Brukt som "selvtillits-booster" av mindre pene menn

[Cuckold]

Jeg har de siste årene utelukkende blitt betatt av personligheten når jeg har falt for menn, og veldig ofte har dette vært menn som ikke er spesielt pene. Av en eller annen grunn er det svært få pene menn som interesserer meg. Selv er jeg normalt pen, ikke smellvakker, men kanskje en 7-er (til 8-er på en god dag). Har egentlig ganske vanskelig for å forelske meg og det skal mye til for at jeg blir skikkelig betatt av en mann. Har alltid hatt mange guttekompiser og veldig mange av disse har endt opp med å bli forelsket i meg, selv om jeg ikke har vært interessert i noe mer enn vennskap (kanskje er det også dette som har gjort at de har blitt interessert..).

Nå har jeg derimot møtt en mann som jeg ble ganske betatt av etterhvert som jeg ble bedre kjent med ham. Vi har jobbet sammen i litt over et halvt år og har småpratet litt i lunsjen og på vei hjem fra jobb. Han er ikke spesielt pen (bryr seg feks. ikke om hvordan han går kledd) og oppfattes kanskje som litt rar av de som ikke kjenner ham. Etterhvert som jeg ble bedre kjent med ham ble jeg derimot mer og mer fascinert av personligheten hans (føler vi er på ca samme intellektuelle plan samt at vi har ganske lik humor og interesser). Til tross for at det var jeg som tok initiativ til å bli kjent med ham i starten, merket jeg at han var interessert helt fra begynnelsen av. (Han så mye på meg og likte tydeligvis å være nær meg og snakke med meg). På en firmafest for ca 1 mnd siden endte vi opp med å kline og siden den gang har vi møttes litt nå og da på fritiden for å se film sammen osv. Nesten hver gang ender det opp med at vi koser og kliner og jeg har etterhvert utviklet følelser for ham, selv om jeg har prøvd å holde litt tilbake ettersom vi jobber sammen og det fort kan bli litt kleint.

I starten når vi holdt på å bli kjent var han veldig behjelpelig med alt og virket generelt som en tvers igjennom god og snill mann, noe som også var deler av grunnen til at jeg ble betatt av ham. Etterhvert som jeg begynte å få følelser, (noe han helt klart har merket ettersom jeg blir ganske "svak" når jeg får følelser for noen), så har han derimot blitt mer og mer selvsikker når vi møtes og det virker ikke lenger som han gidder å anstrenge seg like mye for at jeg skal ha det bra (som han virket mer opptatt av i starten). Har også merket at han ser på andre damer selv om jeg er i samme rom, og kanskje særlig en venninne av meg som også jobber sammen med oss og som er utrolig pen. Etter det hun forteller, virker det også nesten som han prøver seg på henne når jeg ikke er til stede. Merker at jeg får en dårlig magefølelse som sier at han bare er interessert i meg pga av utseendet, og at han bruker meg som en slags "selvtillits-booster". ("får jeg henne, kan jeg sikkert få andre penere damer også").

Opplevde noe lignende for noen år siden, av en mann som hadde problemer med selvtilliten: Med en gang han visste hvor han hadde meg var jeg plutselig ikke interessant lenger og han la seg etter alle andre pene jenter i stedet. Føler rett og slett at de spiller på følelsene mine for å øke sin egen selvtillit, og at det eneste de har falt for ved meg er utseendet, noe som jo betyr at de kommer til å stikke den dagen de eventuelt får sjans på noen som er enda penere.

Andre som har lignende erfaringer eller som har noen råd å komme med? Er dette et vanlig fenomen? Og må man rett og slett finne seg en mann som er pen og trygg på seg selv for å unngå dette problemet?

Det du forteller her minner litt om et fenomen jeg har pekt på i tidligere tråder, nemlig at det sjelden er de aller peneste jentene som oppfører seg skikkelig bitchy på byen. Jeg tror det er noe av samme mekanismen: De mest populære guttene eller jentene har ikke behov for å styrke sin selvfølelse ved å behandle andre dårlig.

De som derimot befinner seg litt ned på skalaen, men som prøver å narre seg selv til å tro at de tilhører det absolutte toppsjikt vil kunne ha litt å tjene på å dumpe eller bryskt avvise personer på samme nivå, ja kanskje til og med personer som er mer attraktive enn dem.

Ute på byen er det jo jentenes marked så som jente kan du tillate deg å oppføre deg usympatisk overfor gutter, det finnes nok av gutter som har lyst på sex for en natt, og med mindre du tilhører de ulykksalige helt på bunn av attraktivitetsskalaen kan du alltid dra hjem med en av de mest attraktive guttene. Så det er ingen risiko forbundet med å være usympatisk jente.

