LunsJ

[Alvina]

Forstår ikke at man må stille klokken, blir helt forvirret.

Hvorfor skal man stille klokka?

Hvem skal bestemme det?

[Alvina]

omg, er sulten har spist ett egg, en halv skive brød, en halv potet, en halv biff, en halv gulrot og litt hodekål...

Men knekkebrød med lammestek jeg selv har tilberedt, som min mor ikke likte så godt, selv om jeg ikke hadde for mye hvitløk eller for mye ....

Det som plager henne er ikke for mye pepper og salt i sausen, men rosmarin i steken.

Forsøkte å gjøre det minst mulig, men det var for lite salt, og det smakte rart. Ok, men hun har innrømmet at hun er lite kulinarisk og foretrekker salt fremfor krydder.

and there we go againa.

Det går bra, men jeg er meg og hun er en annen, vi har forskjellige oppfatninger om mye. Men ikke alt, vi kan prate også.

Nå skal jeg legge meg, lese, har fire bøker jeg leser i nå, altså fire romaner, ikke fagstoff.

Endret 30. oktober 2013 av Alvina

[Alvina]

Slapp dag.

Men har vært fire timer ute i sola, har hatt venninne og kamerat og hund på besøk, de fikk te, jeg tok en øl, deres valg, men er ikke i form. Har delt en fiskekake med en bikkje, det er vel alt i dag.

Men stoler på at kroppen selv bestemmer, har drukket en halv liter appelsinjuice med mango.

Da er det ikke synd i meg.

Har kastet opp, det er bra. Da ble jeg kvitt dritten.

Jeg er bitter, egentlig, synes livet ofte er noe fullstendig dritt. Det jeg overlever på er... det er ikke indre styrke, men evnen til å le og stahet.

I dag, det har vært en ok dag, men jeg svinger i følelsene. Berg og dalbane.

http://www.youtube.com/watch?v=HSNSTerj2Kc

[Alvina]

Roer meg ned mht mat og spising, vet at jeg er så sta at jeg kan velge å spise usunt eller sunt, og spiser jeg usunt først, osv.

Jeg er kanskje rar, ble lagt merke til på en julaften når jeg drakk øl og spiste to megastore bløtkakestykker, nattmat...og det var faktisk veldig godt. Bløtkake med noe så enkelt som frukt-coctail og dynket i saften, nam nam.

(øl passet godt, men det ble lagt merke til, men fikk bare vennlige smil)

.......

En venninne sa, en som ringte, at ... hun har jo hørt mye om meg og mine ting og tang,

hun sa, når hun hørte at afire er død, at ... dere må ha elsket hverandre, så mye tull og dere har holdt sammen likevel...

Ja

Men, nå må jeg nøste opp i kaoset selv, men det er ikke det jeg må, jeg må videre, nøste i fortid når man aldri kan finne svar.

Mens man tror man var ferdig kommer kverne-tankene. Kanskje. Og de kommer når de kommer.

Nå er det helt kvasi for meg å lese på forumet om samliv og relasjoner, han promper, han var utro. So what, tenker jeg. Hva vil du, hva vil han, vil dere satse sammen eller ikke.

Men det er lett å si det nå, men jeg har tenkt de samme tankene før. Og det rammer meg litt hardt at jeg også var en møkkakjerring, at jeg var så stolt og så sta og - men take it or leave it, det er ikke så mye pynt og staffasje som følger med som ekstrautstyr.

http://www.youtube.com/watch?v=YsDTiWvuR6g

[Alvina]

Jeg er faktisk invitert, mange steder, det vil si tre. Bli så lenge du vil (et sted betyr det en langhelg, men de to andre, da kan jeg bli så lenge jeg vil)

Men jeg kommer ikke til å dra noen steder.

Ikke nå.

Jeg banker i bordet

Holder meg fast

Det er i Oslo jeg bor

Det er her jeg må finne fotfeste

Har bodd her siden 1982.

Med par avstikkere. Drømmen om idyllen på landet osv.

