Det er sjelden jeg føler meg utslitt, men nå er jeg det. Politiet var egentlig en bagatell i den store helheten, men min maniske venninne kom også i dag og bare å gå innom en kiosk eller forbi en blomst er som å ... jeg ... sa at nå går jeg bare, og jeg gikk. Men hun fant meg og min særdeles dårlige samvittighet, men hun ville funnet meg. Kjæresten min sa at jeg aldri bør slippe henne innenfor min dør, at jeg gidder, han forstår at jeg er totalt sliten nå, og å ... Han mener at jeg må begynne å sette grenser og ikke bare gi og gi, for dette har slitt meg ut. Fullstendig utslitt. Hun er snill og hun sov i natt, og var ikke helt manisk men når hun kom, hun ringte først, virket hun rolig og hadde tatt medisinene sine. Jeg merket at hun var manisk og ikke hadde tatt pillene, men hva vet jeg om det... men hun lyger så det renner, fordi hun glemmer og tror hun er ...kurert...Men å si det til henne? Det er jo det samme som å si at hun er totalt håpløs, men jeg skal sette en grense. Jeg må, ellers går jeg selv til hundene. Hun vil forstå, at ... og jeg har allerede sagt til henne at neste gang vi møtes er det kun alkoholfritt. Men da så hun bare rart på meg. Da kan det værra det samme tenkte jeg, og prøvde stikke av. Og ikke den endelige enden på visa, men hun klarte innbille seg at en gammel venn av meg som slo av en prat, at dette måtte være mannen hennes... Og nå går det bra, jeg fant heldigvis en halv imovane i nattbordskuffen og har tenkt ta den i kveld. Men det positive er jo at jeg ikke har tid til verken å drikke eller å røyke, fordi hun krever alle rundt seg i sitt maniske hjørne. Hun virket ok, men det var bare for en kort stund, up and down, ikke gå,, ikke stress meg opp, jeg får angst, et mer manipulerende menneske har jeg aldri ...opplevd, ikke så direkte. Jeg hadde lyst å stikke av, men... gikk noen hundre meter, og hun visste at jeg stod og var bekymret for henne, og ble fylt av bekymringer. Men nå er det nok. Hun lovet å ringe meg når hun kom hjem, men jeg driter i det, for det er gått en time og jeg sitter ikke å stirrer på telefonen akkurat. Jeg har andre ting å tenke på. Det vil jeg ikke skrive om her, men ... nå trenger jeg en god natts søvn, da skal jeg forhåpentligvis våkne med litt spirit (jeg har spirit, men det hangler litt, er så trett, så trett så utmattet. Utmattelse er det rette ordet. Jeg har vært sliten, lei og oppgitt mange ganger, men å føle meg så tappet som nå, og i tillegg husket hun ikke hvilke piller hun ga meg sist uke (hun sa det var imovane eller sykoplone), men kyss meg bak, det hjalp på søvnen, men jeg følte meg sløv og nedopet og sov og sov. Jeg har flere piller jeg fikk av samme sorten, men om jeg tar de?Nope. Jeg er veldig glad i kjæresten min, og forstår at når jeg sliter meg ut på energitapping, at han ... men han sa at jeg ikke må gjøre det, ikke at jeg må gjøre ditten her og datten, men at jeg må ta vare på meg selv og hvorfor jeg gidder mer med henne. Men jeg gidder ikke mer. Ikke fordi jeg ikke er glad i henne, men jeg har ikke kapasitet, jeg er ikke medlem av den norske prinsesses engleskole. Og har ikke tenkt å bli det.
Og hvis politet har tenkt å komme og gi meg bot for å spille pink floyd på et lavt lydnivå, kan de drite seg ut. Men de gjør ikke det, jeg vet at når så mange var på jobb, og leiren på Årvoll roet seg, kjedet de seg litt og kom hjem til meg pga en dame som f... burde blitt tatt litt mindre seriøst.
Jeg driter i det, det var ikke det politet mente, de mente at jeg må ta hensyn. Kanskje... men hva er det mitt problem, da er det oslopolitet som har et over flødgighetsproblem.
Hun, er veldig snill og følsom, empatisk og klok, men jeg makter ikke henne, og ikke når hun drikker. Jeg kan ha lyst på en drink, men jeg glemmer å drikke, hun tar all plass i rommet.
Spiller på følelser, får angst bare hun skal hjem til mannen sin som hun selv har valgt å bo med.
Hva mer skal jeg si?
Ingen ting.
Er bekymret for en av mine sønner, vet ikke men han har jo bodd sammen med en ok dame i over ett år. Jeg skal ikke spekulere, de må jo finne ut av det selv, de er begge voksne.
Jeg savner kjæresten, men han har fulltidsjobb, og div andre oppdrag. Han sa han var sliten.
Det virker som om du lever livet fullt ut, Alvina. Er du kunstner?
Du har rett, jeg er kunsterisk og kreativ, men vli ikke utdype hva jeg jobber med. Nå har jeg ferie helt til slutten av august. Kan ikke utdype hva jeg jobber med, har mange rare jobboppdrag.
Sov 7 timer i natt, er ikke uthvilt men jeg kan ikke sove midt på dagen. Og skal innom en venninne (som ikke er manisk), men først skal jeg ta meg et knekkebrød, en kopp te, en rask dusj.
Jeg vet ikke hvordan jeg kan fortelle min maniske venninne at jeg ikke har kapasitet, men jeg kan kutte henne ut uten ett ord og uten en forklaring? Hun er bevisst på at hun kan slite andre ut, men i sitt maniske hjørne er hun på egotripp.
Jeg må sette en grense. Dette krever for mye av meg. Men jeg foretrekker å være ærlig, siden jeg forventer at andre er det. Får bare si til henne at det kan bli voldsomt energidrepende å følge henne når hun er manisk.
Vil helst ikke tenke på det nå, kan tenke på det en annen dag.
Men er bevisst på at jeg ikke har energi til å hjelpe henne. Når hun er manisk, tar hun ikke medisinene sine og sammenligner sin sykdom med å ha f.eks. en vannblemme som svir i hånda.
Hun er kreativ og dannet, pen og snill og smart. Men jeg kan ikke hjelpe henne.
Hun har en primærkontakt og en ektefelle. I manien glemmer hun det, og ja, jeg synes synd på henne for hun får angst for det minste, å mase på henne er det samme som å påføre henne angst og stresse henne opp. Men vet ikke om det er fordi hun manipulerer eller fordi det er en del av sykdomsbildet. Og ja, jeg har kjeftet på henne, ikke for å være slem, men fordi jeg har vært nødt. Hun er svært følsom og kan holde rundt meg hvis jeg begynner å gråte, da begynner også hun å gråte.