Tilsvarende den andre veien:

For gutter som har det relativt lett med damene er det liten grunn til å dumpe damer på en ekkel måte. For de som har litt mer problemer kan det derimot være noen som føler at de kan styrke sin selvfølelse ved å nedvurdere pene jenter de har sjans på. På den måten får de liksom følelsen av å være mer populære enn de er.

[Gjest Anjelika]

Jeg har merket lignende ting som ts og frk gerd er inne på.

Jeg har datet en del menn under min liga utseendemessig (jeg vet en slik unyansert uttalelse vekker forargelse blant kverulanter her på KG, men jeg gidder ikke bruke et avsnitt på å legge det frem på en mer politisk korrekt og sympatisk måte).

Teoriene er vel like mange som det er menn. Jeg tror for det første noen kan bli litt blendet av utseende, så de faller for deg ganske fort. Men et slikt begjær er ikke nødvendigvis så veldig ekte, og vil ikke holde eller gro til noe mer om det ikke stemmer på andre plan. Så han ender opp med å "playe" deg litt, fordi han virker som han elsker deg over alt på jord (han tror jo på det selv) og da lar du deg selv falle også. Jeg er derfor nå veldig skeptisk og kjøper ikke "kjærlighet ved første blikk", faktisk skyr jeg premature kjærlighetserklæringer som pesten for jeg vet de kan være flyktige.

Jeg er også enig i at noen får en selvtillitsboost som ikke bare har fordeler. Jeg har sett menn gå fra å ikke ense damer omtrent til å bli rene Don Juan etter de har vært sammen med meg. Gjerne imens vi er sammen også.. Blikket vandrer, de flørter plutselig mye med andre, utroskapsgrenser har blitt tråkket over og jeg har også blitt dumpet på en særdeles umoden og kjip måte for ei annen. De trodde kanskje aldri de hadde spesielt draget eller sjangs, men nå har en helt ny verden åpnet seg for dem.

Når man legger til at noen på den andre siden blir usikre fordi de føler seg litt underlegne i forholdet og kan utspille dette enten i sjalusi eller ved å forsøke å trykke meg litt ned når de vet de har meg, så begynner jeg også å nærme meg konklusjonen at en selvsikker mann som har statusen og draget og har vært gjennom noen partnere på mange måter er et "sikrere kort".

Dessverre, for jeg har en tendens til å falle for den sære ensomme ulven!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har merket lignende ting som ts og frk gerd er inne på.

Jeg har datet en del menn under min liga utseendemessig (jeg vet en slik unyansert uttalelse vekker forargelse blant kverulanter her på KG, men jeg gidder ikke bruke et avsnitt på å legge det frem på en mer politisk korrekt og sympatisk måte).

Teoriene er vel like mange som det er menn. Jeg tror for det første noen kan bli litt blendet av utseende, så de faller for deg ganske fort. Men et slikt begjær er ikke nødvendigvis så veldig ekte, og vil ikke holde eller gro til noe mer om det ikke stemmer på andre plan. Så han ender opp med å "playe" deg litt, fordi han virker som han elsker deg over alt på jord (han tror jo på det selv) og da lar du deg selv falle også. Jeg er derfor nå veldig skeptisk og kjøper ikke "kjærlighet ved første blikk", faktisk skyr jeg premature kjærlighetserklæringer som pesten for jeg vet de kan være flyktige.

Jeg er også enig i at noen får en selvtillitsboost som ikke bare har fordeler. Jeg har sett menn gå fra å ikke ense damer omtrent til å bli rene Don Juan etter de har vært sammen med meg. Gjerne imens vi er sammen også.. Blikket vandrer, de flørter plutselig mye med andre, utroskapsgrenser har blitt tråkket over og jeg har også blitt dumpet på en særdeles umoden og kjip måte for ei annen. De trodde kanskje aldri de hadde spesielt draget eller sjangs, men nå har en helt ny verden åpnet seg for dem.

Akkurat sånn er det jeg føler at det er. Når jeg møter disse mennene får jeg ofte en følelse av at de nærmest har gitt opp damer, for så å forvandle seg til selvsikre "playere" med en gang de innser at de har "kapret" meg. Jeg lurer litt på om fenomenet kan sammenlignes med det som ofte skjer med folk som blir kjendiser over natten. Det går kanskje rett og slett litt til hodet på en?

