LunsJ

[Alvina]

Jeg ringte og det var godt å prate litt. Og en venninne ringte, hun som mistet sin ektemann for noen år siden. Og vi begynte å le midt i det hele, med henne kan jeg prate. Om alt.

Jeg tror jeg blir hjemme i dag, skal ta opp mat, en gryterett jeg laget torsdag for en og en halv uke siden, afire var her den onsdagen men var så sulten at jeg måtte lage noe lettvint.

Skal bytte på senga, skal ... legge meg tidlig, men jeg vet jeg ikke får sove uten imovane og jeg kan ikke ta en pille midt på dagen, selv om jeg har lyst.

Vi pratet på tlf, og (det var hun som - sprøtt - sammen med en annen venninne som også hadde funnet seg en kjæreste med samme navn som afire, og det har ikke gått "bra" med noen av våre menn, uten at jeg vil gå i detaljer, men min er død, deres har blitt alvorlig syke og det ble slutt alt i fjor sommer med deres AFirere.

Vi begynte å le, jeg sa at vi har visst en dårlig innflytelse på våre menn.

edit: Vi lo ikke av det som har skjedd.

Hva skal jeg gjøre...

Husarbeid... kanskje litt. Men har mest lyst å sove bort dette her.

Endret 7. oktober 2013 av Alvina

[Alvina]

I går ble jeg fuøl., og hadde silikon v og 34 i senga, i min seng.

Ikke seksuelt,

Og nå har jeg rimelig ikke helt edru, men har ble røget på av felles venner.- Og jeg kjeftet i dag tidlig, sa at det er jeg som bor her, dere må stå opp, grynt, men så ringte ...

Tror jeg er den mest rolige i verden når det gjelder noia for snut, jeg var sytten og trodde det var sosial angst. brått oppstått, og politiet har et forklaringsproblem hvs jeg søker om erstatning. Jeg ble nervevrak, de hadde razzzzzzzzzzzzzzzzzzzi

flere ganger hver mnd.

Uten å kontakte mine foreldre. fortell meg hva var det? Når jeg dagen før jeg ble myndig.

De ville at jeg skulle tyste, røpe meg en dag. Men hallo, jeg var sytten og ble aldri tatt for noe, de fikk meg til å vedta en bot og leverte en på døra til min mor dagen før jeg fylte atten år. For et sjokk for henne. Jeg kunne vedtatt den selv når jeg fylte år dagen etter.

Endret 8. oktober 2013 av Alvina

[Alvina]

Jeg har fått vite hva han døde av, det var akutt -- jeg har også ringt politet og de roet meg ned, fordi de sa det tar cirka fire uker på o .....tar det så lang tid, kanskje de får mange mistenksomme saker på sitt bord.

Og siden han røyka hasj vil han vel aldri bli prioritert. Eller... Jeg er jo her og jeg er sta. Og følte at snuten tok meg på alvor, for når de kom seg så lett opp en stige, og gjennom verandaen, da kunne jo en eller ... annen også gjort det... eller?

Jeg vet ikke, men har fortalt dette til mange andre også, at jeg ble klikke sinna i går, og begynte å tenke, akutt hjertesvikt... infarkt.

Jeg vet om en dame som fikk et stoff som førte til astma og ... død.

Jeg har ikke fortalt det til mange andre, to som var felles venner.

...

min mor fikk meg bare til å føle det verre. livet må gå videre osv.

Akkurat sånne kommentarer trenger jeg ike nå.

Ringte en felles venninne og hun sa at alle var i sjokk, og at alle har sagt at afire var dritforelsket i meg.

Det vet jeg, vi var noen gang på offentlige ... steder, på fotballkamper og da kysset han meg og glemte å se på kampen...

Husker ikke alt, har lagret våre mail på et lager... han var ikke på face.

Jeg har vært litt full, fikk en flaske akevitt av en felles venn i dag, men jeg hr delt det meste ut med andre venner. Og det frister ike, har lyst å røge, men har ikke. Men ... kanskje, for ser jeg i pakka med tobakk, regner meg med at en venn har lagt en lille der... men jeg tror ikke han gjorde det, han hadde ikke.

Og det betyr ingenting.

Jeg ringte snuten i går, og de sa at de var ... det sa de ikke, men de sa at det vil følge blodprøvesvar, men først etter fire fem uker???