Det er vanskelig å kutte henne helt ut, men hvis ikke jeg klarer å sette grenser for meg selv, da må jeg kutte henne ut. Men da velger jeg å fortelle henne at jeg gjør det fordi jeg egentlig er et ressursmenneske men at jeg også sliter med mitt. Og å miste nattesøvnen fordi hun f.eks. når jeg har skullet overnatte hos henne, holder meg våken hele natten.
Mannen hennes er mer enn kun litt sliten. Jeg forstår han.
Jeg skal ringe hjem til de nå, og spørre henne om hun ikke selv ser at hun er manisk og bør legge seg inn frivillig siden hun ikke tar medisinene sine, men jeg tror det er som å forsøke blande vann med olje.
Jeg har jobbet innenfor helsevesnet og hatt mye å gjøre med mennesker som sliter psykisk. Jeg taklet ikke å ikke ta med meg jobben hjem, brøt ikke taushetsplikten, men ble bekymret for de som slet på det meste. Selve jobben taklet jeg, men når man tar jobben med hjem passer man ikke til å jobbe i helsevesenet. All ære til de som gjør det og som takler det. Ambulansepersonell har den høyeste selvmordsraten. Det sier jo noe om hvor tøft det kan være selv om man er psykisk stabil, eller trodde man var det...
Nok om det.
Min venn/kjæreste har sett hvor tappet jeg blir for energi, og da er det ikke mye overskudd igjen å gi til andre. Jeg kan bli så utslitt at jeg knapt kan forholde meg til andres behov.
Det er på tide at setter en grense. Jeg kan ikke ta henne med til noen venner, hun stjeler all energi fra alle i rommet og tar for mye plass.
Vi har tilfeldigvis møtt på venner av meg, da forelsker hun seg i dem og glemmer at hun har en mann.
Jeg er trett, og vil ikke tenke mer på dette nå. Bare tanken er et energisluk. Skal prioritere de som gir meg noe positivt tilbake, er faktisk nødt tll det. Hvis ikke, har jeg ikke noe igjen å gi til de jeg er glad i og som står meg nær.
Akkurat nå savner jeg min kjæreste...men han er på jobb og han har også sine ting å forholde seg til som ikke har noe med meg å gjøre. Han ba meg spille denne jeg legger ut her nå, før den var lagt ut. Han er snill, er redd han ikke klarer å gjøre det slutt med meg siden han er så snill, men det kan jeg ikke tro. Jeg ønsket meg en mann som er selvstendig og som har egne interesser, jeg har fått ønsket mitt oppfylt. Hvor lenge forholdet varer, det vet vel ingen, men jeg er blitt så utrolig glad i han.
Ja, jeg kan lett føle at det kribler og kan bli kåt også på andre, men jeg gjør ikke flere feiltak. Da er det over, han har sagt at hvis jeg ligger med andre - gidder han ikke mer. Etter det siste sidespranget, og det var en glipp, men han burde helst ikke vite at jeg lå med han jeg lå med i mai, men han mistenker det... når jeg inntok kokain, da er vel tegningen klar.
Men verken han eller jeg er fastlåste.
Men jeg savner han nå.
Vet ikke om jeg skal avlyse avtalen med min venninne (hun er ok, og sliter ikke med mani eller andre rariteter), jeg er så trett og har behov for å sove par tre timer.
Tenker jeg ringer henne og sier at jeg er trett, da kan vi heller møtes en annen dag.
Han er lynende smart, og har sagt at han er blitt så utrolig glad i meg. Men, han er generelt skeptisk til damer, damer lugger og klorer og slår.
Og han har hatt gode grunner til å være skeptisk, den ene dagen lå jeg i senga til eksen min, ikke bokstavelig talt, den neste dagen lå jeg i hans armer. Men det jeg trodde bare skulle bli par knull, er visst ... vanskelig å forstå, men jeg begynte å få følelser. Han er ikke dum, og lurte på om jeg overførte følelsene videre på han.
Det er vi ferdig med, men vi har tatt mange runder med hans mistenksomhet, og jeg har forstått at han hadde grunn til å føle seg som en billig erstatning.
Jeg har møtt eksen, par ganger, kun for å bevise for meg selv at jeg ikke holder andre for narr. Han var sterkt alkohlisert og er det vel kanskje fremdeles, og da mener jeg ikke noen glass vin,det var ...et rent helvete, selv om han holdt fasaden så langt det lot seg gjøre.
Jeg tror jeg bare legger meg og sover par timer nå. Har dusjet og spist og tatt vitaminer.
Men jeg savner han, men tror ikke vi møtes før i morn kveld, evt lørdag. Helst i dag, men jeg vet at han har mye å gjøre også på fritiden nå. Han jobber også på fritiden sin, det er ulønnet, men det er en interesse han har. Jeg er så glad i han, men er så redd for å skremme han bort.
Ang hun som er manisk, så ringte jeg henne, men hun tok ikke telefonen. Like greit. Jeg ringte hjemmetelefonen, da betyr det at hun er i den depressive fasen.
Denne ba han meg høre før den ble lagt ut for noen uker siden, det var veldig romantisk gjort av han...kanskje???
Men da holdt han rundt meg og så meg dypt i øynene. Jeg har også grønne øyne, det er som å svømme og dykke samtidig. Men vet ikke hva han mente.
Jeg tar det som det kommer, men savner hans armer, ikke kun det, jeg savner han bare. Men skal sove par timer. Jeg er ikke utsovet.
Ringte min venninne som lider av bipolar. Hun ville ha meg med ut på byen, orket ikke spørre henne hvor en spesiell jeg har fått av en venninne er, den lå ved pcen.
Men hun sa at primærkontakten kommer i morgen. Jeg sa møtes ute på byen? Nei, jeg har ikke energi til det og når du er manisk glemmer du både tid og sted, men det vet du jo selv. Ja, det visste hun.
Jeg tok en hvit spansk en og sa at jeg skal møte kjæresten min ikveld, det skal jeg ikke. Han har en del å gjøre i dag, som ikke inkluderer meg.
Jeg kan velge å føle meg avvist, men han jobber åtte timer daglig, pluss overtid, og jeg vet at han har bestemt seg for å gjennomføre oppussing av huset.
Det så ut som en utedass hos han, ikke helt, er alltid hygenisk der, men hybelkaniner og div, men han har tilgitt meg fordi jeg tok en oppvask på kjøkkenet, tørket støv av tven, støvsuget, ryddet etter bikkja og luftet den mens han var på jobb. Børstet den og klippet klør.
Følte meg så dum, som om jeg skulle krype for en mann, og svikte meg og rødstrømpene men når jeg kom hjem til han neste gang hadde han gjort unna ting som for han er viktig, som var enkle å utsette. Jeg forstod at det var blitt for mye og at han følte alt som en plikt.