Når man legger til at noen på den andre siden blir usikre fordi de føler seg litt underlegne i forholdet og kan utspille dette enten i sjalusi eller ved å forsøke å trykke meg litt ned når de vet de har meg, så begynner jeg også å nærme meg konklusjonen at en selvsikker mann som har statusen og draget og har vært gjennom noen partnere på mange måter er et "sikrere kort".

Dessverre, for jeg har en tendens til å falle for den sære ensomme ulven!

Akkurat dette er mine erfaringer også. Han første jeg opplevde dette med var av denne typen, som åpenbart følte seg bedre av å trykke meg ned. Han likte feks. å kommentere utseendet til venninnene mine, og kunne finne på å "tilfeldig" nevne i en melding hvor rådeilig en dame på TV-en var (hallo?). Men han viste seg jo da også å være en idiot.

Det har alltid forundret meg hvor utrolig mange pene som ender opp med noen som er i samme "liga" som en selv utseendemessig, og jeg har alltid mistenkt mange av disse for å være overflatiske, men begynner jo nå å innse at det kanskje ikke er helt tilfeldig at det blir sånn. Det sies jo at like barn leker best, og jeg tror nok helt klart at forhold der begge befinner seg noenlunde likt på "skalaen" har større sjans til å overleve på sikt.

[Gjest AnonymBruker]

De mest populære guttene eller jentene har ikke behov for å styrke sin selvfølelse ved å behandle andre dårlig.

De som derimot befinner seg litt ned på skalaen, men som prøver å narre seg selv til å tro at de tilhører det absolutte toppsjikt vil kunne ha litt å tjene på å dumpe eller bryskt avvise personer på samme nivå, ja kanskje til og med personer som er mer attraktive enn dem.

Tror nok det kan være noe i dette. Min erfaring generelt er i alle fall at mennesker som har vært heldige her i livet og som er trygge på seg selv og klar over sine fordeler (enten det gjelder et bra utseendet, høy intelligens eller noe annet) ikke har samme behovet for å hevde seg gjennom å trykke konkurrentene ned.

[Gunner]

Utfra hva du skriver virker du både oppegående og interessant, tror du har rett i at du bare bør finne en med god selvtillit.

[Steinar40]

Akkurat sånn er det jeg føler at det er. Når jeg møter disse mennene får jeg ofte en følelse av at de nærmest har gitt opp damer, for så å forvandle seg til selvsikre "playere" med en gang de innser at de har "kapret" meg. Jeg lurer litt på om fenomenet kan sammenlignes med det som ofte skjer med folk som blir kjendiser over natten. Det går kanskje rett og slett litt til hodet på en?

Dette er en meget sannsynlig teori.

Det har alltid forundret meg hvor utrolig mange pene som ender opp med noen som er i samme "liga" som en selv utseendemessig, og jeg har alltid mistenkt mange av disse for å være overflatiske, men begynner jo nå å innse at det kanskje ikke er helt tilfeldig at det blir sånn. Det sies jo at like barn leker best, og jeg tror nok helt klart at forhold der begge befinner seg noenlunde likt på "skalaen" har større sjans til å overleve på sikt.

Ja, det sier seg egentlig selv. Det er i en og annen Hollywood film det ikke vil være slik.

I virkeligheten er det stort sett bare opportunister med mål om status, makt og penger som velger anderledes.

[Gjest AnonymBruker]

Tror nok det kan være noe i dette. Min erfaring generelt er i alle fall at mennesker som har vært heldige her i livet og som er trygge på seg selv og klar over sine fordeler (enten det gjelder et bra utseendet, høy intelligens eller noe annet) ikke har samme behovet for å hevde seg gjennom å trykke konkurrentene ned.

Min oppfatning er stikk motsatt. Veldig kjekke gutter er mye mer usympatiske enn de litt mindre kjekke. Har inntrykk av at gutter som kan få hvem de vil bruker det for det det er verdt.

[Steinar40]

Min oppfatning er stikk motsatt. Veldig kjekke gutter er mye mer usympatiske enn de litt mindre kjekke. Har inntrykk av at gutter som kan få hvem de vil bruker det for det det er verdt.

Ja, sånn vil det som regel være.

Det er egoet som bestemmer dette.

Og da blir uttrykket "mer vil ha mer" som regel sant.

[Gjest Anjelika]

Min oppfatning er stikk motsatt. Veldig kjekke gutter er mye mer usympatiske enn de litt mindre kjekke. Har inntrykk av at gutter som kan få hvem de vil bruker det for det det er verdt.

Begge typer finnes nok.