Jeg sa at jeg vet par mulige kandidater, og sa navnet på dem, om det er sant.

Jeg har ikke fortalt dette til hans barn, og jeg vil ikke skrive her inne hvordan det går og hva de har tenkt.

Men det går ok etter forholdene. I alle fall.

[Alvina]

Jeg tenker på barna hans nå, der voksne, men dog. Å miste sin pappa, en forelder, en som har vært der fra man ikke husker, en vegg, en klippefast støtte selv om det kan vanke kjeft i blant...

Jeg klarer ikke ta innover at han er død, i går fikk jeg raserianfall, ikke mot noen personlig, men jeg knuste et speil og kastet en stol i veggen.

Og mange, felles venner sa hvorfor se du så sinna ut, kjett, jeg er ikke sinna, jeg er bare ikke i modus til å smile nå.

[Alvina]

Og å si til meg at det blir bedre, at det er en del av livet, jeg blir bare sinna av flåsete standardsvar.

Jeg kan liksom ikke tenke selv, jeg kan liksom ikke.. .har jeg ikke mistet mange , mange, til og med min bror, to av mine beste venninner og min pappa...

Og mange venner.

Og familie.

Nå merker jeg et sinne. Men jeg vil fremdeles være alene og sove alene, være alene - ikke for å sørge alene, men for å prøve å forstå dette. !!!

Og det vil gå bra og jeg har møtt venninner og venner, det går ok, det er en felles trøst. Selv om de ikke var hans kjæreste. Han var så snill de siste ukene, og jeg visste hvordan han døde og av hva - fikk vite det i går, men visste det alt før han ble funnet død.

Og leiligheten hans blir heldigvis ikke solgt. Det forsto jeg egentlig, men fikk bekreftet det i går, en av hans døtre skal overta den sammen med samboeren. Sier heldigvis, for å gå forbi der nå er vanskelig, det er så tomt, så uendelig, og å vite at noen fremmede skulle bo der...

Men kanskje de selger om et år eller tre. Heldigvis hadde han ikke mye lån på boligen. Han har i alle år planlagt å betale ned for å selge og flytte fra norge når han går av med pensjon.

Han sa til meg at han angret, det var helga - den siste, vi pratet om boligpolitikk, og han angret fordi han ikke hadde lagt av barnetrygda slik at barna kunne ha startkapital nå, jeg sa, men glem dårlig samvittighet, det er vanlig å angre på mye...

Og søndag, hadde han hjemmelagde kjøttkaker når vi kom fra marka, men ikke smør eller ... bare noe sånn brelett eller noe, som ikke var egnet til steking, men jeg sa, slapp av, jeg skal få det til, å lage saus fra bunnen av, men den ble rar og klumpete med mel i varmen, så jeg ba han ta frem olivenolje og da gikk det ok og det ble god saus.

Jeg savner han, jeg savner han, i går morges våknet jeg før sju av at jeg tenkte hvorfor kan ikke du komme hit, jeg er så trist nå...

http://www.youtube.com/watch?v=FhdPhy87dgI&list=RD024-aU2ypIang

[Alvina]

Det er også trøst å prate med hans barn, jeg vet jo ikke hva jeg skal si, og føler at det er lite jeg kan gjøre. Men jeg har fortalt at alle ber å hilse og at de tenker på dere.

Har også sagt at noen har foreslått en pengeinnsamling sånn at dere f.eks. kan reise på en fin ferie, sånn etterhvert. Og hva hans venner tenker, osv. om selve begravelsen. At vi kanskje må møtes, par tre venner sammen med familien slik at presten kan holde en tale som ... ja, jeg har følt meg svak, men vet at jeg må pushe på og ikke dra meg helt unna, men det er dette min familie ikke forstår nå.

Barna hans er unge, knapt over tjue...

Jeg klarer aldri holde tale i begravelser, det er bare å glemme. Så sterk er jeg ikke.

Ja, silikonvally og 34 lå over her til i dag, men jeg vekket dem og sa at de må gå, jeg vil være alene, det er JeG SOM BOR HER, 34 gikk først, vi lå i samme seng.

Som alle som har lest her ble det ikke sex, jeg er liksom ikke der og har aldri vært der.

Møtte par venninner og venner etterpå og ble trett og gikk hjem. Så jeg går og legger meg snart.

