Ulik seksuell lyst

[Gjest Frustrert]

Vi er i slutten av tredveårene. Vi har vært sammen endel år og vi har barn. Vi har et veldig godt forhold på alle måter, med felles interesser og spennende opplevelser. Det er bare i sexlivet det skranter. De det siste 3 årene har seksuallivet blitt ganske labert. Vi har nå sex ca. en gang i måneden. For ett år siden var det enda sjeldnere, trolig fordi hun gikk med hormonspiral. Men selv om hun har fjernet den så hjalp det ikke mye. Når vi først har sex så synes hun det er godt og hun har alltid orgasme. Jeg har lyst på sex ofte, og kunne gjerne tenke meg det flere ganger i uka. Men i alle fall oftere enn nå.

Vi har god tid til hverandre og barn. Vi har vaskehjelp, og jeg bidrar ellers likt til husarbeid og barnehenting.

Jeg føler at jeg har prøvd alt:

- Ikke presse, la være å spørre eller ta initiativet til sex over lengre perioder.

- Kose og kjele med hverandre uten å ha sex.

- Lage hyggelige middager og gi massasje etter at barna har lagt seg.

- Ha spennende opplevelser sammen uten barn.

- Spurt om det er noen fantasier eller noe hun vil prøve ut, eller om det er noe hun mangler i sexlivet.

- Kjøpt inn leketøy og sexy undertøy. Dette følte hun som press, så det ble virkelig helt feil.

Jeg vet at kommunikasjon er en nøkkel, og jeg har tatt det opp flere ganger. Hun forklarer at det ikke er noe feil med meg, hun har bare ikke lyst og ber meg gi henne mer tid. Hun sier også at det ikke er noe jeg kan gjøre.

Jeg blir helt sprø av dette fordi jeg føler at jeg ikke har noen muligheter til å endre på dette. Jeg føler meg veldig avvist og hjelpesløs. Har vi bare ulik seksuell lyst eller er det noen gode råd?

[Gjest AnonymBruker]

Høres ut som dere er ulike på denne fronten ja. Dersom dere har snakket ut om dette og du er sikker på at det ikke noe som plager henne, ser det ut til at du har prøvd det meste.

Du sier du ikke vil presse henne, og det er sikkert riktig.

Jeg er imidlertid jente, og er i samme situasjon som din kone. Men jeg presser meg selv litt, og stiller opp oftere enn jeg selv egentlig har lyst. Og når vi først er i gang, angrer jeg jo ikke Jeg strekker meg gjerne for å holde på min manns interesse, det verste som kunne skje, er at han går lei og finner seg en annen...

Så selv om han "maser" litt, opplever jeg ikke det som negativt

[Gjest joda]

Som å høre om situasjonen hjemme dette. Vi er på to ulike planeter på det området dessverre. Unger og forskjellige ytre påvirkninger har gjort sitt til at vi er bakpå energimessig og det gjør naturlig nok sitt. Jeg synes min kone er helt fantastisk flott og prøver å formidle dette til henne men hennes eget selvbilde filtrerer bort mye av rosen jeg gir tror jeg. Det som gnager meg er at sammen med den manglende sexen så forsvant også all annen form for intimitet, feks å bare ligge inntil hverandre og kose, liksom ingenting igjen. Jeg har det fortreffelig på alle andre felt, vi prøver å kose oss sammen så snart vi har mulighet og har litt ungefri. Men sex og intimitet finnes så godt som ikke

[Gjest Tone]

Jeg er JENTE men hasr det slik dere opplever. Jeg vil ha ofte sex og litt kinkye saker, men min mann vil ikke dette..Han har litt dårlig selvfølelse og detet går utover sexlivet dessverre..

Hilsen frustrert jente

[Pinkee]

Fortell damene deres at "if you don't use it, you loose it" Er faktisk slik med damer, lenge mellom=lite lyst, ofte=mere lyst.

Så hvis dama ønske å gjøre noe med det, så må ho bare presse seg til i en periode... Hvis det da ikke er andre årsaker da, sykdom og slikt..

[Gjest Gjest]

Er voksen dame med stooor lyst.. og en mann som ikke er så "på". Og jeg SAAAAVNER en mann som maser, ber, prøver seg, vil, og blir KÅT på meg.

