LunsJ

[Alvina]

Det har gått så langt når han virker så gal og også videre, at jeg vurderer å kontakte hans datter. Men hun har alltid dyttet ansvaret tilbake til meg.

Og hva kan man gjøre. Ingenting. Jeg må hente meg inn nå, bør slå av mobilen selv om det er den eneste klokken jeg har på nattbordet. Lydløs.

Er rasende. Dette blir verre og verre, og nå ticker det inn en sms ...

[Alvina]

Det er sikkert jeg som er sliten, som tar alt seriøst, jeg har lett for å oppfatte poenget når alle andre har glemt forhistorien, selv fortellereren selv.

Det gjør meg forvirret, jeg hadde seksere i nesten alle v.g fag, men det gjorde meg bare forvirret, så mange muligheter, hva skal jeg velge...

Følte meg ikke smartere enn venninner, så at alle hadde sine områder, mens jeg ikke fant meg til rette i noen gruppe fagmessig...

Hardt å være ung.

Og nå sitter jeg bare her og griner. Jeg hater at det skjer for mye - jeg hater drama, og så lager menn også drama, eller er det bare et forsøk på å se hvor morsom jeg er, jeg er ikke morsom, ikke når det blir fysisk.

Tok livet av to iberia-snegler i parken i sted, lånte en kniv av en kar.

Klart jeg har grunn til å være forbannet, men hva mer er det å si....

[Alvina]

Klart jeg tok livet av sneglene, og så kom det en til, jeg holdt på å kaste opp hver gang, men er ganske hard når jeg må, bare å sikte lukke igjen øynene og ikke føle.

Jeg begynte til og med å erte opp mennene som var tilstede når det kom flere snegler, sa de var pyser og ...provoserte med vilje.

Av en eller annen grunn har jeg lett for å komme i kontakt med andre, i alle miljøer, både damer, barn og menn.

Og ungdommer. De elsker meg faktisk. Jeg elsker dem og, det er gjensidig, jeg elsker å være litt direkte og stjele iskrem fra dem... tar godteriet osv.

[Alvina]

Det er helt jævlig. Han spiller et spill med meg...vet ikke, har vært med en som gjorde det, men dette kan ikke sammenlignes, dette er langt mindre spill enn det jeg opplevde, en gang.

Sier jeg noe, får jeg brukt det mot meg, ikke så ille - men vi bor faktisk heldigvis ikke sammen.

Og humor, er det så morsomt å få komplimenter, du burde begynne med det igjen, du burde, du burde, spis opp maten din.

Fy flate, det er til å bli kvalm av. Pakket inn i komplimenter, du burde, du har gjort det før, spis opp maten din.

Pratet med ei venninne nå, hun mener at han lyger når han påstår at han ikke husker noe fra i dag. Hun bør ikke være ærlig med meg, jeg kan blir sint på henne, men vet at hun sikkert har rett.

Riktig så dum er jeg ikke, kan ikke gå i detaljer, men fan, er redd han har vært stesset, roet seg ned på pepper, piller, hasj osv. Og ... klikket.

Men tipper helt over på tanken at han liker å plage meg, jeg er en dame, damer skal plages.

Jeg vet ikke, vet heller ikke hvor alvorlig krangelen med tones mann og han var i dag, tipper den var som en vanlig krangel (jeg er vant til å krangle med venner og venninner, ellers ville vi aldri vært venner)

Men den følelsen jeg sitter med nå, er ekkel. Forvirret, mørbanket, sparket, forlatt, bekymret. Det er han jeg er bekymret for, om det har klikket, men hva kan jeg gjøre

Det er langt mer enkelt å gi førstehjelp enn dette.

Men det er ikke gøy, det er helt heavy.

Har dessverre opplevd det, vet at jeg blir helt iskald og gjør alt for å berge liv.

Men etterpå...

Der kom sjokket, hva skjedde...

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=3JWTaaS7LdU

[Alvina]

Førstehjelp. Husker jeg og en jeg var sammen med måtte yte det. Til ambulansen kom. Jeg ...løp ned til kona hans i en annen etg når vi hadde fått liv i han igjen.

Han skulle gi meg en klem og sluknet i mine armer, helt helt bokstavelig. Det så komisk ut og når vi debriefet lo vi av det. Pulsen var ikke tilstede, jeg og min daværende kjæreste var klar til å starte med hjertekompresser og munn til munn, det var hektisk. Jeg slo til han som lå der og var døden nær, jeg hadde i alle fall lyst til det, husker at jeg dasket han på kinnene. Og pulsen var borte, han var blek. Jeg tok han i handa, vi la han i sideleie osv.

