Forelsket i en sengevenn som dumpa meg. Dere også?

[Selma83]

Har dere noen gang blitt forelsket i en sengevenn? Jeg er midt i dette nå.

Har møtt en fyr for kos og hygge siden ca oktober nå. Personlig har jeg hatt andre i den perioden også, da jeg ikke følte meg bundet på noen som helst måte. Vi hadde på en måte en avtale om at det ikke kunne skje noe mer.

Så for 2 uker siden møtte han "drømmedama". Og jeg endte opp med å bli totalt knust! Har sikkert gått ned 2 kg og har grått en del tårer. Han er uansett ingen jeg vil dele livet mitt med, så jeg vet ikke hvorfor jeg har reagert, jeg har jo til og med møtt andre i min periode med han. Så nå møtes vi ikke mer, og han er totalt forelsket i hun nye.

Er det sånn at vi jenter som oftest blir forelsket i en sengekamerat, og at gutter på en måte klarer lettere å skille følelsene? For jeg har opplevd lignende før. At jeg hadde en sengekamerat som dumpa meg og jeg ble totalt knust. jeg burde ha lært leksa mi!

Flere som har opplevd dette?! Jeg kan med trygghet si at jeg aldri kommer til å inngå et forhold basert kun på sex igjen - for jeg blir alltid såra!

Endret 30. september 2010 av Selma83

[Gjest Gjest]

nope har aldri opplevd det. hadde en sengevenn i to år jeg. kvittameg med han da jeg ble sammen med min nåværende. var aldri noe følelser inni bildet der heldigvis. hadde det blitt det hadde jeg kutta det tvert.

det er visse regler jeg forholder meg til når jeg har sengevenn.

1. aldri innvolver personen i dagligdagse kjæresteting. som å se film sammen, lage middag, spise osv. da blir grensene ofte utydelige

2. jeg kontaktet han aldri med mindre det var for det faktiske formål, å ha sex

[felgen]

Æsj det der har jeg og vært ute for. Det er det værste jeg har opplevd noensinne, så jeg skjønner at du har det fælt akkurat nå. Jeg gikk i samme fella som deg, var egentlig et skikkelig dustete prosjekt fordi jeg strengt tatt hadde følelser for han hele tida. Jeg kan ikke gi noen råd eller noe, bare en medfølende tanke!

[Pneumonia]

Har dere noen gang blitt forelsket i en sengevenn? Jeg er midt i dette nå.

Dette er grunnen til at jeg bare innleder seksuelle forhold til menn jeg anser som kjekke, men dårlige kjæresteemner.

[Wildlily]

Har et forhold nå på gang med en som "bare" ville være sengevenner. Men vi er venner fra før av, og jeg har vært forelsket i ham før.

Så jeg advarte ham før vi styrte på..

Ville kutte nå nylig pga følelsene mine. Han ville heldigvis ikke kutte.. Så nå trenger vi tid. Kanskje det blir noe ordentlig bra noe. Han er akkurat min type!

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen filtre mellom følelseslivet mitt og sexlivet mitt. Så jeg ligger ikke med en mann med mindre vi ER kjærester først og har vært det en stund. For jeg bare takler det ikke.

Vondt vondt vondt! Vil ikke.

Ikke gjør sånne dumme ting mot deg selv igjen.

[Selma83]

jeg skjønner ikke at jeg gikk i den fella igjen, tror jeg bare trenger noen der, og da tar jeg den jeg får. tragisk. dette skal ikke skje igjen. det er for trist, og man kommer til et punkt hvor man faktisk føler seg brukt......selv om jeg ar med på dette fra første stund..

jaja livet går videre, neste fyr er kjæresteemne og ikke noe annet!!

[Gjest fireflies]

Så for 2 uker siden møtte han "drømmedama", som har ett barn fra før og ikke vil ha fler. Perfekt for han. Og jeg endte opp med å bli totalt knust! Har sikkert gått ned 2 kg og har grått en del tårer. Han er uansett ingen jeg vil dele livet mitt med, så jeg vet ikke hvorfor jeg har reagert, jeg har jo til og med møtt andre i min periode med han. Så nå møtes vi ikke mer, og han er totalt forelsket i hun nye.

Trenger det nødvendigvis å være det at du er forelska i han da? For meg høres det mer ut som om det er sjalusi det er snakk om, enn forelskelse. Dessuten sier du jo at du uansett ikke vil dele livet ditt med han, så jeg skjønner ikke helt hva som er problemet her.

[Gjest Bianca26]

Har dere noen gang blitt forelsket i en sengevenn? Jeg er midt i dette nå.

