Gå til innhold

LunsJ


Alvina

Anbefalte innlegg

Fikk renset sluket på badet, fjernet hår (masse langt hår, både mine og venninner sine), men tror ikke det ordner seg av den grunn... fylte vann i vasken og da boblet det over i sluket. Har hatt i natron, får se det an, om det virker i løpet av par timer, har aldri hørt om noen som har brukt natron som avløpsrens, men ... det kan ikke skade. Tror det fjerner balsamrester osv.

Nå er det fem minutter til vaktmesteren går for dagen. Håper jeg kan ta en rask dusj. Men kan selvfølgelig ringe noen og spørre om de kan komme og stake, men på en fredag?

Tror ikke jeg har lyst å plage andre med det i dag.

Og sånn egentlig burde jeg kjøpe en sånn greie selv som gjør jobben ... en vakuumpumpe. Og hjelper ikke det må det vel en sånn lang metallgreie som man kan føre langt ned i rørene, men akkurat det vet jeg ikke om jeg har peiling på å bruke.

Og plumbo er fy fy, hvis det blir en rørleggerjobb kan de nekte å ta jobben.

Men det er ingen katastrofe, skal rydde litt, lage litt mat og ta det mest mulig med ro i dag, selv om det med dusjen irriterer meg, skal tidlig opp i morn og bør få tatt en dusj. Merket i går at det var tett, og kunne ikke ha balsam i håret - vannet begynte å flomme over flisene, men brukte saltvannspray istedet for å hindre el.hår.

Luksusproblemer.

Hvis ikke natron hjelper, kan jeg prøve med salmiakk, men vet ikke, har ikke mye peiling på rørleggerfag.

Jeg er LEI. Føler meg trett, men litt mat osv så går det vel seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har fått veldig mange lesere her inne... i det siste...

Hvis noen kjenner meg eller historien irl, vil jeg bare si at det er lov å be meg stenge og slette dagboka.

Virker det støtende på noen, vil jeg oppfordre til å sende meg en pm, en sms eller bare si fra face to face.

Jeg blir ikke fornærmet, er i tvil selv, og jeg kan åpne en annen dagbok om jeg vil, men tror ikke jeg endrer mitt nick-name samme hva andre måtte mene om det.

... Det jeg frykter, er at afire har hatt denne på sine favoritter på hjemmepcen sin, og alt er ikke passende lesestoff, eller? Han ba meg aldri slette noe. Han innså at jeg er en som kan skrive hva som helst, han fikk lese noe av det jeg har skrevet irl.

Men jeg har ikke lyst å måtte lese alt fra side a til å, og for meg er det kun en røverhistorie (mye av det jeg har skrevet), som er diktet på. Og jeg har ikke skrevet på langt nær alt. Minst av alt det mest elementære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde faktisk vært bedre om jeg fant han, uten hans barn tilstede, joda de er voksne og over tjue men likevel...

Jeg angrer, men kan ikke gjøre noe med det, han ringte kvelden og spurte om jeg kom hjem til han, jeg sa, jeg har allerede lagt meg...

Kunne det endret noe... det vet jeg ikke, men det ble som det ble. Og kanskje er jeg glad for at jeg ikke var tilstede, det skjedde akutt. På den måten var han heldig.

Men har gjort tanker, kunne jeg valgt noe annet, det er for sent å tenke på det nå. Men det ville være en trøst om jeg kunne holdt han i hånda på det siste, og roet han ned, i koma, klapp med håndflata, fik på kinnene, få kontakt, snakk rolig og si at det ordner seg, er du våken, du må slappe av, men hold deg våken, det er ambulanse på vei, trykk hånda mi om du responderer, hold deg våken, dette vil gå bra. ... ikke forvent svar, bare hold handa og vær rolig, ring 113, begynn livgivende førstehjelp, ring 113.

... har vært i den situasjonen, pulsen opphørte osv. Det var en som fikk fylleslag de lux. Ikke noe å spøke med. Det var en annen ... glem det.