Det gikk bra, men det var ikke en morsom opplevelse. Ambulansepersonell md lege spurte om det gikk bra med oss, men de hørte at vi satt og lo og hadde full kontroll over debrifingen. Endelig ble vi fratatt ansvaret. Historien er noe forkortet, den er faktisk lang, men nok er nok.

Afire sa gjentatte ganger, ja du skal vel ringe han eller han, i telefonen i sted. Nei, det har jeg ikke tenkt på...

Tror han virkelig at jeg ligger rundt med alle. Har du ligget med han? Du ga han en klem.

Dette blir en merkelig natt, føler meg veldig psykisk nede, i alle fall ikke oppe. Men det går over.

Dette blir nesten som ... å ligge å tenke på, hva har skjedd? Bare lov å svare ja eller nei-spørsmål.

Jeg tror ikke jeg gidder tenke, skal lage meg en ny joint og ta alt som det kommer, i rekkefølt rekkefølge.

Jeg er lei.

[Alvina]

Også tenker jeg på...

Hvorfor slå noen når en selv har gjort det slutt???

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=3N_rNz2oAGA

[Alvina]

Hvis jeg får naboklage via styret pga at jeg spiller litt musikk nå, da får jeg bare en legeattest. Jeg spiller ikke høyt. Afire har vært her og hver gang spiller han så høyt at jeg må dra ut alle kontakter og be han roe ned.

Han har selv fått advarsel i sitt borettslag, etterpå slo han meg og ga meg skylda. Han har jo egne regler, fredag er det lov, og når man glemmer hvilken dag det er.

Nå har han vært ekkel mot meg, og da tenker jeg ikke på det fysiske. Det er ille ja, men han har fortsatt med psyke meldinger og har ringt meg osv. Og later som han er fornærmet fordi jeg ikke kom hjem til han i kveld, ja faktisk.

Føler meg ganske sliten av alt som skjer for tiden, jeg hater drama, er glad for en vanlig dag...er det litt for mye å forlange???

http://www.youtube.com/watch?v=i2IvCVKqJNc

[Alvina]

Jeg spiller selvsagt musikk, men har ikke på full guffe, har naboer, noen skal kanskje på jobb i morn tidlig og. Noen jobber skift, nattevakter osv.

Meg og nabovarsling går ikke, jeg er for spontan. Kanskje. Men prøver så godt jeg kan.

Afire spiller høyt, og setter på nattmusikk når det er langt på natt, det er da jeg drar ut alle ledninger og demonsterer misnøye.

Må le, det kom inn et ekkelt insekt, en møllgreie som var stor som en elefant. Det er de eneste insektene jeg er livredd for, men det er ikke Afire, jeg ga han en fluesmekker, selv hadde jeg full panikk og lå med en bok trykket mot øret for å prøve å gjemme meg litt...

Det er sant og komisk, jeg er livredd nattsvermere som er store.

Veps er jeg også livredd for. men ikke så redd som afire er. Jeg elsker faktisk edderkopper, i et visst format.

[Alvina]

Fy flate. Jeg føler for å sove, men tankekjør, og det man kan vel kalle et aldri så lite sjokk. Hater han meg?

Jeg har ikke turt å ringe mine mannlige venner, ikke i dag, og de ville blitt klikke-gal og bekymret, menn er verre enn oss damer, på alle måter, og de er misunnelige siden vi kan bli gravide, og det er mest dritt, de slår.

Mulig jeg skal anmelde han, for dette går helt utover psyken min, hva med en som skal gi meg en klem neste gang, skal jeg gi han et spark i tinningen pga at jeg er helt pstd?

Anmelde gjør jeg aldri. Politiet liker ikke meg helt som de liker en anonym.

http://www.youtube.com/watch?v=Exh3A9PyKYI

[Alvina]

Han må vel huske...alt..jeg husker alt og alle detaljer fra det minste ....husker også mauren som gikk på gresset i sted. Men jeg har en fotografisk hukommelse.

Ikke at det har hjulpet meg.

Men det har aldri hindret meg i livet, og jeg er livredd for å miste akkurat det, tenk om jeg ruser meg for ille en dag...og blir like hjernedød og zombie som mange andre har blitt...

Jeg har til og med hjulpet politiet under en drapsak, jeg husket alle klokkeslett, de kunne sette den ene mistenkte fri, han slo meg ned etterpå, jeg var dårlig i flere uker, en kamerat måtte følge meg på do, støtte meg i dusjen osv.

Jeg HATER PULVER.

Jeg kjente han, en barndomsvenn, som var verdens snilleste og en av den mest sexy. Og møter han mange år senere og under om stendigheter vi aldri ville drømt om i ungdommen.

