, og klarer det. Men de vil nok i ettertid si at det hadde vært smartere å ta tak i problemene lenge før i stedet for å vente til det sa pang.

Edit: Det jeg skrev var under forutsetning om at paret ikke har en avtale som "legaliserer" sidesprang, eller har en avtale om at sex er OK men ikke mer følelsesmessig involvering i en annen.

Endret 11. mai 2010 av Havbris

[Gjest AnonymBruker]

Høres ut som om du leter etter en unnskyldning til å være utro, at det skal være greit siden det er litt kjedelig i forholdet deres.

Du får nevne det for din mann, kanskje han synes det er greit at dere begge prøver noe nytt. For kan du så kan jo han. Kanskje han også går med sånne tanker.

Ja, det høres nok ut som jeg leter litt etter en unnskyldning og det er nok det jeg gjør også.

Vi har faktisk snakket om å bytte med noen andre. Ikke seriøst, men mer hypotetisk. Å ha det helt åpent, men ble uenig fordi han vil med personer vi kjenner og det er uaktuellt for meg.

[Gjest MikeWaters]

Vi er et "swingerpar" hva nå enn det er Jeg tenker at utroskap handler om andre ting en sex, det er forbundet med løgner, svik og en liten dose fallitt. Jeg syntes ikke noe særlig om utroskap og jeg tror ikke det er sunt for et forhold at man lyver til hverandre om noe så grunnleggende, men jeg ser problemet når man har forskjellig syn på sex, kjærlighet og tiltrekning.

Så lenge begge er åpne og ærlige med hverandre så ser jeg ikke helt problemet med å ha sex med andre, men folk har jo forskjellie terskler.

Jeg tror vi overvurderer sex, og undervurdere spenning/tiltrekning i forhold. Det går fint an å opprettholde spenningen og tiltrekningen uten å involvere flere, men det kan også gi visse par et kick.

Er du utro, så fratar du din partner retten og forutsetningene til å bestemme hvilken vei forholdet tar, og du gambler med følelser før de på en måte har blitt snakket om. Hva om partneren din tenker som deg selv?

Seriemonogami er jo "normen" om dagen, og man kan vel umulig mene at det er så mye å strebe etter. Hvorfor dette ønske om å føle seg spesiell, i all den tid vi vet godt at vi ikke er det?

Endret 11. mai 2010 av MikeWaters

[Gjest Gjest]

Jeg tenker som TS hele tida og har også en spesiell mann på hjernen.

Men jeg VET at i virkeligheten er han bare et produkt av min livlige fantasi og ønskedrøm. I virkeligheten ville jeg kræsjlanda med selve sexen, lenge før mannen i huset hadde tenkt på å oppdage det. I virkeligheten er nok ganske sikkert han andre fyren akkurat like kjedelig og forutsigbar som han jeg har!

Og da foretrekker jeg kjedelig som kjenner meg ut og inn, som elsker meg, som vil ha meg akkurat slik jeg er. Om enn ikke like ofte og ikke like avansert som JEG vil..

Tross alt.

[Gjest AnonymBruker]

Det jeg tror jeg med stor sikkerhet kan svare deg er at å ta sjansen på utroskap, med det mål å redde et forhold eller ”røske opp i det” er veldig høyt spill, og fallhøyden er stor, så stor at du risikerer minst en buklanding! Man vet ikke på forhånd hvordan utfallet av utroskap vil være for forholdet, men man kan i alle fall være rimelig sikker på at det påfører den andre parten stor smerte.

Det finnes ingen fasit svar på hvorfor noen velger å være utro, her er årsaksforholdene mange og sammensatte, det tror jeg mange samlivsterapeuter har erfart. Det finnes heller ingen objektive ”svar” på hvordan hvert enkelt menneske vil (eller skal) reagere på utroskap, det avhenger av mange og sammensatte faktorer. Hvor lenge har det pågått, fortalte h*n det selv, eller ble det oppdaget ved en tilfeldighet, eller ble h*n tatt på fersken? Hvor lenge har man vært sammen før utroskapen, hvordan var forholdet i forkant, hvor mange løgner er det servert, har det pågått i hjemmet? Viser den som har vært utro anger opg tar på seg all skyld og ansvar, eller er det noe som bagatelliseres og bortforklares. Hvordan vil den som har vært utro bidra i en prosess med partneren etterpå?