Men jeg har en tendens til å holde roen, selv om jeg får litt traume-følelse etterpå, når ting er i orden og lege osv er kommet og tar over. ... Det var noe jeg ikke kunne vite om meg selv, jeg undret ofte på om jeg er en som bevarer roen, og det er jeg da, heldigvis.

Men - tror ikke andre er feige eller noe hvis de reagerer med panikk, det er ikke for å sammenligne, og tror jeg også kan få panikk, men tror ikke det - jeg har sett hvordan jeg opptrer, jeg blir roen selv. (men må debrife etterpå, viktig å gjøre det sammen med de som har vært tilstede, men ikke nødvendig)

Jeg vil ha en blå ballong...men den må være rød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler på ... alt, følelsene raser, men heldigvis er jeg utenfor meg selv og tenker kun praktisk noen ganger, men ... en venninne jeg pratet i tlf med tidligere i dag, som mistet mannen sin i en ulykke, hun sa at det er naturlig, man makter ikke å ta alt innover seg på en gang, da ville man kanskje blitt gal. Hjernen er vist innrettet. Sa hun.

Jeg vet ikke helt, jeg føler at jeg ikke er meg selv, å finne kjæresten død...å gå rundt og rundt og frem og frem og frem og frem og tilbake før politiet og brannmennene kom...

Holdt telefonkontakt med en felles venninne og nabo av han, og ....

Det var grusomt, å ...at han ble funnet død.

Mens vi ventet på politi osv spurte datteren, om jeg kunne tenke meg noen steder han kan ha reist, båt til osv.

Nei, sa jeg, jeg tror ikke han hadde planer om å reise.

(det visste jeg at han ikke hadde, og nå har en felles venninne hørt rykter om at det var selvmord, lykke til med rykter sa jeg bare, det er i alle fall ikke sant, men mange har spurt, de er som fluer rundt en kukake og vil høre detaljer osv. Og jeg kan helt fint si at jeg nekter å svare, har det betydning?

Jeg må finne på noe, på kjøkkenet, men er ikke sulten. Det dumme jeg gjør, er at jeg ikke spiser når jeg er sulten. Og da går det over.

Særlig sunt er det ikke.

I dag tidlig, følte meg nervete og småfyllesjuk, og helt bak mål, med bekymringsangst for fremtiden osv. Da følte jeg Afire, og husket hva han sa, han elsker meg.

Vet at vi var to surrebøtter sammen, men det som var bra var perfekt.

http://www.youtube.com/watch?v=7beP1eIeVNI

..........

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen har laget et slektstre, og jeg er mer dansk enn jeg visste at jeg er etterkommer av, adelig og blått blod... eh, men det betyr ingenting.

Jeg har lyst til å sove, føler meg ikke helt i form, trett og ...

Har enda ikke laget mat, noe må jeg lage, tror jeg lager meg en joint, det kan øke matlysten.

Men er så trett, og å røyke da er fåfengt.

Det eneste valget er å gå ut på kjøkkenet, sette i gang noe varm mat, og gjøre det så enkelt som mulig.

Et lite steg osv.

.......

Nå har jeg gjort det, da har jeg kapasitet til å lage en liten rett før jeg evt bare går og legger meg eller hva jeg enn måtte føle behov for, er helt pjusk i formen. Tror det er nerver, ikke noe fysisk men noe som gir seg utslag.

Tar livet med ro i dag.

ttp://www.youtube.com/watch?v=ocQW7O0Awa0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har landet litt, har vært "litt av en dag", første som møter meg før sju på morran, er at før jeg er fremme til avtalen i dag, har jeg vært innom et sted først, etter at jeg dro hjemmefra, lånte dusjen der, rakk ikke vaske håret, hadde gått en tjue minutter til sammen og tatt en kollektivtransport, kunne tatt flere, men foretrakk å gå, og det regnet ute.

Det første jeg opplevde når jeg hadde låst meg ut, var at jeg hadde glemt paraply. Låser meg inn, rasker med meg en helt ny paraply, kommer ut og den slår seg ut - men... det er noe som er galt, skaftet er kun 25 cm, og det er ett eller annet jeg sikkert ikke forstår, så jeg prøver litt (det er fremdeles litt mørkt ute, det er tidlig), prøver og finner ut at jeg må låse meg inn, igjen

(takk, der rakk jeg ikke trikken osv, da går jeg heller)

Henter en ny paraply, den fungerer som den skal, selv om den er godt brukt.

