LunsJ

[Alvina]

Det er ikke noe alternativ. Jeg skal legge meg. Lese til jeg sovner.

Det sies at i morgen er det atter en dag, vær så god, dere - gå ut og lek med vinden, plukk tyttebær og ta en dukkert, morgenfrisk som en fisk...

Jeg skal legge meg, har ikke lyst å lage mat nå, men har kjøpt sjokolade (fikk merkelig lyst på det etter å ha lest om kakao-krisen, og den ligner jo ikke smør-krisen vi hadde i Norge, fordi dette er mer globalt)

[Alvina]

Dette er det verste sjokket jeg har fått... vanligvis blir jo folk litt syke før de bare dør.

Kan hende jeg må tilgi andre lettere enn før, kan hende jeg bare møter isfront, kan hende jeg ikke vil si ett ord.

Men jeg må ringe noen, vet ikke hvem, kan bla uvirkårlig via lista på mobilen, eller google noen, eller la være og bare gi fuck fan fan, hvorfor - det er ingen som kan forstå ... heldigvis, sier jeg.

http://www.youtube.com/watch?v=_vQYqvQL9QU

[Alvina]

Å dø må være et nymotens påfunn.

[Alvina]

Slo ihjel hodet, følelser og tanker med imovane og allergitabletter og sov helt til åtte. Har litt hangover, må ta en dusj og komme meg ut døra. Jeg laget ikke middag i går, tok par knekkebrød.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, en venninne ringte i går og foreslo å møtes på en cafe. Jeg skal ringe henne, og kanskje vi møtes i dag eller i morn før hun drar fra byen.

Men jeg er trett igjen. Ikke merkelig når jeg nesten ikke spiser og ikke har vært snill med meg selv. Det er bare det at jeg sitter og grubler for mye, det sa Afire at jeg ikke måtte gjøre, han visste at jeg kan sitte i timer uten å få gjort stort når jeg havnet i "vil være alene, vennligst ikke forstyrr"...

Det opplevde han også når jeg kom på besøk til han, at jeg ville sitte i mine egne tanker. Han spurte, hvem sine andre tanker skal du sitte i...

Dagen i dag, jeg vet ikke. Har fått en sms fra en venninne, men det er bare det jeg kaller mas. Hvorfor skal hun låne dusjen min når hun har dusj der hun bor?

Ja, riktig... men hun bor sammen med en kamerat og har sikkert planer om hårkur og diverse og vil ikke at han skal "se" det, hva vet jeg. Men hun er forfengelig.

Jeg har ikke svart på meldingen.

Må ta en dusj, våknet med sjokoladeflekker på kinnet, på haka og på overarmen og på hendene... har vasket de bort, men trenger en dusj likevel.

[Alvina]

Nå har jeg fått for meg at jeg vil anskaffe meg en hund, men jeg kan ikke. Jeg tror ikke jeg takler ansvaret. Men kanskje jeg kan tilby å være forvert eller passe andres hunder... jeg vet ikke. Tenker stakkars bikkje, når jeg sliter med søvn og ikke kan gi den oppmerksomheten den fortjener når jeg er sliten.

Det får være med tanken.

(jeg vet hvor mye hunder krever og fortjener)

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, kanskje husarbeid, har skrinlagt å gå ut i dag. Må lage middag, helst før det blir kveld, og nå er det to små fugler, kjøttmeis og leker utenfor vinduet, de er og plukker noe ut av en krukke, og hopper rundt fra stol til stol - søler litt jord, de leter etter insekter, jeg vet det.

Jeg vil ikke ha fugl, liker ikke tanken på fugler i bur (og når kan jeg lufte uten at de flyr avsted). Smågnagere er uaktuelt, de krever også sitt. Katt er utelukket, jeg er allergisk. Hest er utelukket, jeg har ikke økonomi.

Men jeg skal ikke skaffe meg et kjæledyr, selv om tanken på å ha noen her er tilstede. Det er en egoistisk tanke, men kanskje jeg får en hund en dag når jeg har fått livet mer på plass.

