han vil vist ikke ha barn

[Gjest Barnløs]

Jeg er en kvinne 32 år som har vært sammen med en mann ca et år nå, vi har bestemt oss for og kjøpe leilighet sammen (han bor hos meg nå) og alt er bra. I kveld snakket vi litt om div. Han sa moren hans var litt skuffet over at hun ikke hadde blitt bestemor. Da spurte jeg han om han ville ha barn noen gang, Da sa han nei Har kansje fått noen indikatorer på at han har ment dette før, men viste ikke han var så bestemt.

Jeg sa til han at jeg trodde kansje jeg etterhvert ville prøve og få barn, at det har vært et ønske hos meg en stund og jeg ikke vil sitte som pensjonist barnløs og alene. Sa og videre at jeg måtte igrunn tenke på hvorvidt vi skal flytte sammen og gå videre om han er så bestemt på at han aldri vil ha barn.

Jeg kjenner jeg er litt forvirret. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for jeg elsker han jo og har det veldig bra med han ellers men lurer på om vi har noen fremtid sammen når vi er så ulike på dette punktet

Han ble veldig lei seg når jeg sa jeg måtte tenke på om vi hadde noe fremtid sammen om han var så bestemt på og ikke få barn, Da svarte han plutselig at han kan ha "døra på gløtt" som i at det muligens kan endre seg etterhvert. Jeg tenker bare på at det kan være veldig dumt om vi da om noen år sitter på leilighet sammen deler livet med hverandre og kansje gifter oss og så vil han alikevell ikke ha barn men kansje mitt barneønske blir enda sterkere?

Kunne trengt noen gode råd.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du er relativt sikker på at du vil ha barn så er det viktig at du er klar på det. Dersom du kan akseptere å være barnløs fordi han ikke ønsker seg barn, så greit nok, men hvis du "håper" at han kommer til å forandre mening tror jeg du kan få det vanskelig! Si klart fra du, fint at du har tatt opp dette med ham, og det kan jo hende han forandrer mening - men da må han bestemme seg før dere bruker masse tid (år) og penger på forholdet.

(hilsen frivillig barnløs og på din alder)

[Ma03]

Tror nok det er lurt at du snakker skikkelig med han. Jeg er litt redd for at du nå fortsetter uten å få barn, at du kanskje angrer senere?

[oven]

Har en mann med lignende ord... Vi har vært i lag i 6 år og han har siden dag en sagt at han aldri vil gifte seg eller ha barn. Han har så gode motargumenter for ikke å få barn at jeg klarer ikke å diskutere mot han med "ja, men jeg vil". Jeg har ikke noen overbevisende taktikk til å overbevise han. Han sier dog at en vakker dag kan det være han skifter tanker om å få barn, og da i tilfelle kun ett, hehe. Jeg forstår tanken hans også, det å få et barn er ganske egoistisk hvis det er på grunn av tanken av å være redd en skal sitte gammel og barnløs. Han liker ikke tanken på at barna skal være pliktet til å ta vare på oss. Noe som vi begge to har opplevd med våre foreldre som har sittet lenge med syke foreldre og har tatt mye energi og tid fra dem. Da det er sagt, tror jeg at han begynt å komme på litt andre tanker nå. Bestevenninnen hans fikk nettopp baby og nå begynner jo flere og flere venner rundt oss å etablere familier. Hos meg har kjærligheten alltid vært alfa og omega. Det som er viktigst er at jeg har funnet en jeg elsker og som betyr alt for meg enn å finne en som ikke vekker de samme følelsene for meg og som vil ha barn...Livet mitt er verdifullt uansett:)

[Gjest AnonymBruker]

Dette må du få på det rene. Ikke la han ha "døra på gløtt" frem til du er så gammel at du kanskej vil streve med å få barn.

Jeg ville ikke vært sammen med en mann som ikke vil unne meg et barn. Jeg ville heller ikke vært sammen med en mann som var usikker på det.

Hvis du har et sterk ønske om å bli mor, skal du da sitte der 50 år gammel og angre livet av deg? Savne et barn fordi han fikk viljen sin?