[Alvina]

Pratet med hans ene datter i tlf nå. Vet ikke hva jeg skal skrive om det, men det var godt å høre stemmen hennes, og vi pratet en halv time...

Ga ingen råd ang begravelse osv, men sa hva jeg hadde erfart og samtidig, ingen begravelser er like... og fortalte henne at hennes pappa døde akutt, at min egen pappa hadde flere hjerteinfarkt og en gang havnet han i koma... men hjerteapparatene og oksygen osv berget han den gangen.

Men sa at pappa sa til meg at han ikke husket noe, han var ikke mer... og husket han noe, sa han det aldri til meg (dvs nå prater jeg om sånne utenfor døden opplevelser) og det sa jeg ikke til datteren nå.

Og det virker som hun har behov for å høre meg fortelle, om de siste dagene, om det han sa om henne, hva han tenkte om fremtiden. Han var fylt av håp.

Jeg er også sliten, husker knapt hvem jeg har ringt til og ikke, og får telefoner og meldinger. Men jeg foretrekker å prate.

Og de har spurt mannen til Tina om å bære kista. Han, sa hun, datteren, hadde sagt åh nei. Men jeg kunne liksom ikke si grunnen til at han steilet... men han sa han skulle gjøre det. Men kan jeg si det?`De er jo over tjue år...

Men det kan jeg ikke, dette til hører fortid og er for sterkt, men det blir veldig sårt for en av Afires beste venner å bære en kiste...når det som skjedde fikk det hele avslørt.

Men herfra og videre blander jeg meg ikke mer. Han har sagt ja, og det vil bli like jævla trist samme faen. http://www.youtube.com/watch?v=gQ5ZWxsjDKQ

[Alvina]

Skal legge meg og lese, ta en imovane (ja jeg fikk par til av venner når de har hørt hva som har hendt)

Så skal jeg prøve å dra til min mor, men min mamma er en av de verste og mest upsykoligiske dameskikkelser jeg vet om.

Etter begravelsen drar jeg med ganske stor sikkerhet til en venninne og blir noen uker.

http://www.youtube.com/watch?v=3W-s4pCPs5k

[Alvina]

Enda en dag. Våknet før sju men maktet ikke stå opp, jeg må ha duppet av i blant og kom meg nesten ikke ut av senga nærmere ett. Men jeg tvang meg opp. Tror jeg er på grensen til å utvikle depresjon nå, men vil ikke ha piller for alt.

Det er mulig jeg drar til moren min og blir der noen dager, eller i alle fall kanskje en natt. Vet ikke. Må ta en dusj og kanskje rydde litt her.

Nå er det ikke gått opp for meg, drømte i natt at jeg gikk på et kurs /skole og skulle utdanne meg til bygningsarbeider, snekker. Ja, ser det for meg - det er et yrke jeg aldri har tenkt tanken på, men tyder drømmen og vet jeg må bygge meg opp psykisk og fysisk. Å drikke løser ingenting.

Jeg vil helst kutte ut alkohol for all fremtid.

En venninne spurte om hun kunne sove her i natt ,men jeg sa at alt jeg føler for er å være alene. Jeg klarer ikke forholde meg til å bli vekket og jeg sier ikke stort nå. Og min mor vil dra frem tapet over sin sønn, og alle hun har mistet. Jeg klarer ikke være til trøst for noen.

Vet ikke om leiligheten blir solgt, men antar ikke det etter samtalen i går. Det er en trøst, tanken på at fremmede skal flytte inn der virket uholdbar, at andre skal bo der, fremmede han ikke hadde noe forhold til, fremmede som vil forandre og pusse opp - han pusset opp i fjor sommer.

Hvorfor er livet så skjørt... vet at han ville ønske at vi tar vare på oss selv og hverandre og jeg skal prøve å gjøre mitt beste.

Det føles som ... jeg vet ikke, det er vanskelig å beskrive den tunge sorgen, hvordan den sitter i brystet, hvor lite jeg har lyst å tenke, jeg har ikke lyst å forstå det, hvordan tårene dukker opp, hvor mye stillhet jeg "savner", hvordan jeg håper jeg også dør om ikke lenge.