Altså en haug med faktorer fordi vi er forskjellig mennesker, og mange som opplever utroskap vil nok også oppdage at de reagerer annerledes enn det de hadde trodd de skulle. De fleste opplever det nok som ulidelig vondt, og mange par søker profesjonell hjelp etterpå.

Noen forhold tåler det, avhengig av mange ting, andre forhold tåler det ikke og brytes opp. For noen, så er utroskap en ”ytre” påvirkning som lager en såpass stor rystelse som gjør at de griper fatt i forholdet og forsøker å komme seg på rett spor igjen, og klarer det. Men de vil nok i ettertid si at det hadde vært smartere å ta tak i problemene lenge før – i stedet for å vente til det sa pang.

Edit: Det jeg skrev var under forutsetning om at paret ikke har en avtale som "legaliserer" sidesprang, eller har en avtale om at sex er OK men ikke mer følelsesmessig involvering i en annen.

Mye sant i det du skriver her. Fallhøyden er enorm i mitt forhold. Det hadde nok blitt et rabalder uten like om det hadde skjedd. Jeg vil ikke han så vondt heller.

Hadde det skjedd så hadde jeg aldri sagt noe. Han hadde ikke hatt godt av å vite det!

Problemet hadde vel vært min egen samvittighet. Hvordan den hadde plaget meg etterpå vet jeg ikke. Kanskje jeg hadde vært fornøyd og gått tilbake til forholdet med ny energi?? Mulig jeg hadde hatt det så vondt at jeg til slutt hadde sagt det til han og gjort oss begge vondt?

Jeg tror nok hovedgrunnen til at jeg ikke kommer til å gjøre det er at jeg er redd for mine egne følelser i kjølvannet av et sidesprang.

Her har jeg altså fire utfall:

1. Hiver meg over gitaristen min. Nysjerrigehet og kropp er tilfredstillt. Jeg går tilbake til forholdet mitt fornøyd og klar for mannen min igjen.

2. Hiver meg over gitaristen min. Blir hodestups forelsket. Skiller meg.

3. Lar det hele være og får aldri vite at det egentlig er gitaristen som er mannen i mitt liv

4. Lar det hele være og slår meg til ro i ekteskapet mitt. Gjør det beste ut av det.

[Gjest AnonymBruker]

Vi er et "swingerpar" hva nå enn det er Jeg tenker at utroskap handler om andre ting en sex, det er forbundet med løgner, svik og en liten dose fallitt. Jeg syntes ikke noe særlig om utroskap og jeg tror ikke det er sunt for et forhold at man lyver til hverandre om noe så grunnleggende, men jeg ser problemet når man har forskjellig syn på sex, kjærlighet og tiltrekning.

Så lenge begge er åpne og ærlige med hverandre så ser jeg ikke helt problemet med å ha sex med andre, men folk har jo forskjellie terskler.

Jeg tror vi overvurderer sex, og undervurdere spenning/tiltrekning i forhold. Det går fint an å opprettholde spenningen og tiltrekningen uten å involvere flere, men det kan også gi visse par et kick.

Er du utro, så fratar du din partner retten og forutsetningene til å bestemme hvilken vei forholdet tar, og du gambler med følelser før de på en måte har blitt snakket om. Hva om partneren din tenker som deg selv?

Seriemonogami er jo "normen" om dagen, og man kan vel umulig mene at det er så mye å strebe etter. Hvorfor dette ønske om å føle seg spesiell, i all den tid vi vet godt at vi ikke er det?

Noen kan setter vel grensen for utroskap så fort det kommer andre følelser inn i bildet. Sterkere følelser.

Dumt spørsmål, men kan et "swingerpar" være utro? De kan selvfølgelig ligge med noen andre uten å si det til partneren, men har noen fra et sånt forhold behov for det?