[Gjest AnonymBruker]

Dette må du få på det rene. Ikke la han ha "døra på gløtt" frem til du er så gammel at du kanskej vil streve med å få barn.

Enig med dette. Det er nok ikke enkelt å presse fram et sånt valg, men av og til må man bare. Du må nesten bestemme deg her og nå for om du er villig til å leve uten barn eller ei. Ikke ta sjansen på at han kanskje ombestemmer seg hvis det betyr at du blir knust hvis han aldri gjør det.

På den annen side er det viktig å være obs på at du kanskje ikke får barn med noen andre heller. Det er dessverre ingen garanti for at alle som ønsker barn får det, og du risikerer jo å sitte igjen både barnløs og alene. Personlig ville jeg nok kanskje foretrukket det, da har man hvertfall prøvd, i stedetfor å sitte der med en mann og kanskje føle bitterhet mot han for at han ikke ønsket det samme som deg.

Det er et tøft valg, og jeg misunner deg ikke. Å måtte velge mellom "kanskje barn" og den man elsker må være utrolig hardt. Men du må uansett bestemme deg slik at du i det minste kan leve i "fred" med hva du enn bestemmer, i stedetfor å være usikker på hva du skal.

Lykke til!

[Selma83]

Jeg ville ikke vært sammen med en mann som ikke vil unne meg et barn. Jeg ville heller ikke vært sammen med en mann som var usikker på det.

Helt enig! Dropp det! Barn og familie er viktig for oss kvinner, og enten så må han bestemme seg eller så må du finne deg en som vil ha dette.

Har nettopp skrevet ett innlegg om noe lignende ( se: Forelsket i en sengevenn som dumpa meg. Dere også?) hvor jeg hadde noe på gang med en fyr med 2 barn fra før og sterelisert i tillegg. Det endte jo opp med at jeg møtte han for det for jeg likte hna så godt, men vi kunne ikke involvere oss noe pga mitt sterke barneønske. Nå ha han funnet seg ei som ikke vil ha barn og jeg er dumpa. Når jeg tenker over det nå så er jeg glad det skjedde. Jeg vil ha barn. Han har barn, og er ferdig med det, men jeg må ha EGET. Den morsfølelsen hos oss kvinner er der uansett hvor mye vi gjemmer den bort. Synes du skal høre på ditt indre.

Husk at "desverre" forhold varer ikke evig i disse dager, og den biologiske klokken tikker sakte hos oss kvinner. Menn kan få barn når som helst, heldiggriser.

[Gjest Gjest]

Enten går han med på barn innen en viss tid, eller så dropper du ham. Dette er et problem dere ikke kan kompromisse om. Jeg kan love deg at du ønsker ham død når dere har vært sammen så lenge at det er for sent for deg. Og så finner han ei ny ung frøken og blir pappa...

ALDRI om jeg hadde innvolvert meg i en mann med mindre han lovet og svor på å gi meg barn!

[Vindmølle]

Selv kunne jeg ikke vært sammen med en mann som ikke ønsket barn. Man har selvsagt aldri noen garanti for at man får det til, men en mann som ikke engang ønsker å prøve kunne jeg ikke vært sammen med. Å ha samme syn på bar er en dealbreaker for min del, og er noe som bør avklares nokså raskt før forholdet blir altfor alvorlig (hvertfall hvis man er voksen, er man ung er det litt annerledes).

Jeg kunne nok heller ikke gått med på å vente i lang tid på at han muligens skal ombestemme seg. Litt tid skal han selvsagt få på seg, men ikke så altfor lang tid. Er man allerede passert 30 så er det snakk om et begrenset antall år før man faktisk bør sette igang. Hvis drømmen om barn er stor hadde jeg ikke turd å vente på han i flere år, for å risikere å få et endelig nei når man nærmer seg 40 - når det gjerne er for sent å finne seg en ny mann å få barn med.

[MissStiles]

Jeg kunne heller ikke vært sammen med noen som ikke vil ha barn. Så jeg ville snakke med han om det igjen. Også tenke nøye gjennom det. Spesielt hvis dere tenker på å kjøpe leilighet sammen.