Jeg må gjøre noe, husarbeid og lage mat. Har tatt par telefoner og fått par jeg ikke har svart på. Men jeg ringer senere, føler ikke at jeg må svare på alle telefoner. Selv om det selvsagt er regelen, men ingen regel uten unntak...

Jeg aner fremdeles ikke hvem jeg pratet med torsdag kveld i åtte minutter, men samme det. Jeg må ha gitt han mitt tlf.nummer, og det var ikke noe upassende eller flørt. Men noen ganger kan jeg rive meg i håret siden jeg er så dårlig på navn...

Men til min fordel er jeg briljant når det gjelder ansikter, ganglag, tonefall, kjenner igjen stemmer selv om jeg ikke har møtt noen på "hundre år"... om det er briljant - trolig ikke, men noen kjenner og husker navn - andre burde - sånne som meg, gått med lommekamera og lagret bilder med tilhørende navne-etikett.

[Alvina]

Da har jeg gjort litt, vasket gulv, laget mat og spist. Har ikke giddet ringe noen og ikke svare på tlf. Det er ikke noe viktig og jeg er ikke sosial i dag. Selv om jeg egentlig føler behov for å prate, men hva skal jeg si...

En kamerat ringte, bare for å høre hvordan det går... joda, sa jeg, det går men er sliten...hva med deg da? Og da forstår man at jeg ikke er verdens mest snakkesalige person i dag.

Jeg er trist og føler bare for å krype under dyna og sove, forsvinne fra den våkne tilværelsen, hvor jeg enn leter, hva jeg enn gjør, ingenting kan endre noe.

Når jeg vasket gulv tenkte jeg at det blir ikke bedre, men det er i alle fall ikke til skade for noen og jeg må gjøre noe.

Dessuten så det ikke ut her, matflekker, løkskall osv på kjøkkengulvet, sjokolade- og mandelflaksmuler ved siden av senga.

Men jeg giddet ikke bytte vann, tenkte at jeg jo likevel skal vaske her igjen. Nå ser det rent ut, men det er glatt par steder på kjøkkenet, pga voks som er rundt en type ost og jeg hadde sølt litt av det på gulvet, og jeg hadde ikke tenkt å vokse parketten.

Men samme det, det ser bedre ut, og kongen skal ikke komme på besøk med det første. Og når jeg laget mat, tenkte jeg på Hellstrøm, når jeg stod og skulle gjøre fire ting på en gang, det vil si, hadde vært på toalettet, vasket hendene og smurte de inn med en litt stor dose håndkrem og akkurat da kom jeg på at jeg måtte jeg snu biffen osv. så jeg kunne ikke smøre mer av kremen inn i hendene... og når jeg tømte vann av en kjele dugget det for brillene mine (lesebriller, jeg glemmer ofte at jeg har de på), og jeg gjorde flere tabber...

Men maten ble god likevel. Tror jeg da. Hadde fløte, soltørkede tomater, løk og litt sånn i sausen. Men for lite salt i maten, så måtte spe på, men bruker lite salt - det vil si at det manglet ett eller annet krydder, men det gikk greit.

Heldigvis er klokka snart sju på kvelden, det eneste jeg drømmer og håper på er å få sove.

Jeg klarer ikke tro at han er død, det er også en av grunnene til at jeg bare vil være alene, da kan jeg late som om det aldri har hendt...jeg vet ikke, har ikke andre åpenbare grunner i dag enn at jeg er sliten og følte for å gjøre noe her hjemme i håp om at søndagen kan bli litt mer sosial uten at jeg finner på en rekke unnskyldninger for å være alene.

Det er ikke lett, men vet jeg må tvinge meg ut, men ikke i dag.

[Alvina]

Og jeg bryr meg ikke om hva andre mener jeg bør gjøre eller ikke, har pratet med barna mine i telefon, med min mor, med en kamerat og en venninne. Resten av samtalene har jeg ikke maktet i dag, og det er ikke viktig.

Jeg vet ikke om jeg skal slette dagboka, det er vel det samme nå, alt er fortid og ugjenkallelig.