Jeg visste at han har hatt mye å slite med jmfr jobb, derfor tok jeg en liten husmorrolle, for han visste ikke hvilken ende han skulle begynne i.
Han har tilgitt meg for at jeg tørket støv av tven hans og bruket en støvsuger. Oppvask har jeg ofte tatt, siden han er den som lager mat både her og hjemme hos meg.
Jeg blir hjemme i dag. Men burde dra ut en liten tur, en venninne er på ferie og jeg har lovet å vanne plantene og ta inn posten. Men føler ikke behov for å ikke kunne utsette det til i morgen formiddag.
Nå ringte en kamerat, en god venn av meg, og lurte på om jeg kom innom en tur, senere. Jeg sa at jeg må tenke en halv time, men at jeg kanskje kommer men at jeg ikke blir lenge, at jeg er sliten.
Han har tilgitt meg, yesterday. Ser du er en nybegynner her på forumet, eller en gammel vetereran i ny drakt? Ha en fin helg du også.
Han har tilgitt meg, og også begynt å gi meg oppdrag. Hva det går ut på, vel det er noe han spør om jeg kan gjøre, f.eks. oppsøke et firma og reklamere, men også det motsatte.. Det er jo enkelt, men krever at jeg ofte må ta fire kollektivtransporter i verste fall, og det er firma som er ...nisjer, og som tar ferie og har stengt butikken en uke.
Hvorfor vet jeg ikke. Han er ikke sint, men merker at han fremdeles ... vi er tre i senga noen ganger og det hefter ved. Men jeg skrev et lite brev til han som han egentlig ikke fikk lese, men etter at han leste det, jeg skrev at jeg ikke er ute etter et ekteskap, men at jeg har fått følelser for han, og at vi kan kalle en spade for en spade vel?
Når den ene får følelser og den andre ikke, da kutter man.
Friends forever
Han fikk ikke lov til å lese det, og jeg argumenterte med at jeg ikke hadde lest det selv, men at det ikke var noe å være redd for å lese, jeg hadde ikke skrevet noe frekt eller sårende.
Etter at han leste det, har han ikke lovet meg noe mer enn ærlighet, og jeg har tatt mange runder med meg selv, men han er filosofisk og han har rett. Kanskje, og han har fortalt meg ting jeg ikke vil skrive om på nett.
Men nå må jeg agere, glemte begge to at det er jeg som har nøklene hans, tilfeldigvis, og at han sa jeg måtte ....være litt raskere enn jeg pleier, han vet jeg skal vaske håret, dusje og bytte klær, men han vet at jeg kan ... falle i tanker. Og som vanlig har jeg glemt å lade opp mobilen, men ...
Venninnen som lider av bipolar ble lagt inn i går. Tvangsinnlagt. Pratet med mannen hennes i tlf, og han sa at ... at han ikke hadde annet valg.
Jeg forstår han. Men vil ikke gå i detaljer. Men så trist, så brutalt.
Verden og tilværelsen er ikke skapt for å forstås?
Jeg må vel ringe han, jeg blir hjemme, og siden jeg har nøklene hans (begges tabbe), og han vet at jeg kan blir søvnløs hvis jeg ikke får sove midt på dagen etter å ha blitt vekket frivillig, jævla a-mennesker som tror de har oppskriften på alt.
Men han kan jo ringe meg. Jeg lovet å være rask, bytte klær og maks en time, eller en og en halv time, men jeg vet han klarer seg fint uten meg. Men må ringe han, og forklare hvorfor han må komme og knulle meg i kveld... fordi han er uten nøkler til sitt eget hjem.
Huff, dette vil skake også han opp. Men jeg oppdaget det ikke før jeg kom hjem. Ingen har skylda og ingen er forvilla...
Han venter på meg, har dusjet og vasket håret, men damer.... og jeg er jo en dame, jeg må jo tørke litt opp før jeg går ut det offentlige rommet, dessuten finner jeg ikke ut hva jeg skal ta på meg... men jeg vet jo for jeg har lagt plaggene som er rene ut på senga....
Har ikke tid til å skrive mer, jeg sa en time eller litt mer... nei sa han, ok a45 minutter er vel greit.
Han ringte mens jeg var i dusjen og jeg ringte tilbake. Da spør han: Hvor er du Alvina?
Jeg var i dusjen, er hjemme, hvor ellers?
Hvorfor spør han hvor jeg er, tror han jeg er andre steder enn her... han vet at jeg kan bruke tid, og at planter osv trenger å vannes, jeg kan jo ikke bare legge ned alt fordi han må vente litt, og synes ikke synd på han.
Han er i godt selskap, og han vet at jeg først oppdaget at jeg hadde glemt gi han nøklene tilbake, oppdaget de når jeg skulle låse meg inn her hjemme for en times tid siden.
Det var han som ga meg husnøklene sine og ba meg låse oss ut. Jeg spurte om han var kranglete, nei, men egentlig bør han komme hit så jeg slipper fly ut døra for å gi han nøklene som han burde husket på selv.
Men å være tre i senga, han har ikke glemt at jeg har ligget med en av hans venner før jeg visste de var venner... men de er ikke uvenner og jeg angrer ikke en dag på at jeg sendte sms til han jeg knullet med i mai, og sa at jeg er "sammen med xxxss igjen", og at han vet alt, fordi jeg røpet meg, og at han ikke er sinna, i alle fall ikke på deg, og at også han har hatt sine svin ute på skogen.
Etter at jeg sendte meldingen er lufta blitt renset mellom de to, men jeg er mistenkt. fremdeles
For en utrolig fin helg det har vært, men den endte i kaos.
Vi har ikke bare ligget i senga /sett på tv eller lest... tvert i mot har vi hatt det fint og delt opplevelser. Konsert i går, lørdag ute på en av øyene, vært ute og spist, osv.
Men han er sjalu, selv om han sier han ikke er det. ...Kanskje han har grunn til å være det, men når vi møter både hans og mine venner og jeg får klem av både venninner og mannlige venner...
Jeg vet ikke, men han ble sinna når vi kom hjem i går, og før det kastet han telefonen min ut i gata, den ble knust for tilfeldigvis kom det en bil i samme øyeblikk.
Jeg har par andre telefoner, men må vente i par dager før jeg får nytt simkort. Har et annet simkort, men husker ikke koden.
Enden på visa var at jeg tok hans mobil og bare gikk, siden jeg trenger å ta par telefoner i dag. Jeg sa, du vet hvor jeg bor og jeg blir hjemme i dag. Vær trygg, du får telefonen din tilbake. Jeg lånte også en jakke av han uten å spørre først siden det er surt ute. Men jeg har ikke snoket på telefonen hans, har ingen interesse av å snoke i andres personlige saker.
