Ligger det noe hold i dette?

[Gjest AnonymBruker]

Heisann. Er det noen eksperter der ute som kan svare på om det ligger noe hold i det står under her?

Altså: Vi skal spise grovt brød. Og mye poteter. Litt ris. Og mye grønnsaker og frukt. Fem om dagen, må vite. Grunnen til at vi eser ut og blir en større nasjon, er at vi sitter stille. Og spiser for mye godteri. Og fast food. Ikke tradisjonell kosthold som vi "alltid" har spist. Oldemor og oldefar var ikke fete, og de spiste da sånn...

Uff. Dette stemmer jo ikke.

Altså: Dette skjer med enhver karbohydrat: Det brytes ned i tarmen, og blir til sukker. Det MÅ det, for å taes opp i blodet. Der vil det bli registert av bukspyttkjertelens betaceller som så sender ut insulin for å håndtere sukkeret. Samtidig er fettet brutt ned og pakkes inn i spesielle proteinpakker. Det må det for å komme seg rundt i blodet, og den gamle tanken om at "fett setter seg fast i blodårene"... den er for latterlig. Den er faktiskt bevist feil. Fordi FETT KAN IKKE FRAKTES I BLODET. Fettet blir fraktet i lipoproteiner. Som LDL, blant annet. Tror du LDL er et kolesterol? Feil. Det er et lipoprotein, som bærer kolesterol INNPAKKET i seg, og tømmer det ut i celler, som trenger det for å bygge hormoner, vedlikeholdsarbeid og lignende. For mye umettet fett gjør celleveggene myke og ustabile, og da trenges det mer kolesterol for å stabelisere dem. Derfor sier man at umettet fett er bra for blodet, fordi det senker kolesterolet. Det senker kroppens mest nyttige molekyl.

Imens har sukkeret fra karbohydratene rast rundt i blodet som små ildkuler, og insulinet blir bare pøst ut, fordi sukker i blodet er ikke bra. Om ikke det ble tatt hånd om, kunne de faktisk rispe hull i blodårene, om de raste rundt lenge nok. Men insulinet vet råd, og stapper dem inn i musklene. Er det fullt der, er det bare å lagre det i leveren. Menn er det fult der også, blir det laget om til mettet fett, og stappet i fettcellene. Insulinet "åpner" fettcellene for lagring.

Og vi trenger ca 50 gram om dagen. Vi spiser gjerne 3-400 ......

Hva skjer så, om vi snur på flisa, og spiser lavkarbo? Jo, fettet blir brukt som brensel, insulinet synker til trygt nivå, og bukspyttkjertelen spyr ut glukagon, som har som hovedoppgave å øke blodsukkeret. Den tømmer da leveren for lagret glukose, glykogen og åpner samtidig for at fettet skal løsnes for å gi energi. Glyserol delen av fett sendes til leveren for å bygges om til glukose, mens resten blir brukt som energi. I alle kroppens celler er det en forbrenningsfabrikk som heter mitokondri. De er spesialdesignet for å bruke fett som energi. Glukose kan forbrennes utenfor mitokondriene, og utenn oksygen. De gir da et avfallsprodukt som heter laktat, eller melkesyre. Fett kan ikke dette. DE MÅ inn i mitokondriene, og det MÅ ha oksygen. De vil derfor aldri avgi den lammende giften laktat. Mettet fett er absolutt det beste, siden den ikke oksiderer i kroppen, og kroppen trenger derfor lite antioksidanter. Umettet fett trenger vi lite av.

Under trening på lavkarbo, vil man etter en mnd oppdage at cellene bygger flere mitokondrier, som er større. Fettet vil derfor gi mer og mer energi. Samtidig vil hjertet oppleve en ny vår, ettersom det inneholder kroppens mest mitokondri rike celler. Mettet fett får hjertet til å juble: Endelig nok energi.

Insulinet som nå er på lavninå, kan heller ikke lenger bidra med abnorm celledeling. Hjernen går over fra sukkerforbrenning til å brenne ketoner, som gir mer energi per molekyl enn sukker. Noe sukker blir laget i leveren, for det er noen celler i hjernen og nyrene som MÅ ha sukker. Menn som sagt, dette lager leveren UTEN problemer. Den lager også såpass at den får nok til et lite lager, i tilfelle noe oppstår. Det er også leveren som omdanner glukosen til mettet fett. Tror ikke denne ville laget mettet fett, om det var skadelig?? Nope. Av alle tusen rapporter som finnes om mettet fett, klarte ikke WHO`s forskere ifjor å finne EN eneste rapport som viste at det var skadelig. WHO turde ikke å friskmelde mettet fett, men inntok en avventende holdning.

