LunsJ

[Alvina]

Først betale regninger, en rask dusj, litt selvbruningskrem, en lett makeup, stikke par kondomer i veska, så ut døra. Er irritabel. Fikk sms fra mr. A4.

Fikk en sms fra eksen fra i vinter i natt etter pub-stengetid, men har ikke svart, han så meg i går mens han satt på en uteresturant og jeg og venninna mi gikk forbi, vi hilste men stoppet ikke opp for å prate.

A4 opplyste nå via sms at han og silikon-vally kun er venner, men at hun var hos han i går. Det betyr?

Betyr vel at jeg synes han er slem, for det var unødvendig å sende meg en melding om det, har ikke hatt trua på at han vil leve i fullstendig sølibat, men hvis han er "sammen" med henne, må jeg vel bare ønske lykke til. Vi var jo iflg. han også bare venner...

Men, da er jeg i alle fall kvitt han og kan finne meg en ny - hvis jeg vil.

Og det tror jeg at jeg vil, helst litt senere i dag, etter at vi har vært i marka. Det vil si om jeg møter noen jeg liker, og ditto.

Hvis det blir noen markatur, for jeg kommer til å fortelle min venninne hva som skjer og har skjedd når vi møtes litt senere og si at jeg har kan hende mest lyst til å gå på pub og ta med meg en mann hjem. (skal bruke kondom, skuffa på nattbordet er fyllt med kondomer som har ligget der i ett år i påvente av en eller tjue ons i tilfelle)

Lyst å ringe eksen, livet var ikke forutsigbart med han, men på noen områder i langt større grad enn med mr. A4. Men gidder ikke rote meg bort i eks, det var ikke uten grunn jeg gikk fra han. Men vil ikke gå i detaljer om hva som skjedde, det var mye og han var og er sterkt alkoholisert og kommer ikke iflg. legene til å leve mer enn ett eller knapt to år hvis han ikke blir og forholder seg helt edru.

Og jeg kan ikke se for meg oss to i senga mer, er glad i han, men som en venn.

Men må sette i gang, en rask dusj, se meg i speilet, betale regninger, ut døra.

Det ringer en liten bjelle nå, en varselklokke og det betyr at jeg må bruke hodet og ikke la meg hisse opp av hva andre foretar seg eller ikke.

Uavhengig av hva andre gjør, skal jeg gjøre det jeg har bestemt meg for og komme meg en liten tur i marka i dag.

A4 skrev også at han egentlig ville bedt meg med på grilling i morgen, men ikke gjør det fordi jeg er sjalu.

Javel?

Han er faen meg ute etter hevn (?), men jeg gidder ikke leke krig.

Det er vått i marka, men ikke helt håpløst dit vi skal i dag og om vi blir litt våte overlever vi. Senere skal vi røyke en liten, og mest sannsynlig ta par pils sammen med noen venner.

Har lyst å sende en sms til A4-eks og si at det er revnende likegyldig hva han gjør, men at han kan la være å fortelle meg om sine bedrifter. Men jeg gidder ikke bry meg og lar det være.

[Alvina]

Blir ikke tur i marka, det er for vått, soppen er våt, lyngen er våt, alt er vått - siden det har regnet i hele natt. Vi skal ta en liten shoppingsrunde istedet og kjøpe klær. Siden vi har samme smak og vet hva den andre liker og kler, går det raskere når vi er to.

Eks (A4) og meg, vi er venner igjen, har oppklart par misforståelser etter noen heftige meldinger frem og tilbake i dag som kuliminerte i en telefon fra han. Vi avtalte å møtes i kveld. Han kommer hjem til meg.

Da... må jeg huske å handle inn litt mat på hjemveien. Ikke bare knekkebrød...

Vet ikke hvordan dette vil gå, men vi er begge enige i at det hele ble for tett, alt var nærmest perfekt til vi ble "sær-samboere" og møttes og sov over daglig. Det ble for tett for meg også, ikke kun for han. Drømmen er jo kanskje for enhver å leve sammen med en man er glad i, men det passer ikke for meg å bo sammen med en mann, jeg er for sær, og det passer ikke for han å bo sammen med en kvinne. Så langt er vi enige, får huske å puste og tenke positivt fremover.