Han var så sinna i går, kjeftet og smelte, og var på grensen til å bli voldelig.
Jeg spurte hvorfor han var sinna, men det husket han ikke (ingen av oss var edrue), og vi begynte å le av hele situasjonen, gikk og la oss, koset og han sovnet mens jeg ble liggende å gruble...
.
Jeg merker at han er utrygg, han har vært sammen med damer som har slått, lugget og brukt negler - og han frykter at jeg også lider av å rammes av hysteriske anfall. ... men det var han som ble fysisk mot meg, uten at han slo meg....men...
Vil ikke gå i detaljer.
Men å knuse mobilen min...
Han angret selvfølgelig, og jeg begynte å le og alt ble bra igjen. Men han vet at jeg er avhengig av å være tilgjengelig på dagtid...
Har så lyst til å hate han, men jeg kan ikke det. Men jeg kunne aldri forstå at han kunne bli så sinna, han er jo genuint snill. Og offentlig viser han at jeg er dama hans. Men når han oppdager at jeg kjenner omtrent alle hans venner, mistenker han at jeg har hatt alle i senga før jeg møtte han.
Og det har jeg ikke.
Ingen av de vi møtte i løpet av helga, ikke i det hele tatt.
Hva skjer?
Konklusjonen er at ... jeg vet ikke, burde vel gjøre det slutt, for når det blir bråk og han blir voldelig mot meg (han la meg ned på gulvet når vi kom hjem og ...jeg er litt gul og blå, en brytekamp der jeg ikke gjorde annet enn å forsøke å dytte han vekk)
Da fikk han et lite blåmerke på den ene armen. Men hva så... ett lite blåmerke på overarmen sin...?
Jeg vet ikke hva jeg skal mene og tro. Har fortalt han at jeg vurderer å ende hele forholdet, for sjalusi, mistenksomhet og vold, det gidder jeg f...ikke ha mer i livet.
Ok, kanskje jeg flørtet litt, men hvis jeg ikke kan få prate med andre og når både gamle venniner og venner og bekjente gir meg en klem... da er singeltilværelsen bedre... men jeg er glad i han og klarer ikke gjøre det slutt.
Det vet han, det er...
Vet ikke hva han reagerte på, men vi traff en venn av meg (som han også kjenner litt, det visste jeg ikke men det er en bagatell siden...
Han vet at det er en jeg noen ganger besøker, tar en kopp te og det er det hele. (vi er barndomsvenner i tillegg, så sjalusi er unødvendig)
Men jeg vet hva det vil si å være sjalu, jeg er ikke sinna, men bare trist og lei meg for om vi ikke makter å la være å ikke stole på hverandre, da er løpet kjørt.
Fikk klem av flere av hans venninner og når vi møtte dem.
Tror jeg har et aldri så lite problem, jeg er blitt glad i en mann som vil eie meg. ...
Men han viser offentlig at vi er et par, og at jeg er hans kvinne.
Senere i dag (jeg skrev en beskjed til han), og han vet at jeg blir hjemme, kan han hente mobilen sin. Hvis ikke, er det jo kjekt å ha en mobil hvis jeg må ta par telefoner.
Hvorfor hvorfor kastet han mobilen min, i en "sølepytt " ? !!!!
Har lagt merke til det tidligere, hvis noen av mine venner ringer meg, og det er en mann, da tror han at jeg ...
Jeg nekter å ringe han, fra hans mobil, har bare sett den på lading og ikke sett på verken anropsloggen, meldinger eller adr.lista.
Jeg kan jo egentlig ikke ringe HAN, men jeg vet hvor han er og har nummeret dit.
Men han kan komme hjem til meg og hente mobilen sin, senere i dag, han vet hvor jeg bor.
For en avslutning på helgen som begynte så bra.
Mobilen sin kan han få tilbake, men ikke jakka. Jeg ser fordømmende ultra-sexy ut i den
Er mest av alt trist pga av det som skjedde, ikke fordi jeg fikk klem (jeg kan nesten ikke gå 25 meter før jeg møter noen som vil gi meg en klem av gamle venner)
Det ? Skal vi innføre sharialoven?
Jeg skal røyke meg en liten og gå og sove par timer, men har lang erfaring med at telefoner begynner at ringe straks man ikke har tid til å prate eller ...sover.
De av mine nærmeste som kjenner meg, not family, noen fikk angst fordi de ble bekymret og lurte på hva jeg hadde rotet meg inn i - siden politiet kommer på døren min. Men de fleste har heldgvis bare sett det humoristiske i det.
Jeg forsøkte å fortelle han at jeg er som en mann, og er et fritt menneske, eller kall meg ei ku, samma det.
Jeg sa også at jeg ofte kan virke sinna fordi det ikke var planlagt at vi skulle bli... for gode venner,dette med å kalle en spade for en spade..
Jeg er ikke sinna på han, vet at jeg takler meg uten mobil i par fire dager, har ticket nytt simkort.
Men han er barnslig, som mange og de fleste menn er, han knuste et vinglass i bordet og ... jeg hjalp han å rydde, men jeg fikk ikke sove og gikk og la meg på sofaen, med hans jakke, skrev et lite a-firesiders brev til han og jeg var så kald, det var 17 grader inne, men fant par ulltepper og la meg på sofaen.
Men han lokket meg tilbake til sengen sin igjen.
Det hele er rent komisk.
Jeg vet.
Burde ikke tatt med hans mobil etter at han kastet min i en søledam.... Men.
Jeg sa du vet hvor jeg bor.
Men fucking shit, nå er jeg lei av bråk og krangling. Vi krangler ofte når vi er hjemme hos han, men sjelden eller aldri når vi er hjemme i min bolig.
Jeg er egentlig sinna på hele verden nå. Ikke hele verden, men på alt. Bare snu seg rundt og setter de mørke øynene mine inn.
Noen tror jeg er sint, men jeg kan like gjerne være helt oppgitt og trist.
Ikke helt oppgitt, men
Jeg har bestemt meg, for å slette både nicknames, melde meg loddrett ut av faceboka, Aldri mer ha telefonforbindelse, Snike på trikken og late som ingenting...
Er trett igjen. KJæresten min har noen ganger sett at jeg har mange blåmerker, spesielt på innsiden av lårene.
Jeg sa: Det er du som har vært full og glemt at du er hard når du ....
