LunsJ

[Alvina]

Fy fillern. Alt av klær str 36-38 er BORTE. Har trålet gjennom både boden og i det jeg kaller "kleskott- boden" her i leiligheten.

Husker litt av det jeg hadde og det gjør venninna mi også, ringte henne nå i frustrasjon, men jeg har flyttet og noe ble borte under et flyttelass, både klær og andre ting - men la ikke mye merke til klærne som jeg hadde pakket inn rundt "antikke ting" for å redusere antall kubikk, var der og da mest sjokkert og hadde ikke tegnet forsikring. Og hadde hjelp til å pakke, så alt var ikke under min kontroll og var på lager par mnd. Men et overvåket lager og alt stod urørt og hun som hjalp meg å pakke stoler jeg helt og fast på.

Kan ikke gå i detaljer, men det var en i fjern familie som driver innen transport og en kjip og selvgod type - fikk ikke refundert noe og firet ikke en millimeter på beløpet som var avtalt. Han var selvsagt ikke en av sjåførene. The big boss.

Vet at jeg mistet en samling til over ti- femten tusen kroner - kanskje mer kjøpt inn i dag. Det berørte ikke han. Typer som er stinn av penger røres vel ikke så lett hvis det ikke blir 1929 igjen. !!!

Fanden nå ble jeg lettere sjokkert. Og sinna, men skal roe meg og røyke meg en fet.

Det betyr at når jeg har gått ned fem-åtte kilo, må jeg fornye HELE garderoben - bortsett fra bukser og skjørt - nå forstår jeg hvorfor jeg minst av alt bryr meg om hva ANDRE tenker og mener. Disse som alltid vet best og kan mest... disse jeg avskyr som pesten (overser). Sjarmerende, kultiverte, morsomme, dannet, men tomme skall.

Deres problem og ikke mitt.

Hadde også klær med applikasjoner, litt gøyale plagg av god kvalitet, litt spesielle men ikke helt - kunne brukes hvor som helst, til og med på "Halvorsens konditori" - med riktig tilbehør.

Også jeg da, som hater å shoppe men som kan komme over klær jeg elsker og som er PÅ SALG.

Ser frem til å kle meg som en hippie-uteligger-blanding til våren og sommeren og høsten. Det blir gøy. Men...Drar på ferie igjen og shopper i et land der klær er billig, i april/mai - det vil jeg faktisk tjene kroner på, pluss at jeg kan shoppe litt sminke og handle på taxfree.

Frustert, men hjalp med en rev... den vil synke nå.

Er ofte drittlei av alt, bare regninger, regninger og atter nye regninger som daler i min postkasse. Han (eksen) som er god for 14 millioner (minst), har sikkert ikke skrevet testamente og lagt meg til der. Men han kontakter meg stadig via sms og i dag måtte jeg skrive at

"Det ble slutt for over ett år siden, for min del er det bare vennskap, glem det som var og gå videre. Ønsker deg alt godt. Alvina."

Fordi han spammer meg via sms. Og natt og dag. SAvner deg Alvina, drømmer om deg hver natt, nå skulle vi vært i marka og gått hånd i hånd

Osv.

Slemt av han, men han sliter med sitt, dvs. alkoholforbruket hans har for lengst nådd himmelhøyt, og fettlever, skrumplever, mulig bare ett eller to år å leve igjen...

Og svikter leveren vil det ofte (alltid) gå utover hjernen den siste tiden. Forvirring og drikker vedkommede i tillegg til ikke litt alvorlig kommen skrumplever, blir ikke den psykiske tilstanden bedre. Jo, kanskje for han, han er fullt klar over at han kommer til å drikke til han dør. Slutter han å drikke, kan han få par år til...

Vet ikke hva jeg skal si, men jeg er ikke romantisk interessert i han mer. For ett år siden gikk jeg alene i marka og var deprimert. Tok noen bilder, bare med mobilen, men dog. Og satt og så utover isen på vannet, gjemte meg opp i skråningen mellom mange trær. Og følte på meg at det var ulv i nærheten, en som stirret på meg lenger oppe i bakken, bak min rygg.

Men det var når snøen hadde forsvunnet og jeg vandret og spiste markjordbær og koset meg - alene. For å tenke, og en type meditasjon.

Det var når jeg satte meg ned at følelsen av at noen stirret på meg, ovenfra og bak - litt til høyre for min skulder, bak noen trær, at jeg følte at det var en ... ulv.

Men for alt jeg vet kan det ha vært en skogsmus...

Eller et ekorn.

Lol.