Men nå kribler det i magen. Jeg er utrolig glad i han.

Skal ta trikken og shoppe sammen med venninne F nå.

Plutselig ikke sinna og frustrert, men glad igjen. Og litt smånervøs også, typisk meg.

[Alvina]

Ble ingen shoppingrunde i går, vi ble sittende hos henne på verandaen i sola og prate mens vi nøt utsikten, og tok par øl. Og tiden går velkjent raskt i godt selskap, og jeg ventet besøk av A3 og måtte handle inn mat, vin og øl og komme meg hjem. (han sendte en sms, om han skulle handle mat, men jeg hadde selvsagt mat i huset, er ikke helt borte hele tiden)

Han kom til den tiden han hadde presentert for meg, jeg laget middag, den ble faktisk ganske god, og vi delte litt vin. Gikk en kveldstur sammen, og hadde det koselig. Det var godt å se han igjen.

I dag måtte han avgårde før kl. 12, en kamerat skulle hjelpe han med videre oppussing, men han ringte nå og vi skal ringes senere i dag.

Han lurte på om det ble noen sopptur i dag, men jeg sa at venninnen min var sliten, og jeg også er trett, men at jeg kanskje skal en tur innom henne om par timer. Da begynte han å le, for han vet at jeg har sovet særdeles lite i natt...pga han.

Etter at han sovnet, stod jeg opp og spiste nattmat, ble akutt sulten, over et døgn med ett knekkebrød og en liten passelig middagsporsjon... viste seg å straffe seg, men han er litt vant til meg, for jeg spiser som regel når jeg er sulten...uavhengig når på døgnet.

Åpnet en boks rømme, det glemte jeg som tilbehør i går kveld (kjefta litt for meg selv på kjøkkenet, fordi jeg ikke hadde parmesan og oliven i hus) og sølte en nattlig rømmekladd på en t-skjorte som jeg tok på meg i dag tidlig, og han spurte om det var han som hadde ... nei, sa jeg, det er seterrømme fra i natt når jeg igjen gikk i halvsøvne og ranet kjøleskapet mitt.

Herlig vær ute, skal på butikken og handle meierismør og diverse, så hjem, sove par timer kanskje, og så tar jeg det derfra. Men har en mistanke om at han kommer hjem til meg i kveld. Kanskje bare for å sove, men det er helt greit. Jeg er ikke bare interessert i sex, har forsøkt å si at han ikke må ta alt jeg sier bokstavelig, som i morges når vi våknet gang nummer to, at jeg vil ha mer!!

Vet jeg er for lite flink til å si fra at jeg er fornøyd, at jeg ikke klarer mer, at ...

Er ikke særlig flink med komplimenter jeg. Kanskje jeg bør lære meg til å bli bedre.

Når det gjelder venninner og klær osv, der er jeg ok nok, men med menn... jeg tror noen ganger de er tankelesere. Eller jeg håper de ikke er det, for det ville vært ...et mareritt (tenker ikke på han, men generelt)

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=7RkWs6P2IwE

[Alvina]

Har sterk mistanke om at han har lest her, alt jeg har skrevet, for han sa noe i morges, som ... men jeg kommenterte ikke det og smilte bare litt, og pratet om noe annet. Det er det samme for meg om han leser her, jeg har ikke noe å skjule, som vi ikke har pratet om... sett bort fra at jeg overdriver til de grader noen ganger, men det er en del av meg når jeg skriver.

Det meste er sant, men ikke alt om sex og orgasmer med ons osv. Er litt eplekjekk noen ganger på kvinneguiden, ikke for å provosere alle jomfruer her inne, men kanskje nettopp derfor... vet ikke... Det er i alle fall ikke til skade for noen.

Men ... det er egentlig ille om han vet nicket mitt, og kan lese alt jeg skriver her, for da ... da må jeg bytte nick, da... ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi jeg vil føle meg hemmet. Da kan jeg ikke overdrive eller skjule meg bak et nickname...og har ikke lyst å spørre han heller.

Men vet han spurte for noen mnd siden: Hva er dette?

