Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Alle forhold har jo sine "ups and downs" men vi følte begge to at forholdet vårt hadde vært mest dårlig den siste tiden og at følelsene våre ikke var de samme lenger. Vi så mer på hverandre som venner, ikke kjærester og elskere.. Samtidig hadde vi veldig forskjellige tanker om fremtiden, hvor vi ønsker å bo og hva vi ønsker å oppleve. (Jeg ønsker å bo i større byer, mens han trives på landet. Jeg kan tenke meg 1 år i utlandet, ikke han)

Så sambo valgte å flytte ut i januar, vi skulle ha en pause.

Vi har 2 barn sammen som nå bor hos meg, og er hos far annenhver helg, da han bor et stykke unna. (2 timer med bil)

Etter å ha bodd fra hverandre en stund vil nå samboer at vi skal prøve på nytt, han sier han har innsett hvor mye jeg betyr for han og han vil at vi skal finne tilbake til hverandre. Han sier han ikke lenger bryr seg om hvor han bor, bare han har meg. At han godt kan følge meg og mine drømmer (om å bo i utlandet) bare han får komme tilbake..

Jeg føler meg delt i to i forhold til dette..

På den ene siden er det jo supert om vi får tilbake det vi en gang hadde, både for oss, for barna, det er både praktisk og økonomisk positivt..

På den andre siden er jeg redd for at det skal fungere en stund men ikke lenger. Det vil bli verre for alle, spesielt for barna, om det skjærer seg på nytt.

Selv vet jeg ikke helt hva jeg føler eller hva jeg vil, synes alt egentlig er veldig vanskelig. Føler jeg svikter barna ved å ikke prøve - men jeg gjør kanskje det samme ved å prøve og ikke lykkes?

Samtidig er jeg ikke sikker på hva jeg egentlig føler, noen kvelder kan jeg sitte å tenke og drømme på det som en gang var, mens andre kvelder tenker jeg at nå har jeg det bedre enn noen sinne...

Min mor synes jeg er håpløs, da sambo nå sier han vil bo der jeg vil bo og at han vil følge meg til utlandet om jeg vil det. Det var jo en stor del av bruddet (pluss mye annet). Men jeg vet ikke om jeg vil ha en mann som følger mine drømmer bare fordi jeg vil det, jeg vil at han også skal ville det. At han skal ha de samme drømmer som meg.. Men det er kanskje mye forlangt??

Hvorfor må livet være så vanskelig?????????????????????????? :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

har du prøvd så har du i alle fall gitt det en tjangs, så kan du ikke angre etterpå at du ikke prøvde da du hadde tjangsen.

jeg ville heller prøvd en gang for mye enn en gang for lite med tanke på at barna også kan være mer med sin far når dere bor sammen.

snu alle steiner, er det gjort og det fremdeles ikke fungerer vet du i alle fall at du prøvde det du kunne og ikke kunne gjøre noe mer (og det vil også barna finne ut av når de blir store nok)

lykke til! :klemmer:

Skrevet

Hvis du ikke prøver så kan det jo hende at du vil gå å lure på det resten av livet...Jeg mener det er bedre å angre på noe man har gjort , enn noe man ikke har gjort. Hvis du gjør det kun for barna er det nok dødfødt, for det krever nok at du også går inn i det 100% igjen for å gjøre en god innsats. Du kan jo vurdere om det er en ide å forklare barna at "nå skal vi bo sammen med pappa igjen en stund" eller noe, alt etter hav du tror vil gjøre dem minst forvirra.. Hvis barna er veldig viktig i avgjørelsen kan det jo også være en god følelse å ta med seg i fremtiden, hvis du bestemte deg for å prøve igjen, da kan du ha god samvittighet for at du virkelig prøvde ditt beste, selv om det kanskje ikke går bra.

Hva mannen din gjelder, så er det jo fullt mulig at han har funnet ut at det ikke spiller noen rolle hvor han bor så lenge han har deg og barn rundt seg.. man må noen ganger være uten sine kjære for å forstå at de er viktigst..

Jeg har nettopp avsluttet et forhold som hadde litt av samme problemene, med oss var detjeg som ville bo på landet, og han i byen.Vi lagde et stort problem utav det, men nå som det er over merker jeg at jeg kunne bo hvor som helst hvis det betydde at vi hadde det bra sammen...

Lykke til!

Gjest AnonymBruker
Skrevet

ts her...

Det er jo som dere sier, at det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort.. Hvis vi prøver så har vi ihvertfall prøvd...