Anbefalte innlegg
Annonse
Alvina
Det er sjelden jeg føler meg utslitt, men nå er jeg det. Politiet var egentlig en bagatell i den store helheten, men min maniske venninne kom også i dag og bare å gå innom en kiosk eller forbi en blomst er som å ... jeg ... sa at nå går jeg bare, og jeg gikk. Men hun fant meg og min særdeles dårlige samvittighet, men hun ville funnet meg. Kjæresten min sa at jeg aldri bør slippe henne innenfor min dør, at jeg gidder, han forstår at jeg er totalt sliten nå, og å ... Han mener at jeg må begynne å sette grenser og ikke bare gi og gi, for dette har slitt meg ut. Fullstendig utslitt. Hun er snill og hun sov i natt, og var ikke helt manisk men når hun kom, hun ringte først, virket hun rolig og hadde tatt medisinene sine. Jeg merket at hun var manisk og ikke hadde tatt pillene, men hva vet jeg om det... men hun lyger så det renner, fordi hun glemmer og tror hun er ...kurert...Men å si det til henne? Det er jo det samme som å si at hun er totalt håpløs, men jeg skal sette en grense. Jeg må, ellers går jeg selv til hundene. Hun vil forstå, at ... og jeg har allerede sagt til henne at neste gang vi møtes er det kun alkoholfritt. Men da så hun bare rart på meg. Da kan det værra det samme tenkte jeg, og prøvde stikke av. Og ikke den endelige enden på visa, men hun klarte innbille seg at en gammel venn av meg som slo av en prat, at dette måtte være mannen hennes... Og nå går det bra, jeg fant heldigvis en halv imovane i nattbordskuffen og har tenkt ta den i kveld. Men det positive er jo at jeg ikke har tid til verken å drikke eller å røyke, fordi hun krever alle rundt seg i sitt maniske hjørne. Hun virket ok, men det var bare for en kort stund, up and down, ikke gå,, ikke stress meg opp, jeg får angst, et mer manipulerende menneske har jeg aldri ...opplevd, ikke så direkte. Jeg hadde lyst å stikke av, men... gikk noen hundre meter, og hun visste at jeg stod og var bekymret for henne, og ble fylt av bekymringer. Men nå er det nok. Hun lovet å ringe meg når hun kom hjem, men jeg driter i det, for det er gått en time og jeg sitter ikke å stirrer på telefonen akkurat. Jeg har andre ting å tenke på. Det vil jeg ikke skrive om her, men ... nå trenger jeg en god natts søvn, da skal jeg forhåpentligvis våkne med litt spirit (jeg har spirit, men det hangler litt, er så trett, så trett så utmattet. Utmattelse er det rette ordet. Jeg har vært sliten, lei og oppgitt mange ganger, men å føle meg så tappet som nå, og i tillegg husket hun ikke hvilke piller hun ga meg sist uke (hun sa det var imovane eller sykoplone), men kyss meg bak, det hjalp på søvnen, men jeg følte meg sløv og nedopet og sov og sov. Jeg har flere piller jeg fikk av samme sorten, men om jeg tar de?Nope. Jeg er veldig glad i kjæresten min, og forstår at når jeg sliter meg ut på energitapping, at han ... men han sa at jeg ikke må gjøre det, ikke at jeg må gjøre ditten her og datten, men at jeg må ta vare på meg selv og hvorfor jeg gidder mer med henne. Men jeg gidder ikke mer. Ikke fordi jeg ikke er glad i henne, men jeg har ikke kapasitet, jeg er ikke medlem av den norske prinsesses engleskole. Og har ikke tenkt å bli det.
Endret av AlvinaLenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Og hvis politet har tenkt å komme og gi meg bot for å spille pink floyd på et lavt lydnivå, kan de drite seg ut. Men de gjør ikke det, jeg vet at når så mange var på jobb, og leiren på Årvoll roet seg, kjedet de seg litt og kom hjem til meg pga en dame som f... burde blitt tatt litt mindre seriøst.
Jeg driter i det, det var ikke det politet mente, de mente at jeg må ta hensyn. Kanskje... men hva er det mitt problem, da er det oslopolitet som har et over flødgighetsproblem.
Hun, er veldig snill og følsom, empatisk og klok, men jeg makter ikke henne, og ikke når hun drikker. Jeg kan ha lyst på en drink, men jeg glemmer å drikke, hun tar all plass i rommet.
Spiller på følelser, får angst bare hun skal hjem til mannen sin som hun selv har valgt å bo med.
Hva mer skal jeg si?
Ingen ting.
Er bekymret for en av mine sønner, vet ikke men han har jo bodd sammen med en ok dame i over ett år. Jeg skal ikke spekulere, de må jo finne ut av det selv, de er begge voksne.
Jeg savner kjæresten, men han har fulltidsjobb, og div andre oppdrag. Han sa han var sliten.
Og nå skal jeg også legge meg.
Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Du har rett, jeg er kunsterisk og kreativ, men vli ikke utdype hva jeg jobber med. Nå har jeg ferie helt til slutten av august. Kan ikke utdype hva jeg jobber med, har mange rare jobboppdrag.
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Sov 7 timer i natt, er ikke uthvilt men jeg kan ikke sove midt på dagen. Og skal innom en venninne (som ikke er manisk), men først skal jeg ta meg et knekkebrød, en kopp te, en rask dusj.
Jeg vet ikke hvordan jeg kan fortelle min maniske venninne at jeg ikke har kapasitet, men jeg kan kutte henne ut uten ett ord og uten en forklaring? Hun er bevisst på at hun kan slite andre ut, men i sitt maniske hjørne er hun på egotripp.
Jeg må sette en grense. Dette krever for mye av meg. Men jeg foretrekker å være ærlig, siden jeg forventer at andre er det. Får bare si til henne at det kan bli voldsomt energidrepende å følge henne når hun er manisk.
Vil helst ikke tenke på det nå, kan tenke på det en annen dag.
Men er bevisst på at jeg ikke har energi til å hjelpe henne. Når hun er manisk, tar hun ikke medisinene sine og sammenligner sin sykdom med å ha f.eks. en vannblemme som svir i hånda.
Hun er kreativ og dannet, pen og snill og smart. Men jeg kan ikke hjelpe henne.
Hun har en primærkontakt og en ektefelle. I manien glemmer hun det, og ja, jeg synes synd på henne for hun får angst for det minste, å mase på henne er det samme som å påføre henne angst og stresse henne opp. Men vet ikke om det er fordi hun manipulerer eller fordi det er en del av sykdomsbildet. Og ja, jeg har kjeftet på henne, ikke for å være slem, men fordi jeg har vært nødt. Hun er svært følsom og kan holde rundt meg hvis jeg begynner å gråte, da begynner også hun å gråte.
Det er vanskelig å kutte henne helt ut, men hvis ikke jeg klarer å sette grenser for meg selv, da må jeg kutte henne ut. Men da velger jeg å fortelle henne at jeg gjør det fordi jeg egentlig er et ressursmenneske men at jeg også sliter med mitt. Og å miste nattesøvnen fordi hun f.eks. når jeg har skullet overnatte hos henne, holder meg våken hele natten.
