Gjest mortil2barn Skrevet 18. september 2003 #1 Skrevet 18. september 2003 Har vært en av de heldige som har klart å finne mit livs kjærlighet, følelser jeg aldrig har hatt før .. kraftige følelser... han sier det samme om meg.. nå er det slik at vi kan "kun" kjent hverandre i 2 mnd. men vi har hatt god kontakt (han bor i telemark-jeg i bergen) vi har snakket 3 timer på tlf. hvær dag, 3-4 timer forran web cam. og 1000 vis av sms hele tiden vi har tilbringt en del helger sammen 24/7 og alt er topp....... jeg begynte å få på følelsen at noe var gale (du vet, feelingen?!) :blunke: jeg spurte om han var like forelsket i meg enda og han sa ja, eller vds "den kraftige forelskelsen som jeg hadde i begynnelsen med at det gjor vont i bysstkassen når jeg så deg på web cam ol. den er vekke... jeg er fortsatt forelsket men ikke like mye..... men jeg elsker deg." det er ikke noe med deg å gjøre jeg er bare slik, forelskelsen roer seg og jeg går til en komfetabel plass i forholdet men fortsatt forelsket og elsker deg høyt." vi har snakket om hvor sprøtt det er måten vi traff hverandre på og hvor sterke følelser vi har for hverandre.. vi ble enige om at neste sommer om alle følelsene er deg og enda bedre... enda sterkere så skal jeg ta med meg mine barn og flytte in til han i barndoms hjemmet.... men i går når vi pratet på tlf. så sa han noe som gjor at jeg fikk en forferdelig angs følelse som jeg ikke klarer å riste ifra meg.. han sa" jeg liker ikke å såre mennesker, å det vet du, jeg har tenkt lit på hva om la oss nå si vi har bodd sammen i 2 år og dine foreldre også bodde her nede (klarer ikke være vekke fra barne barna vettu) og det pluttselig skjerer seg mellom oss, hva da? " Jeg ble så paff.... altså hvorfor tenker han på det? det er jo det siste han burde tenke på nå..... men han berolig gjor meg med at han elsker meg og gleder seg til vi skal flytte sammen å det var såååå voldsomt..... (det er masse mer her, men da vil det ta noen sider før jeg er ferdig med hele historien) når vi ble kjent var han sykemeldt og da gikk det i sene netter og mangen sms hele dagen, nå er han tilbake på jobb og selvfølgelig kan han ikke holde på som tidligere, men det virker som at den voldsomme interessen for meg har forsvunnet.. jeg forstår ikke... dette er 3 `dje dagen jeg går rundt deprimert. fordi jeg vil virkelig HA denne mannen......du finner kun en stor - ekte - kjærlighet i livet. spurte i dag om han kunne komme seg til bergen i løp av neste uke bare for en dag så vi fikk snakket under 4 øyne for det trenger jeg/vi han sa faktisk at han skulle se hva han kunne gjøre, men kunne ikke love noe............ høres ikke det bra ut da? jeg...... om.... nei... jeg er så fortvilet at jeg har ikke ord på det. jeg virkelig lider her jeg sitter....... vi begge tar tiden til hjelp da vi begge har ekteskap bak oss og vil ikke ha et nytt brudd.... men virker som om uansett hva jeg sier så er han lit nervøs og holder meg liiiiiiiiiiiiiiiiiiit på avstand ikke mye men nok til at jeg merker det.. (x`n var utro og vek han) så jeg må overbevise han at jeg vil ingenting annet enn å være god og kjærlig mot denne mannen... jeg må lide og betale for hva x`n gjor mot han og greit nok til en grad så må han også gjøre det for hva min x gjor mot meg.. men vi elsker jo hverandre... jeg gjør det... men.... gjør han? fortsatt? vil han? jeg blir gal........ jeg er jo reine sammenbrudd waithing 2 happend!!! takk for at jeg fikk tømt lit av frustrasjonen min.. vær så snill og ikke kom med noe sårende nå, jeg har det nok vont fra før av... :cry:
Gjest lurven Skrevet 18. september 2003 #2 Skrevet 18. september 2003 jeg tror jhan bare er redd for å miste deg at han holder deg litt på avstand for å ikke bli så¨ra
la Flaca Skrevet 18. september 2003 #3 Skrevet 18. september 2003 Huff, du har det ikke godt! Den som sier at nyforelskelsen er noe å trakte etter tar grådig feil, eller hur ? Men hvis du leser gjennom innlegget ditt, så ser du kanskje at situasjonen ikke så værst likevel? Han reserverer seg litt, og holder deg 'på avstand': er ikke det naturlig i et 2 mndr. gammelt forhold, der det allerede er snakk om samboerskap med unger på lasset? Viser det ikke bare at det er omløp i hodet på karen? Det er tydelig at du er ung til sinns, og en av dem som virkelig gløder av lidenskap. Andre har beina mer plantet på bakken... Personlig hadde jeg vel ikke kunne sagt at jeg *elsket* noen etter 2 mndr. med lite direkte kontakt, men jeg står ikke i dine sko. Jeg råder deg til å ta et par dype drag med frisk luft, lukke øynene, og tenke positive tanker. Ikke analyser ham i hjel og konfronter han med det, da jager du han bare bort Fatt mot Kvinne! :D
Gjest Anonymous Skrevet 18. september 2003 #4 Skrevet 18. september 2003 Han er nok på vei bort fra deg ja............... Nok et tragisk bevis på at det er best å ta det rolig i begynnelsen av et forhold. Mange menn blir lett skremt!