Forsiden på Kg hadde følgende tittel : Fyllesjuk, premenstruell eller kåt?

Jeg har Opera og har linker til de sidene jeg ofte oppsøker og bruker. Og han er født nysgjerrig, og når jeg senere på dagen mens han satt på min pc, gikk på butikken, kan han ha sett etter hva kvinneguiden er, og oppdaget hvilket nick jeg bruker. Hvis jeg ikke har husket på å logge meg ut, men tror jeg har satt på funksjonen alltid pålogget...

Men ... har han lest her, har lite lyst til å spørre, det betyr ingenting.

Men heller til den troen at jeg har sagt noe tilsvarende som jeg har skrevet her, og at jeg er litt småparanoid i tankegangen.

Vet den ene sønnen min vet nicket mitt, jeg hadde glemt å logge meg ut, men han vet at jeg plusser på og trekker fra når jeg skriver, eller han kjenner jo mammaen sin og vet at jeg får utløp for blant annet frustrasjoner ved å skrive.

Husker sikkert godt de gangene jeg jobbet med prosjekter når barna var tenåringer, og de spurte, mamma når er det middag?

Snart.

(De kunne selvfølgelig lage varm mat eller ta seg en skive eller hva de ville på kjøkkenet)

En time senere.

Mamma, når blir det middag?

Snart...skal bare, vent litt...

Mamma, (en time senere) når ER det middag?

Eh, oi, klokken er ni snart, ok, jeg setter i gang. Tiden går så fort, men nå skal jeg lage middag.

Og ofte ble det middag i ni halv ti tiden på kveldene. Mest fordi jeg jobbet og ikke hadde sans for å se på klokka og tiden fløy, og forsvant.

Men jeg ble tilgitt. For kjøkkenet var åpent, både for barna og deres venner og venninner. Ikke noe stress, men det hendte ofte jeg ble flau fordi jeg lager middag ni på kvelden til barna, ikke som en husmor av A4-format. Men vi hadde middag hver dag, uten unntak, så var ikke så aller verst, tror jeg. Har ikke fått noen klager etter at de ble voksne.

Når man ikke er helt firkantet er man gjerne veldig rund i kantene, men jeg var en ... kanskje ikke en streng mamma, men jeg må ikke kjefte for å få respekt fra barn. Men noen ganger gjorde jeg også dumme ting, hendte at jeg kjeftet og fikk dårlig samvittighet, men da beklaget jeg alltid etterpå.

Men det handlet ikke om mat. Det var andre ting. Rydding foreksempel, ofte truet jeg med å sette alt rotet på gutterommene i søppelsekker, men... jeg gjorde ikke det.

[Alvina]

En venninne ringte, og vi avtalte at jeg kommer til henne, tar par øl i parken, sitter i sola og koser oss litt i hyggelig samvær, og kanskje møter venner.

Jeg nølte før jeg sa ja, jeg sa jeg må dusje først... Nei, nei nei, sa hun. Du er sikkert ikke så møkkete.

Ok, jeg kan dusje når jeg kommer hjem, men jeg blir ikke så lenge, skal hjem tidlig i dag og kan ta en dusj etterpå.

Da må jeg bare finne noen klær som passer været, og gå ut i sommersola igjen.

Glad hun maser litt på meg, ellers hadde det bare blitt en snartur på butikken for å kjøpe meierismør.

[Alvina]

Ser ut som jeg har drevet med fjellklatring og det har jeg faktisk gjort, men uten ...sikkerhetsutstyr, og jeg som skal til legen til uka, ser ut som jeg har en ræva mann, men jeg har ingen mann.

Jeg vil ikke ha mer. En mann som ikke tolererer at jeg bader naken, i halvmørket og kaster av meg klærne. Det han gjorde?

Han dyppet klærne mine i vannet slik at jeg måtte låne klær av en snill dame.

Ikke A4.

Møtte helt tilfeldig en i går, jeg var stresset og kom ut fra en butikk, så hørte jeg en stemme...