Mannen hennes er mer enn kun litt sliten. Jeg forstår han.
Jeg skal ringe hjem til de nå, og spørre henne om hun ikke selv ser at hun er manisk og bør legge seg inn frivillig siden hun ikke tar medisinene sine, men jeg tror det er som å forsøke blande vann med olje.
Jeg har jobbet innenfor helsevesnet og hatt mye å gjøre med mennesker som sliter psykisk. Jeg taklet ikke å ikke ta med meg jobben hjem, brøt ikke taushetsplikten, men ble bekymret for de som slet på det meste. Selve jobben taklet jeg, men når man tar jobben med hjem passer man ikke til å jobbe i helsevesenet. All ære til de som gjør det og som takler det. Ambulansepersonell har den høyeste selvmordsraten. Det sier jo noe om hvor tøft det kan være selv om man er psykisk stabil, eller trodde man var det...
Nok om det.
Min venn/kjæreste har sett hvor tappet jeg blir for energi, og da er det ikke mye overskudd igjen å gi til andre. Jeg kan bli så utslitt at jeg knapt kan forholde meg til andres behov.
Det er på tide at setter en grense. Jeg kan ikke ta henne med til noen venner, hun stjeler all energi fra alle i rommet og tar for mye plass.
Vi har tilfeldigvis møtt på venner av meg, da forelsker hun seg i dem og glemmer at hun har en mann.
Jeg er trett, og vil ikke tenke mer på dette nå. Bare tanken er et energisluk. Skal prioritere de som gir meg noe positivt tilbake, er faktisk nødt tll det. Hvis ikke, har jeg ikke noe igjen å gi til de jeg er glad i og som står meg nær.
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Akkurat nå savner jeg min kjæreste...men han er på jobb og han har også sine ting å forholde seg til som ikke har noe med meg å gjøre. Han ba meg spille denne jeg legger ut her nå, før den var lagt ut. Han er snill, er redd han ikke klarer å gjøre det slutt med meg siden han er så snill, men det kan jeg ikke tro. Jeg ønsket meg en mann som er selvstendig og som har egne interesser, jeg har fått ønsket mitt oppfylt. Hvor lenge forholdet varer, det vet vel ingen, men jeg er blitt så utrolig glad i han.
Ja, jeg kan lett føle at det kribler og kan bli kåt også på andre, men jeg gjør ikke flere feiltak. Da er det over, han har sagt at hvis jeg ligger med andre - gidder han ikke mer. Etter det siste sidespranget, og det var en glipp, men han burde helst ikke vite at jeg lå med han jeg lå med i mai, men han mistenker det... når jeg inntok kokain, da er vel tegningen klar.
Men verken han eller jeg er fastlåste.
Men jeg savner han nå.
Vet ikke om jeg skal avlyse avtalen med min venninne (hun er ok, og sliter ikke med mani eller andre rariteter), jeg er så trett og har behov for å sove par tre timer.
Tenker jeg ringer henne og sier at jeg er trett, da kan vi heller møtes en annen dag.
Han er lynende smart, og har sagt at han er blitt så utrolig glad i meg. Men, han er generelt skeptisk til damer, damer lugger og klorer og slår.
Og han har hatt gode grunner til å være skeptisk, den ene dagen lå jeg i senga til eksen min, ikke bokstavelig talt, den neste dagen lå jeg i hans armer. Men det jeg trodde bare skulle bli par knull, er visst ... vanskelig å forstå, men jeg begynte å få følelser. Han er ikke dum, og lurte på om jeg overførte følelsene videre på han.
Det er vi ferdig med, men vi har tatt mange runder med hans mistenksomhet, og jeg har forstått at han hadde grunn til å føle seg som en billig erstatning.
Jeg har møtt eksen, par ganger, kun for å bevise for meg selv at jeg ikke holder andre for narr. Han var sterkt alkohlisert og er det vel kanskje fremdeles, og da mener jeg ikke noen glass vin,det var ...et rent helvete, selv om han holdt fasaden så langt det lot seg gjøre.
Jeg tror jeg bare legger meg og sover par timer nå. Har dusjet og spist og tatt vitaminer.
Men jeg savner han, men tror ikke vi møtes før i morn kveld, evt lørdag. Helst i dag, men jeg vet at han har mye å gjøre også på fritiden nå. Han jobber også på fritiden sin, det er ulønnet, men det er en interesse han har. Jeg er så glad i han, men er så redd for å skremme han bort.
Ang hun som er manisk, så ringte jeg henne, men hun tok ikke telefonen. Like greit. Jeg ringte hjemmetelefonen, da betyr det at hun er i den depressive fasen.
Denne ba han meg høre før den ble lagt ut for noen uker siden, det var veldig romantisk gjort av han...kanskje???
Men da holdt han rundt meg og så meg dypt i øynene. Jeg har også grønne øyne, det er som å svømme og dykke samtidig.
Men vet ikke hva han mente.
Jeg tar det som det kommer, men savner hans armer, ikke kun det, jeg savner han bare. Men skal sove par timer. Jeg er ikke utsovet.
http://www.youtube.com/watch?v=iJmjaH4Pnkw
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Ringte min venninne som lider av bipolar. Hun ville ha meg med ut på byen, orket ikke spørre henne hvor en spesiell jeg har fått av en venninne er, den lå ved pcen.
Men hun sa at primærkontakten kommer i morgen. Jeg sa møtes ute på byen? Nei, jeg har ikke energi til det og når du er manisk glemmer du både tid og sted, men det vet du jo selv. Ja, det visste hun.
Jeg tok en hvit spansk en og sa at jeg skal møte kjæresten min ikveld, det skal jeg ikke. Han har en del å gjøre i dag, som ikke inkluderer meg.
Jeg kan velge å føle meg avvist, men han jobber åtte timer daglig, pluss overtid, og jeg vet at han har bestemt seg for å gjennomføre oppussing av huset.
Det så ut som en utedass hos han, ikke helt, er alltid hygenisk der, men hybelkaniner og div, men han har tilgitt meg fordi jeg tok en oppvask på kjøkkenet, tørket støv av tven, støvsuget, ryddet etter bikkja og luftet den mens han var på jobb. Børstet den og klippet klør.
Følte meg så dum, som om jeg skulle krype for en mann, og svikte meg og rødstrømpene men når jeg kom hjem til han neste gang hadde han gjort unna ting som for han er viktig, som var enkle å utsette. Jeg forstod at det var blitt for mye og at han følte alt som en plikt.
Jeg visste at han har hatt mye å slite med jmfr jobb, derfor tok jeg en liten husmorrolle, for han visste ikke hvilken ende han skulle begynne i.
Han har tilgitt meg for at jeg tørket støv av tven hans og bruket en støvsuger. Oppvask har jeg ofte tatt, siden han er den som lager mat både her og hjemme hos meg.