[Alvina]

Det er plagsomt med eksen, jeg synes kun synd i han, men uten medlidenhet, eller motsatt - nå ble jeg ordblind her gitt...

Jeg er glad i han, men kun som en venn. Uten alkohol ville vi sikkert passet sammen, men bare kanskje, trolig ikke pga noe jeg ikke vil kommentere her, men enkelte karaktertrekk tror jeg han hadde med seg via sosial arv, men ringte en privat klinikk og forhørte meg anonymt og fortalte alt som var å fortelle og h*n jeg pratet med sa når jeg oppgav enda en opplysning, at da kan det bli krise når som helst. Dvs leversvikt.

Når man kan se på alkoholinntaket at fargen på det hvite i øynene forandrer seg bare etter to dager uten alkohol...

Her er en link: Det står ikke så mye om hvordan det påvirker humørsvingninger, kortidshukommelsen, paranoide tanker osv. Kan ligne på en type demens, det er bare å google alkohol demens.

Her står det litt:

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/skrumplever.php

Denne er saklig og har linker:

http://o.oolco.com/artikkel/skrumplever

Endret 4. mars 2013 av Alvina

[Alvina]

Så jeg forstår at når eksen som har skrumplever sender meg meldinger dag og også på natten, har gått over i kanskje neste fase. Men vet ikke hva han dytter i seg av piller, vet at han fikk noen piller jeg ikke vil røre ved - det er slike som de som går på heroin pleier å dempe abstinenser med og ikke noe moffapreparat. Husker ikke hva de heter akkurat nå og gidder ikke huske på ...bagateller.

Nei, takk. Sa jeg.

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å google preparatet, bl.a på freakforum. (er ikke medlem der)

...nå irriterer det meg at jeg ikke husker hva preparatet heter, har det på tunga, men gidder ikke bla opp i felleskatalogen.

Alle spør meg hva jeg skal med alle bøkene mine siden jeg har lest dem (joda jeg har lest samtlige romaner opptil flere ganger, men... det er derfor jeg ikke vil gi de bort...kanskje jeg skal gjøre det, de samler bare støv og andre bør også få glede av bøkene, siden de er suverene- på hver sin måte.

Men noen få vil jeg beholde, helst alle. Dvs at jeg aldri vil klare å kvitte meg med en bok... alle er dyrebare og jeg har tørket støv av de mange ganger, men jeg har en liten leilighet nå og har ikke plass til alle... og hva gjør man da...

Å låne vekk eller låne bøker har jeg dårlig erfaring med, en bok fikk jeg tilbake etter femten år, en jeg lånte sendte jeg i posten til en venninne etter 25 år og hun ble kjempeglad, for hun skjønte ikke hvor hun hadde gjort en meget spesiell bok (for henne, det visste jo ikke jeg og trodde hun husket at jeg hadde lånt den)

Da får jeg bare begynne å gi bort bøker (har forsøkt, til mine sønner, men de er så lei av alle flyttelassene mine og av alle eskene med bøker som de har måttet hjelpe til med, så de ler av meg når jeg sier at dette skal dere arve en dag.

Min mor sa til meg:

Men du kan jo sette en bokhylle der og osv.

Det er greit, men jeg vil lagre bøkene som jeg ikke får plass til - sa jeg.

Hva er vitsen? sa hun

Vitsen=?

Vitsen er at jeg har tenkt å kjøpe meg en større bolig etterhvert og da har jeg plass til alt.

Hun sa

Hvordan skal du få det til?

Jo

Endret 4. mars 2013 av Alvina

[Alvina]

Jeg sa videre til min mor; jeg har kanskje en drøm om å vinne i lotto.

Afire mener jeg burde hatt mer enn god sjanse mht poker.

Jeg tenker ikke så mye over penger, bare jeg har det jeg trenger, men bøkene er vanskelig å sortere. Men jeg SKAL gjøre det. Tar bare vare på noen ...eh, mer spesielle og gir resten til et antikvariat.

De jeg gir bort er ikke så spesielle at jeg får betalt, men kan bytte med noen cder, lp eller andre

bøker

Savner Afire. Han er ikke A4, litt - men hvem er ikke det på hver sin måte...

Savner ikke på den måten at jeg har et sterkt behov for å ligge tett i tett som en sild i tønne nå, men på den måten at jeg liker å være sammen med han.

Han har lovet meg å ikke lese mer her

(nei - og jeg har ikke avkrevet noe løfte om det)

Men jeg må passe meg for å utbrodere, og nå har jeg skrevet om en eks, men han vet at eksen har plaget meg via sms, og jeg bruker å glemme det meste av sms jeg ikke svarer på.

Og hva er det å si.

Eks er og forblir eks.