Det var tidlig i dag.

Ellers har dagen vært merkelig, men også lærerik. Var og spiste lunsj på den franske sal, og slapp å betale når jeg foreslo å gå på blitz istedet.

Gikk innom en kamerat på hjemveien, kun fordi jeg måtte på toalettet og ikke giddet gå innom noen puber.

Tok en øl der og tar en øl nå, men er veldig trett, fordi det jeg skriver bare er en brøkdel av hva som har hendt i dag, mht til inntrykk og pluss at jeg var fyllesjuk når jeg våknet. Det sier alt.

Våkne med et brøl før klokka ringer, og tenke åh neiii...

Men jeg hadde bestemt meg for å stå opp og vurdere derfra, ikke bare krølle seg under dyna og late som nervene og angsten har tatt overhånd.

Har gjort det mange ganger jeg, men noen ganger fungerer staheten på riktig måte, sa til meg selv, det er greit å være litt fyllesjuk, bare gjør som du har bestemt deg for å gå ut døra og gjøre det du har planlagt i dag... vit at du har en retrettmulighet. ... Husker jeg skulle på jobb en gang, det var et j.... dårlig klima på jobb, pga sjefen. Gikk på jobb.

En annen gang skulle jeg ett eller annet, men husker ikke hva men noe med nav, det er mange år siden, før navs tidsalder, jeg gjorde meg klar, tok i dørhåndtaket og skulle ut, men der stoppa det. Fullstendig.

Det ville jeg ikke så jeg gikk inn i stua igjen, og prøvde å komme meg ut døra, åpne dørklinken, alt var klart, veska, var sminket, og påkledd.

Det var psykisk, en mental sperre som trådte inn, det var med møtet med nav (tidligere trygdekontoret),

Vet ikke hvorfor jeg skriver om dette, men å få vegringsangst er ikke uvanlig. Man trenger ikke være psykisk syk for å ha angst, men må lære seg å erkjenne og kjenne igjen angsten og henge den på en knagg (ikke alltid man klarer det hundre prosent, men jeg hadde en tanke-strategi en gang, det var at det er greit å få angst /noia, det er bare angst, det går over.

Angst er fornuften som styrer?

For bare par dager siden låste jeg meg ut og satte nesten i et vræl og hoppet nesten to meter tilbake, utenfor døra stod en mann. En ung gutt kanskje, samme det.

I alle fall, han smilte og skvatt litt selv pga min reaksjon, og han delte ut budstikka, og spurte om jeg ikke ville ha reklame? (det var etter at han hadde sluttet å le, jeg lo fremdeles...)

No, no reklame, not....

Begynte å le fordi det står nei takk til reklame på min dør. Og fordi det var morsomt, selv om jeg må ha sett ut som en som aldri har sett homo sapiens før eller en som er ... livredd menn? Og det er jeg ikke, men det hender jeg kan skvette hvis jeg går i mine egne tanker, og endelig kan slappe av...

Edit, men ikke pga menn. Jeg er ikke redd menn i særdeleshet. Det var bare et menneske som kom for brått og uventet på meg, helt uforskydt.

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal og bør forandring til, og jeg må begynne ... flere steder, men hjemme, og sosialt osv.

Trening, sa psykologen, bør jeg kanskje glemme å ha dårlig samvittighet nå, og spurte hva jeg liker å gjøre, håndarbeid etc...

Det satte meg på et spor, hadde glemt at jeg bør begynne å male, min egen plan om det, har alt, staffeli osv, men malingen er tørket... , jeg elsker å tegne og male. Og føler at jeg vil male meg gjennom mye...

Det er kreativt og jeg elsker det, jeg elsker ikke å trene.

Jeg liker å gå på ski en liten tur, kakao, te og sjokolade, nistepakke og februarsola...

Men å tegne og spesielt å male er ... noe som inspirerer meg, det er som en operasanger som slippes fri etter å ha blitt kidnappet og fått stappet i en rull med tvist i kjeften, omtrent kanskje...