Alvina

Jeg snudde meg ikke selv om jeg hørte

Alvina

Jeg så meg til venstre og høyre og opp i bygningen og stoppet opp

Tok par skritt

Alvina

Da stanset jeg og snudde meg rundt

Og der satt en mann i en bil, en fin bil forresten, og det var

spesielt å møte han igjen.

Han sa omtrent at jeg har gjort han til en lykkelig mann, og fått minner opp, og at han aldri vil glemme meg og at vi må bli sammen, en dag. Han sa ikke nøyaktig det, men ... han har sagt det mange ganger...

Tror han bare tulla med meg jeg da. Men ... Hva vet jeg.

Det var spesielt, og... men jeg avviste han, jeg smilte jo men sa at nei jeg har jo en kjæreste så...men uten å gå i detaljer så er han spesiell, han er ikke kriminell, han røyker ikke, men vet at jeg gjør det. Mulig han røyker en joint, vet ikke, er så selvfish jeg.

Hva som ellers har skjedd vil jeg ikke skrive om.

Jeg har vært utsatt for en fallulykke, men det går bra, men leggene og beina og kanskje armene er ... men de og, er fulle av sår og rifter og blodige sår, jeg som prøvde klatre i fjell, det gikk bra til sist, ingen måtte ringe redningstjenesten, fordi jeg fortalte nøyaktig hva de som stod og så på skulle gjøre, gi meg svar og at jeg hørte stemmen deres var viktig. Jeg holdte på å gi opp mange ganger, holdt på å sovne av. Men da hørte jeg de si: Alvina, er du der.

Vi er her, gjentatte ganger.

Jeg sa tenn en lighter så jeg ser hvor jeg skal klatre for å komme opp, for faen. Og det gjorde de flere ganger.

Ikke spør meg, men før det var jeg drukningsdøden nær. Jeg var litt animert, vet ikke hva jeg hadde røyket, kanskje, og følte meg som en verdensmester, og dykket i dypet, tre til fem meter...

Og ble tatt av en strøm, og en måtte svømme og hjelpe meg, for jeg var for andre og nesten tredje gang over vannflaten, og jeg hadde ikke overlevet uten ...så tusen takk til henne som tok risikoen og berget meg i land. Det var strøm i elva.

Totalt dust. Sånn føler jeg meg nå.

Men etter drukningsnesten døden, som heldigvis gikk bra, (fikk dårlig samvittighet for de som måtte hjelpe meg og hoppe ut i vannet, var bare en men...)

Senere.

For å komme meg bort og også andre ville gå, og det var mørkt og det ble ikke lyst, og... klatre i fjell, nå ser jeg ut som en som har ramlet ned fra et fjell, selveste jotunheimen, men jeg ramlet aldri, bare litt, det føltes umulig å klare det, men jeg hadde ikke noe alternativ hvis jeg ikke ville svømme mer da... jeg klorte meg fast og klatret og har rifter og sår på hele kroppen omtrent, armer og bein.

Det ser ut som jeg har blitt angrepet av en løve eller angrepet av piraja.

Men jeg ga ikke opp, takket være de som visste at jeg måtte klare det, jeg visste ikke hvor jeg var i terrenget, husk dere at det var mørkt.

Dette er en romanstart. Og ikke fakta.

Men det er fakta at jeg vet ikke mer med meg og A4.

Det kan ikke gå, han er for sta og stolt og har for mange prinsipper, en prinsipprytter kan jeg ikke klare å være sammen med.

Da går jeg for han som har hvisket mykt mitt navn. Men det skjer ingenting før om noen uker siden han skal til utlandet en tid.

Men vil jeg ha han? Vet ikke, men det kan kun tiden vise.

Vi er også forskjellige, men han har merket at jeg har respekt for alle, og ikke er fordømmende.

Meg og A4, er bare kaos, som vanlig.

Mer er det ikke å si om den saken. Når jeg badet naken, kastet han alle klærne mine i vannet og jeg måtte låne klær, men satt halvnaken med bare ytterjakken på meg, jeg fikk beholde trusa og ytterjakka, tusen takk skal han ha.

Fremdeles er jeg glad i han, men han har null respekt for kvinner.

Og da passer jeg ikke inn, for da er han i faresonen for å bli fjellklatrer.