FAEN!

[Gjest Gorgonzola]

TS, du har min dypeste medfølelse. Du er bondefanget her. Nærmest totalt fravær av sex er i beste fall et helvete dersom man er i et forhold med et menneske man er glad i, koser seg sammen med, tenner på og vil utvikle og dyrke alle aspekter ved det å være kjærester. Å ta opp dette uten å virke bebreidende, misfornøyd eller oppleves som masete, umoden eller kravstor er en øvelse som selv midtøsten-forhandlere neppe hadde greid til ståkarakter.

Samtidig har du ikke noe valg.

Mitt råd: Planlegg praten nøye, bestem deg for en tilnærming der du beskriver hvordan du har det, hva du føler og hva du gjerne skulle ønske deg (forsiktig med siste punkt, det blir lynraskt oppfattet som krav). Du må veie samtlige ord på gullvekt da kvinner har en eventyrlig evne til å huske hvert ord du sa, selv mange år senere.

Jeg gikk i fella for noen år siden og formulerte et spørsmål etter at jeg hadde gått rundt grøten med en lengre "sånn føler jeg meg akkurat nå"-innledning: Skal vi være venner eller kjærester, det er noen fundamentale skillelinjer akkurat der.

Det ble skivebom!

Jeg har hatt det akkurat som deg i en periode over flere år og det var til å gå på veggen av. I tillegg fikk jeg tatt livet av myten om at dersom mannen bidrar i heimen på samme nivå som kvinnen så er det et sikkerstikk i forhold til hennes overskudd og mottakelighet for sengehygge.

Uansett, det er mange som er i din/deres situasjon da livet som travle foreldre tar masse energi bort fra kjærestekonstellasjonen og fokus flyttes fra dere to til Familien, med unger, fritidsaktiviteter, lekser, støvsuging, handling, planlegging av alt mellom himmel og jord pluss at dere selsvagt skal dyrke både felles og individuelle venner, jenteturer, gutteturer, hobbyer og jeg vet ikke hva. I den situasjonen må det omprioriteres eller noe må rett og slett velges bort. TV f. eks.

Ta praten du, godt planlagt og fortell, i høviske former, akkurat hvordan du har det, hva du tenker, hva som plager deg (og ikke henne, husk det), hva du savner og hva du ønsker deg (ikke to knull i uka men pakk det inn i forhold til nærhet, bekreftelser, hudkontakt, ting og handlinger som skiller dere fra det å "bare" være venner.

For min del gikk det til helvete men du må ta ballen her og sette deg i førersetet all den tid hun tilsynelatende er happy med ståa (som du skriver i startinnlegget ditt) mens du er alt annet enn det.

Gudd løkk

[Suzy]

Veldig kloke ord fra Gorgon her - bra innlegg!

Ville si til deg at du må uttrykke behovet ditt og kanskje presse på for at dere gjør noe med dette her - sammen. Hva med en terapeut?

Jeg har levde i et slikt forhold hvor han "ikke orket" osv og for meg gikk det knallhardt utover selvfølelsen og gleden. Jeg unner ikke noen den følelsen. Forlang at hun tar deg på alvor - dine behov er også viktige, rett og slett.

Lykke til.

[Gjest MikeWaters]

Ta praten du, godt planlagt og fortell, i høviske former, akkurat hvordan du har det, hva du tenker, hva som plager deg (og ikke henne, husk det), hva du savner og hva du ønsker deg (ikke to knull i uka men pakk det inn i forhold til nærhet, bekreftelser, hudkontakt, ting og handlinger som skiller dere fra det å "bare" være venner.

Enig, gode råd. Ta den kjipe praten en gang for alle, si at du ikke er fornøyd med tingenes tilstand.

Vær forberedt på at hun også muligens tenker det samme.

[Gjest Frustrert]

Takk for mange gode tips.

Jeg skjønner at det bare er kommunikasjon som kan få oss videre, men jeg har prøvd flere ganger å ta samtalen ,og vi kommer ikke videre der heller. Hun vil helst ikke snakke om det og det ender opp med at hun trenger mer tid. Men jeg har sikkert noe å hente på å være enda tydeligere på mine ønsker. Gå fra henne har jeg ikke tenkt uansett.