Har lyst på så mange penger at jeg kan kjøpe meg en stor enebolig her i Oslo, med hage, tett ved marka. Med to toaletter, to kontorer, to stuer, et stort funksjonelt kjøkken med plass til et stort spisebord, to minikjøkken, et atelier på loftet til meg, mørkerom, en felles stue, et syrom og en hage fylt med urter og jordbær, men vet av erfaring at et hus med hage krever hele sommerhalvåret...

Men sommeren i Norge pleier å være ok, for min del... 20-24 grader er ok for meg, 27 hvis jeg er på stranda med Atlanterhavets bølger og bris mellom bena

og når håret blåser i vinden

Jeg elsker det

Et tv-program, kanskje nyhetene omhandlet en som hadde vunnet over 140 millioner på et spill.

En kamerat sa da til meg, at det ville vært for voldsomt, hva skal man med så mye?

Jeg sa; det ville ikke plaget meg, jeg ville visst hva jeg skulle brukt pengene til (ville ikke gjort mine barn bortskjemte)

Har så mange drømmer, men det er lov å drømme.

Afire var ute i går og er visst litt dagen derpå i dag, vet ikke, gidder ikke ringe... og menn flest hater sms hvis de ikke er ute etter f...te.

[Alvina]

Må bare spille musikk, hadde kunne sett på en film på tv, med samme volum og bass, da ville dere naboer aldri reagert, men musikk er skremmende... kanskje for noen, det blir for statisk når man får det via vegger.

Skal gi meg nå.

Og kjære naboer, det er bedre å legge en lapp i postkassen min, hvis jeg mot alle intensjoner skulle råke ut for å spille feil musikk i deres ører.

[Alvina]

Det er så mange som ... på kort tid har så mange dødd, fra november til dette året... Også det som ble min ikke beste, men kanskje min næreste venninne, vi var som søstre, kunne spinne tanker sammen og leve oss inn i det og drømme oss vekk til helt andre steder. Der vi skulle bo, uten menn, hogge ved selv osv. Rene farmvilledelux.

Hun var en engel som har forlatt terra og himmelen er takknemlig for at hun er tilbake.

Men for en sorg. Jeg vil ikke skrive detaljert, og moderator, gi meg en korreks på pm hvis dere mener jeg kan avsløre hvem jeg skriver om når jeg egentlig skriver detaljert, men på en annen måte ikke. Følelser er en ting, ellers plusser jeg på og trekker av som vanlig.

Det er derfor snuten alltid har hatet meg...

[Alvina]

I dag satt jeg sammen med en venninne og pratet om alt og ingenting, og vi kom inn på en vi begge kjenner, som følte seg tråkket på pga sin familie og dens og sin egen politiske bakgrunn.

...tanken er skremmende, jeg har alltid vært kontroversiell og de jeg har vært sammen med har vært i alle fløyer (unntak frp), ikke fordi jeg har noe personlig mot de som stemmer frp men fordi jeg tror jeg ikke vil ha bibliotek som krever betaling...

Det er ille nok med forlagsbransjen.

Og nå er det et stille og snilt spøkeri her i heimen, nå får jeg ikke lyd på musikken, samme hva jeg prøver å skru på, vet ikke hva som skjer, men det er sikkert en som passer på at jeg ikke får flere klager fra naboene og styret...

Det ble stille her klokken fem past ... når det skal være stille.

Det er så merkelig stille her noen ganger, vet jeg skal være takknemlig for di... men når jeg flyttet hit, valgte jeg å sove her... hadde med sovepose, par øl, askebeger, osv. Og det var en egen ro. Og det spøker ikke her spesifikt, blir ikke plaget, men har skjedd at jeg har invitert gjester og når jeg har låst opp døra og entre madam, ser alle skyggene som flyr og forsvinner under taket.

Men de er ikke her mer nå.

Det var når jeg flyttet inn. Og jeg er ikke redd, er man trygg i hjertet er man trygg i fare.

Alle er redd for å havne i helvete og ingen vil innse at helvete ikke finnes.

[Alvina]

edit

Endret 5. mars 2013 av Alvina

[Alvina]

Våken og klokka er snart halv fire... stod opp, giddet ikke ligge og prøve sove.

Skal legge meg, får jeg ikke sove mediterer jeg eller bare ligger og drømmer meg bort eller - lar tankene fly hvor de vil.

Nå er jeg trett, røyket to tette på to tette osv.

Seng...

Endret 5. mars 2013 av Alvina

[Alvina]

Måtte opp åtte, kunne sovet i femten timer, føler jeg...

Fire timers søvn...