Satt på, blyantspisseren, men maling er ok, å tegne - da er jeg mer på akt osv, eller øver meg eller sitter i telefonen eller i egne tanker....

Må jeg dempe lyden, har tenkt å få høytalere til tven, gi dobbelsenga til en kamerat (han ble glad når jeg tenkte på han, denne senga kostet tjue tusen, og en venninne sa; du er gal, har du betalt såå mye for en seng????

Nei, sa jeg, jeg betalte ikke et øre.

Jeg ble bare kjæreste med en mange millionær jeg hadde kjent og vært felles venn med og ble venn med over noen år, og tjue tusen, hva var det? For han var det en brødsmule.

Jeg delte på alt av felles utgifter, mat osv. Vi bodde ikke sammen. Det viste seg at han hadde problemer med leveren pluss hepatitt c, men hep C var han ærlig rundt så jeg ble ikke smittet, dessuten smitter det nesten ikke hvis man ikke er riktig uheldig, to bloddråper er ikke nok, en liter eller tre liter spytt er ikke nok, men det er ille hvis man får det. Og han hadde ikke hatt utbrudd, selv ikke etter over tjue år, og det poengterte han.

Vet ikke jeg, er ingen lege. Og merket at han i blant tok rivotril, han løy, han ble paranoid (noe som kan følge alk. demens)

Og han hadde ... utviklet... det verste marerittet, alkohol-demens, bare les om det, men det er vanskelig å skille en som er halvt på delir og demente, og man vil ikke tro det, men det kan reverseres og til og med stoppes. Jeg pratet med "fagfolk" anonymt, private klinikker, han hadde penger til å betale, men som de sa, det eneste - jeg spurte... er det sånn at det eneste en alkoholiker dement husker egentlig, er å aldri glemme alkoholen? Aldri glemmer å drikke?

Det er en trist sykdom, men egentlig umulig å oppdage hvis ikke man ser personen daglig eller jevnlig og alkoholen i seg selv (fleste blander med piller når de drikker så mye som han gjorde og kanskje gjør)

- etter fire til fem uker kan man danne seg et bedre bilde. Men å tvinge noen til å ... slutte, tror ikke på det.

Ja, var svaret. Ang. om det eneste den alk.demente husker og ALDRI glemmer, er å drikke.

Og alle har vel hørt om siste sort, Solheim i Bærum eller Asker, men ingen vil tenke tanken engang.

HAR IKKE lyst å skrive mer om det nå.

Det er en sørgelig historie som jeg har lagt bak meg, før jeg møtte Afire. Eller han ble jo involvert siden jeg stadig var bekymret for eksen min.

Men jeg kjente afire lenge før jeg ... i tjue år, ikke hverdagsvenner, men venner. Og jeg knulla med han i august 20ogetteller annet, men ble redd, og dessuten reiste jeg vekk, og han dro på en lang ferie og ... men han hadde jo overnattet hos meg før, i samme seng, til og med når jeg hadde barna boende hjemme (da var de ikke hjemme, men jeg lå ikke med han, vi sov)

Han fikk sove på min side av senga, ikke på min samboers side, jeg hentet vann, det var leselampe han kunne slå på, egen dyne, og jeg hentet en bunke med tegneserier, alt fra donald, modesty blake, sølvpilen, pennyposten, alvefolket og illustrert vitenskap. Sa at, i tilfelle du ikke får sove eller våkner, da har du lesestoff, og kjøleskapet er på kjøkkenet.

Neste morgen, jeg husker den, men det vil jeg ikke skrive om, han bodde egentlig bare 250 meter unna, eller han sa han skulle besøke foreldrene sine som bodde der.

Jeg var litt på tampen fordi han jobbet innenfor et firma jeg ikke likte, og han "hatet meg" i par år, og sa, Alvina, kan du ikke slutte å prate om det?