Og jula, sist julaften var jeg først hos min mor og dro hjem til han på kvelden. Han hadde besøk av en kamerat og jeg hadde med suksess-terte til dem. Vi utvekslet ikke gaver, var enige om det.

Bursdagen min, han inviterte meg ut på middag, og hadde bedt med par venner jeg aldri hadde møtt, men som jeg fikk god kontakt med fra første stund. Bursdagen hans, jeg var hos han, men vi var begge litt slitne og laget en enkel middag og jeg inviterte han ut helga etter, middag på samme sted som på min bursdag.

Det går i surr, jeg husker ikke hvem jeg kontaktet, ang begravelsen og alt, men tror jeg har husket alle. Ikke eksen min (de var venner), må kanskje sende en sms. Men hva om jeg har gjort det, føler at det går litt rundt nå, det er mye å forholde seg til.

[Alvina]

Jeg vil ikke skrive stort mer. Har vært litt her og der og er nettopp kommet hjem.

Var og plantet på gravlunden - min fars og bestefars grav og ble sittende på en benk og ta en øl. Gikk og innom en venn, og ble sittende, og kom hjem igjen.

Nå var det ikke slått på lys. Jeg tror ikke at jeg hørte hans stemme, jeg tror man kan innbille seg det i ettertid når man finner ut hva som har hendt. ...

Jeg har ikke giddet å lese alle sms og mail fra meg og han og fra mine venninner fra og til meg, de siste to årene... men har trålet og lett etter hva vi gjorde for ett år siden, osv.

Dato, datoer... og har funnet ut (mail) at han sa alt i fjor at han elsket meg, og at vi pratet om å ... kutte ut både alk og røg.

En kamerat jeg var innom i dag sa, når jeg sa hvilken låt han sendte sms til meg at jeg skulle høre på... siste sms fra afire (de kjente hverandre ikke, men siste sms, ikke siste tlf.samtale)

Da fikk han - kameraten tårer i øynene, og jeg merket at han lyttet, for første gang.

Han lytter sjelden.

Jeg må kjefte om han skal lytte liksom.

Kjefte og si at han må holde kjeft.

Vet ikke jeg. Har veldig lyst å kjøpe heroin og sette meg et skudd, men gjør ikke det. Har aldri satt skudd selv (og i alle fall ikke heroin). Og må vite, jeg kommer til å overleve også nå. I dag ville jeg bare hjem, men det var ikke lys satt på når jeg kom hjem.

Det er tomt, et tomrom som er tomt.

[Aldrisur]

Jeg er alltid usikker på om du vil ha noen kommentarer i dagboka di Alvina, men nå tar jeg sjansen for å fortelle deg at jeg tenker masse på deg om dagen.

Skulle ønske jeg kunne gjort mer for deg en det, men det er i allefall godt å vite at du har gode venner som støtter deg nå. Bruk dem du stoler på og prøv og ikke være for mye alene med tankene dine.

[Alvina]

Men jeg føler han, noen ganger hver dag, han holder meg i hånda, går ved siden av meg, og holder rundt meg når jeg legger meg om kvelden.

Mulig jeg har god fantasi, for det har jeg jo... men i dag når jeg var på gravlunden der min pappa og bestefar osv er stedt til hvile, følte jeg en bak meg - det var IKKE afire. Det var en grå skygge i manns eller kvinnehøyde, tjue meter bak. Jeg så det når jeg snudde meg og jeg snudd meg flere ganger, og ... ble ikke redd men beskyttet meg selv. Og når jeg møtte noen venner, så jeg at den grå skyggen stod bak en venn av meg... en som spiller sjakk faktisk så det også, kanskje... men alle ble mer eller mindre mørkeredd. Jeg sa at siden du er full, får man gjerne automatisk sånne som er fra den grå sonen etter seg og de blir med deg hjem. Jeg sa ikke bø.

Men det var litt ekkelt, fordi, når man er svak, er de fra den grå sonen utsugere som vil være med en hjem. 'de er ikke farlige, bare ensomme. De vil bli sett.

'det var ingen jeg kjenner. Da ville jeg følt det.

Men så er jeg fanden så god til å dikte og spinne på historier og skremme vettet av både barn og voksne.

Skulle blitt med meg på østsiden av femunden dere, og gått i bjørnens rike innover i nasjonalparken, jeg ville sagt - oi, se, det sporet er ferskt, dette sporet er ikke mer enn par dager gammelt, dette er en uke gammelt osv.