[Alvina]

edit

Endret 12. august 2012 av Alvina

[Alvina]

Vil ikke gå i detaljer, men det var ikke kriminelt eller noe sånt.

Men er litt i sjokk, først nesten drukning også måtte klatre fordi alternativet var å svømme for å komme helskodd på land igjen.

Vannet var ikke et alternativ akkurat der og da.

[Alvina]

Han ble sikkert flau på mine vegne, siden jeg ikke druknet.... tenker jeg.

Da ville han klint på seg en lei-seg-maske-fasade.

Han ... jeg vet ikke, vil ikke gå i detaljer, men å kaste klærne mine i vannet, som jeg fikk tilbake når jeg hadde klatret opp, fikk de tilbake sammen med ryggsekken av en kamerat av han, som nektet å gå fra situasjonen før han så at jeg klarte å komme meg hjem. ... A4 gikk. Vet ikke når, siden jeg var bevisstløs en liten tid. Pluss at jeg hadde mer enn nok med å komme meg fra den klippen jeg var blitt berget i land på, og måtte klatre.

Det gikk bra, er bare rifter og sår på både bein og armer, resten av kroppen har jeg ikke sjekket. Å klatre naken uten sikkerhetsutstyr, ja jeg valgte å klatre selv om jeg har høydeskrekk, i vannet ville jeg ikke mer.

Men klart jeg skal svømme en dag, men ikke der.

[Alvina]

Fallhøyden er større for regelryttere enn for vanlige...

Er såret, han gikk fra situasjonen og en venn av han tok taxi samme vei og stoppet utenfor hans bolig, men han nektet å lukke opp døra. Men han så ikke at jeg var der, men det visste han.

Nå, nå makter jeg ikke mer med han. Jeg velger meg en annen, fritt valg fra øverste hylle omtrent, det har jeg ikke, men omtrent - og jeg vet hvem jeg skal gå for.

Men ikke nå, ikke før jeg har tenkt over saken og latt det gå en tid.

Eksen ringte meg i går, hva skal jeg si, det er ingenting å si, hadde hørt hva han sutret om, og han vil møte meg, men... JEG vil ikke ha han tilbake. Finito.

Måtte mate det inn med teskje igjen.

Møtte en venn av han i går ettermiddag, tidlig, og han har alltid vært kort mot meg når jeg var sammen med eks fra i vinter, fordi

fordi ryktene gikk

Jeg var ute etter å bli en millionær-arving.

Javel, var jeg det...

Men alle vet at jeg gikk fra han, selv om jeg ikke blir arving, og kameraten hans (eksen fra i vinters kamerat), jeg så at han hadde fått ny respekt for meg. Ny og ny, han har jo aldri kjent meg før.

Men... det er mye jeg ikke kan skrive.

Savner mr. A4 perfekt man.

Men kanskje jeg bare savner en mann i livet mitt, og ikke en A4-paragrafryttermann.

[Alvina]

Våken igjen. Har sett meg i speilet, og konklusjonen er at det ser ut som jeg har vært i Vietnamkrigen, men ... det hele er ... egentlig komisk. Bade naken, få krampe, bli reddet, være naken, klatre i fjellet,, låne andres klær...

Heldigvis finnes det snille mennesker. Men det med meg og A4 er over.

Det er ikke uttalt, men jeg har bestemt meg.

Nok er nok.

Skjer det noe, er det han som er midtpunktet, og da skal alle (les kvinner) ta hensyn til hans følelser, fordi ... jeg vet ikke hvorfor, men har oppdaget det, og ... hva skal jeg si.

Å bade naken i halvmørket, javel?

Er det noen stor skade?

Har ofte badet naken, alternativet er å ha på seg badetøy, men...

Men vil ikke skrive mer, utfallet var ikke bra. Det var kaldt og jeg ble for lenge i vannet og ...

det gikk bra, men kunne like gjerne blitt motsatt resultat.

Skal prøve ringe han, men tror ikke han svarer. Han husker kanskje ikke noe. Det ble drukket mye, mens jeg holdt meg til øl og par glass vin. Men det jeg røyket før jeg kom dit, fikk noe av noen jeg ikke kjenner og ble ... følte meg veldig ruset og høy, eller noe lignende. I alle fall var det en merkelig rusopplevelse som ikke minnet om hasj. Mer om en blanding av GHB og Lsd ... vet ikke... men mest om ghb.