Miranda Skrevet 18. september 2003 #5 Skrevet 18. september 2003 Jeg tror noen ganger at vi kvinner rett og slett tenker for mye. Vi tar en setning og plukker den fra hverandre i småbiter, for å sette sammen en ny mening som ikke alltid er riktig. Vi tolker og vi tolker til vi blir grønne i hodet. Og innimellom blir det altså helt feil... Jeg tror heller ikke han er på vei vekk fra deg. Menn kan noen ganger være mer rasjonelle, mens vi velter oss rundt i følelser... Pust dypt, la frustrasjonen velte utover KG´s sider, så skal du se at det hele ordner seg allikevel Og, han kommer nok om han kan - og uansett ville det nok være værre for deg om han sa at han nok skulle komme, - og ikke kunne allikevel...? Miranda
Gjest Madam Felle Skrevet 18. september 2003 #6 Skrevet 18. september 2003 Jeg tror noen ganger at vi kvinner rett og slett tenker for mye. Vi tar en setning og plukker den fra hverandre i småbiter, for å sette sammen en ny mening som ikke alltid er riktig. Vi tolker og vi tolker til vi blir grønne i hodet. Og innimellom blir det altså helt feil... Jeg tror heller ikke han er på vei vekk fra deg. Menn kan noen ganger være mer rasjonelle, mens vi velter oss rundt i følelser... Pust dypt, la frustrasjonen velte utover KG´s sider, så skal du se at det hele ordner seg allikevel Og, han kommer nok om han kan - og uansett ville det nok være værre for deg om han sa at han nok skulle komme, - og ikke kunne allikevel...? Miranda la han få tid på seg, og ikke spør og grav for mye, dere er fortsatt i begynnelsen av forholdet, ta tiden til hjelp. hva som hender til sommeren får dere ta til sommeren, nyt forelskelsen som den er nå, og slutt å analyser mannen. Hør på det han har å si tror nok det skal gå bra
Gjest Madam Felle Skrevet 18. september 2003 #7 Skrevet 18. september 2003 Han er nok på vei bort fra deg ja............... Nok et tragisk bevis på at det er best å ta det rolig i begynnelsen av et forhold. Mange menn blir lett skremt! hvorfor må det omtrent alltid være en gjest som kommer med slike tåpeligheter? skam deg
Quinden Skrevet 18. september 2003 #8 Skrevet 18. september 2003 Typisk oss kvinnfolk, alt skal analyseres ihjel. ta tiden til hjelp, det ser helt ufarlig ut dette, slapp av og nyt forelskelsen din...
Fakse Skrevet 18. september 2003 #9 Skrevet 18. september 2003 Ta det litt rolig, ro ned, og ikke mas på han. Men vær der helhjerta og i godt humør uten å skulle snakke for mye om dette du tenker på når han kommer til deg. Det er det beste du kan gjøre. Kanskje er han på vei bort fra deg, kanskje har han bare litt kalde føtter, eller kanskje er han bare redd for å bli såra. Og uansett har han rett i at den mest vanvittige forelskelsen kjølner etter hvert, men det er et godt tegn at han sier at han er mere glad i deg Lykke til!
Gjest Poirot Skrevet 19. september 2003 #10 Skrevet 19. september 2003 Jeg synes det er et dårlig tegn at forelskelsen har kjølnet, jeg; dere har kjent hverandre i kun 2 mnd. Hvis jeg var deg ville jeg roet det litt ned, og håpet på det beste. Donpedro-knallhard realist
Gjest GreenSky Skrevet 19. september 2003 #11 Skrevet 19. september 2003 Ja, jeg synes også at du skulle roe det "ned" litt. Hvis han har begynt å få kalde føtter, (ikke sikkert at han har det, altså) synes jeg du skulle være litt kul og litt laid back... Men ikke for mye heller. Gjelder å finne en balansegang.
Gjest Anonymous Skrevet 19. september 2003 #12 Skrevet 19. september 2003 Tror neppe jeg ville stolt på en person som kom fra en (liten) bygd..om det er det han gjør. Disse folka har nok en tendens til å skjule sannheten og fremstå som så snille og godlynte på utsiden. Dette har de vært nødt til for å overleve i småe samfunn!
Miranda Skrevet 19. september 2003 #13 Skrevet 19. september 2003 Tror neppe jeg ville stolt på en person som kom fra en (liten) bygd..om det er det han gjør. Disse folka har nok en tendens til å skjule sannheten og fremstå som så snille og godlynte på utsiden. Dette har de vært nødt til for å overleve i småe samfunn! Igjen fra en gjest...
Gjest Anonymous Skrevet 19. september 2003 #14 Skrevet 19. september 2003 Tror neppe jeg ville stolt på en person som kom fra en (liten) bygd..om det er det han gjør. Disse folka har nok en tendens til å skjule sannheten og fremstå som så snille og godlynte på utsiden. Dette har de vært nødt til for å overleve i småe samfunn! KAN det være at 'gjest' har noe uoppgjort med en stakkar fra landsbygda mon tro?... La Flaca
VesleBråka Skrevet 19. september 2003 #15 Skrevet 19. september 2003 Du er kanskje litt intens, mens han prøver å være realistisk og diskutere virkeligheten med deg? Jeg synes du skal roe litt ned, og la ham få tid og rom til å savne deg litt. Vær littebitt kostbar så det er han som må streve litt, da setter han mye mer pris på det han får tak i.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå