LunsJ

[Alvina]

Sovet to timer natt til i dag og er trett. Skal lage mat og legge meg tidlig, i morn har jeg en avtale, i dag har jeg holdt de jeg skulle holde.

Men jeg forstår ikke at han er død. Noen ganger, merker jeg at jeg blokkerer meg selv og lager en hinne mellom virkeligheten (altså at han døde) og ... vil ikke prate med noen. Samtidig stenger jeg meg veldig inne, og hasj er et virkelig problem for meg... kanskje større enn alkohol er, men det følger hverandre.

Har sagt det til psykologen. Etterhvert, og jeg sa at jeg tror ikke jeg har sagt det før og du har jo aldri spurt, joda har spurt, men jeg hadde avkreftet at jeg drev med illegale stoffer i fjor. (men jeg anser jo ikke hasj for illegalt, annet enn at jeg liksom ikke dukker opp stein når jeg skal møte på jobb eller i familierelaterte situasjoner)

Jeg savner han, føles som jeg lever i en kapsel og ... ikke vil ta det innover meg, og er helt tom og følelsesløs, men så kommer virkeligheten over meg igjen. Jeg er så lei meg, så lei meg, og hvis han leste her vet jeg at det bidro til å gjøre han mer sjalu enn han ellers ville være.

Det er sjukt.

Internet er sjukt, at man kan rote seg inn i f.eks. en dagbok som er mye diktet på, for så å oppdage at mange ??? vet hvem man er. !!!

Når jeg våkner ser jeg på mobilen, før jeg legger meg ser jeg på mobilen, har han ringt eller sendt en sms...

Jeg tenner lys hver dag, og vil ikke møte noen andre (menn).

Men tviler på at jeg er en hellig madonna som aldri mer...hvis jeg ikke rekker å dø før den tid da. Men jeg vil ikke, blir ikke betatt ved tanken engang.

Jeg og mine svermerier, nå er det også borte.

Men det gjør ingenting.

[Alvina]

Vet ikke hva jeg skal skrive, kan jo xliegljagjnlaeijhøalgheløkgjaølkejgeløkjgaløkejløkejlke

[Alvina]

Jeg har skrevet her på kg at jeg aldri har blitt dumpet og aldri har lappet over forhold med en annen. Det er sant at jeg aldri har blitt dumpet. Og det andre er også fakta.

Der var.

Den gang.

Nå har jeg lyst å reise.

Det er på tide, om jeg skal dra noen steder.

Å bo i Oslo resten av livet frister ikke i overmål.

Jeg må vekk. Fra nord-europa, kald vinter, sure høststormer, fryser i kulde og snø.

Men som alle andre må jeg tilrettelegge, jeg kan ikke bare pakke en koffert og dra, jeg kan - men (og det er sikkert det jeg gjør en dag), men det blir ikke nå.

Og når jeg skriver her, føler jeg at en venninne sitter og tenker på meg, hun ringte i sted, men jeg ville ikke prate med noen og hadde tlf på lydløs. Hun planlegger allerede i hodet hvor vi kan dra sammen...og liksom bare være og leve et liv som er litt bedagelig.

Men... vi er litt forskjellige, hun elsker å shoppe, mens jeg blir litt vel lei av butikker... raskt.

Det er ikke til noe hinder for vennskapet, det er bare irriterende noen ganger, og verst for meg som er høflig og holder henne med selskap og må hjelpe til med åtte bæreposer hjem... satt på spissen. Men dog.

Hun har penger å shoppe for, så det er jo greit og sikkert litt morsomt da, men ikke for meg.

Og ikke når vi er på ferie og ... skal bare innom en butikk, og ser en annen butikk, ja det må jeg kanskje kjøpe nå osv. og det rett før det blir jul... nei nei nei takk, vi må vente til etter jul, skal jeg si.

Men jeg føler at jeg kommer til å dra, alene, bare for noen dager. Men hvor...

http://www.youtube.com/watch?v=LfmguyDRBwU

[Alvina]

Gleder meg til jula. Da skal jeg låne skøyter og gå nede i spikersuppa. Men ser heller for meg at jeg sitter med ei venninne i sola og deler en sangria.