En venninne sa, når jeg la ut et bilde av afire på f.boka, at jeg kan gjøre hva jeg vil, han kan ikke bestemme mer (han var ikke på f.boka selv), men jeg har ikke lagt ut bilder han har tatt - også pga copyright, og er vel heller ikke den som overdriver på den boka...

Jeg savner han. Det er uvirkelig. Som om det var i går... og lørdag for tre uker siden var jeg hos han, litt over sju - halv åtte serverte han laks, etter suppen, og jeg la meg litt før han på kvelden, men hadde ikke sovnet når han kom og la seg. Senga brakk på midten på min side, så jeg tuslet inn i stua og la meg på sofaen, søndag ble jeg vekket (jeg var våken men lot som jeg sov med dyna godt over hodet) - han kilte meg under foten.

(uten at jeg ble grinete)

Jeg kunne glefse og bli grinete, men er aldri langsint.

Jeg vil ikke dette. Jeg vil ... helst ta alle piller jeg har i hus, men er redd for å såre andre og dessuten kan jeg risikere å havne i koma og våkne opp som en apekatt eller med /og med skader på nyre og lever osv.

Det er ikke det jeg vil. Jeg vil at ting skal bli bra.

http://www.youtube.com/watch?v=1KXNHcDRvgE

[Alvina]

Det er... ufattelig, og å bevege meg ut... jeg går forbi der han bodde, og når jeg viser meg offentlig, på pub f.eks. får jeg klemmer av mennesker jeg ikke kjenner.

Men det er greit, det er helt ok. Og har også pratet med han som kjørte oss til flyplassen, vi begynte å le fordi jeg minnet om den gangen jeg sølte ned baksetet hans med coca cola, jeg drikker brus knapt mer enn par ganger i året, det var tjue minus ute og kullsyra fikk fart på seg. Jeg tørket av det verste, og han sa det var ok - mens han måtte vaske bilen dro jeg sammen med afire med et fly til et langt varmere land enn vinter-norge.

Afire sa til meg, at det var den mest spesielle ferien han har vært på, den mest sprøe og morsomme, og han var bereist, hadde vært i alle hjørner av kloden. Og den var faktisk helt fantastisk sprø, vi drakk oss bare på en kant en kveld, og våknet opp og tok livet med ro.

Men nå vil jeg ikke skrive mer.

http://www.youtube.com/watch?v=Q29YR5-t3gg

[Alvina]

Jeg vet jeg ikke burde gjøre det, men jeg har lest bakover, ikke i dagboka, men mail osv.

Og ... afire, (kan jeg kalle han det mer)... men i alle fall han har sagt i sommer at jeg er så forbanna sta og at jeg ikke vil la noen slippe inn til meg.

---

En påstand jeg ikke vil gå innpå, men som sikkert er sann og som jeg kjenner meg igjen i fra før.

Men spør meg selv, kan ikke de fleste kjenne seg igjen, om ikke alle???

Tror ikke jeg er så ... men jeg er konfliktsky. Og sta.

Og en kjemper, en figther.

Men trives best egentlig med å være hjemmeværende husmor med eget atelier og mørkerom og kanskje sette meg mer inn i regnskap og bokføring, men...

.........................

Fant noe jeg har skrevet ned i en gammel notisbok, og det står

kl. 9, gyn. avd.

mandag - kl 0800.

tflnummer xxxxxxxxxxxxxx

Sted og navnet på sykehus

....

Det er noe jeg har fortrengt, og som jeg bestemte meg for å glemme, det var en uønsket graviditet, jeg brukte ikke prevensjon, hadde ikke bruk for spiral osv. Men så ble jeg romantisk interessert og han hoppet av i svingene, men en dag...

Og jeg ga meg ikke, jeg drakk og røyket og brukte amfetamin, og ... jeg gjordet ikke alt det, men...

Det var en sorg, jeg blødde på laknet, og det skjedde også sammen med han jeg har omtalt som afire her. Men hva skal jeg kalle han, Fuckl u all.

Kan ikke kalle han en x.