Jeg føler at afire er her nå, han stikker innom, jeg merker energien, det er positivt.

Det betyr ikke at han er blitt et spøkelse, eller havnet i den grå sonen, det er han ikke, da ville ... mine heksevenninner som også var felles venn med han, hjulpet til.

....

En natt drømte jeg at han og min pappa satt og ristet på hodet når de pratet om at jeg drakk for mye.

ikke stemme- eller temmerett.

...

Afire trudde ikke på alt jeg liret av meg ang hva jeg så osv. spøkelseshistorier.

Men han så det selv.

Da endret han ... syn. Men det var ikke noe farlig. Han forsøkte å si at det var faren min, nei sa, jeg, det var ikke han.

Når vi kom hjem til Norge igjen, da hadde jeg verken vært på face eller osv, men samme det.

Da var min aller nærmeste og beste venninne død, av en j..... influensa.

Hennes samboer (de var særboere men dog), hadde skrevet melding til meg på f.boka.

At han måtte beklage, men at...

.........

Hun drakk ikke en dråpe, jeg kunne ta med par fire øl og det gjorde ikke noe, hun hadde et liv som ingen andre kan oppleve, hun ble født av en dranker (de sa det så på den tiden), en prostiuert, og det er ikke noe galt i det, men hun ble ikke ivaretatt, verken mat osv.

Hun rømte, hun rømte ike, for hun hadde ingen steder å rømme, men det farende folk tok vare på henne.

Pga av at hun hadde sett så mye fyll, ikke av taterne eller farende folket, men hjemme, bestemte hun seg for at hun aldri skulle røre en dråpe.

Og jeg savner henne. Vi kunne prate om alt.

Hun er også død.

....

Det er mange, men jeg takler ikke alt, men har bestemt meg for å tenke på at jeg ikke er den eneste som går gjennom tunge tider. Det hjelper ikke, jeg hopper fra å være ... men det er fysisk, hjertet mitt er blått, det slutter å slå, men ... og jeg hater dette hjertet, kan det ikke gi meg fred, bare pga det er jeg her.

Istedet for å for å ... få dø. Men hva er faen døden? Har jeg bedt om å bli født? Nei. eller det vet jeg ikke, men

Å tro er å ikke vite.

Skal melde meg på kickboksing-. kurs.

[Alvina]

Jeg savner han, jeg leter, .... finner ikke svar.

Jeg er en drømmer, jeg har drømt hele mitt liv, har diktet det opp?

http://www.youtube.com/watch?v=H5tOgRD4EqY

[Alvina]

Fått sms fra en venninne, kanskje jeg skal spørre om hun kommer innom en tur. La meg tidlig i går kveld, men våknet derav også tidlig.

Er usikker på om jeg vil ha besøk, burde gjøre noe i leiligheten, men det er sol ute og har mest lyst å gå ut...

Likevel - det er energitappende å utsette ting jeg burde. Skal ta en dusj og tenke over saken, merker jeg er trett, og egentlig litt lite sosial i dag. Men vet jeg ikke får sove nå. Eller kanskje jeg skal legge meg en time eller to, å våkne fem er ikke favoritten.

Tror jeg ringer henne, så kanskje vi finner på noe, en kopp te eller rusle en tur.

[Alvina]

Har hatt besøk, har dusjet, livet går sin vante gang, nå skal jeg legge meg og lese videre.

Jeg savner han, det har ikke gått opp for meg, jeg tenker på han "for ofte", minutt, sekunder, timer, men jeg klarer å la være, men det er fordi hjernen min blir mettet av det... eller noe sånt.

Men jeg savner han og tenker på han ... når jeg våkner, før jeg sovner. Når jeg våkner er han den første jeg tenker på, jeg hvisker stilt hans navn.

Når jeg legger meg, later jeg som han er ved min side, og noen ganger merker jeg at han smiler til meg, smilet hans er det vakreste i verden.

I dag tidlig, kanskje jeg drømte men det var ikke en morsom opplevelse, jeg ble ikke redd, men det var en som tok klipetak på ene skinken min, et lite klyp eller noe... det var ikke han. Men jeg våknet, det var Det var ikke han, jeg ble ikke redd i alle fall.