Men er i alle fall våken, dvs våken og våken...

Må sette i gang, dette blir en "drømmedag".

[Alvina]

Hjemme igjen. På ca ti dager har jeg forflyttet meg åtte ganger, det er litt stress, men er vant til det (håper jeg).

Men kommmer som vanlig hjem litt sent, så får ikke gjort stort, f.eks. litt vårrengjøring osv.

Men jeg trives her, er bare litt forvirrende.

Og nå er det dårlig dekning når jeg laster ned musikk. Men naboene mine har ikke grunn til å klage mer, siden jeg aldri er her...

Skal prate med Afire, mulig jeg låner leiligheten min til en venninne for par dager, men da må han innlosjere meg...

Og da må jeg ... i alle fall logge ut på pcen.

Men av prinsipp låner jeg ikke vekk min "hule", i alle fall ikke når jeg har fått naboklager (i sommer men likevel), klarer ikke slappe av - tenk om det blir party her osv...

Får jeg ikke snart lastet ned musikk uten at det hakker og det er dårlig linje, setter jeg på en cd...

Og han fra mai, møtte han og en kamerat av han som jeg ikke kjenner, men som presenterte seg og virket høflig og ok nok - maimannnen sa til meg at han måtte prate med meg en dag...

Eh? Så sendte han et lite sideblikk på kameraten, og jeg visste at ... enten er han kåt på meg (ikke merkelig, har aldri fått klager), eller - så har en av hans unge venninner vært hos gynekolog og pådratt seg clamydia el.lign. Men ...

Har bestilt time hos gyn.

Prøvde ringe han i går kveld, men da svarte han ikke, så at han hadde ringt meg i natt, men han svarer ikke på meldingen der jeg spør; du ville prate med meg, betyr det at jeg bør ta en tur til legen?

............

Det skjer litt mye rundt her nå, Afire ... vil ikke skrive om det, men nå er det litt knute, bagatell, vet ikke helt... det kan raskt bli rørete dette.

Og han var litt sjalu tidligere i dag, for jeg fortalte at 34 hadde sagt at han måtte prate med meg. Og jeg ringte han mens afire satt ved siden av meg, men 34 tok ikke tlf. Men det er ikke pga det det er liten knute på tråden... det er noe helt annet, og det var jeg som la på røret nå og avviste neste tlf fra han.

Og han er også lett antennelig, så lar det gå litt tid nå, har smakt på den røyken jeg har (ikke mye, en flis eller to), og den fungerer.

....

Og nå ringte han, og vi er forsonet igjen. Han kommer hjem til meg litt sånn etterpå.

Skrev (anonymt på samlivsforumet her når det var krøll i sommer osv, noen kjente meg igjen - men til og med de som ikke trollet mente forholdet hadde dårlige odds. Men nå ... er vi blitt kjent med hverandre og kan kommunisere sammen. Litt glefsing iblant, men det tror jeg bare er sunt, vi angriper ikke person - men sak - og der er tildels jeg veldig dyktig - og også han - avhengig av hvilket problem man støter på...

Veien blir til mens man går.

Savner venninna mi, faller i tanker og tårene kan begynne å renne - av seg selv. Gjerne når jeg sitter på en eller annen type kollektivtransport og "er på en reise" - og ... jeg kan ikke skrive hva som er problemet, siden det blir for privat og kan røpe andre.

Og det verste (og beste...mulig) er at jeg aldri er nysgjerrig og er bevisst på at jeg aldri vet alt.

Sett bort fra i nødsituasjoner, men glemmer aldri når en drittsexy brannmmann måtte bære meg ned fordi jeg løp opp trappene og tok flere trinn i slengen pga at jeg hadde noen disketter osv jeg måtte berge... Men røyken tok meg, nesten, oppdaget tåka men plutselig var jeg midt inne i den. ...det er faktisk noe av det dummeste jeg har gjort.

Naboene mine banket på, det er jo logisk, man kan sove dypt og ikke høre alarmen, arkivere det som en brannalarm...

Men det hele ble komisk, resten av historien vil jeg ikke skrive om her.

Det ble flere historier og episoder, blant annet deltok jeg på et brannkurs og der var en av brannmennene fra den brannen... og han kjente meg igjen. En eldre kar, kunne vært faren min. Heldigvis overkom jeg min sjernete vesen og min flauhet pga ja, og turte stille par saklige spørsmål likevel.

Men jeg var flau hver gang noen av de jeg kjenner påpekte episoden når jeg beinfløy opp trappa og ble berget av en brannmann som måtte bære meg ned...

Det er rent pinlig. Men også jeg må le av det.