[Alvina]

Jeg står ved et skille, på mange områder. Og ingen kan tvinge eller forsøke presse meg nå.

De veiene jeg går, må jeg gå alene.

Det må alle.

Og jeg har en forunderlig teft for å falle i de mest merkelige utenkbare situasjoner. Uten at det har hendt noe galt, men det har ført til at jeg blir litt flau og jeg er typen som helst unngår for mye oppmerksomhet.

Samtidig som jeg absolutt kan være helt motsatt, kommer an på setningen. Men det motsatt av hva, spørger jeg meg selv om ....

[Alvina]

en himmel full av stjerner...

takk til alle dere som står der i tykt og tynt.

[Alvina]

Jeg må huske på å lade mobilen, og huske på å spise, huske på å leve, huske på å sove og legge meg slik at jeg kan stå opp...

Mens sola aldri skinner i velstands her, og hva gjør jeg i Norge... når jeg kan dra...

Takk til alle dere, som dro meg opp igjen og som ...eh, helst ikke er naboene mine, men jeg driter i det.

Driter i alt som er negativt. Tar til meg alle klemmer og har møtt så mange jeg er glad i som mennesker.

Men... det er dritt, jeg sitter helt alene, og velger å være alene, etter at afire døde, begravelsen og alt sånne greier.

... telefonen ringer og har pratet.

Jeg vil helst egentlig være helt alene og det skal jeg være i kveld og i natt. Igjen.

Jeg vil ikke noe... mat er vanskelig, selv om jeg selvsagt har mat jeg har planlagt å lage som er enkel.

Livet er forgjengelig, må ringe en venninne eller to, men hva kan man si, hva er det å si, at det går over .ø..... joda, men si det nå. Si når...

Og på hvilken måte.

Det kan endre til det bedre på sikt, det må det ...

Det er ingen som kan forstå. Men jeg skal sette på mat og har gjort det nå.

I natt drømte jeg om uendelige krystallkroner, og at den eneste jeg kunne påvirke var ...det var rom etter rom, saler, men jeg satte meg ned og var som vanlig, aldri redd.

Krystallkroner som kriller litt - skal jeg bli mørke redd av så lite????

Nå har jeg satt på mat, skal spise og kanskje sprette opp en pils og ... har allerede røget, så skal legge meg og lese og spise sjokolade.

http://www.youtube.com/watch?v=-qImuRCCcYM

[Alvina]

Hvorfor dø når han planlegger at vi skal flytte til xxxxxxx land? At vi skal på den og den ferien??? Sånn at jeg må dra alene, mutters alene... eller skal jeg bevege meg i Oslojunglenen i mange mange år fremover i kulde og snø?

Han satt right behind me. Og jeg forstår ikke.... hva skal jeg lære av dette??? Å fly?

http://www.youtube.com/watch?v=dVnMDYSaYA4

[Alvina]

Jeg vil gå videre.

Men nå er jeg i forvirringens landeområde.

Jeg er bare så lei meg og forstår ikke noe. Velger å være alene, hva kan andre bidra med selv om det er godt å få en klem fra venninner og ekser og kamerater.

Jeg er noen ganger sinna på afire fordi han døde og så brått. Hvorfor...
Men har tilgitt han alle hans fadeser, jeg har hatt mine og vi pratet om det i de siste ukene.

Så jeg tilga han før han døde.

Og han tilga meg.

Jeg kommer aldri til å glemme han. I begravelsen, jeg fikk en venninne til å lage en dekorasjon og den ble vakker. Men... jeg ga aldri en blomst mens han var i livet, jeg kom bare med tyttebær og vill-laks og sånne greier, og trakk meg unna i redsel for å bli såret.

Endret 18. oktober 2013 av Alvina

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=WXh0NWRv8W4

[Alvina]

å elske noen når ingenting går på skinner...

og å ... jeg spurte ei venninne, felles, hva hun mente, nei sa hun, det er de færreste av oss som heldigvis ikke har opplevet det ... enda.

Ja, nei.

Vi er venner og venninner.