Det har ikke gått opp for meg at han er død. Jeg kan ikke begripe det. Det er ikke noe man kan ta fast i og ha i hånda, det er bare minner igjen.

Vet ikke hva jeg skal skrive om døden, jeg har jo ikke opplevd det selv, men vi skal dit alle. En venninne har en hund som er gammel og det ser ut som de må gjøre noe, hunden har gikt og er stiv... har selvfølgelig veterinærkontakt jevnlig og går på smertestillende, men bikkja forstår at dette går mot slutten, det er verre med de som eier han. (personlig synes jeg det er barnslig, og uansvarlig, dette er en polarhund som liker å ligge utendørs og nå går det mot vinter, skal de ...men jeg blander meg ikke inn, det er et hårsårt tema.

Jeg prater meg bort, skal lage litt mat, og seng next. Det er umulig å forstå at han er død, det er klart han er jo død, men å ta det innover seg.

Psykologen anbefalte meg å finne på noe, verken slanking eller trening, men noe sosialt. Det skal jeg gjøre, men jeg utsetter alt til i morgen.

Til uka skal jeg begynne på noe nytt, det blir tøft, er redd jeg kan få tårer i øynene og bli sentimental, så er usikker på om jeg takler det nå, men jeg gir det en sjanse.

[Alvina]

Holder på å pakke sommeren inn fra terrassen - og en venninne har telt osv her, noe jeg overhodet ikke har plass til, men stresser ikke med å mase på henne nå.

Men kommer til å spørre om hun har noen som har større plass i boden sine en jeg har.

Nå flyter det i leiligheten, må i boden med mye, men fant ut - følte meg litt handlingslammet, at jeg må begynne ute før vinteren kommer for fullt. Kan liksom ikke begynne å tørke støv, det har jeg god tid til å gjøre.

Var på besøk hos en nabo i går, vi har samme type leilighet, men ikke samme planløsning og med enkle grep kan jeg gjøre romfølelsen større, vil koste ca åtte til -femten tusen hvis jeg får venner til å hjelpe til. Og da gjør jeg ikke bare følelsen større, men får utnyttet arealet også. Mens hun har det hjemmekoselig, har jeg det ikke og tør ikke ta venninner med hjem, det i seg selv er corny, det virker som jeg er avvisende og det er jeg ikke. Noen venninner ja, men de er totalt forskjellige - er glad for det da, men noen vil steile om de hadde sett hvor håpløst ubegavet jeg er her nå...

Men det er ikke mange grep som bør gjøres her, badet er helt ok, kjøkkenet også, men hvem tar jobben.

Svart. Jeg skal levere inn en lottokupong.

Ikke for å vinne millioner, men det hadde gjort seg med noen tusenlapper, men mine søsken har fått en del penger av mamma, da kan jeg også spørre om jeg kan få til å gjøre om planløsningen i leiligheten slik at det blir mer plass.

Hvis hun har så mye penger da, men det er bare små inngrep, og det vil gjøre susen. Men har problemer med å spørre, er mer av typen som tenker, hvorfor ikke spørre...

Tror hun er gavmild hvis jeg legger frem saken.

Hun har ledd litt godt når jeg har sagt at jeg bruker å stoppe heisen (bor i første) og bruke speilet der når jeg skal "pynte meg". Tror man at jeg er fornøyd med det på lang sikt...

Men må prate med henne, og har ingen illusjon om at jeg vil bli mer lykkelig da, men det jeg savner er mer romfølelse, og flere vegger, det er vanskelig å forklare, Nå har jeg bare åpne flater, det er tomt, jeg skal ut av døra nå, bare for å ... vet ikke, bare for å ha vært ute en tur.

Har drømt om Afire, ingen kjipe drømmer, i natt drømte jeg om en eks, jeg drømmer så mye at jeg våkner med angst, men det kommer kanskje av at jeg ikke har røkt på flere dager, pratet med en venn nå og han har også "lagt pipa på hylla". Inntil videre, men bra det også.