Også skulle vi teltet, flere og jeg brukte å tralle og nynne når jeg skulle på toalettet, i tilfelle bjørn, men det var på høsten så jeg var likevel litt... engstelig. Det var jo ikke toalett der, det var bak en stor kampstein og å gå noen hundre meter alene for å gjøre sitt fornødne.

http://www.youtube.com/watch?v=_VKouBHarIo

[Alvina]

Jeg er alltid usikker på om du vil ha noen kommentarer i dagboka di Alvina, men nå tar jeg sjansen for å fortelle deg at jeg tenker masse på deg om dagen.

Skulle ønske jeg kunne gjort mer for deg en det, men det er i allefall godt å vite at du har gode venner som støtter deg nå. Bruk dem du stoler på og prøv og ikke være for mye alene med tankene dine.

Takk Aldrisur. Det går bra selv om jeg sier i fra når jeg føler jeg vil være alene og i kveld ville jeg bare være alene. Men i morn velger jeg sikkert noe annet, er bedt på en tilstelning men velger å ta livet mest mulig med ro noen dager... vet ikke men jeg må gjøre det beste av det jeg har og reorientere meg. Men jeg forstår ikke at han er død.

Og jeg angrer veldig veldig på at jeg fortsatte å skrive og dikte her etter at jeg oppdaget at han leste her inne. Det ville plaget vettet av meg om det var motsatt og jeg tror det laget store konflikter.

[Alvina]

Men du har rett Aldrisur, jeg opprettet dagboken her for å la være å få sure kommentarer, men at det skulle utarte seg til å bli et drama uten ende, trodde jeg ikke. Jeg ante ikke. Trodde bare jeg kunne lufte tankene fritt og dikte litt på og trekke litt fra og til siden dagbøker her på kg er hellige og fredet... Men det er lov å skrive her, jeg blir ikke satt ut av det.

[Aldrisur]

Min erfaring er at man ALLTID finner noe å angre på eller ha dårlig samvittighet for når man mister en av sine nærmeste. En man har vært ordentlig glad i og til og med har elsket.

Jeg tror denne "angeren" er en del av sorgarbeidet, og dessverre ikke til å komme utenom. Ta det for det Alvina. Du har vel egentlig ikke gjort noe som det er grunn til å angre på.

Bare sånn jeg ser det, og du vet at jeg har fulgt med på dagboka di en god stund.

[Alvina]

Da sier jeg jo bare i fra til moderator eller andre rapporterer om det er frekke kommentarer, men jeg angrer på at jeg skrev så mye rart, jeg kommer til å slette denne dagboka etterhvert, men kommer ikke til å endre nickname.

Jeg sletter den ikke før om noen uker, jeg må ha tid til å lese tilbake, men det er trist, har lest mail osv og mye er morsomt, veldig mye, og jeg er usikker - for hva betyr det om jeg sletter den eller ikke.

Hvis noen føler seg krenket skal jeg gjøre det.

Men afire følte seg ikke krenket, og han påstod at han aldri har røpet at han leste her eller at han i det hele tatt visste hva kvinneguiden var. Så da stoler jeg på det.

[Alvina]

Min erfaring er at man ALLTID finner noe å angre på eller ha dårlig samvittighet for når man mister en av sine nærmeste. En man har vært ordentlig glad i og til og med har elsket.

Jeg tror denne "angeren" er en del av sorgarbeidet, og dessverre ikke til å komme utenom. Ta det for det Alvina. Du har vel egentlig ikke gjort noe som det er grunn til å angre på.

Bare sånn jeg ser det, og du vet at jeg har fulgt med på dagboka di en god stund.

Jeg vet det, har pratet med venninner om det, ikke om selve dagboka her men om alt det jeg har bidratt til for å ikke være perfekt... og de har hørt mye om dette, ikke alt, men ingen har hørt alt.

Jeg har lyst å gi noen skylda, men det var ikke min feil at han døde i alle fall. Men jeg har tenkt den tanken også, at jeg slet han ut ....

Men hvis det var fakta ville det jo være logisk at han døde mens jeg lå med han og hadde dyttet i han viagra men det var ikke tilfelle i det hele tatt.