Har lyst å sove bort dagen. Men skal ta meg en dusj først.

Dette er den mest dumme situajsonen jeg har klart å prestere, å utsette andre for selv å drukne for å redde meg. DET er til å gråte av.

Har fått en melding fra han, og som jeg visste, er han personlig fornærmet fordi jeg nesten druknet. Han han han. Meg meg meg. Som vanlig.

Han øyner ikke å se det tragikomiske i noe, hvis det ikke er han selv som har dummet seg ut.

Dette burde jeg sett for lenge siden, men nå har jeg innsett det.

Han er en selvopptatt grinete mann. Men har klart gode sider også, men som en kjæreste har jeg parkert han på en øde landevei. (Det høres jævlig ut men jeg vil ikke mer og det kan ikke gå, en mann som bare tenker mest på egne behov og tror han er midtpunktet i enhver story, og er fornærmet fordi jeg ikke druknet?)

Vet ikke hva jeg skal si, men skal slette profilen min her på kg, for han vet nicket mitt, det er jeg 99,8 % overbevist om.

Og en som sniker på min pc, har ingenting i min seng å gjøre.

[Alvina]

Nå er alt bare trist, men ser man saken fra en annen side er det en tragikomedie som jeg helst ville unngått å ha hovedrollen i. Det i går, var ikke morsomt.

Men kan man ikke le av hele greia, gråte litt og le litt, er man dødfødt. Nå er jeg så lei av menn som er blitt bortskjemt fra barnestadiet og som ikke er voksne. Jeg gidder ikke mer.

[Alvina]

Våknet tidlig, får besøk av en venninne jeg ikke har møtt på mange år om to tre timer. Har ikke kaker, men tenkte sette i gang med å lage lunsj hvis hun er sulten. Men kjøleskapet er ikke velfylt, er jo aleneboer-eremitt, men en eggerøre kan jeg alltids lage. Men trolig har hun spist, men litt kan hun sikkert spise uten å gå opp til kilo.

Skal sove par timer, til hun ringer. Hun bor ikke i Norge og jeg må kanskje møte henne slik at hun finner frem. Men hun finner veien, det er jeg sikker på, hun er ikke tapt bak en låvedør. Har fortalt hvilke veier hun skal kjøre osv.

Vet ikke ang meg og min siste flamme. Han har ikke gitt lyd fra seg, og jeg synes jeg skimter enden på forholdet. Men denne gangen vil det ikke bli ufred, det vil gå over av seg selv, og jeg tror han tenker det samme.

Jeg er litt rar, er våryr selv om det er august... blir lett betatt av menn, selv om jeg ikke vil det eller er på jakt. Men blir sjarmert når jeg møter noen jeg liker og har oppdaget at jeg har draget på menn som er ca 30-39.

Hva gjør man... egentlig vil jeg gjerne være venninnen til A4, men er usikker. Det har skjedd så mye som ikke er positivt, men jeg vil ha han hvis han kan definere oss som et par og ikke bare omtale meg en god venninnne. Men jeg forstår hva han mener, men... kan vi aldri si at vi er sammen?

Hvis vi aldri kan si til noen at vi er et par, dvs sammen, da føler jeg at det følger skygger etter oss.

Han jeg har møtt som jeg liker, tror jeg ikke er en venn av han, men med 99 prosent sannsynlighet kjenner de hverandre. Men hva så.

A4 k jenner alle i hele byen omtrent, skal jeg unngå å falle for andre og ta så mye hensyn?

Føler han burde ta seg tid til å ta en prat sammen med meg, men han vil ikke. Han har SAGT OG BESTEMT OG DEFINERT forholdet vårt. Case closed...

Men hva med meg? Og mine behov for å føle meg elsket og resepktert?

Skal jeg alltid føle meg som en fuglunge som sitter på en pinne og venter på å kunne fly...

Er forvirret, dette er et sjansespill. Jeg vet hva jeg KANSKJE har, men ikke hva jeg får.