Og historien ender ikke der, har flere episoder med mine erfaringer med brannmenn, men har aldri hatt sex med en som ikler seg uniform, brannmenn kan være unntaket - men har aldri hatt sex med en brannmann.

De vil ikke takle meg anyway, irl, tenk dere den samtalen:

Brannmannen: Alvina, du vet at jeg har hvilende vakt også sitter du har og drikker øl!!!

Alvina: Javel, så lenge jeg er stille så kan du gjøre hva du vil,

Endret 6. mars 2013 av Alvina

[Alvina]

Har heldigvis fått en psykolog jeg kan prate med. Hun er det jeg kaller skarp, kanskje litt i skarpeste laget, men ok...

Det er faktisk litt skremmende for jeg er også et fasademenneske, og trives best i en by, men har lett for å komme i kontakt med andre, det er helt typisk meg, hver gang noen som ikke er kjent i Oslo f.eks. på en bussholdeplass - eller spør etter en gate, da kommer de til meg.

Det slår aldri feil. (og de gjelder både damer og menn, mest damer som spør faktisk)

Har fått tanker i hodet, hva er grunnen til det, siden de kan spørre alle andre som er på samme sted, men... vet ikke svaret. Det eneste som har falt meg inn er at grunnen kan være at jeg er så nevermind og nesten mediativ, og helt nøytral til alt. Jeg bare ER.

Vanskelig å forklare.

Men uten stress, for å si det enkelt.

Jeg elsker Afire, og han vet det og han liker meg ganske godt han også, det sa han i går...og det var han som startet samtalen, er vi kjærester? Eh? Ja. Men hva mener du? Ja eller nei? Ja.

Har du ligget med han, har du ligget med han, har du ...han han han. Nei nei nei nei nei.

Han?

Ja.

(En berømt og beryktet kar som er en av sjefene i underverden)

Da sluttet han å spørre mer. Og det var på åttitallet, så hva så...

Sitter her og lytter på musikk, en cd som er Afires. Tror han vil savne den, men han var lei av den for snart ett år siden...og ...jo, han savner den.

Da får han den (kanskje tilbake), men han kan jo komme hit og lytte...

Bra musikk, snart ett år siden jeg også har hørt den cden.

....

Lurer på om jeg skal maile en venninne av hun som døde i januar, bare for å høre hvordan det går med døtrene og barnebarna... og bikkjene...

Fan, det plager meg, men lite jeg kan gjøre.

Men sender alle gode tanker og skal sende hvitt lys -

Hva gjør man?

SEnder gode tanker, ...tenk dere hvis en er f.eks. kreftsyk og alle tenker Stakkars, du dør snart...

Snufs.

Da dør man jo...

Men om man tenker

Dette går bra, og hold humøret oppe

Da går det som regel bedre

Mulig dette kan virke støtende å si

Men jeg burde hatt munnkurv for jeg feiget ut

Maktet ikke, maktet ikke - men hun forstod det.

Jeg var ung.

Maktet ikke maktet ikke

Og vi hadde kranglet om en bagatell - før hun ble kreftsyk, og da gikk det raskt. Fem mnd.

Fikk telefon når hun lå på det siste, dødsleiet... hennes datter holdt henne i hånda, og jeg ... var på ferie et annet sted i landet ... og bestilte blomster ...og ... par andre (ikke detaljer nå) ville ikke være med på buketten, senere fikk jeg kjeft fordi jeg ikke hadde satt deres navn på kortet jeg ba blomistene skrive.

Og hun døde, samme dag.

Men hun ble glad og smilte - sa hennes datter som er sykepleier, og ba og hilse til meg og ...

Jeg klarte ikke dra i begravelsen.

Nå kommer Afire.

Det ringer på døra.

[Alvina]

Er så trett. 4 timer søvn igjen. Men skal holde meg våken og legge meg tidlig, må på jobb i morn.

Vært på butikken en tur og tatt oppvasken. Har tatt opp elgkjøtt selv om alt tyder på at i dag lager jeg middag kun til meg selv.

Afire var her natt til i dag, han kom i går kveld. Hadde med øl og pizza.

Han gjør meg ofte forvirret, den ene dagen er vi kjærester iflg. han. Neste dag er han utrolig glad i meg, men elsker meg ikke...

Å elske...

Hva er det? Hvordan vet man forskjellen?

For meg er det ingen forskjell, men det er ulikt fordi noe er romantisk betinget (men ikke bare - da er det forelskelse i flg meg)

Det har jeg brent meg på mange ganger, å elske er vel å være glad i - og har man sex og også er litt sjalu i blant (prater ikke om sykelig sjalusi)... vet ikke.