[Alvina]

Og jeg var også en kjeltring i forholdet, jeg var ikke feilfri. Det er ingen som er feilfri og den som kaster stein i glasshus må være helt helt sikker på at han eller hun er feilfri selv. På alle områder.

Ingen er feilfrie. Men noen vil alltid tro det selv og jeg gidder ikke bry meg om det. Det gikk tidlig opp for meg, i ung alder.

Jeg elsket han og han sa for ett år siden (har trålet mail) to ganger at han elsket meg, at vi kunne flytte sammen, men så har han lest her og jeg har diktet og plusset osv og da visste jeg ikke det. Jeg ble litt sinna på han når jeg oppdaget det, at han hadde lest her uten å si noe til meg, og da ble jeg i trassalderen på en måte...

Så anbefaler ikke å utlevere sine menn i dagbøker her på kg, men det burde jeg jo visst men jeg var singel og han burde fortalt meg og spurt hva jeg ... og vi pratet om det, men, konklusjonen var at han likevel ikke hadde lest, og han sa at han i alle fall ikke hadde fortalt noen om denne Lunsj.

Jeg har gode minner, og vi var et par som var lidenskapelig og sjalu begge to, som ikke turte å stole helt på dette, men den siste tiden var det bare oss og det var også pga at jeg har skjerpet meg med alk.

[Alvina]

Telefonen har ringt, flere ganger, først kameraten jeg var på besøk hos i går. Så ringte en annen kamerat som har hørt hva som har hendt, og vi pratet lenge. Han er sykemeldt og det er ikke sikkert han kan gå tilbake til samme jobb - han er utdannet sosionom, men vil ikke jobbe på nav, av prinsipielle grunner. Vi tullet litt om det, å jobbe på nav osv. Han sa han skulle glede seg til alle hans venner kom og skulle ha trygd på sine eldre dager, da ville han kreve ti prosent sånn at han også kunne ta seg en fredagspils... (han tjener langt mer på den jobben han har enn om han hadde hatt jobb på nav, men om helsen ikke blir bedre - kan ikke skrive hva det gjelder, men det er ikke dødelig)

Så ringte min mor.

Jeg er trett, har sovet tre timer. Vet ikke hva jeg skal gjøre, men bør ente legge meg og sove, eller gå ut i sola.

Men må ringe en felles venninne. Det er liksom ikke måte på, har også begynt å finne frem klær til begravelsen. Og han som har fått en sykdom som ringte i sted, sa at han hadde sagt til en venn at i vår alder må vi alltid ha nystrøket skjorte og dressen hengende klar til bruk...

det er så trist.

Men han fikk meg til å le, vi er gode venner og har vært det siden jeg ble født - omtrent. Han er flink til å sette grenser, for mange vil bruke han som hobbypsykolog når de har problemer, som en nav-ekspert, spess hvis de har drukket litt...

Jeg er veldig glad i han. Han er ikke en kjærestekandidat, han er i familie.

Denne fikk jeg ikke via Afire - må passe meg så jeg ikke skriver navnet hans her inne, da har jeg dreti på draget...

Men denne er fin, og kan beskrive hvor dritt jeg har vært mot han og ... og jeg føler at alt var min feil... siden det med maimannen, og også siden jeg skrev så mye her i dagboka. Men han visste at jeg hadde tilgitt han tina-saken, jeg sa at det er fortid, vi går videre, alle har gjort feiltrinn i livet.

Og han tilga også - men det tok tid.

Og jeg sa til mannen til tina at det var ingenting mer, det var bare og ... jeg vil ikke prate her mens alle hører på. Det blir sladder, men da hadde han forstått hva jeg mente.

Og han er en av de smarteste jeg har møtt, en som evner å se uten for mange ord.

http://www.youtube.com/watch?v=2KxTFaSv3Bc

[Alvina]

Tror det dunker i veggen, forstår at naboene blir sure om det er EN kveld, men også hele dagen etter, da klikker de vel omtrent, men har dempet musikken. Og synes de heller kan kontakte meg? Tror jeg skal legge en lapp i postkassene deres med telefonnummer og be de ringe meg og dempe meg hvis det er til plage. Kanskje like smart så slipper jeg å få flere klager. Og slipper å være til plage.

..............

http://www.youtube.com/watch?v=_bDW-YQZVLw

Endret 12. oktober 2013 av Alvina