Jeg blir hjemme i dag. Men burde dra ut en liten tur, en venninne er på ferie og jeg har lovet å vanne plantene og ta inn posten. Men føler ikke behov for å ikke kunne utsette det til i morgen formiddag.
Nå ringte en kamerat, en god venn av meg, og lurte på om jeg kom innom en tur, senere. Jeg sa at jeg må tenke en halv time, men at jeg kanskje kommer men at jeg ikke blir lenge, at jeg er sliten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Yesterday
Syns ikke at han trenger å tilgi deg, du har jo bare vært snill! Eller syns han at det blir for privat at du gjør husarbeidet hans?
Kom du deg ut går?
Ha en fin helg!
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Annonse
Alvina
Han har tilgitt meg, yesterday. Ser du er en nybegynner her på forumet, eller en gammel vetereran i ny drakt? Ha en fin helg du også.
Han har tilgitt meg, og også begynt å gi meg oppdrag. Hva det går ut på, vel det er noe han spør om jeg kan gjøre, f.eks. oppsøke et firma og reklamere, men også det motsatte.. Det er jo enkelt, men krever at jeg ofte må ta fire kollektivtransporter i verste fall, og det er firma som er ...nisjer, og som tar ferie og har stengt butikken en uke.
Hvorfor vet jeg ikke. Han er ikke sint, men merker at han fremdeles ... vi er tre i senga noen ganger og det hefter ved. Men jeg skrev et lite brev til han som han egentlig ikke fikk lese, men etter at han leste det, jeg skrev at jeg ikke er ute etter et ekteskap, men at jeg har fått følelser for han, og at vi kan kalle en spade for en spade vel?
Når den ene får følelser og den andre ikke, da kutter man.
Friends forever
Han fikk ikke lov til å lese det, og jeg argumenterte med at jeg ikke hadde lest det selv, men at det ikke var noe å være redd for å lese, jeg hadde ikke skrevet noe frekt eller sårende.
Etter at han leste det, har han ikke lovet meg noe mer enn ærlighet, og jeg har tatt mange runder med meg selv, men han er filosofisk og han har rett. Kanskje, og han har fortalt meg ting jeg ikke vil skrive om på nett.
Men nå må jeg agere, glemte begge to at det er jeg som har nøklene hans, tilfeldigvis, og at han sa jeg måtte ....være litt raskere enn jeg pleier, han vet jeg skal vaske håret, dusje og bytte klær, men han vet at jeg kan ... falle i tanker. Og som vanlig har jeg glemt å lade opp mobilen, men ...
Venninnen som lider av bipolar ble lagt inn i går. Tvangsinnlagt. Pratet med mannen hennes i tlf, og han sa at ... at han ikke hadde annet valg.
Jeg forstår han. Men vil ikke gå i detaljer. Men så trist, så brutalt.
Verden og tilværelsen er ikke skapt for å forstås?
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Jeg må vel ringe han, jeg blir hjemme, og siden jeg har nøklene hans (begges tabbe), og han vet at jeg kan blir søvnløs hvis jeg ikke får sove midt på dagen etter å ha blitt vekket frivillig, jævla a-mennesker som tror de har oppskriften på alt.
Men han kan jo ringe meg. Jeg lovet å være rask, bytte klær og maks en time, eller en og en halv time, men jeg vet han klarer seg fint uten meg. Men må ringe han, og forklare hvorfor han må komme og knulle meg i kveld... fordi han er uten nøkler til sitt eget hjem.
Huff, dette vil skake også han opp. Men jeg oppdaget det ikke før jeg kom hjem. Ingen har skylda og ingen er forvilla...
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Han venter på meg, har dusjet og vasket håret, men damer.... og jeg er jo en dame, jeg må jo tørke litt opp før jeg går ut det offentlige rommet, dessuten finner jeg ikke ut hva jeg skal ta på meg... men jeg vet jo for jeg har lagt plaggene som er rene ut på senga....
Har ikke tid til å skrive mer, jeg sa en time eller litt mer... nei sa han, ok a45 minutter er vel greit.
Det var greit.
Men hva skal jeg ta på meg?
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Shopping
Morsdagsgave 2025: 43 gaver hun vil digge!
Januarsalg: Stor oversikt over tilbudene
Hudekspertens beste tips til vinterhuden – og hvorfor hudhelse er en livslang investering
Alvina
Han ringte mens jeg var i dusjen og jeg ringte tilbake. Da spør han: Hvor er du Alvina?
Jeg var i dusjen, er hjemme, hvor ellers?
Hvorfor spør han hvor jeg er, tror han jeg er andre steder enn her... han vet at jeg kan bruke tid, og at planter osv trenger å vannes, jeg kan jo ikke bare legge ned alt fordi han må vente litt, og synes ikke synd på han.
Han er i godt selskap, og han vet at jeg først oppdaget at jeg hadde glemt gi han nøklene tilbake, oppdaget de når jeg skulle låse meg inn her hjemme for en times tid siden.
Det var han som ga meg husnøklene sine og ba meg låse oss ut. Jeg spurte om han var kranglete, nei, men egentlig bør han komme hit så jeg slipper fly ut døra for å gi han nøklene som han burde husket på selv.
Men å være tre i senga, han har ikke glemt at jeg har ligget med en av hans venner før jeg visste de var venner... men de er ikke uvenner og jeg angrer ikke en dag på at jeg sendte sms til han jeg knullet med i mai, og sa at jeg er "sammen med xxxss igjen", og at han vet alt, fordi jeg røpet meg, og at han ikke er sinna, i alle fall ikke på deg, og at også han har hatt sine svin ute på skogen.
Etter at jeg sendte meldingen er lufta blitt renset mellom de to, men jeg er mistenkt. fremdeles
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
For en utrolig fin helg det har vært, men den endte i kaos.
Vi har ikke bare ligget i senga /sett på tv eller lest... tvert i mot har vi hatt det fint og delt opplevelser. Konsert i går, lørdag ute på en av øyene, vært ute og spist, osv.
Men han er sjalu, selv om han sier han ikke er det. ...Kanskje han har grunn til å være det, men når vi møter både hans og mine venner og jeg får klem av både venninner og mannlige venner...
Jeg vet ikke, men han ble sinna når vi kom hjem i går, og før det kastet han telefonen min ut i gata, den ble knust for tilfeldigvis kom det en bil i samme øyeblikk.
Jeg har par andre telefoner, men må vente i par dager før jeg får nytt simkort. Har et annet simkort, men husker ikke koden.