Har møtt to jeg trodde var the one, (kanskje tre), men han ene var (er) psykopat og det mener jeg oppriktig, han andre var periodedranker og noen ganger voldelig, men ikke hva jeg vil kalle psykopat, mer miljøskadet - er glidende overganger.

Periodedrankeren er jeg fremdeles glad i, men vil aldri tilbake i et forhold med han. Han jeg mistenker ER psykopat /sosiopat er en jeg helst aldri vil møte mer, eller det gjør meg ingenting - det er mange år siden, og et hei og hva synes du om været skal jeg alltids klare uten problemer.

Men nå må jeg slutte å gruble. Jeg vet heller ikke forskjellen på å elske en kjæreste eller bare være utrolig glad i... faktisk vet jeg ikke det.

Den besettelsen jeg har opplevd var bare slitsom, en sjarmør som tryllet seg inn i livet mitt og plutselig var vi samboere. Alle varselklokker ringte, men jeg lyttet ikke - og etterhvert som ting begynte å gå opp for meg - ville jeg se hvordan det ville ende...

Det endte med at jeg flyktet pga. trusler - alvorlige. Han forklarte meg hvordan han skulle få det til å se ut som en ulykke - og han hadde gjort et forsøk tidligere.

Men det er fortid.

I dag fikk jeg en telefon jeg har ventet på lenge, og med forventet resultat (ikke noe privat), men da vet jeg hvor saken står og det er ok.

Når Afire mener han ikke elsker meg - men er utrolig glad i... (jeg sa til han i går at jeg elsket han), vel... det gjør noe med meg. Det får meg til å føle meg stygg, mindre pen, rett og slett udelikat og selvfølelsen sank par hakk.

Dagen før var vi kjærester, han tok opp emnet selv.

Det er lett å forstå seg på menn. Jeg krever ingenting. Og tror han har hatt seg med en som ble singel før jul. Jeg ser lett når andre lyger. Han har plaget meg med mange spørsmål ang mr. 34, spesielt de to siste dagene, og jeg ringte faktisk til 34 i går kveld når Afire var her - og grunnen til at 34 måtte ta en prat med meg en dag - var ikke kjønnsykdom, men det gjaldt bare der og da, sa 34 (når jeg møtte han og en kamerat av han) - det vil kanskje si at han gjerne vil komme under klærne mine. Det sa han ikke, men lett å forstå.

Kunne trengt en bekreftelse på at jeg er verd å "elske", men 34 kan ikke gi meg det og jeg er ikke romantisk involvert i han. Det har ingen hensikt å ha et ligg - vil bare skape mistillit og mistemning med meg og Afire hvis jeg hopper til køys med 34 igjen. Og en på 31 (34) kan lett gi meg f.eks. clamydia siden jeg tipper han har seg med 3-5 andre damer i 20-årsalderen.

Afire spurte meg (rent forhør) om jeg har ligget med 34 i det siste (siden sist sommer). Nei. Men han har vært her - med en kamerat to ganger og en gang lå han og sov midt på dagen og hadde j.... abstinenser, en annen gang kom han innom på dagen og jeg fikk han knapt ut herfra og da var han ekkel og rusa og brukte dette som et hvilehjem til kvelden kom og han skulle møte noen venner. Detaljer gidder jeg ikke skrive om, men jeg stoler ikke på han - ikke engang som en venn - han er ingen tyv, men en som er på besøk og som nekter å gå og ber meg holde kjeft osv. Hva er det liksom...

Nyttet ikke si at JEG bor her, du må gå. Da ble han truende, slo ikke men nok til at jeg mistet respekten for han.

Denne dagen blir lang, skal legge meg tidlig. Ikke Afires feil at han vekket meg kl. 6, hørte han snorket etter det, men jeg ble liggende våken, med angst og stod opp halv åtte. Ble så irritert, og sa til han at om vi skulle bodd sammen måtte vi hatt hvert vårt soverom.

Og det mener jeg også, samme hvilken mann det måtte være. Ikke for å være slem, men fordi jeg sliter med søvn i perioder. F.eks. nå har jeg lite idighet til å gjøre noe annet enn det mest nødvendige. I hodet har jeg lyst å gjøre mange ting, men er ukonsentrert og trett, sliten og har ikke som målsetning å bygge rom på en dag.

[Alvina]

Pokker, jeg er så laid back at det ikke stemmer... Pratet med en kamerat på tlf nå og han var visst i verre form enn jeg er og gledet seg bare til det blir kveld og han kan legge seg. Det samme gjør visst jeg... selv om jeg har eggløsning og alt burde være perfekt (perfekt og perfekt, men jeg blir veldig kåt når jeg har eggløsningsperioden som vel de fleste kvinner blir, det er hormonelt..)