............

Pratet med en venninne, vi skal møtes om litt.

Farvel husarbeid (man kaller det sikkert ikke husarbeid å rydde og pakke sammen telt osv, men dog)

Jeg er absintent på hasj, har ikke røkt siden...flere dager. Merker det på psyken, psykologen har også spurt hvordan jeg opplever å røyke, jeg sa at ... det er vanskelig å forklare, men ... det er umulig, men ... kommer i kontakt med følelser, ser det fra en annen og større vinkel, men våkner til den samme hverdagen...

Jeg skal kutte ut hasj, men stoler ikke på meg selv og kjøper jeg ikke, får jeg gjerne.

Psykologen spurte ... jeg sa at jeg nesten har tenkt å si til de jeg kjenner at de ikke må friste meg, men sa i samme setning at det blir som å gi andre ansvaret for det jeg gjør. Og det vil jeg ikke.

Nå er jeg trett igjen, må se meg i speilet, vet ikke hvorfor jeg har lyst å gå ut døra, men det er fordi jeg vet at jeg må forbrenne noen kalorier og gå ned fem kilo (egentlig ti-tolv, men jeg er ikke atten eller tjue, så fem får holde)

Nå har jeg mensen, det var en lettelse. Tror ikke jeg har spiral, Afire fant heller ikke trådene og ikke jeg heller. Da har den ramlet i dass eller noe. Men mine egg er ikke særlig unge mer.

Skal til gyn.us om par uker, bare for å sjekke alt.

......

Har pakket bort sommeren, nå skal jeg ut døra.

[Alvina]

Det høres ut som jeg er bortskjemt, men det er jeg... på noen måter, ikke på alle.

Dvs når jeg skriver at jeg kan spørre min mor.

Og det vil si at jeg ikke trenger å gjøre det så dramatisk, jeg kan bevare det som var intensjonen når boligene her ble bygget, men jeg går da glipp av mye veggplass, men skal tenke over saken, har selvfølgelig ikke tippet lotto i dag, får besøk av en venninne. Er lettet fordi jeg har fått gjort uteplassen ok før vinteren kommer.

... Når andre bemerker at jeg har gått ned i vekt, jeg ser det ikke selv men har noen kilo som ikke vil bli savnet, av meg.

Og kan ikke tro jeg har gått ned et gram, har drukket øl og har spist usunt, har ikke trent, har ikke gått så mange turer...

De sier det mao bare for å prøve å muntre meg opp??? Som om jeg er dum...???

Og jeg må le av det, hva annet skal jeg gjøre....

[Alvina]

Merket natt til torsdag ... at ... jeg ... at hodet har begynt å ta innover seg at afire er død, pga det jeg drømte.

Det var ikke noen skummel drøm, ikke noe farlig, men tenkte over den når jeg våknet. Hodet er koblet inn igjen...på en måte.

Og jeg føler at det er fjernt, men hadde bestemt meg for at jeg ikke kan forbli i sorgen, og det som er mest merkelig... eller er merkelig, er at etter at han døde, har jeg tenkt mindre på pappa, og våkner enda... med at det første jeg tenker på er han. "Afire" altså, og han er den siste jeg tenker på når jeg legger meg.

Men å miste en forelder, er verre, verre sier jeg uten å ha noen rett til å si det, men en foreldre er en som har vært der før man husker noe, en vegg. En man ... en støttespiller.

Men jeg savner afire, og jeg vil ikke skrive mer om det her.

Jeg føler han fremdeles, jeg kan høre stemmen hans når jeg selv minner meg på den, men vet at dess mer man tenker og husker, dess mer vil det bli borte... på en måte.

Selv om det kommer tilbake.

Nå har jeg gjort en del, men har enda ikke fått i meg mat. Kanskje jeg har gått ned par kilo, men jeg hater damer som bemerker vekt. Jeg sa takk det samme, selv om jeg så at hun hadde lagt på seg fire kilo siden sist vi møttes.