Men jeg tenker litt sånn at noen av disse som vet de har draget kan bruke det for alt det er verdt en stund (også kjent som å "rase fra seg"), men det blir fort gammelt. De ender opp med å være veldig bevisst på hva de vil ha og de gidder ikke ta alt som ramler i fanget deres. De er også klar over alt de oppgir når de går inn i et forhold, og de trenger ikke å søke bekreftelse utenfra på at de kan få andre for dette vet de fra før.

Det som derimot kan skje med en fyr som aldri trodde han hadde draget og som plutselig får en gigantisk egoboost, er at han havner i "rase fra seg"-fasen når man er sammen og får lyst til å forsyne seg av fruktfatet.

Det gjelder åpenbart ikke alle, men det er i hvert fall en teori som kan stemme med noen tendenser jeg har sett.

[Steinar40]

Begge typer finnes nok.

Men jeg tenker litt sånn at noen av disse som vet de har draget kan bruke det for alt det er verdt en stund (også kjent som å "rase fra seg"), men det blir fort gammelt. De ender opp med å være veldig bevisst på hva de vil ha og de gidder ikke ta alt som ramler i fanget deres. De er også klar over alt de oppgir når de går inn i et forhold, og de trenger ikke å søke bekreftelse utenfra på at de kan få andre for dette vet de fra før.

Det som derimot kan skje med en fyr som aldri trodde han hadde draget og som plutselig får en gigantisk egoboost, er at han havner i "rase fra seg"-fasen når man er sammen og får lyst til å forsyne seg av fruktfatet.

Det gjelder åpenbart ikke alle, men det er i hvert fall en teori som kan stemme med noen tendenser jeg har sett.

Men så har vi da de som allikevel ikke vil oppgi alt annet når de går inn i et parforhold.

Det dreier seg hovedsaklig om hvilke fristelser/muligheter individet får, hvor egoistisk man er, og hvor sterk moral man har blitt lært.

[Gjest Anjelika]

Men så har vi da de som allikevel ikke vil oppgi alt annet når de går inn i et parforhold.

Det dreier seg hovedsaklig om hvilke fristelser/muligheter individet får, hvor egoistisk man er, og hvor sterk moral man har blitt lært.

Joda. Men det betyr ikke nødvendigvis alltid at de med flest fristelser har større sjanse for å være utro. Man burde kanskje følt seg tryggere med en fyr som ikke var veldig omsvermet, men som sagt så kan det komme tilbake og bite deg i rompa når han først øyner muligheter han ikke hadde sett før.

Veldig generaliserende og satt på spissen, men min oppfatning er at utroskapsfare er større når en usikker person får ett tilbud enn med en sikker person som har 100 anledninger. Sånn sett så er "folk med mange partnere = større sjanse for å være utro"-teorien snudd på hodet for meg, jeg har sett større problemer med å være monogam blant gutter med lite erfaring med jenter.

Endret 13. mai 2010 av Anjelika

[Gjest AnonymBruker]

Joda. Men det betyr ikke nødvendigvis alltid at de med flest fristelser har større sjanse for å være utro. Man burde kanskje følt seg tryggere med en fyr som ikke var veldig omsvermet, men som sagt så kan det komme tilbake og bite deg i rompa når han først øyner muligheter han ikke hadde sett før.

Veldig generaliserende og satt på spissen, men min oppfatning er at utroskapsfare er større når en usikker person får ett tilbud enn med en sikker person som har 100 anledninger. Sånn sett så er "folk med mange partnere = større sjanse for å være utro"-teorien snudd på hodet for meg, jeg har sett større problemer med å være monogam blant gutter med lite erfaring med jenter.

Jeg er helt enig med deg Anjelika. Det virker som vi har ganske like erfaringer, og jeg har også etterhvert kommet til den konklusjonen at utroskap kan være like hyppig, om ikke enda hyppigere blant folk som ikke har spesielt draget. For pene mennesker vil være vant med fristelser og vant til å avvise, mens en som ikke en gang er vant med å få tilbudet vil ha større problemer med å takke nei når anledningen byr seg. Så jeg personlig tror ikke på hypotesen om at pene har lettere for å være utro, i så fall må det være fordi de mindre pene ikke ofte nok kommer i den situasjonen at de får muligheten til å ta et valg.

[Steinar40]

Joda. Men det betyr ikke nødvendigvis alltid at de med flest fristelser har større sjanse for å være utro. Man burde kanskje følt seg tryggere med en fyr som ikke var veldig omsvermet, men som sagt så kan det komme tilbake og bite deg i rompa når han først øyner muligheter han ikke hadde sett før.