Men. Har faktisk fått gjort noe i dag. Fikk en telefon, det blir ikke jobb i morgen. Ikke før evt. til uka.

Sa til Afire at han kan komme på middag senere i dag, han har verken bekreftet eller avkreftet det, eller - det pleier bety at han ikke kommer. Men akkurat nå driter jeg loddrett i menn og romantiske tanker om det perfekte. Han gjør som han vil, det nytter ikke presse han - og han vet jeg sliter litt økonomisk nå - og er vel redd for å tømme fryseren min, men - det motsatte skjer - blir det ikke laget - må jeg kaste det. Og hva er vitsen?

Menn.!!!

De skal liksom være generøse og spandere - og ha omtanke - selv kan de aldri gjette hvor skuffet man blir, har lyst å kaste all maten jeg har i søpla og bare gjemme meg under dyna og grine.

Selvhøytidelige drittsekker.

Endret 7. mars 2013 av Alvina

[Alvina]

Afire kan bemerke at jeg spiser han ut av huset, men kommer aldri hjem til meg når jeg ber han på middag.

Hva er det?

Hva i fanden mener han med det?

Joda, i starten av forholdet skulle jeg legge i til mat, men det var ikke så viktig, sa han. Og ukene gikk, månedene gikk, og jeg tok opp temaet gjentatte ganger, ingen forandring (jo de siste to månedene har jeg bidratt og lagt i penger for å ikke føle meg helt rent som en idiot).

Når jeg ber han hit på mat, takker han ofte nei. Selv om det er mat jeg vet han liker.

Hva betyr det? At det aldri skal være gjensidig, at jeg alltid skal føle at jeg skylder han "matpenger" /noe?

Det har han ikke sagt, men han kommenterer matbudsjettet i blant og i lengden er det ikke morsomt mer.

Mulig jeg bare går videre, alene.

Mister matlysten nå. Men skal lage mat, av ren og skjær stahet.

Deretter skal jeg gi maten til kråkene. ...

Kråkefest.

[Alvina]

Han ringte nå. Problemet er løst. Eksen hans hadde ringt og har omgangssyke og lurte på om han kunne ha skilsmissehunden deres nå, så han var på vei dit for å hente den. Og hundemat har han kun hjemme, så han foreslo at jeg kommer hjem til han med elgkjøttet og at vi lager maten der.

Den er jo grei. Jeg har ikke løpt i dag, kun vært en tur på butikken. Men holder han ikke fingrene av fatet (borte fra kroppen min) når han våkner tidlig i morgen, skal han få ligge på sofaen sin i natt. ... forstår at det er vanskelig, han tar på meg i halvsøvne eller i søvne med morrabrød mot stumpen min, og forstår svært lite når jeg knurrer. Og da våkner han også. Men vi er vant til det, ofte har en av oss valgt sofaen for å få en hel natts søvn.

[Alvina]

Så. Da må jeg bare begynne å pakke igjen, alle mine remedier - som jeg pakket ut i går. Det er litt slitsomt, veldig slitsomt, bor i en koffert på en måte... egentlig burde jeg ta en hylle i skapet hans (har det på badet, men par plagg osv og ikke bare hudkrem, tannbørste, osv)

Har selvsagt fortalt at det kan være slitsomt til Afire, men jeg er vant til å pakke og å leve litt her og litt der (har vært "ufb"), og ufb perioden var lang - vil ikke gå i detaljer, hadde et hus, men kunne ikke bo der på tilnærmet et år før jeg solgte det, og når jeg endelig fikk meg en leilighet i Oslo, tok det flere uker før jeg forstod hvor jeg var. Hver morgen våknet jeg og før jeg slo opp øynene var den første tanken som slo inn:

Hvor er jeg nå?

På hvilkens sofa?

Hvilken by jeg var i, visste jeg heller ikke alltid, heller ikke hvilket land.

Det var en tid med mye angst, mest fordi jeg ikke visste om jeg fikk solgt huset som trengte til snarlig oppussing (vinduer, taket ikke minst). Men det gikk bra. Hadde selvsagt megler og takstmann og en tilstandsrapport på huset, men det var ikke marked der og da, markedet hopper i perioder av året.

Så jeg skal ikke klage. Nå må jeg bare pakke litt i en veske og det er bare ti minutter å gå.

Men er så lite hjemme at jeg nesten aldri lander. Jo, når jeg er her trives jeg som regel, men ikke hvis det er for mye krøll med kjæresteri eller økonomisk.