Og ringte en venninne, jeg holdte på å ramle sammen, for jeg tenkte over den siste samtalen vår, sent på kvelden. Og jeg ... vil ikke skrive om den her, men ... hva om jeg hadde dratt hjem til han. Kunne jeg i alle fall hindret at han var alene når han døde, jeg er klippefast og rolig i sånne situasjoner. Og har gått på kurs, førstehjelp, han som holdt kurset spurte oss en mandag når han visste de fleste var litt mandags... om vi ville gitt munn til munn når vi risikerte oppkast i vårt eget svelg...

Jeg rakk ikke opp handa. Jeg ble litt usikker.

.............

Alt er ok. Noen dør og noen gråter.

.......

Venner forstår at jeg er litt out nå.

Jeg klarer å være primadonna de lux. Men det er så trist, å møte konduktører osv som har sett meg og afire kysse og freake ut og leke ungdommer....

Men jeg kunne vært der, jeg hadde lagt meg når han ringte, og hadde ikke lyst å gå ut, jeg lå under dyna og leste, og ...

føler at jeg kunne gjort det, da kunne han kanskje ha levd nå, eller i alle fall kunne jeg holdt han i hånda til det siste.

Men livet er ikke født på skinner.

[Alvina]

Og jeg tror ikke det er sant,

i dag .... formiddag satt jeg foran pcen og letet etter turer i euorpa, helgeturer, hoteller i copenhagen, langtidsferier osv.

Jeg bestemte meg for å dra til solkysten eller køben.

Og plutselig dukket en reklame for hotellet jeg og afire bodde på...og en venninne satt der og spurte fordi jeg googlet, og...

jeg sa at jeg drar ikke dit mer, men likevel, jeg vil dit. Skal prøve få med en venninne, men

VET

Jeg må gå videre.

......

Ja har pratet med middagsmannen i tlf i kveld.

Han er ok. Han var også i begravelsen.

Han er ærlig.

Jeg vet ikke hva som skjer.

Men jeg føler ikke - for min egen del - å ligge med noen nå. Men det er nå, tiden går ikke, tiden er noe som kommer...

...

Jeg var litt spent, og forventningsfull nå jeg kom hjem etter å ha røyket to tette og våt av regnet utendørs, om - lystet var satt på - men sa bare som vanlig som jeg alltid har brukt si, at - ja ja, home sweet home, nå er jeg her igjen.

http://www.youtube.com/watch?v=j94rXt1UYYE

[Alvina]

Tror ikke jeg er klar for noen nye menn akkurat nå, men jeg kan ikke flørte ???

http://www.youtube.com/watch?v=iGaF4tKUl0o

[Alvina]

Det har hendet jeg har tenkt, hvorfor meg...

http://www.youtube.com/watch?v=_bDW-YQZVLw

Endret 22. oktober 2013 av Alvina

[Alvina]

Jeg har bestemt meg for å enten dø eller gjøre noe, men jeg vil ikke være her... det er for mange minner, jeg har lyst å reise...

bort, bare en tid, ikke til venninner.

Jeg vil til varmere strøk.

Alene?

Ja, hvorfor ikke, sier jeg.

Alene?

Ja, hvorfor ikke sier jeg.

http://www.youtube.com/watch?v=SDOtkHXE8_Q

[Alvina]

Jeg blir nesten gal av å være hjemme, gå frem og tilbake, lese, prøve, gjør litt husarbeid, vasker håret, tar en dusj, går ut, handler mat, tar en pils på en pub, drar hjem, røyker meg en fet og snur døgnet...

Jeg vil være sosial, men vil også være alene.

Det er en motstridende følelse jeg aldri har møtt før.

Men nå er jeg jo alene, føler han ofte, og han har vært hver en natt i drømmene mine når jeg sover, han har kjeftet, men ikke i natt, men da drømte jeg om noe annet, at jeg hadde lagt hasjen min i (bare par gram) ... på et sted og at jeg ble forvirret over spørsmålet, og sa; at bli med hit, der har jeg sikkert gjemt den, og jeg visste ikke sikkert selv...

Men selvsikker.