Men når han reagerte på at jeg hadde overnattingsgjester, mannlige, i samme seng, da glemte han at det kun er overnatting, ikke seksuelt. Og han hadde glemt, ikke glemt at han overnattet hos meg den gangen for mange år siden, men glemt at jeg hadde samboer, en jeg hadde bodd sammen med i mange år, en han kjenner... (spilte han skuespill? går det an å huske så lite? eller er det jeg som husker for mye rart og bagateller og bruker fortiden for det den er god for??? ... har jo egennytte av det, ikke angrip MEG.

Har vist døra til mange, men angrer på mye, det er ikke noe å gjør med. Har fortalt han om den gangen en kamerat fra Finland sov over, da var jeg sammen med samme samboer, og - han var forøvrig periodedranker - en som aldri holdt avtaler, så jeg ga blaffen og møtte venninner og venner, men det ødela meg på en måte, det tok mange år før jeg kom over avtalebruddene...

Men han jeg bodde sammen med kom hjem, tidlig en søndag morgen.

Der lå jeg i dobbelsenga og en fra finlandia lå på min side, med tegneseriebunken på plass. Trygt plassert. Vi sov, med t-skjorte og truse på, hver vår dyne, helt uskyldig.

Med skyvedøren til stua (dobbeltdør) åpen, og der står min samboer, ikke helt edru og ser sinna ut.

Og begynner å hakke på meg før jeg har våknet...

Hvorfor jeg sier og presiserer at han som da lå og sov (tilfeldigvis var han fra Finlandia), er at han ble forbannet, banneord på finsk og gikk. Men jeg møtte jo han igjen i byen og han spanderte på meg mange øl, jeg sa det ikke var nødvendig. Vi ble venner.

Men vet ikke hvorfor jeg ikke tror (naivt?) at det å sove er lik sex?

Kanskje fordi jeg har sovet i samme seng som mange, det var så kaldt vi lå fem i samme seng, tett, tett tett, det var minusgrader inne og vi delte tepper.

Det handler kanskje om det man har opplevd før, ikke om å ha rett, for det kan jeg aldri ha. Og sier ikke at jeg gjorde noe riktig, men for meg er det ganske naturlig å dele det jeg har, sånn egentlig, men innenfor visse grenser.

Nå lurer jeg hver dag jeg går i postkassa, om naboene har klaget på at jeg spiller musikk, men jeg spiller ikke høyt. Hvis jeg var tv-slave, ville det vært verre for jeg hater dårlig lyd og ville koblet tv til høytalere og forsterker.

http://www.youtube.com/watch?v=BdTOjZQlR-8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har helt lyst til å gjøre er å hente staffeliet fra boden, ikke i dag, men jeg har ikke lyst å gjøre husarbeid...

Tror jeg skal begynne å tegne akt, det gir meg mye, da må jeg nullstille og la hånd og øyne samarbeide.

Det er heavy.

Jeg trenger en soulmate, en som kan være venn og som også er kreativ, og jeg tror jeg kan finne en eller annen.

(det verste jeg vet er søtladne dikt) de som tilhører skrivebordskuffa.

... men de er jo søte da.

Har noen selv, men alt ble borte i en brann når jeg var fjortis, på et lager, ikke noe boligbrann heldigvis.

..

Og, jeg har vennet meg til kråkefuglene som ofte er utenfor vinduet, de leker seg, for kun en uke (noen dager) siden, hørte jeg en rar lyd, som en blanding mellom katt i parringstid og fugl og det var en sørgelig låt /melodi, jeg våknet av dette... klødde meg i hodet, og tenkte, ja ja, hva så.

(kråkefugler elsker at man gir de oppmerksomhet, også uvennlig (det har jeg ikke gjort, har bare ikke sansen for å få de på vinduet) men utearealet mitt er kanskje vel overfylt, mye spennende å rote og leke med...det er en andepande der i keramikk fra femtitallet, det er ... jeg må rydde.

Jeg må rydde.

Det står et vaffeljern der og... som kanskje bør berges inn før vinterstormene.

Men - tro eller ei, jeg har spanske margritter som fremdeles blomstrer, og solsikken (den ene som ikke har gjort det) - den minste, har fått (fikk) fem blomsterknopper, og den berget jeg kanskje fordi jeg tok den inn en natt eller to, en kamerat begynte å le av det hele.