Noen perifære, noen i tykt og tynt og noen jeg ikke har sett på mange år, noen ganger pga avstand mht km.

Endret 18. oktober 2013 av Alvina

[Alvina]

Dette er vanskelig, har lest mye her på kg, og samliv og forum og mange klager over bagateller, mens andre .... men en ting er at bagateller kan være kun det, det hjelper å tenke uavhengig av alder.

http://www.youtube.com/watch?v=EmalAtpyrWA

[Alvina]

Dettte er ... dagens lille solstråle fra wam and vennerød eller???

[Alvina]

Jeg har lovet å stille på jobb i dag, bare par fire timer, men sitter her og gråter, tårene renner av seg selv. Kan jeg avlyse det? Vil det hjelpe...

Det er sol ute så kan ta på briller. Jeg rekker ikke møte opp til avtalt tid, må ringe og gi beskjed om at jeg er forsinket.

.............

Har ringt, det er greit.

Har mest lyst å være hjemme men kan ikke stenge meg inne. Det vil ikke hjelpe, selv om jeg bare føler behov for å være alene.

Hvorfor er jeg på den måten? Andre søker sammen i sorg, mens jeg trekker meg bort.

Møtte en eks av meg for noen dager siden, sammen med felles venner. Eksen var også venn med afire. Det er ingen seksuelle undertoner, vi er venner og det er mange år siden og vi har litt kontakt, mest når det skjer noe innen familiene våre eller ellers, eller vi møtes tilfeldig på en pub og slår av en prat. Tror aldri afire ble sjalu pga det, han visste at vi bodde sammen i over ti år, men også afire hadde ekser, felles barn osv.

Men nå må jeg ikke skrive meg bort, må ut døra. Jeg har lyst å avlyse, men det er ikke et smart valg - men føler bare for å sove, glemme alt.

Men å sove er ikke min fremste egenskap, har slitt med søvnproblemer i mange år.

Nå må jeg ta grep og komme meg ut døra, men det stopper helt, dørstokkmila er visst lang i dag. Og jeg hater å avlyse avtaler.

[Alvina]

Og jeg lurer på hvem som ringte meg i går kveld og som jeg pratet med i åtte minutter. ???

Har søkt på gule sider, og han heter xxxxx og bor i Oslo, men jeg klarer ikke dette med navn like godt som ansikter. Men jeg har altså pratet med han og han ringte meg først, jeg ringte tilbake og så ringte han meg tilbake. Hvem er det? Det må være en jeg kjenner. Hadde tatt en imovane når han ringte, det var sent, derfor husker jeg ikke et dugg... og jeg har ikke tenkt å ringe og spørre han hvem han er.

Det betyr ingenting, det var vel en venn av afire, men hvordan har han fått mitt tlf.nummer... Dette er pinlig, men jeg arkiverer det som imovane-tabbe.

Jeg kan ikke ringe han og spørre, det sier seg selv.

Og han er ikke på faceboka, det har jeg sjekket. Men det betyr ingenting. Men ofte er det pinlig å ikke huske navn, jeg er helt elendig på det. Noen husker jeg selvsagt, men å spørre mennesker man har møtt utallige ganger, hva heter du... ?

Men det samme gjelder flere, har litt perifere venninner jeg absolutt ikke husker navnet på, og de husker ikke mitt. Da er man likestilt, og kan le litt av det...

..............

Jeg føler meg groggy, helt utmattet. Våknet før klokka ringte, men følte bare for å sove. Jeg har ringt jobben og sagt at jeg ikke kommer, evt senere i dag bare for å møtes.

Forstår ingenting, men føler meg varm og trett og uten krefter.

Føles som om jeg har brukt mye energi, og holdt alt av forkjølelser og virus unna de siste ukene, men nå ... har opplevd det tidligere, at jeg ikke har hatt tid til å bli syk, men straks jeg kan ta noen dager med ro og fred ble jeg syk. Men jeg har ikke tid til å være syk nå heller, jeg har aldri tid til det.