Men det kan ikke ende verre enn at jeg blir singel, og det er ikke et skremmende bilde. Jo på en måte, siden jeg er glad i A4.

Har en følelse av at jeg er utakknemlig og bortskjemt. Det er ingen god følelse.

Men jeg er faktisk betatt av to andre menn. Minst... Men to ja.

Den ene er jeg nysgjerrig på og han facinerer meg, den andre er jeg også nysgjerrig på og han blir jeg også facinert av...

Den ene er en del år yngre enn meg (ikke han fra i mai), den andre føler jeg er et tryggere valg siden han er voksen og jeg kjenner han bedre.

Hvis noen vil ha meg da... Men ... vil jeg ha et forhold...

Men skal jeg ha en mann må han vise at jeg er hans dame, og ikke bare et forhold med en avtale om å knulle tre ganger i uka. Eller er det kun det jeg trenger?

Frustrert...

[Alvina]

Fikk telefon fra han som er nesten førti år. Sov over på sofaen hans i natt, det skjedde ikke noe av seksuell karakter, men det kunne skjedd... men vi begge var forbeholdne, han kommer rett fra et brudd og jeg er kanskje i et brudd, eller i alle fall ikke erklært erkesingel.

Vi pratet i fire timer, og ble litt kjent, men jeg kjenner ikke han, å prate er noe annet enn å lære et annet menneske å kjenne.

Han ringte nå og vil gjerne møte meg igjen, men noen avtale gjorde vi ikke. Han vet at jeg er "sammen" med A4, og jeg har fortalt i korte trekk hva som har skjedd og hvor usikkert forholdet er, hvis det er noe forhold...

Egentlig bør jeg prate med A og spørre han rett ut, men han vil jo aldri prate seriøst.

Men jeg trenger en mann som ... som ikke skal bli en ektefelle eller samboer, men en som kan gi meg hånda og si at han er glad i meg og at det er oss to.

Ønskedrøm kanskje...

Venninnen min ringte for litt siden, jeg våknet av telefonen og hun kommer ikke nå, men i morgen på dagen. Det ble for hektisk for henne, og jeg sa alt ok. Måtte sove en halv time, og visste at hun ville ringe før hun evt kom, vi pratet i telefonen tidligere i dag.

Jeg forstår ikke hva som går av meg, føler så sterkt for å få bekreftelese fra en mann (MANN), som sier at jeg er i hans hjerte uansett om det er 210 mils fysisk avstand noen ganger.

Og flere menn enn en kan jeg ikke ha, selv om tanken frister.

I dag har det ingen hensikt å sende sms eller ringe A, fordi ... jeg vet ikke, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Og har en følelse av at han trenger tid etter natt til i går når jeg skulle ta svømmeknappen i bedugget tilstand.

Men skal sende en melding og spørre om han kommer en tur hit, men vet svaret. Jeg vet svaret fordi jeg vet at han var ute på pub i går og tok noen bayere. Og også fordi han kanskje bare trenger å være for seg selv noen dager uten mas fra meg. Han fikk kanskje sjokk når jeg la på svøm og fikk krampe, jeg var mer under vann enn over, men så langt gikk det bra, men jeg så ikke grensene, å dykke på flere meter i fylla... tja, det sier vel seg selv at det måtte gå galt. Selv om det gikk bra og silikon-vally hoppet i vannet og reddet meg.

Jeg har ikke møtt henne før, jo sist helg når A lå og snorket avstumpet på sofaen hos en felles venn og jeg fikk mms tilsendt fra vår felles venn. Og gikk dit, og ...Der var Vally også. Tidligere på kvelden hadde A ringt meg og sagt at han skulle ...knulle med ei dame. Han ringte flere ganger.

Kun for å plage meg.

Men hun - med silikon, som jeg kaller Vally nå, er en ok dame. Hun har sine feil som vi alle har, både problemer, gjort mistak osv. Før jeg la ut på svøm satt vi og pratet og delte par glass vin sammen. Jeg liker henne. Sjalu kan jeg være, men ikke pga en ons og hun har ingen skyld i saken.