En venninne sa, eh hæh? Jeg smilte bare og fortsatte bare å kokkelere på kjøkkenet, jeg veier meg jo aldri... men må innrømme at jeg er nysgjerrig nå, men har ikke veid meg på par års tid... og

..........

Nå hentet jeg vekta, jeg har ikke gått ned et gram.

.............

Hva insunierer de, at de skal forsøke muntre meg opp? Jeg har lagt på meg tre kilo, kanskje fire, men hvorfor kommentere vekt i det hele tatt?

Ja vet at jeg kler å gå ned sju åtte kilo, men dette er misforstått... det var på vippen at jeg sa, at jeg har ikke gått ned, men dere er blitt vant til at jeg har lagt på meg sju ti kilo for mye, det er ekte, slutt med å kommentere.

Føles som de pirker i mitt privatliv, hva fanden søren betyr det for dem om jeg har en liten bilring?

Det som er positivt er at jeg ikke har økt vekten, men vært stabil i par, tre år nå. Da vet jeg at det skal kun små endringer til. Og menn har ikke klaget. Men damer er damer verst, eller...

[Alvina]

Har hatt besøk, hun hjalp meg å få ting plassert i boden, vi tok en kopp te sammen og avtalte å ringes i morn og møtes på mandag.

Er trett, egentlig burde jeg se på et tv-program i kveld, men gidder ikke, har lengtet etter senga og dyna og hodeputa helt siden jeg stod opp, da måtte jeg stå opp, hadde muskelsmerter.

Men har gjort noe fornuftig i dag, har ryddet sommeren vekk, det vil si ryddet utendørs mot snø og vind.

Har jo enda planter ute, de holder seg, spanske magritter og par andre.

Nå blir det seng og lese, er spent på hva som skjer videre i den romanen jeg leser. Men på morgenene klarer jeg ikke fortsette, våkner som regel med smerter og har ikke lyst å ta smertestillende kun for å sløve i senga.

Men kanskje jeg tar en i kveld, en paracet, merker at jeg ikke har klart å senke skuldrene helt, og i natt våknet jeg rundt midnatt med nakkesmerter som jeg var redd for skulle låse seg. Vet det kommer av ... kanskje ... fordi jeg ikke har røkt på noen dager, men jeg har ikke tenkt å røyke pga smerter. Får holde meg til ibux og paracet og kanskje begynne å trene litt og /eller gjøre noen avslappende øvelser.

Kjedelig og gammel jeg, som foretrekker å legge meg tidlig på en lørdagskveld (ble bedt med ut), og lese. Men samme det, det er en ro over seg å bare være hjemme og ta det hele med ro.

[Alvina]

Hjemmedag. Våknet åtte, men leste par timer. I dag har jeg store planer om å avise fryseren...har utsatt det og er irriterende å ikke kunne handle inn (kan, men...) og ha et lite forråd av mat.

Har lagt erter i bløt over natta, skal lage suppe med lettsaltet flesk og røkt kjøtt. Og grønnsaker.

Har også lyst å bake brød, men må ta fatt med fryseren først. Er bare sette i gang, men, eh, har en sterk tendens til å utsette ting, men vet at jeg får gjort mye bare jeg starter.

Tenkte ringe en nabodame og høre om hun har lyst på suppe senere i dag, men da bør jeg først gjøre litt her.... trenger ikke se meg rundt, det er litt rotete.

Spurte en kamerat jeg var innom etter jobb i går, men han er treg og har alltid mange unnskyldninger, men når han får trygd skal jeg invitere han på middag, men vet ikke om jeg gidder kaste bort energi på en som trives best hjemme...

(det er ingen kjærestekandidat, er ikke interessert i noen på den måten nå)

Nå er det sol ute, men blir mørkt om par tre timer, liker ikke mørketiden. Sa til min mor at om 7-10 år kommer jeg med stor sannsynlighet til å flytte til xxxxxxxxxxxxxxland, men jeg vet jo ikke enda. Det er bare ok å ha en drøm og par planer.