Prøver være streng med meg selv. Som småbarnsmor hadde jeg i alle fall aldri tid til å være syk og ble aldri syk, merket jeg noe tenkte jeg at dette har jeg ikke tid til.

Men vet ikke nå.

Underskudd av søvn, sorg, savn, føler meg bare så uendelig trett. Jeg skulker aldri (gjorde det når jeg var ung par ganger), og hadde jeg hatt overskudd ville jeg vasket her og gjort noe som behøves i kåken, men alt jeg føler for er...

Vet ikke, kanskje jeg drar på jobb likevel, må bare gi meg selv litt slakk og håper slappheten går over.

[Alvina]

Har sovet par timer, men våknet med jevne mellomrom og hver gang er min første tanke at han er død... det er som å våkne til å få en ny beskjed, om igjen og om igjen...

Skal ut døra, føler meg ikke i form, men må kjøpe sigaretter og en venninne vil at jeg skal komme innom en pub, men vet ikke om jeg er i humør til å gå på et utested i dag.

Fulle folk er det siste jeg trenger å forholde meg til akkurat nå. Men skal i alle fall ut og kan hende tar jeg en pils hvis det er stille og rolig der.

[Alvina]

Kommet hjem igjen, møtt felles venner, og det var... ok.. men ikke i det hele tatt fordi jeg ikke tror det er sant.

Tinas mann var ok, men vi pratet ikke selv om vi satt ved samme bord. En som kjørte meg og afire til flyplassen i vinter, vi begynte å le av episodene...

Jeg eier ikke ord og fikk klemmer fra folk jeg ikke husker hva heter.

Men det er noe, jeg ikke kan noe for, føler bare det, det er at barna hans føler at ... jeg slet han ut pga at jeg er meg. Men kan man føle det lenge?

Tipper det roer seg.

I begravelsen satt jeg sammen med hans ... familie, og de spurte meg, er det du som heter Alvina, ja, det ... kondolerer.

......

Men dette er jo faktisk ikke sant. Det er bare hyllebær og svada.

[Alvina]

jeg nekter å tenke... jeg går på autopilot og .... vil bare sove, men kan man skru klokken tilbake, hvorfor er noen så frekke at de dør og så plutselig, kan de ikke bli eremitter før det skjer????

Når jeg går ut får jeg spørsmål om jeg var dama til afire, og en klem. ... Jeg sier, eh, ja, vi kysset i par år.

Og får enda flere klemmer. Det gjør jo ingenting, men jeg føler at noen (ikke mange) bare vil se hvordan jeg reagerer eller ikke, jeg hater å bli satt i gapestokk, og ga klem til en av afires ekser og jeg er ikke den som bærer nag til noen.

Det virker heller ikke som om hans beste kamerater tror at jeg slet han ut og at det var derfor han døde... men damer, jeg stoler aldri på kvinner, de er født metodisk aggresive.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre fremover. Kanskje jeg finner meg en mann, kanskje en av afires venner siden de hegner så jævlig rundt meg nå og er helt ok, ikke noe flørting, bare klem og gosseprat.

Jeg mener ikke det. Og de flørter ikke, og jeg setter pris på at de prøver å se meg, og vet de setter pris på at jeg viser meg offentlig. Ute altså, ikke at jeg er på en scene. Men at jeg ...

Vet ikke jeg.

Men har fått klem fra mennesker jeg aldri har møtt før, og det er liksom... eh, det er fordi, afire var godt likt og kjente så mange. Og alle har hørt om meg, det visste jeg ikke faktisk.

Men jeg kan ikke forstå, jeg klarer ikke fatte, det er ikke sant og så lenge jeg later som det ikke er sant - er det lov å late som det motsatte.

http://www.youtube.com/watch?v=bsoiupLME-w

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=7NCZ4l8FCFc

[Alvina]

Jeg føler jeg må ringe noen, men hvem... middagsmannen har ringt meg, det er fordi han er småbekymret, ikke noe annet, venninner har ikke ringt etter i formiddag, og jeg driter loddrett i hvem som ringer, siden jeg ble født før mobilens tidsalder.

Men føler for å prate med noen nå, så kanskje jeg skal dra frem mobilen igjen.