Synes på mange måter det er dumt at han bor så langt unna, hadde han bodd i nærheten kunne vi prøvd å "date" uten å involvere barna og se hvordan det går. Men det lar seg ikke gjennomføre slik som ting er nå.

Kanskje vi skulle tatt en helg på et samlivskurs eller noe før vi tar noen avgjørelse.. Vet det arrangeres flere slike kurs rundt om i landet, men de koster jo litt da.... Men det er vel verdt det hvis det hjelper :)

Noen som har vært på et slikt helgekurs? Som kan anbefale et?

Gjest brutal_mann
Skrevet

samlivsterapi og en klar og tydelig samtale om hva et eventuelt fremtidig samliv skal inneholde.

Tenk også over om dette er en mann du mer en gjerne vil knulle vettet av.

Gjest navnelapp
Skrevet

-Og terapien bør skje FØR dokke flyttar saman, slik at eventuelle tvilsspørsmål og diskusjonar er løyst før han flyttar inn.

Gjest navnelapp
Skrevet

Eg meiner det er noko som heiter PREP-kurs, som folk eg kjenner har vore på, og hatt stor glede av. Du kan jo google det.

Gjest Gjest
Skrevet

å la økonomi være en av tingene som veier for/imot da er man allerede på ville veier

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Eg meiner det er noko som heiter PREP-kurs, som folk eg kjenner har vore på, og hatt stor glede av. Du kan jo google det.

har googlet meg litt frem og funnet en del slike kurs som arrangeres i løpet av en helg. Har nå sendt forespørsel til flere av disse for å se om de har ledige plasser på noen kurs i løpet av juni/juli..

Så da får vi begynne med det.

Er enig i at vi bør komme gjennom terapi før vi evt. flytter sammen, men sånn vanlig samtale terapi på familievern kontoret er kun på dagtid her. Han bor jo flere timer herfra og kan jo ikke ta seg fri en dag i uka i flere uker for å gå til slike samtaler... Så vi får begynne med et helgekurs og evt følge opp med flere samtaler etter at vi flytter sammen igjen, hvis vi bestemmer oss for det...

Gjest: Jeg lar selvsagt ikke økonomien ha noen rolle i avgjørelsen, jeg bare så på det som positivt. Men det er jo ingen grunn til å prøve på nytt..

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns det er naivt å tenke at økonomi ikke spiller noen rolle i fht parforhold. Det er en rekke faktorer som spiller inn og økonomi er en av dem. Men det er klart, hvis forholdet er forferdelig blir økonomi mindre viktig. Er forholdet "bare" dødt kan økonomi bli en avgjørende faktor for mange.

TS det virker som om hvor dere skulle bo bare var et påskudd til brudd. Åpenbart siden du nå tviler om du vil være sammen med ham selv om han følger deg overalt fra nå av. Og det er ikke så rart, siden dere er så forskjellige i ønsker om bosted så tyder det på at dere er ganske forskjellig av natur. Du er kanskje mer utadvendt og eventyrlysten og rastløs mens han er mer tradisjonell, tenksom og forsiktig? Så hvem vet om dere egentlig er noen god match, kanskje det blir mange kameler for ham å svelge framover og at dere ville hatt det bedre hver for dere sammen med noen som kan glede seg over å bo hhv på landet eller i byen.

Gjest --- Smil ---
Skrevet

Det handler ikke om å finne den man vil gå til sengs med.... Det handler om å finne den man vil våkne opp med.... Det handler ikke om å finne den man vil leve sammen med..... Det handler om å finne den man ikke kan leve uten!!!!!

:yvonne:

Skrevet

Det handler ikke om å finne den man vil gå til sengs med.... Det handler om å finne den man vil våkne opp med.... Det handler ikke om å finne den man vil leve sammen med..... Det handler om å finne den man ikke kan leve uten!!!!!

:yvonne:

Ja! Det er så fint! "kunsten å leve" er en genial bok!!

PREP kurs skal visst nok være utrolig effektive. (Sitter faktiskt å skriver en bachelor oppg om det akkurat nå) og jeg vil virkelig anbefale der å gå på et slikt et.

Lærer utrolig mye viktig ift samliv, kommunikasjon og konfliktløsning.

Jeg tenker litt sånn: at dersom en EN gang var forelsket i en person, vil det være mulig å bli forelsket i den samme personen igjen.

Er selv i et forhold med en tidlige kjæreste. Vi hadde 3,5 år pause uten kontakt, og plutselig traffs vi igjen, og da fant vi ut at det vi hadde var mye bedre enn vi trodde..

Så gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Og om det er, så kan det være fordi du har glem å vanne ditt eget gress.

;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...