Men jeg må nesten la være å høste solsikkeblomster når det snart er november? Men har høstet tomater her, ble bare en liten tomat, men dog... i november. Hadde jordbær og, men de ble mer og mer sure ettersom været ble ... tja.

Jeg har bodd i nord, en gang og hadde ansvaret for en jordbæråker eller tre, og når sola tittet frem i februar begynte jeg å stelle med åkeren, men dekket til ... det var i februar.

De ble fine og søte som de skal være, bare økologisk gjødsel og når jeg hadde tid hentet jeg tang og tare fra fjæra og landjorda, var skylt inn av stormene, brukte hageslangen for å fjerne saltet og lot det tørke av og til, som tørket var det lett å bruke det som krydder til plantene og jordbærene og bringebær og rabarbra, og rips og solbær og alt ble selvfølgelig...

Jordbær som var søtere en søt.

Han jeg var sammen med da, dro ut kontakten til fryseboksene mine og alt ble forringet, jeg måtte rømme. Han truet livet mitt, (han var edru, kynisk og iskald). Jeg stakk av før jeg hadde fått nøklene hans, og rømte tilbake til Oslo.

Jeg rømte selvsagt med et fly.

...........

Jeg vil ikke skrive mer. Om fortid, om fremtid.

Har hatt besøk av en venninne, hun røyker ikke hasj pga at hun ikke tåler det, og i dag drakk hun ikke pga at hun har drukket iflg seg selv for mye i det siste. Vi drakk te.

Og skravlet.

..........

Ringte en venn, han ba meg ringe han tilbake, jeg er bedt dit til jula...

(han er en eks)

Han er en venn. Vi gikk sammen, vi kjenner hverandre, politiet begynte å grine og fikk tåre i øynene når de ble vekket midt på natten, når de satt og så på film på kammerset, eller spilte ludo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er barndomsvenner, han som ringte nå, dvs at jeg var barnevakten hans når han var ni år og jeg var ellve.

Jeg var ikke hans barnevakt, han hadde småsøsken.

Og jeg har self...

mobbet han litt for det, når vi var sammen, hvor har DERE møtt hverandre, jeg sa at jeg var hans barnevakt.... hahahah.

Mørkt blikk fra han.

Jeg ble kalt prinsessa som ingen kunne målbinde

prinsessa på erten

...åh på alerten ??

Kall meg heller TORNEROSE SOM SOV I HUNDRE ÅR....

...........

Vet at jeg kan dra dit og dit og dit, til venner og venninner, men... har bestemt meg for ... men vet ikke, er fristet til å ta badstu i jula på ... men nei, vet ikke. Hvis noen kjører etterpå kanskje.

Men tvilsomt.

Hva skal jeg gjøre der, det er mer vinter enn det er i Oslo, og ... vet ikke. Har sagt ifra, sa i telefonen at ... vi kun er venner, men vi ... snuten gråt når de så vi to sammen, jeg ringte dem ofte pga at han hadde vært voldelig.

Men de forstod at vi begge var pstd, etter en sak, og osv.

Det er en lang historie, som aldri kan bli objektiv.

http://www.youtube.com/watch?v=ocQW7O0Awa0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir slettet, nå er jeg kontroversiell, ok det. Jeg gir aldri opp, overvåkning samme ulla, er ikke et must, da er det i tilfelle feilslått og noe som er influert i alle samfunnslag og alle familier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han ringte igjen, han er en som har mistet....

Mer vil jeg ikke skrive om det.

Det irriterer meg at jeg ikke kan spille så høyt jeg vil så lenge jeg vil, siden jeg har naboer, men ok nok.

Det er bare og forblir bare en irriterende faktor.

Eksen som ringte nå, er egentlig ikke en eks. Jeg sa etter at det ble fullstendig finale, slutt. Det er jo slutt, sa jeg, slutt, sa han, vi har jo aldri vært sammen, det er bare noe du har innbillet deg. (da gikk han på pepper, snowballs all....

Vi beholdt vennskapet. Når min pappa døde ringet jeg han midt på natten, og vi pratet....og begynte også å le av min fars holdning til mitt forhold til en narkoman...