Jeg er likevel litt usikker på hva samtalen skal kunne føre til. Hun har betydelig mindre lyst enn meg, og jeg tror hun allerede prøver å strekke seg for å møte meg. Jeg kan ikke akkurat tvinge henne til å få lyst. Dessuten er hun tydelig på at alle former for press er totalt turnoff for henne, da går hun inn i sneglehuset.

Jeg har også lurt på terapi. Jeg vil gjerne at vi gjør det sammen. Men jeg er usikker på om jeg får henne med på det, tror hun vil se på det også som press. Jeg lurer på å gjøre det alene. Er det noen som har prøvd det og vet om en terapaut kan hjelpe meg til f.eks. å redusere min lyst slik at jeg kommer mer på hennes nivå?

[Gjest Gorgonzola]

For å være litt brutalt ærlig med deg griper jeg tak i det siste spørsmålet i startinnlegget ditt, "har vi bare ulik seksuell lyst...?" Hvis svaret er ja, og hun er fornøyd med livet, samlivet og seksuallivet så tror jeg du må stille deg følgende fundamentale fråga: Er jeg like fornøyd? Er svaret nei så har du fremdeles min dypeste medfølelse, det der er alt annet enn lett.

Vi er ulike og nok en gang skal jeg generalisere; kvinner har lavere sexlyst enn menn. Kvinner trigges av andre faktorer enn menn. Ut fra hva du skriver så bidrar du i aller høyeste grad til postulatet om at "kvinner må ha det bra for å ha sex, menn må ha sex for å ha det bra".

Råd? Tja, en liten historie fra mitt tidligere samliv. For min del handlet nærhet og kjærtegn mye om en slags erklæring om at jeg var bra nok på alle mulige måter, uttalt ved kropps- og hudkontakt i stedet for ord. Da jeg "klaget" på frekvensen ytret jeg samtidig et ønske om litt kroppskontakt som ikke nødvendigvis var en time med tjo og hei i senga, det å bli tatt på er utrolig viktig for meg og en deilig kombinasjon av bekreftelser og fysisk velvære, avslapning og sovemedisin. Jeg møtte en viss grad av forståelse for mitt anliggende, i starten. Det utviklet seg desverre dithen at hun opplevde det som pliktløp og liksom måtte "stille opp" med litt stryk og klåing som gjerne endte opp med håndarbeid (jeg maste meg aldri til samleie). Når vi kom så langt ble jeg bebreidende og satte ting opp mot hverandre, type "45 minutter med Frustrerte Fruer er peanuts men ti minutter med litt kjæling og kos er vanskelig eller uaktuelt?" Selvsagt dårlig gjort fra min side, samtidig blir man lett irrasjonell, ihvertfall når det kommer til seksuell frustrasjon. Det handler mye om at man forstår sitt eget behov, sin egen kropp men det er tyngre å være empatisk med andre på slike ting, tror jeg. Linken mellom seksuell lyst, begjær, behovet for nærhet og hudkontakt er mitt hode svært tett knyttet til kjærlighet og kjæresteting. Er linken svak eller nesten fraværende så tenker jeg at da er vi mer på "liker hverandre" nivå enn "elsker hverandre". Mange er sikkert uenige i det men det kan jeg på en måte drite i. Det er sånn jeg opplever det og da må jeg selv både agere og reagere ut i fra det.

Terapi for å redusere egen lyst og tilpasse seg den andre høres umiddelbart selvutslettende ut. Terapi hvor dere søker å etablere en forståelse for den andre høres mer konstruktivt ut. Forutsatt at begge åpner sinnet for å være mottakelig for litt gi og ta og forplikter hverandre til å etterleve det i praksis, samtidig som man kan si at man er fornøyd med livet. Og det er da det begynner å bli vanskelig.

Ikke mange råd kanskje men jeg står på mitt; du trenger de lykkeønskninger og support du kan få, resultatet er ikke gitt.