[Poppsilopp]

Du må som de andre sier finne ut hva som er viktigs for deg. Hvis det er som det høres ut som så bør du være sikker på at han vil ha barn med deg før dere binder dere mere. For det vil bare gjøre vondt værre å vente. Hvis du derimot finner ut at han er viktigs så må du være sikker på det, for når det er for sent så går det ikke ant å gjøre noe med det.

Lykke til i en vanskelig situasjon!

[leirbål]

Jeg ville vært forsiktig med å binde meg til en mann som kanskje ville ha barn en gang, når du ønsker det selv.

Det er veldig vagt å ha døra på gløtt, og han kan jo bare fortsette å utsette det til det er for sent i verste fall.

jeg ville forlangt et klart svar, enten ja eller nei.

Hvis han sier ja, ville jeg spurt om ca når han ville begynne å prøve for å vite hva jeg hadde å forholde meg til.

[Caramello]

Da ville jeg tatt meg en ordentlig prat med han! Dere har ikke vært sammen så lenge, og den biologiske klokka begynner kanskje å tikke, siden du er over trevde?

Hva om det blir slutt om noen år, etter at du har mistet evnen til å få egne barn? Da har du verken han eller unger..

Jeg ville satt meg ned og tenkt ordentlig gjennom dette! - Er han virkelig verdt at du aldri vil få barn?

Uff, sikkert ingen enkel situasjon, nei Lykke til iallefall!

[Gjest barnløs]

Jeg ville vært forsiktig med å binde meg til en mann som kanskje ville ha barn en gang, når du ønsker det selv.

Det er veldig vagt å ha døra på gløtt, og han kan jo bare fortsette å utsette det til det er for sent i verste fall.

jeg ville forlangt et klart svar, enten ja eller nei.

Hvis han sier ja, ville jeg spurt om ca når han ville begynne å prøve for å vite hva jeg hadde å forholde meg til.

Jeg har snakket med han i dag. Han sier han ikke er klar nå, men at om noen år kan det være mer aktuelt når han føler han har mere orden på livet sitt og økonomi osv (han har litt gjeld) Jeg føler imidlertid han sier dette mest fordi han er redd for og miste meg da han vet dette er viktig for meg, jeg har og sagt til han om jeg skulle blitt gravid nå så ville jeg ikke ta abort noe han er klar over (da jeg trodde jeg var gravid for noen månedes siden men ikke var det)

JEg vil ikke klare og gjøre det slutt og miste han for dette heller fordi noe jeg har lært er at kjærligheten er ikke spesielt lett og finne og når jeg da har funnet den så kan jeg ikke bare kutte den ut pga at vi er uenige på dette punktet.

På den andre siden begynner den biologiske klokka og tikke og om dette forholdet skulle gå i vasken om noen år og det kansje er for sent vil jeg jo angre bittert.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du har et sterk ønske om å bli mor, skal du da sitte der 50 år gammel og angre livet av deg? Savne et barn fordi han fikk viljen sin?

Hvis han har et sterkt ønske om å ikke bli far, skal han da sitte der 50 år gammel og ha et liv, en økonomi og forpliktelser han ikke vil ha? Savne friheten sin fordi hun fikk viljen sin?

Det er da vitterlig to sider i denne saken, og det er vel ikke slik at den som har mest lyst på barn er den som har mest "rett"? Nei, dette er noe dere får finne ut av mellom dere - hvis du absolutt VIL ha barn og han absolutt IKKE VIL, så er dere kanskje ikke rett for hverandre, desverre.

[Nuith]

Vi er et motsatt par av dere, der han har utrolig lyst på barn og hun overhodet ikke har lyst på.

Han sier at han elsker meg så høyt at han ikke kan tenke seg å gi slipp for meg til fordel for eventuelle ufødte barn. Til gjengjeld gjør jeg mitt aller beste for å prøve å venne meg til tanken på å få barn om noen år. Jeg håper jeg klarer å finne det fristende, for jeg ville gjort absolutt alt for ham (så lenge det ikke skader noen).