Mine foreldre vet ikke alt om meg. Når jeg googlet på hotell i en by i tja-land, sa jeg at den og den gaten og den og den gata...

Hæ, har du vært der? Ja, sa jeg. Når? Tja, når jeg var ganske ung, men det er fortid.

Det sjokkerte meg at få vet så lite om meg, at jeg ikke har vært liksom...

Men det er mest min mor jeg har problemer med å kommunisere med, pappa har alltid forstått at jeg har gått mine egne veier.

Og det er ikke offe sånn, leit, å bli misforstått, men hvorfor kan man forvente at andre skal forstå og hva er det med andre som blir redd straks de ikke forstår

kan de ikke bare si at dette klarer jeg faktisk ikke å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vekk, samtidig som jeg vil være her. Men føler det vil være bra å bare reise litt bort.

Vet jeg kommer tilbake.

Og tviholder på, at det ikke er sant, det er ikke fakta fan.

Ikke fakta fan en gang.

Jeg kan ikke stikke til verken drømmelandet trøndelag, troms, agder eller hordaland, så hva gjør jeg da liksom selv om jeg er invitert...

Jeg ser det an. Er glad for invitasjoner, og spør : har du katt=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alle har hørt at jeg er blitt "revenka". Så - men de har jo ringt ellers også, det er bare, at jeg ikke føler for å prate så mye.

Men han som ringte nå, han var blandet inn i en drapsak, jeg var ikke vitne, men en av de siste vitnene. Og jeg husket alle klokkeslett, var ikke full og hadde ikke dopet meg på noe.

Det var første gangen jeg så avdøde, og jeg var det siste troverdige? vitnet...

Kan ikke skrive om resten, men det var et uhell, en sjalusi-sak. det ble dobbelt ulykke, De beskyldningene.

Jeg vet hva som skjedde, og politiet har ingen grunn til å spørre mer. Jeg var ikke tilstede, men det ... er mange år siden, jeg var ung, vi var unge. Min mamma hørte på radioen at det var skjedd noe der og der og der, på en hytte, og jeg hadde ljugd for henne, og sagt at jeg skulle dit.

På en hyttetur.

Jeg løy og pynta på pga at hun - min mor er en som prøver å overadministrere.

Men ante jo ikke at hun fikk angst når hun hørte om det på nyhetene og jeg hadde slått av tlf. Jeg var ikke på den hytteturen. Jeg var der jeg var.

http://www.youtube.com/watch?v=7RkWs6P2IwE

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst år etter år å reise, men nå er jeg snart femti år.

Hva gør man da, Alvina...

Finner man da sine gamle røtter eller

drar man og finner nye...

Savn, sorg.

..............

Tenker jeg skal ringe eks-svigermor og høre hva hun mener, men husker at hun sa, DERE TO, dere er håpløse sammen.

Men har pratet med henne, og hun er ok, og hun vet at jeg ikke er --- hun vet at jeg er på hennes side.

Jula ja.

Det ... får se. Men er redd jeg blir sjarmert av eksen og osv, og det ... men det går ikke. Nå føler jeg meg immun mot alle landeplager.

Da er det vel ok. (jeg og eksen kan prate om alt, vi var venner før vi ... ble bla bla), men er usikker.

Må ha penger, og hva om vi blir sperret inne av tåke, smog eller uvær....

Men vet, han ville holdt rundt meg nå.

Da må jeg ta med en venninne, og sette hun på "saken"?

Stakkars mann, jeg har bare vulg'ære venner.

I dag har jeg ikke hatt en mann, vil ikke ha engang.

Har gjort en rørleggerjobb alene.

(vil ikke røpe firmamerke, det kan andre gjøre om de vil)

Savner nærhet, og han jeg pratet med i tlf, vet at jeg er i sjokk, og vi har alltid hatt god kommunikasjon, han har fortalt meg i par år at han har kuttet ut pulver - amf osv, og jeg ga mobilen min til afire en gang, og de pratet sammen og pratet dritt om meg, men jeg smilte fordi de var så¨søte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...