Men latterlig syn, for de som vet hva som har skjedd, tror en kamerat som var der vet... at både jeg og silikon-vally har hatt sex med samme mann. Og plutselig ligger vi begge i vannet og leker havfruer...

Hva skal jeg gjøre... Skal kontakte A4 når jeg vet han er ferdig på jobb, gidder ikke mase eller forstyrre i arbeidstiden.

Jeg må prate med han og si at hvis vi ikke er sammen, selv om vi ikke er samboere eller har planer om det, da er det stor fare for at jeg blir sjarmert av en annen. Men hvordan vil han tolke det?

Som om jeg er dramaqueen, men det er fakta. Eller det kan bli realitet.

Jeg vil egentlig ikke ha andre, men når jeg føler meg så usikker - verre enn å være singel - er jeg i stor fare for å bli røvet bort av en annen mann.

Men det kan man ikke si til menn, da oppfører de seg som pinnsvin gjør.

Skal likevel prøve ringe han senere, føler vi trenger å prate og hvis han ikke vil prate eller ikke svarer, da tolker jeg det som et avsluttet forhold.

[Alvina]

[Alvina]

Det er slutt.

Sendte en sms og spurte om vi kunne møtes enten hos meg eller hos han senere i dag.

Svaret:

Nei, slutt å send meg meldinger!

Da er det lett å konkludere.

Det hele er over.

Like bra. Helt greit, bedre enn å leve i en bobletilstand.

Men ... ble trist, men hva skal jeg si. Det var kanskje det beste.

Og føler ikke andre menn kan trøste meg nå, i alle fall ikke før om par timer.

(setter ting på spissen, ikke ta alt jeg skriver bokstavelig, men det er slutt med meg og A4 og jeg kommer aldri til å gå tilbake hvis han har promille og vil flørte litt med meg - når en mann ikke vil ha meg i hverdagen, ikke som samboer - men - da kan det bare være det samme.

[Alvina]

Er trett og sliten og har lyst å bare legge meg og sove. Kanskje jeg gjør det.

Frister ikke om han ene som viser interesse for meg vil komme på besøk etterpå, jeg vil helst være alene og ikke ha mer å forholde meg til.

Jeg burde kjenne A4, men jeg kjenner han ikke og med så mye frem og tilbake kan det være det samme. Det jeg mener er at jeg kanskje ikke burde sendt han en sms og foreslå at vi møtes senere i dag.

men svaret var jo klart og har ingen vansker med å tolke det.

Hvis han jeg nå må kalle B, ringer senere og spør om det er greit han kommer på besøk, vet jeg ikke om jeg tar telefonen, for sier jeg ja er det det samme som å si velkommen og hold rundt meg, la oss ta av oss klærne og kose litt.

[Alvina]

Hatt formiddagsbesøk av en venninne jeg ikke har møtt på mange år, var koselig å se henne og vi fant raskt tonen igjen. Drakk kaffe og te og spiste en varm lunsj. Hun kjørte videre før rushen startet nå, hadde noen mil å kjøre før hun er framme i kveld. Hun vekket meg, ringte på dørklokka, kom tidlig fordi hun skulle videre. Men merker jeg er trett nå.

Trodde ikke hun skulle komme før senere idag, men var koselig å møte henne igjen.

Er sulten, har ikke matlyst men skal få i meg noe, lese litt og kanskje sove en time, ta oppvasken, en varm dusj og mer har jeg ikke planer om i dag.

[Alvina]

Har vært hos en venninne par dager, hun kom og hentet meg og har vært kjempesnill - sett bort fra litt kjeft pga det som skjedde, men senere i dag skal jeg hjem. Nå er hun på jobb, kanskje vi tar par fredagsøl på en uterestaurant.

Vil ikke skrive om alt som skjer, men det har ikke hendt så mye, heldigvis. Føler jeg er mett av "begivenheter" p.t.

Har merket at jeg har vært sinna og at følelsene har gått i bølger, og sinnet er blitt rettet mot "andre", mens det egentlig meg selv jeg er sint på. Derfor har det vært ok å være her, siden hun har opplevd mye og forstår at følelser ikke alltid er rasjonelle.