Vel, da blir det ikke jobb i morn, skal sove lenge. Og Afire må gi meg løfte på det, men han har et helt annet syn på hva å sove lenge er...

Mulig jeg bør sende han en mail og forklare, men skal få sagt det og nå har han oppdaget at jeg har søvnproblemer og prøver å ta mer hensyn enn tidligere.

Vi pratet om vold når vi så på morgennytt i dag tidlig, og jeg sa at en jeg kjenner som er sosionom har lest mye om akkurat det. Hun mener at hvis man er vokst opp i et hjem der far slår mor /eller omvendt, vil ikke kun sønnene bli preget men også døtre. Finner mor seg i å bli slått preger det døtre, og sønner. Slår far, preges barna på samme måte. Fordi man ubevisst vil forsvare sine foreldres handlingsmønstre (alle barn er glade i sine foreldre) og ofte vil barn som blir preget (gjelder andre ting enn vold også) gjenta de samme handlingene og innta de samme rollen. Det er en type lojalitetskonflikt, og den er ubevisst. Det kan handle om andre ting enn vold - men i en det jeg vil kalle dysfunksjonell familielultur (fasaden er som regel ok) vil handlingsmønstre gjenta seg helt til det evt kommer en bevisstgjøring.

[Alvina]

Jeg er så trett. Afire skulle ringe mellom 7 og 8, tipper det blir åtte siden han sa om par timer. Mulig jeg bare lager maten her, og tar den med. For dette tar tid...

Jeg er sulten, har ikke spist siden frokost (lavkarbobrød, egg og bacon, tomat og purre), spiste frokost sammen med Afire før han måtte innom kontoret.

Og nei, han ville ikke ha frokost (han vet jeg har litt problemer økonomisk nå fordi jeg venter på noen penger som det tar litt tid med, men nå har jeg fått vite når de kommer).

- men jeg laget selvfølgelig frokost uten å spørre han. Og han spiste, pliktskyldigst...

Hvorfor tror han at jeg ... ikke har penger til mat??? Jeg er den typen som aldri lar gjester sulte, og selv om han ikke er en gjest, men han jeg har knullet med i ett år snart, hva er forskjellen? Til og med 34 har kommet hit sammen med en venn av han (en jeg aldri hadde sett før), 34 overtok kjøkkenet og laget mat - men han hadde med mat. Oppvasken ble etterlatt til

Alvina...

Det er jo greit, var ikke så mye rot, men søl på gulvet osv. Iflg meg kan ikke menn gjøre to ting på samme tid på et kjøkken. Lager de mat, blir det bare rot. En tom boks eller annen emballasje blir liggende på kjøkkenbenken, samme med potetskrell osv.

Og jeg er ikke den eneste som har observert det. En venninne har også hatt en samboere (to) som begge var dyktige kokker, men for et rot...

Oppvasken bugner, menn klarer ikke skylle av en visp...

Men de er litt tilgitt.

Har funnet ut at menn er menn. Litt forskjellige og det er bagateller i den store sammenhengen.

Afire ringte nå, så jeg må forsøke lette på stumpen og komme meg ut døra snart, ikke fordi jeg må, men jeg er sulten...

Tror jeg kommer til å sovne etter middagen. Gleder meg, elgskav (har skavet det ferdig for par timer siden), hjemmelaget potetmos med smør og fløte i sausen. Og tyttebær jeg har sanker selv. Pluss brokkoli.

Heldigvis har Afire krydder. Men nå sank den reven jeg røyket.

Lurer meg på om jeg skal lære han å lage viltgryte (kan sammenlignes med lappebiff, bare at dette er elg)

Problemet nå er at kjøttet burde stekes halvtint, må ringe en i familien og spørre hvilken varme osv. Blir usikker når kjøttet er tint.

..............

Rådet av henne jeg ringte til var å legge kjøttet i fryseboksen par timer, men jeg er jo sulten...

Det rådet tar jeg ikke til meg. Setter bare smør i panna, freser kjøttet, og har i en halv dl. vann.

[Alvina]

Dette tullet gidder jeg ikke stort mer av.

Kan ikke gå i detaljer, men ... er skuffet. Igjen.

Afire fikk orgasme i dag - og typiske for menn som har brukt amfetamin, de har store problemer i ettertid, med å få det til å gå.

Grusomme bivirkninger. DEt kan vare i år.

I går kveld fikk afire prate med en eks av meg i tlf og de lo godt, men hva så.

De lo av mine ekspadeser.

Men, skaden er skjedd, han later som om ... og jeg leker ikke butikk.

Jeg leker aldri butikk.

[Alvina]