Og så fant jeg men så sa jeg, at det var ikke den hasjen jeg egentlig ville røyke på dere, men det går litt i surr nå.

.............

Og når man kan ha sånne virkelige drømmer om hasj, hva er da meningen med at det skal være illegalt? Pga av at mafiaen styrer? Og hvem er mafia? Det kan man spørre. Det vet ikke jeg.

[Alvina]

Har lovet å stille på klokken i morgen tidlig, men... vet ikke om jeg har lyst.

Sist gang jeg var der, var ... sist gang jeg var der.

Det kommer rennende, og noen ganger vil jeg være alene. Jeg tok siste trikk hjem i kveld, hjem hjem hjem, selv om jeg ikke finner ut av det her, kan jeg i alle fall ligge naken og alene, og jeg er bitter, for hvor mange er det som mister kjæresten sin i dødsfall før man runder femti, når man er midt i førtiårene?

Fortell meg det.

Men det betyr ingenting.

Det er heldig at det ikke skjer ofte.

...

Middagsmannen. Ja, jeg vet ikke. Han har merket kjemien mellom oss, og jeg vet ikke. Jeg tror jeg skal styre unna menn fremover, han ... er en av de som ser meg, han har kjent meg siden tidlig nittitallet, og han er også - selvsagt, yngre enn meg.

Men han er eldre, på alle andre måter enn alder.

Og nå må jeg avslutte denne Lunsjen, for jeg vil ikke skrive hvis det skjer noe eller ikke skjer noe, det vil bli en bombe, og da kan jeg like så gjerne skrive en roman om dette og utgi boka på tulleforlaget.no.

[Alvina]

Det er bare det at jeg har satt på middag, og nå ringer telefonen, og kun en nabo får komme på besøk, og vi skal legge oss før halv fire.

I hver vår seng, i hver vår leilighet, det er ikke noen jeg har omtalt her. Kun en venn.

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=b0gCMrbB-Dk

[Alvina]

Jeg skal gå og legge meg, det er helt jævlig å være alene, men det går bra. Det må gå bra, men hvor lenge skal jeg være en revenke???

Revenka?

En liten stund til, jeg vet ikke, sex er i alle fall ikke innfallsporten til himmelens rike. Jeg driter i sex. Og vet at jeg ikke må¨snu meg på et frimerke, fordi det er mange som vet at jeg er sårbar for flørt og komplimenter nå.

(vet at afire ville gitt tillatelse, men han har ikke stemmerett mer, hva skal han si, han levde over evne og døde for tidlig) Og etterlot sorg. Nektet gå til lege osv.

Men jeg savner han, og tror ikke det er sant.

http://www.youtube.com/watch?v=ICqY2t7OGEI

[Alvina]

Dagene er grå, jeg ser ikke noenting... men har presset meg til å være sosial og det er også litt godt når jeg møter og tør å møte andre og face og prate, ikke nødvendigvis om det som har skjedd... Men. Har lyst å dra avgårde, langt langt langt.

Jeg finner deg bak fjellene...

........

Det er en nådeløs verden. Og altfor mye dumskap.

Heter vel at man skal tilgi for de vet ikke hva de gjør... har hørt det av en venninne, og det er sikkert sant.

Endret 23. oktober 2013 av Alvina

[Alvina]

Hadde ikke lyst å stå opp, lå og forsøkte å sove i fire timer. Avlyste avtalen.

Var i dritthumør, hva er meningen, hva er liksom meningen, skal jeg gå rundt i samme spor, sitte alene hjemme, drikke for mye, røyke altfor mye, gjøre forefallende husarbeid, kanskje begynne på et kurs igjen - har ikke lyst til noe.

Er redd jeg kan havne i en depresjon. Men jeg skal gi det en sjanse, tror jeg. Likevel, tanken på å bare avslutte livet har dukket opp, men det vil være uaktuelt, jeg kan ikke gjøre det mot mine nærmeste.

Vil ikke møte middagsmannen, er redd jeg kan søke trøst i hans favn, og at det kan ende med følelser, kanskje fra han, kanskje fra meg eller kanskje for begge.