Enden på visa var at jeg tok hans mobil og bare gikk, siden jeg trenger å ta par telefoner i dag. Jeg sa, du vet hvor jeg bor og jeg blir hjemme i dag. Vær trygg, du får telefonen din tilbake. Jeg lånte også en jakke av han uten å spørre først siden det er surt ute. Men jeg har ikke snoket på telefonen hans, har ingen interesse av å snoke i andres personlige saker.
Han var så sinna i går, kjeftet og smelte, og var på grensen til å bli voldelig.
Jeg spurte hvorfor han var sinna, men det husket han ikke (ingen av oss var edrue), og vi begynte å le av hele situasjonen, gikk og la oss, koset og han sovnet mens jeg ble liggende å gruble...
.
Jeg merker at han er utrygg, han har vært sammen med damer som har slått, lugget og brukt negler - og han frykter at jeg også lider av å rammes av hysteriske anfall. ... men det var han som ble fysisk mot meg, uten at han slo meg....men...
Vil ikke gå i detaljer.
Men å knuse mobilen min...
Han angret selvfølgelig, og jeg begynte å le og alt ble bra igjen. Men han vet at jeg er avhengig av å være tilgjengelig på dagtid...
Har så lyst til å hate han, men jeg kan ikke det. Men jeg kunne aldri forstå at han kunne bli så sinna, han er jo genuint snill. Og offentlig viser han at jeg er dama hans. Men når han oppdager at jeg kjenner omtrent alle hans venner, mistenker han at jeg har hatt alle i senga før jeg møtte han.
Og det har jeg ikke.
Ingen av de vi møtte i løpet av helga, ikke i det hele tatt.
Hva skjer?
Konklusjonen er at ... jeg vet ikke, burde vel gjøre det slutt, for når det blir bråk og han blir voldelig mot meg (han la meg ned på gulvet når vi kom hjem og ...jeg er litt gul og blå, en brytekamp der jeg ikke gjorde annet enn å forsøke å dytte han vekk)
Da fikk han et lite blåmerke på den ene armen. Men hva så... ett lite blåmerke på overarmen sin...?
Jeg vet ikke hva jeg skal mene og tro. Har fortalt han at jeg vurderer å ende hele forholdet, for sjalusi, mistenksomhet og vold, det gidder jeg f...ikke ha mer i livet.
Ok, kanskje jeg flørtet litt, men hvis jeg ikke kan få prate med andre og når både gamle venniner og venner og bekjente gir meg en klem... da er singeltilværelsen bedre... men jeg er glad i han og klarer ikke gjøre det slutt.
Det vet han, det er...
Vet ikke hva han reagerte på, men vi traff en venn av meg (som han også kjenner litt, det visste jeg ikke men det er en bagatell siden...
Han vet at det er en jeg noen ganger besøker, tar en kopp te og det er det hele. (vi er barndomsvenner i tillegg, så sjalusi er unødvendig)
Men jeg vet hva det vil si å være sjalu, jeg er ikke sinna, men bare trist og lei meg for om vi ikke makter å la være å ikke stole på hverandre, da er løpet kjørt.
Fikk klem av flere av hans venninner og når vi møtte dem.
Tror jeg har et aldri så lite problem, jeg er blitt glad i en mann som vil eie meg. ...
Men han viser offentlig at vi er et par, og at jeg er hans kvinne.
Senere i dag (jeg skrev en beskjed til han), og han vet at jeg blir hjemme, kan han hente mobilen sin. Hvis ikke, er det jo kjekt å ha en mobil hvis jeg må ta par telefoner.
Hvorfor hvorfor kastet han mobilen min, i en "sølepytt " ? !!!!
Har lagt merke til det tidligere, hvis noen av mine venner ringer meg, og det er en mann, da tror han at jeg ...
Men, han kommer i kveld, det vet jeg.
Men hva vet vel jeg...i bunn og grunn.....
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Jeg nekter å ringe han, fra hans mobil, har bare sett den på lading og ikke sett på verken anropsloggen, meldinger eller adr.lista.
Jeg kan jo egentlig ikke ringe HAN, men jeg vet hvor han er og har nummeret dit.
Men han kan komme hjem til meg og hente mobilen sin, senere i dag, han vet hvor jeg bor.
For en avslutning på helgen som begynte så bra.
Mobilen sin kan han få tilbake, men ikke jakka. Jeg ser fordømmende ultra-sexy ut i den
Er mest av alt trist pga av det som skjedde, ikke fordi jeg fikk klem (jeg kan nesten ikke gå 25 meter før jeg møter noen som vil gi meg en klem av gamle venner)
Det ? Skal vi innføre sharialoven?
Jeg skal røyke meg en liten og gå og sove par timer, men har lang erfaring med at telefoner begynner at ringe straks man ikke har tid til å prate eller ...sover.
De av mine nærmeste som kjenner meg, not family, noen fikk angst fordi de ble bekymret og lurte på hva jeg hadde rotet meg inn i - siden politiet kommer på døren min. Men de fleste har heldgvis bare sett det humoristiske i det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider
Alvina
Jeg forsøkte å fortelle han at jeg er som en mann, og er et fritt menneske, eller kall meg ei ku, samma det.
Jeg sa også at jeg ofte kan virke sinna fordi det ikke var planlagt at vi skulle bli... for gode venner,dette med å kalle en spade for en spade..
Jeg er ikke sinna på han, vet at jeg takler meg uten mobil i par fire dager, har ticket nytt simkort.
Men han er barnslig, som mange og de fleste menn er, han knuste et vinglass i bordet og ... jeg hjalp han å rydde, men jeg fikk ikke sove og gikk og la meg på sofaen, med hans jakke, skrev et lite a-firesiders brev til han og jeg var så kald, det var 17 grader inne, men fant par ulltepper og la meg på sofaen.
Men han lokket meg tilbake til sengen sin igjen.
Det hele er rent komisk.
Jeg vet.
Burde ikke tatt med hans mobil etter at han kastet min i en søledam.... Men.
Jeg sa du vet hvor jeg bor.
Men fucking shit, nå er jeg lei av bråk og krangling. Vi krangler ofte når vi er hjemme hos han, men sjelden eller aldri når vi er hjemme i min bolig.
Jeg er egentlig sinna på hele verden nå. Ikke hele verden, men på alt. Bare snu seg rundt og setter de mørke øynene mine inn.
Noen tror jeg er sint, men jeg kan like gjerne være helt oppgitt og trist.
Ikke helt oppgitt, men
Jeg har bestemt meg, for å slette både nicknames, melde meg loddrett ut av faceboka, Aldri mer ha telefonforbindelse, Snike på trikken og late som ingenting...
Er trett igjen. KJæresten min har noen ganger sett at jeg har mange blåmerker, spesielt på innsiden av lårene.
Jeg sa: Det er du som har vært full og glemt at du er hard når du ....
Lenke til kommentar
Del på andre sider