Har møtt en fyr for kos og hygge siden ca oktober nå. Personlig har jeg hatt andre i den perioden også, da jeg ikke følte meg bundet på noen som helst måte. Vi hadde på en måte en avtale om at det ikke kunne skje noe mer. Mest grunnet at han ville ikke ha flere barn (han er skilt og har 2 og er 8 år eldre enn meg), og jeg er kun 26 og har begynte å tenkte på barn og familie. Han er i tillegg sterelisert, så dette om å få flere barn er han veldig bastant på. Jeg ville ikke ofre livet mitt for han, og si nei til noe så viktig som det å få barn. Jeg ville fortsatt "være sammen med han" men tenkte at det med barn var så viktig for meg at jeg unasett ikke kom til å få følelser for han. Så det ble kun med kos og hygge og gode samtaler om livet.

Så for 2 uker siden møtte han "drømmedama", som har ett barn fra før og ikke vil ha fler. Perfekt for han. Og jeg endte opp med å bli totalt knust! Har sikkert gått ned 2 kg og har grått en del tårer. Han er uansett ingen jeg vil dele livet mitt med, så jeg vet ikke hvorfor jeg har reagert, jeg har jo til og med møtt andre i min periode med han. Så nå møtes vi ikke mer, og han er totalt forelsket i hun nye.

Er det sånn at vi jenter som oftest blir forelsket i en sengekamerat, og at gutter på en måte klarer lettere å skille følelsene? For jeg har opplevd lignende før. At jeg hadde en sengekamerat som dumpa meg og jeg ble totalt knust. jeg burde ha lært leksa mi!

Flere som har opplevd dette?! Jeg kan med trygghet si at jeg aldri kommer til å inngå et forhold basert kun på sex igjen - for jeg blir alltid såra!

Ja har skjedd med meg, noe så veldig og. Og han og fant drømmedama etter meg, og etter jeg hadde fortalt ham om følelsene mine og blitt avvist. Fryktelig vondt. Stikker fortsatt i meg når jeg tenker på han av og til.

[Gjest anonym mann]

Jeg er en mann som ikke klarer og skille sex fra følelser. Tror dette er veldig vanlig blant begge skjønn, men få tør og si det. Jeg syns at du skal ta lærdom av dette og slutte med pulevenn relasjoner. For noen funker det sikkert supert, men for andre ikke.

Jeg tror ikke engang jeg ville fungert i et forhold med en hvor sex og følelser ikke var knyttet sammen.

[Selma83]

Trenger det nødvendigvis å være det at du er forelska i han da? For meg høres det mer ut som om det er sjalusi det er snakk om, enn forelskelse. Dessuten sier du jo at du uansett ikke vil dele livet ditt med han, så jeg skjønner ikke helt hva som er problemet her.

Det er muligens det, jeg vet ikke. Jeg trodde unasett at jeg klarte å skille disse følelsene. Aldri mer!

[¤Linda¤]

Hei!

Det samme skjedde med meg... men jeg tror at det i mitt tilfelle var snakk om at jeg ble forelsket i tanken om han. Kun sex førte til at jeg begynte å fantasere om hvordan det hadde vært å være sammen med han på ordentlig.

Han var DEFINITIVT ikke en som jeg burde satse på,ikke akkurat ektemannemne

Gikk lang tid før jeg klarte å møte han uten å få hjertebank,men det gikk over til slutt!

Endret 13. mai 2010 av ¤Linda¤

[MrRangelet]

Jeg er en mann som ikke klarer og skille sex fra følelser. Tror dette er veldig vanlig blant begge skjønn, men få tør og si det. Jeg syns at du skal ta lærdom av dette og slutte med pulevenn relasjoner. For noen funker det sikkert supert, men for andre ikke.

Jeg tror ikke engang jeg ville fungert i et forhold med en hvor sex og følelser ikke var knyttet sammen.

Sex uten følelser er utenkelig for meg også. Ikke bare det, men man har vel ingen kontroll for kjønnsykdommer og slikt i en sengevenn setting. Man vet ikke hvem andre denne har sex med, evt skjuler info.

Personlig forstår jeg ikke helt hvordan noen klarer å ha følelsesløs sex. Ikke rart man føler seg brukt da. Synes nesten litt synd på dere, men heldigvis har dere tatt valget selv.

[Gjest Gjest]

Det er muligens det, jeg vet ikke. Jeg trodde unasett at jeg klarte å skille disse følelsene. Aldri mer!

[Gjest enja]

Jeg har også opplevd å få følelser for en kompis,som etterhvert ble til pulekompis.Skulle ikke få følelser for han,men det skjedde... ,og jeg burde skjønt det.For han var det kun spenning og ikke noe mer som drev han,sa han siden han hadde dame....Han lovte meg heller aldri noe,men håpet var jo der.. Han du aldri fikk er han du aldri glemmer...er det vist noe som heter.