Jeg visste ikke at han drev med både pulver piller osv. Men det var ikke han som var drapsmannen. Jeg fortalte politiet om det lille jeg visste, men jeg husket alle klokkeslett. Grunnen til at politiet ville prate med meg var fordi jeg var en av de siste som hadde sett avdøde i livet. Jeg hadde aldri sett h¨n tidligere. Var kun et vitne for å bekrefte ting og tang, siste observasjoner osv.

Jeg anmeldte han for vold, men trakk anmeldelsen tilbake. Var redd for miljøet, eller rettere sagt for han.

Vet enda ikke om jeg har fått hodet helt på plass etter det, fire fem uker med kvalme og når jeg må ha kamerat til å følge meg i dusjen, når jeg skal på do osv. Da var jeg skadet.

Håret mitt var så flokete og full av gammelt blod at jeg klippet meg selv når jeg ble i form.

Og gikk til frisør og fikk det ordnet etterpå, selvsagt.

Føler meg lost. Nå har Afire banket meg, ikke så alvorlig som dette jeg skrev om nå, men jeg er lei.

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=Exh3A9PyKYI

[Alvina]

Sitter her og har følelsen av angst og tankekjør, og har vært hjemme i mange timer nå, har ikke klart å tømme den ene pilsen jeg åpnet da og ikke forsynt meg med en drink.

Har lyst å føle rusen men har ikke lyst til å drikke, har spist mat. Alt ok så langt. Jeg har lyst å rane mitt eget barskap og drukne mine tanker i alk.rus.

Har hentet en drink, og drikker aldri på natten eller tidlig på dagen men trenger for fanden en liten styrkedråpe.

Det har skjedd negative ting jeg helst ikke vil tenke på, jeg vil glemme.

VET virkelig menn hva de holder på når de slår og sparker og prøver å kvele en dame?

Selvsagt er det lettest å gi fylla skylda og late som man ikke husker en dritt.

Nå har jeg lagt mobilen på nattbordet, lydløs modus og tør ikke se om afire har sendt meg flere sms. Den jeg sendte han sist var: Bli nykter.

Fikk et spørsmålstegn tilbake.

Mer er det vel ikke å si.

Jeg takler ikke å ta alt innover meg nå, han slår, først gjør han det slutt, den er jo ok, så banker han meg opp når han selv har bedt meg med hjem, jeg hadde lånt bort nøklene mine til en venninne og hadde avtalt at jeg henter de i morn eller at vi møtes i morgen tidlig, evt at jeg kommer i kveld fordi jeg har hennes reservenøkler... så må jeg sende sms til henne og fortelle at jeg er blitt banket, jeg må få nøklene mine tilbake. Jeg ville bare hjem.

Hva som var greien med at hun hadde mine nøkler er uvesentlig. Afire klikket kanskje på det også, hvorfor er jeg så hemmelighetsfull.

Må han vite alt?

Jeg pleier ikke spørre og grave, da bruker mennesker å komme til meg og fortelle historier og ting jeg helst ikke burde vite om, livshistorier...

Vet om tre drapsmenn som går fri (fire, to av dem er døde, naturlig dødsårsaker) og som aldri har blitt stilt for retten. Hvorfor jeg vet det? Fordi jeg aldri er vitebegjærlig eller nysgjerrig, aldri stiller spørsmål.

Men vit, jeg er drittlei av slike intime betroelser, føles som å bli brukt som en søppelbøtte, for hvem skal jeg liksom fortelle slike ting videre til. Ingen.

Det er ingen man kan betro seg til når man får høre om menneskers verste gjerninger. .

Men greit, jeg takler å høre ting og tang, men å bli banket, der går det en grense et sted.

Og bli invitert bort til afire i kveld. Hva tenker han med eller på? Jeg gidder virkelig ikke å gå i detaljer om alle hans drittmeldinger i kveld, hva han sa i telefonen osv.

Jeg håper virkelig jeg klarer å debrife meg selv nå. Jeg gidder fan ikke ringe mental hjelpetelefon, de vil bare si hva tenker du om det osv, jeg vet jeg kan ringe andre og jeg skriver frustrasjoner ut og lytter på musikk. Jeg gidder ikke plage venner og venninner med tlf nå, de kan ikke hjelpe meg, det holder for meg å vite at de er glad i meg.

Jeg er rasende midt i det hele, håper jeg greier å tenke fornuft og gå og sove, da må jeg tenke, ingen skade skjedd, ingen er drept.

[Alvina]

Og jeg vet ikke noe, jeg har fortrengt det like så godt som jeg kan glemme sifre og koder.

En av grunnene til at jeg kanskje kan håpe å prate om det er fordi sakene er foreldet. Jeg har også samarbeidet med politiet - fy fan det var en ekkel sak, jeg kan ikke gå i detaljer og vil ikke, men jeg måtte ta tlf og prate med en pedo mens han ringte en datter av en venninne. Ja det var så faktisk ille.