Veldig generaliserende og satt på spissen, men min oppfatning er at utroskapsfare er større når en usikker person får ett tilbud enn med en sikker person som har 100 anledninger. Sånn sett så er "folk med mange partnere = større sjanse for å være utro"-teorien snudd på hodet for meg, jeg har sett større problemer med å være monogam blant gutter med lite erfaring med jenter.

Jeg ser at det du skriver kan ha et poeng.

Men det vil uansett ikke lønne seg å gå fra det ene ytterpunktet til det andre. Meget attraktive mennesker vil som regel alltid få flere og større muligheter til utroskap enn det andre får. Dermed er også risikoen for utroskap større med disse.

Legge seg midt på attraktivitet-treet - og da helst i nærheten av sin egen attraktivitet - vil som regel lønne seg.

Og så må man aldri glemme at alle er ulike individer, og det er bare ved å bli godt kjente at man finner ut av personligheten. Og det tar tid.

[Steinar40]

Jeg er helt enig med deg Anjelika. Det virker som vi har ganske like erfaringer, og jeg har også etterhvert kommet til den konklusjonen at utroskap kan være like hyppig, om ikke enda hyppigere blant folk som ikke har spesielt draget. For pene mennesker vil være vant med fristelser og vant til å avvise, mens en som ikke en gang er vant med å få tilbudet vil ha større problemer med å takke nei når anledningen byr seg. Så jeg personlig tror ikke på hypotesen om at pene har lettere for å være utro, i så fall må det være fordi de mindre pene ikke ofte nok kommer i den situasjonen at de får muligheten til å ta et valg.

Ja, dette er forklaringen i hovedsak.

Ingen mulighet = ingen fristelse = ingen utroskap.

[Gjest AnonymBruker]

Meget attraktive mennesker vil som regel alltid få flere og større muligheter til utroskap enn det andre får. Dermed er også risikoen for utroskap større med disse.

Du er ikke en av disse, du? Er du kjekk, føler du?

[Gjest Anjelika]

Jeg ser at det du skriver kan ha et poeng.

Men det vil uansett ikke lønne seg å gå fra det ene ytterpunktet til det andre. Meget attraktive mennesker vil som regel alltid få flere og større muligheter til utroskap enn det andre får. Dermed er også risikoen for utroskap større med disse.

Legge seg midt på attraktivitet-treet - og da helst i nærheten av sin egen attraktivitet - vil som regel lønne seg.

Og så må man aldri glemme at alle er ulike individer, og det er bare ved å bli godt kjente at man finner ut av personligheten. Og det tar tid.

Ja, klart.

Nå var egentlig ikke meningen å stemple et stort rødt "advarsel"-merke på alle menn som ikke er superpopulære blant damer eller lage faste regler for å unngå å bli såret, bare å komme med noen tanker som kunne passe akkurat i dette tilfellet. Men man blir jo litt revet med i alle sine små hverdagsteorier, hehe.

Å henge seg for mye opp i "attraktivitets-treet" er nok ikke den fornuftigste tingen i verden, at ytterpunktene er mer utro enn midten er vel en påstand som ikke står så stødig. Men når man først har blitt interessert i en person så er det ting og tang man kan være obs på.

[Steinar40]

Du er ikke en av disse, du? Er du kjekk, føler du?

Tja, smaken er individuell vettu Men jeg ville vel sagt at jeg er "normal".

Jeg er trofast og til å stole på. Det er viktigere.

[Steinar40]

Ja, klart.

Nå var egentlig ikke meningen å stemple et stort rødt "advarsel"-merke på alle menn som ikke er superpopulære blant damer eller lage faste regler for å unngå å bli såret, bare å komme med noen tanker som kunne passe akkurat i dette tilfellet. Men man blir jo litt revet med i alle sine små hverdagsteorier, hehe.

Å henge seg for mye opp i "attraktivitets-treet" er nok ikke den fornuftigste tingen i verden, at ytterpunktene er mer utro enn midten er vel en påstand som ikke står så stødig. Men når man først har blitt interessert i en person så er det ting og tang man kan være obs på.

Jeg mener absolutt at det ikke er fornuftig å henge seg for mye opp i utseende og status etc.

Det overfladiske behøver bare å være "bra nok".

[Gjest AnonymBruker]

Tja, smaken er individuell vettu Men jeg ville vel sagt at jeg er "normal".

Jeg er trofast og til å stole på. Det er viktigere.

Så med andre ord: du er ikke blant de kjekke.

For meg må en mann både være kjekk og være til å stole på. Det er innlysende.

Konklusjonen blir at det må være det mindre attraktive menna som vanker på KG.

[Gjest AnonymBruker]

Ingen mulighet = ingen fristelse = ingen utroskap.

Du må ha angst for å bli forlatt?