For kan ikke se for meg at livet stagnerer, at jeg bor her jeg bor til jeg er en gammel dame. Min mors argumenter; du kan jo ikke flytte alene. Det kan jeg. Akkurat det er jeg ikke redd for. Og jeg har jo ikke planer om å flytte til et land som ikke er europeisk.

Nå må jeg sette i gang, det er koselig å stelle litt hjemme, men den fryseren er ikke noe jeg gleder meg til, men det er heller ikke komplisert.

[Alvina]

Er snart ferdig, men er så eitrende sulten at jeg er blitt irritabel så avlyser å være sosial i dag. Er også trett, men skal gjøre ferdig det jeg har satt i gang.

Og det er ikke mye igjen, men er sulten. Dumt å ikke spise før jeg begynte å rote med fryser og kjøleskap...hadde mer mat enn jeg trodde.

I kveld blir det middag og lese bok. Kjedelig, men ok. Ser andre ting jeg burde gjøre, men i dag har det vært nok. Og skal jeg gjøre alt på en dag ender det opp med at jeg ikke får snudd meg rundt og ingenting blir gjort.

Føler meg rar om dagen, er ikke helt i form og har lite energi, og ikke like skravlesjuk, er mest stille (andre har lagt merke til det). Ukonsentrert og veldig trett. Men satser på at det går over. Det er bare irriterende å føle at jeg ikke henger med.

[Alvina]

Man skal kanskje være takknemlige for mannlige beundrere, jeg vet ikke, men setter ikke pris på at kamerater eller ekser i gåseøyner begynner å likes irl, like meg liksom, og omtrent mer enn som venn ... men jeg er flink til å parere og sier at jeg setter pris på singelivet og at om det var f.eks. ett år frem i tid ville svaret være det samme. Og det er ikke er fysisk problem, men jeg er litt fed - men vet at det er litt for mange konjakk osv.

Og har gitt flere greie beskjeder, han ene er et mareritt p.t., men jeg kjenner han og det er lett å være ærlig, men neste gang må jeg gjenta at vi jo kun er venner og at jeg ikke vil ha noen mann, at jeg kanskje er litt betatt av en dame jeg har møtt...men jeg hehe, har bestemt meg for å leve singel.

Og det er kanskje sant, jeg liker en dame veldig godt og ser at hun liker meg, og er redd vi kan bli forelsket, jeg aner ikke...men jeg har erklært meg singel, dessuten setter jeg vennskap høyere enn blindt begjær. Har vært forelsket i damer to ganger, begge gangene var jeg heldigvis i et forhold.

Det handler ikke om å bli forelsket i en lesbe, jeg har alltid hat bifile venninner og mange heterovenninner, men blir ikke forelsket pga legning. Men å bli "forelsket" i en venninne eller en jeg er nær, handler ikke om sex, men det gir en energi som også fremkaller den sekuselle og erotiske biten, og erotikk er en del av all kunst.

Derfor tilgir jeg venner av mannlig art for alle muntlige tilnærmelser i påvirket tilstand (når de er nyktre, gjør de andre forsøk, f.eks. å vise meg samlingene, diskutere alt fra a til å osv)

Det er greit.

.....

Skal ikke si noe mer.

Savner han. Noen ganger overveldende og jeg kan ikke forstå. Men, kanskje - dessverre, for det skulle aldri fått skje - men --- alternativet, å ruse meg nå, tanken fikk meg opp på beina.

............

Noe er galt med pcen nå. Og kan ikke ringe noen som kan pc, de er på julebord nå osv.

Jeg har det egentlig veldig bra, klarer å balansere og har dårlige dager iblant, men det er en del av tilværelsens uutholdelige letthet.

[Alvina]

Det handler ikke om at jeg tror at afire ville blitt skuffet, for hvis jeg møtte en mann som falt for meg og ditto, ville det ikke vært noe spørsmål, men føler ikke at jeg kommer til å kaste meg i favnen på noen.