Jeg måtte prate lenge med han, telefonen var avlyttet og jeg måtte prøve å holde samtalen i gang slik at de fikk sporet nummeret hans.

Han var mistenkt og avhørt i en annen sak...han ble sporet, jeg klarte å leke dum i telefonen når han ringte. Det var ekkelt, ingen visste hvem det var, men han ringte min venninnes datter når han trodde hun var alene hjemme.

Politiet sa at jeg måtte prøve å holde samtalen i gang så lenge som mulig, helst i 1,5 minutter, først klarte jeg ikke det, men på andre forsøk eller fjerde begynte han å prate med meg, og da tok de han.

Flere detaljer vil jeg ikke gå inn på.

Ikke fordi det er farlig, men fordi jeg ikke vil røpe andres identiteter.

Har fanden ikke peiling på hvordan jeg skal klare sove i natt, jeg skal i alle fall ikke drikke.

Jeg drikker for mye ja, men jeg ligger våken og drikker ikke bare jeg ligger og skjelver. Men nå er det ikke interessant. Nå har jeg liksom god grunn. Mitt problem er at jeg aldri drikker fordi jeg har en grunn, jeg drikker når jeg velger. Og jeg velger det ikke nå.

Jeg er sinna. Men det er søndag i morgen, og jeg kan late meg. Men vet at ei venninne ringer eller melder meg - men tror ikke hun forventer stor begeistring fra meg i morn tidlig, hun har adhd, jeg vet ikke hva jeg egentlig har, men vi er venninner i alle fall og kjefter og støtter hverandre, men hun må ikke mase på meg i morgen. Men hun er søt.

Vi er helt totalt forskjellige, eller vi har lett for å prate sammen, men forskjellige på den måten at mens hun elsker kjøpesenter og shopping, er jeg den typen som hater det.

Men jeg hjelper henne gjerne, bare hun vet hva hun skal kjøpe og det ikke tar for lang tid.

[Alvina]

Jeg er takknemlig, er snart i mer femti enn førti år og har fått en ny venninne, slikt er uvanlig har jeg lest om her på kg... Jeg håper hun aldri svikter meg, jeg er skeptisk til kvinner generelt, de er gjerne misunnelige og småsjalue og baksnakker hverandre, men jeg har tatt sjansen. Jeg kan være dårlig venninne, dvs at jeg ikke stiller opp hvis jeg er sliten. Men vi prater minst en time daglig på tlf. Vi har vært på ferie sammen. Vi har kranglet. Hun har kjeftet på meg fordi jeg drikker for mye osv.

Men dog, vi har overlevd.

Har andre venninner men de bor litt spredt og ... nok om det, der har menn, barn og også noen har barnebarn.

Andre venninner er død.

Og Afire forsøker å si til meg at han skal knulle alle mine venninner. Jeg skal aldri svare eller se han mer, det er litt vanskelig siden vi bor i samme strøk, men der kommer min unge elsker inn, har ikke ringt noen av dem enda, og aner ike om 34 er i fengsel eller har havnet i en myr.

Jeg som drømte at det eneste jeg ønsker jeg meg er en vanlig dag.

Og mente det.

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=_ReNfgZ4A1w

[Alvina]

En fordel er at jeg går ned i vekt, nå har afire ikke bare gjort det slutt, men også banket meg. Jeg går aldri tilbake. Ydmyke meg selv og selve id, aldri.

Jeg vil ikke skrive mer om akkurat mine spisevaner, det er å gå for langt. Men jeg er kjent for å (var) ha helt konkrete meninger. Og jeg tjente penger på det. .

Jeg er fullstendig klar over at ingen vet hvem jeg irl. Send meg en pm om dere vet det, eller de som vet det, unntaket er de jeg vet hvem er her inne og det er bare en pt. og han er helt uskyldig. Kan ikke skrive en dritt mer, må finne noe å lytte på, tore torander, nattradio. Luksus leverpostei....

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=s6LjpZoHLEg

[Alvina]

Flørter uten vilje (ikke bevisst) på en venns profil med en mann jeg aldri har møtt, på faceboka, han skrev takk for alle gratulasjonene på hans bursdag og hadde et bilde der jeg kommenterte, det endte med at jeg ... men skal ikke kommentere mer, har bare lagt tre kommentarer, vi er begynt å diskutere øl og fotball osv. Må visst legge meg snart...

Begynne å diskutere og småkline på faceboka, det er ikke bra, og jeg aner ikke hvem han er, men kan tenke meg siden jeg kjenner han som hadde bursdag.