Tror ikke han tenker tanken, men hva om når vi sitter og prater, kanskje over en vin eller noen pils, og jeg begynner å gråte (er veldig ustadig nå), jeg forteller han hele historien, også om denne dagboka som jeg angrer på at jeg ikke slettet for lenge siden, før det ble for sent på en måte...

Vil føle at jeg kanskje vil klamre meg til han, siden han sliter veldig for tiden, depressive tanker osv. Han får ikke gjort noe kreativt, det er som å være "levende død" - det var ikke det han sa, men jeg forstår hva han mente.

Han sa at vi kan ringes i dag. Kanskje han håper at jeg kommer på besøk. Men da sitter vi der begge to, desorienterte og depressive... men tror ikke han tror at jeg kan rive han ut av sin depresjon, få han på beina, dvs hjelpe han med å komme på beina og få gjort noe kreativt.

Men kanskje vi kan prate - vi har lett for å prate sammen.

Jeg må legge lokk på de romantiske svermeriske tankene jeg hadde og følte. Og døm meg ikke - jeg er en som lett faller for menn, også når jeg er i et forhold, uten at det fører til mer enn vennskap, eller til at jeg holder avstand til jeg har kommet ned på jorda igjen.

Og dette med Tina, i går følte jeg litt med henne, følte at hun står alene (selv om hun har en mann, hun har vært utro med hans kamerat og har tilstått etter at Afire døde...) Men jeg har ikke noe usnakket med henne, vil ikke ha en forklaring på hvorfor ting ble som de ble.

For bare ? noen /mange uker siden dukket det opp en sms fra henne på afires mobil. Det stod: Tenker på deg enda. Savner deg (og en smiley). ... ja frekt, fikk mine tanker - eier hun ingen anstendighet...

Jeg spurte afire, men han sa at han ikke har noe mer med henne å gjøre, og jeg valgte å stole på det. Kall meg gjerne naiv, jeg har også trådt feil. Men forsto at han hadde kuttet henne ut. Han prøvde å prate om det med meg, flere ganger - og kanskje forklare, men jeg sa at det er fortid, du trenger ikke si noen ting og vi kan glemme det og bare gå videre.

Jeg sa det, for hadde vi andre valg - skulle vi dvele ved fortiden...skulle den ødelegge nåtid og fremtid.

Det var kanskje lettere for meg, men det var ikke lett, å si det siden jeg selv har vært utro, men det største sviket - følte jeg - var mot Tinas mann og barn. Jeg vet hvordan det startet, hun har ringt afire og klaget over mannens fraværenhet, problemene i ekteskapet, de har snakket sammen, hun har vært oppgitt og fortvilet, og så har det ført til .. sex.

Hvordan jeg vet det? Man trenger ikke være synsk når man husker det andre har fortalt og også det Afire sa om Tina og mannen og deres problemer - lenge før de hadde sex, i alle fall tror jeg det var på den måten.

Og jeg var ofte en "dårlig kjæreste", kald og avvisende. Frekk, og gikk mine egne veier. Sta og eplekjekk.

Men jeg har ikke noe personlig i mot henne. Ser på henne som litt ... selvgod, selvsentrert, men jeg kjenner ikke henne og føler ikke behov for å bli kjent.

Nå må jeg ut døra, må handle mat og diverse. Det er skrint i hyllene her, mangler balsam, toalettpapir, te osv osv. Ut døra og hjem igjen, ta en dusj og røyke meg en joint... det med den jævla hasjen irriterer meg, jeg har klart å holde meg unna i lengre perioder tidligere uten at det har vært noe problem, og jeg vet ikke hvordan jeg skal kutte ut bruken.

Mulig jeg må søke meg inn et sted, såkalt skjerming i noen uker, for å bli kvitt suget. Det er psykisk, men ikke noe lett å takle. Alkohol er lettere, når alkoholen er ute av kroppen - er jobben gjort selv om det er ubehagelig dagen derpå.

Men egentlig vet jeg ikke, vil ingenting. Må ut døra.