Jeg er meg.

http://www.youtube.com/watch?v=Kpzr3ih-U_c&list=RD-CuoPHc1B1M

[Alvina]

Og da tør jeg være i den.

I følelsen, av ensomhet.

[Alvina]

Ser ut som jeg har invitert gjester på middag i dag. Var ikke planlagt, kun et innfall, men tipper det blir koselig. Og helt uformelt.

Han ene innbiller seg at han er betatt av meg, men jeg er faktisk helt saklig, rett frem og det er ikke rom for noe kanskje... Vi har vært venner i en tiårsperiode, og jeg har aldri følt noe mer enn vennskap.

Hvis han tar det opp etter par drinker, vil jeg si at vi kanskje bør holde avstand for hans del, men han er voksen og han vet å sette vennskap foran sin innbilskhet, håper jeg...

Argumentene hans, man er ikke skapt til å leve alene, verken jeg eller han... hum, jeg klarer utmerket å leve alene, det har jeg sagt til han. Hvis han blir over-pompøs, vil jeg klare å si at for det første risikerer jeg aldri vennskap foran begjær/forelskelsesfølelser og jeg har ikke de følelsene, og vil dra frem at vi har kjent hverandre lenge, og at jeg er LITT LEI av menn i hans alder (rundt og over femti) som tror eller håper på et forhold fordi de tror at det ville være "supert", sa til han i går når han ringte at jeg er for sær, det skal mye til - selv om alt klaffer - at et forhold skal fungere i det hele tatt.

Fortsetter han med sin "logiske forelskelse" basert på at vi har felles interesser og liker å prate sammen og er venner - vil jeg ikke dra frem at jeg savner afire, vil bare tenke at om han ikke forstår det, gidder jeg ikke forklare.

At han håper er virkelig ikke mitt problem. Jeg er heller ikke interessert i å pleie omgang med menn jeg kanskje vil like mer enn rent vennskapelig, ikke nå, men kanskje senere en gang.

Nå må jeg ut døra, handle inn litt til middagen.

Jeg er ikke forelsket i henne jeg skrev om, men jeg liker henne veldig godt og hun er et menneske jeg har dyp respekt for.

"Alvina må løpe på butikken nå"

[Alvina]

Pannekaker.

Nam, det fikk jeg abnorm lyst på nå, kanskje gå ut i morn på en søndag og bestille det på grand cafe....

Eller lage det selv og invitere seg hjem til single boere og spørre om de har lyst på pannekaker, ta med iskrem og skogsbær...

Glemte selvsagt å kjøpe sjokolade også.

[Alvina]

Har klart meg uten sukkerkick og laget faktisk forbausende god middag (sausen) i dag.

Men er trett, vet ikke, har lyst å være hjemme noen dager, gjøre alt i mitt tempo og etter innfallsmetoden, men... det går ikke.

I praksis går det jo, men blir ikke glad av å "flykte".

Savner han...

og når jeg er her hjemme, føler jeg at jeg ... vet ikke, men - tiden har ikke stoppet opp, men - det er jo her jeg bor.

Og ser jeg ut av vinduet i oppgangen ser jeg en del av ...gatebildet jeg kjenner.

I går hadde jeg besøk, en enkel middag, uformelt. Par øl og en konjakk. Og mat. Prat og litt mas om å sette på den og den låten osv.

Savner han.

Det er sånn det er. Noen ganger har jeg lurt på om vi ville vært sammen nå, ikke akkurat nå, men om vi ville være kjærester nå hvis han hadde levd. Og jeg tror faktisk svaret ville være ja.

Selv med skjær i sjøen.

Siste dagen når jeg var hos han, ga vi hverandre flere klemmer, dagen derfør også, han holdt rundt meg - det var som et siste farvel - men det visste jeg ikke da. Men det var følelser, kanskje fordi vi hadde funnet sammen igjen..

Vet ikke og svar...eh, det kan man velge selv i denne situasjonen.

Det går ok med meg.

Har litt lyst å være en bedre utgave, men wtf.

http://www.youtube.com/watch?v=JHCRPACeyao