Selv har jeg nå spist ca 10 gram karbo pr dag, pluss 2-3 hekto fett i en lang stund. Treningsmessig gidder jeg ikke å prate om, for de fleste tror meg ikke. Det jeg kan referere til er den svenske skistytteren Bjørn Ferry. Han la over til LOW CARB HIGH FAT i august i fjor. Inntil da hadde hann vunnet kun to world cup seire. I OL vant han gull, og da hadde han også et langt opphold i desember pga av en svineinfluensa. Men når en tenker på at fett som energi ikke skaper melkesyre, så er det kansje lettere å holde bena i ro på standplass...?

For de som er redd for kolesterol: Vit at kolesterol er sunt, og kan ikke gjøre noe annet enn å hjelpe deg. Om jeg sier deg at fettet i en tett arterie består av 3/4 umettet fett, så forstår du nok hvor problemet ligger? Margarin er kanskje den verste fienden i så måte sammem med oliven og rapsolje.

Les gjerne om Uffe Ravnskov og Malcolm Kendrik. Du kan se på Youtube, eller kjøpe boken Det store kolesterolbedraget. Tonnevis av ekte dokumentasjon.

Alle svar blir veldig satt pris på. Trenger ikke å være noen såkalte eksperter som svarer.

[Wiggins]

Heisann. Er det noen eksperter der ute som kan svare på om det ligger noe hold i det står under her?

Alle svar blir veldig satt pris på. Trenger ikke å være noen såkalte eksperter som svarer.

Jeg er ikke ernæringsfysiolog, min utdannelse er i fysikk og informatikk, men jeg vil i hvertfall kommentere påstanden om at vi trenger kun 50 gram karbohydrater om dagen, ikke 3-400. Det avhenger sterkt av hva man gjør. Kjører man buss eller bil til jobben og sitter foran pc-en der hele dagen, kjører hjem igjen og sitter og ser på TV resten av dagen trenger man ikke mye karbohydrater. Hvis man derimot går eller sykler til jobben, og så tar seg en skikkelig treningstur 3-4 dager per uke, da trenger man mye mer enn 50 gram karbohydrater om dagen. Hvor mye avhenger av hvor intensiv treningen er og hvor mye muskelmasse du har.

Kroppen vil gjerne ha fullt glykogenlager, fordi det for urmennesket var nyttig å ha en energireserve som kunne brukes når man måtte bedrive intensiv aktivitet, enten det var å jakte eller å løpe for å unngå å bli bytte selv. Da trenger mange mer enn 50 gram karbohydrater om dagen.

Ellers så tar artikkelen også feil når det gjelder forbrenning av fett versus forbrennigen av glukose. Alle har en del fettreserver, og kroppen vil for det meste bruke av fettreservene for å få energi selv om glukoselagrene er fulle, så lenge det er tilstrekkelig tilgang på oksygen. Det er ved økende intensitet, dvs. mindre tilgang på oksygen, at kroppen går over til å hovedsakelig hente energien fra forbrenning av glukose. Det gir restproduktet melkesyre (lactic acid), men melkesyre blir umiddelbart omdannet til laktat og H+ ioner (H står for hydrogen). Det er H+ ionene øker syrenivået, laktat kan brukes til brennstoff. Se http://www.cyclingnews.com/features/lactate-and-lactic-acid-dispelling-the-myths for full beskrivelse.

[Wiggins]

Heisann. Er det noen eksperter der ute som kan svare på om det ligger noe hold i det står under her?

Alle svar blir veldig satt pris på. Trenger ikke å være noen såkalte eksperter som svarer.

Jeg fikk også lyst til å kommentere eksempelet Bjørn Ferry. Dette er et stjerneeksempel på uvitenskapelig bruk av enkeltobservasjoner. Han hadde altså vunnet to verdenscupseire tidligere. Det vil si at han to ganger tidligere hadde slått hele verdenseliten. Er det da så usannsynlig at han skulle vinne i OL? Det mest uvitenskapelige ved dette er at man bruker én utøver som ikke bare eksempel, men som bevis. De aller, aller fleste av verdens eliteutøvere i utholdenhetsidretter spiser karbohydrater så det holder. De aller, aller fleste konkurranser vinnes følgelig av utøvere som ikke har et lavkarbo/mye fett-kosthold.

Hvis man skal kunne legge fram noe slikt som et bevis på lavkarbo-kostholdets fortreffelighet måtte man hatt en større studie med minst 60 eliteutøvere (eller utøvere på omtrent samme nivå) som deles i to grupper, en med vanlig kosthold og en med lavkarbo, slik at man får to normalfordelte grupper (som en tommelfingerregel er en mengde normalfordelt hvis det er minst 30 i den). Så måtte man sett på disse gruppenes resultater over tid, minst én sesong.