Vet ikke helt om det er noe for meg. Vi har snakket om det sånn løst rundt det og hadde ganske forskjellige oppfatninger. Han vil med et spesiellt par og i samme rom!

Jeg vil med ukjente og hverfall ikke i samme rom.

Vil ikke alle føle seg litt spesielle noen ganger? Eller er det sånn kvinneting?

TS

[MrRangelet]

Mest sannsynlig bærer ikke forholdet du har nå noe særlig nytt og spennende. Det er normal til tider. Men kanskje du kan gjøre noe med det. Spenningen i et forhold lager man selv, den kommer ikke altid voksende på et tre.

Det er mange elementer jeg ikke vet angående det forholdet du er i nå, men vil råde deg til å si fra til han om at du har lyst på andre menn. Og du må spørre han om det er greit at du er utro. Ellers er du bare en flopp. Hvordan skulle han ellers kunne stole sine innerste følelser for nettopp deg, hvis han ubevisst visste at du ikke ville være der for han i vanskelige tider?

Kan hende dere ikke passer sammen, men som regel er ikke gresset grønnere på andre siden, hvis personen du er sammen med prøver å gjøre sitt beste og tar ansvar så godt han kan.

[waco]

Et swingerpar er vel utro dersom de ikke kan fortelle partneren sin om sidespranget?

[Gjest gjest]

TS høres ut som en typisk groupie. Fyren har hatt trynet på TV, og da kastes alle hemninger over bord. Skjerpings.

[Gjest hmm]

Problemet er vel at man ikke kan si på forhånd om utroskapen vil slå positivt eller nagativt ut. Kanskje reagerer man selv helt annerledes enn man trodde på forhånd, kanskje er det ikke så lett å holde hemmelig osv.

Det er vel en litt stor sjanse å ta? Man setter jo forholdet på spill?

Er enig i denne, det er vanskelig å si på forhånd. Kan hende mannen ikke syns det er positivt for forholdet og avslutter det når han får vite om utroskapen selv om du ikke ønsker å avslutte det. Eller dere fortsetter og prøver å redde ekteskapet og så blir det bare bitterhet og sjalusi ut av det i etterkant, og til slutt skilsmisse likevel.

Det kan du ikke vite.

Det blir noe annet med de parene som lever i et åpent forhold, de som har blitt enige om at det er greit å ha sex med andre.

[Gjest MikeWaters]

Noen kan setter vel grensen for utroskap så fort det kommer andre følelser inn i bildet. Sterkere følelser.

Dumt spørsmål, men kan et "swingerpar" være utro? De kan selvfølgelig ligge med noen andre uten å si det til partneren, men har noen fra et sånt forhold behov for det?

Vet ikke helt om det er noe for meg. Vi har snakket om det sånn løst rundt det og hadde ganske forskjellige oppfatninger. Han vil med et spesiellt par og i samme rom!

Jeg vil med ukjente og hverfall ikke i samme rom.

Vil ikke alle føle seg litt spesielle noen ganger? Eller er det sånn kvinneting?

TS

ET swingerpar kan selvsagt være utro hvis de bryter reglene som er satt på forhånd, samme gjelder forøvrig åpne forhold.

Jeg tror det er normalt at man har ulik oppfatning av hvordan man vil swinge, det viktigste er at man blir enig om reglene og at det aldri er for sent å snu. De fleste starter jo i de små, og det mest vanlige og trygge er nok å swinge seg i samme rom.

[Gjest AnonymBruker]

TS høres ut som en typisk groupie. Fyren har hatt trynet på TV, og da kastes alle hemninger over bord. Skjerpings.

Groupie, jeg??? Nei, du tar nok feil Som jeg skrev så ble jeg betatt for noen år siden da jeg trafff han ute. Visste ikke hva han jobbet med på den tiden.

Har ikke sett han på tv, men i aviser og nett. Skal innrømme at det kan distrahere meg litt, men jeg er ikke noe groupie. Har sett ganske mange kjekke musikere i mitt liv uten å bli SÅ hekta.