[minienthe]

For å være litt brutalt ærlig med deg griper jeg tak i det siste spørsmålet i startinnlegget ditt, "har vi bare ulik seksuell lyst...?" Hvis svaret er ja, og hun er fornøyd med livet, samlivet og seksuallivet så tror jeg du må stille deg følgende fundamentale fråga: Er jeg like fornøyd? Er svaret nei så har du fremdeles min dypeste medfølelse, det der er alt annet enn lett.

kunne ikke vært mer enig, merkelig greie det der at man kan fungere utmerket sammen på alle områder bortsett fra det seksuelle. sjelden jeg leser om andre som innrømmer det faktisk, til og med jeg som jente får jo småfnatt av alle "dere må kommunisere/prate ut om det/blablabla" kommentarene til tider.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet at kommunikasjon er en nøkkel, og jeg har tatt det opp flere ganger. Hun forklarer at det ikke er noe feil med meg, hun har bare ikke lyst og ber meg gi henne mer tid. Hun sier også at det ikke er noe jeg kan gjøre.

Jeg var i en lignende situasjon, uten barn, og etter tre år med å gi henne tid orket jeg ikke mer.

[Gjest MikeWaters]

kunne ikke vært mer enig, merkelig greie det der at man kan fungere utmerket sammen på alle områder bortsett fra det seksuelle. sjelden jeg leser om andre som innrømmer det faktisk, til og med jeg som jente får jo småfnatt av alle "dere må kommunisere/prate ut om det/blablabla" kommentarene til tider.

Vel, man må jo prate sammen for å konkludere at man er forskjellige, så får man finne ut om man kan løse det på noe vis eller om man ikke orker å leve slik.

[Gjest Karianne]

... men når man har prøvd alt dette da..? Når man har hatt med seg partneren til terapi, grått, tryglet og bedt, vært blid, snill, imøtekommende, latt partneren "få lov" til alt h*n måtte ønske av venneturer og pokerkvelder og gud vet hva .. og partneren sier "jeg er fornøyd seksuelt" og man har sex to til tre ganger i året ...

Hva faen gjør man da?

[Gjest Gjest]

... men når man har prøvd alt dette da..? Når man har hatt med seg partneren til terapi, grått, tryglet og bedt, vært blid, snill, imøtekommende, latt partneren "få lov" til alt h*n måtte ønske av venneturer og pokerkvelder og gud vet hva .. og partneren sier "jeg er fornøyd seksuelt" og man har sex to til tre ganger i året ...

Hva faen gjør man da?

Svar: du priser deg lykkelig over å ha en mann som har andre og viktigere prioriteringer enn å å leve ut primitive drifter i grisebingen, og at du slipper å måtte holde ut mas, mas, og atter mas om sex. Jeg forstår bare ikke at dere kvinner, og menn, fikser dette evinnelige maset om sex.

[Gjest MikeWaters]

... men når man har prøvd alt dette da..? Når man har hatt med seg partneren til terapi, grått, tryglet og bedt, vært blid, snill, imøtekommende, latt partneren "få lov" til alt h*n måtte ønske av venneturer og pokerkvelder og gud vet hva .. og partneren sier "jeg er fornøyd seksuelt" og man har sex to til tre ganger i året ...

Hva faen gjør man da?

Det kommer an på om man ønsker å leve slik eller ei. Det finnes alternative måter også, man kan lufte ideen om å åpne forholdet litt.

[minienthe]

Vel, man må jo prate sammen for å konkludere at man er forskjellige, så får man finne ut om man kan løse det på noe vis eller om man ikke orker å leve slik.

joda, såklart det er viktig men det er ikke til å stikke under en stol at mange tror at prating, prating og mer prating er løsningen til alt.

noen ganger må man bare innse at man er ulike på et punkt, løsningen blir jo da opp til hvert enkelt par å avgjøre.

[Gjest MikeWaters]

joda, såklart det er viktig men det er ikke til å stikke under en stol at mange tror at prating, prating og mer prating er løsningen til alt.

noen ganger må man bare innse at man er ulike på et punkt, løsningen blir jo da opp til hvert enkelt par å avgjøre.

Man merker fort om man er på bølgelengde eller ei, å prate forbi hverandre eller å overanalyserer alt mulig fungerer mot sin effekt. Man må sette handling til ord også.

[minienthe]

Man merker fort om man er på bølgelengde eller ei, å prate forbi hverandre eller å overanalyserer alt mulig fungerer mot sin effekt. Man må sette handling til ord også.

og da er vi nok i bunn og grunn enige