Trøbbel i paradis

[camze]

ess, jeg trenger å få ut mine tanker jeg..

Greia er at jeg ikke har noen nære venner, pga at alle har fått baby, så de gangene typen er med kompisene sine, sitter jeg bare hjemme og kjeder meg, og er gretten fordi han ikke er hjemme med meg Jeg vet det er dårlig gjort av meg, men slik er det nå altså bare Så han er faktisk usikker på om han gidder å ha det sånn mere, med mindre jeg endrer meg litt, og finner meg no å gjøre.. Men jeg vil ikke at det skal bli slutt og jeg sitter her i full panikk og vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg mister han

Så sliter jeg no innmarri med sjalusi, pga tidligere forhold, og dette er noe jeg plages SKIKKELIG med, og det er jo slitsomt for han og.. Ser jo den.

What to do? :s

Trengte bare å få det ut jeg..

[Gjest molte]

Kan du ikke være sammen med vennene dine selv om de har fått barn da?

[Gjest brutal_mann]

Besøk venninnene dine.

[camze]

Kan du ikke være sammen med vennene dine selv om de har fått barn da?

jo det kan jeg, men det blir jo aldri no av.. De bor et stykke unna, har ikke bil, orker ikke se film pga ungen osv.. Og ei annen venninne sitter å spiller WOW og CS dag ut og dag inn, så føler lissom at jeg "forstyrrer" da på en måte..

[Rosalie]

Være med typen ut?

[Gjest brutal_mann]

Om du forstyrrer noen som spiller WOW og CS så har de store problemer. Bytt omgangskrets. Å bytte ut den virkelige verden med den virtuelle verden er patetisk. Og MÅ dere se film? Hva med å prate? Spille kort? Spille yatzy? Spille risk?

[camze]

Ja han spør jo om jeg vil være med, men greia er at når han er med kompisene så bygger de enten hus, eller skrur bil, og det interesserer meg laangt inni granskogen Greit nok å bli med for noen timer, men ikke når det begynner å bli over 7 timer altså!

[^me^]

hva med og finne noen hobbyer?

nå vet jeg ikke hvilke interesser du har men hva med dansing, språk kurs eller noe så møter du nye folk som kan komme inn i omkretsen din?

hva med og prøve og få noen av vennene dine ut av og til?

inviter hun som spiller wow og cs hele dagen ut på cafe for og spise og snakke litt?

jeg vet av god erfaring at wow er drepen for et sosialt liv utenfor wow verdenen, hva med og prøve og snakke fornuft til venninnen din og hjelpe henne og få et bedre sosialt liv som dere kan bygge sammen?

jeg vil begrunne hvorfor jeg sier at wow er drepen for et sosialt liv (fordi at jeg vet det finnes en del wow players inne på forumet)

etter og ha spilt spillet i 2 år selv vet jeg av god erfaring at for og bli god og lvle opp en karakter på wow må du bruke maaaaaange timer/dager, dvs mye av tiden du kunne brukt på og bli en bedre person IRL blir brukt på og bli en bedre karakter i wow.

jeg ser nå hvor SINNSYKT mange dager (total spilletid) jeg har brukt på et dataspill som ikke betyr noenting for deg som person IRL som jeg kunne brukt på og bli en bedre person IRL.

ja jeg hadde en god jobb, men første prio da jeg kom hjem var lage mat-wow-legge seg, og slik var de fleste dagene..

nå har det åpnet seg en helt annen verden for meg som jeg ikke så da jeg spilte wow.

ble litt avsporing her..beklager, just saying, kanskje dette kan hjelpe venninnen din?

[camze]

hva med og finne noen hobbyer?

nå vet jeg ikke hvilke interesser du har men hva med dansing, språk kurs eller noe så møter du nye folk som kan komme inn i omkretsen din?

hva med og prøve og få noen av vennene dine ut av og til?

inviter hun som spiller wow og cs hele dagen ut på cafe for og spise og snakke litt?

jeg vet av god erfaring at wow er drepen for et sosialt liv utenfor wow verdenen, hva med og prøve og snakke fornuft til venninnen din og hjelpe henne og få et bedre sosialt liv som dere kan bygge sammen?

jeg vil begrunne hvorfor jeg sier at wow er drepen for et sosialt liv (fordi at jeg vet det finnes en del wow players inne på forumet)

etter og ha spilt spillet i 2 år selv vet jeg av god erfaring at for og bli god og lvle opp en karakter på wow må du bruke maaaaaange timer/dager, dvs mye av tiden du kunne brukt på og bli en bedre person IRL blir brukt på og bli en bedre karakter i wow.

jeg ser nå hvor SINNSYKT mange dager (total spilletid) jeg har brukt på et dataspill som ikke betyr noenting for deg som person IRL som jeg kunne brukt på og bli en bedre person IRL.

ja jeg hadde en god jobb, men første prio da jeg kom hjem var lage mat-wow-legge seg, og slik var de fleste dagene..

nå har det åpnet seg en helt annen verden for meg som jeg ikke så da jeg spilte wow.

ble litt avsporing her..beklager, just saying, kanskje dette kan hjelpe venninnen din?

Takk for et fint svar! :-) Ja, vi har jo vært ute å spist og hadd det hyggelig, men så dabber det bare av igjen, og det er mye min skyld og.. Jeg orker lissom rett og slett ikke å dra bort.. Men må vel få en forandring på det om forholdet skal funke iværtfall:)

[Gjest lolita___]

Hva er wow?

[Gjest Trulte]

Takk for et fint svar! :-) Ja, vi har jo vært ute å spist og hadd det hyggelig, men så dabber det bare av igjen, og det er mye min skyld og.. Jeg orker lissom rett og slett ikke å dra bort.. Men må vel få en forandring på det om forholdet skal funke iværtfall:)

Om det er pga deg at det dabber av mellom deg og venninnene dine, altså fordi du ikke gidder å dra bort, kan du jo ikke skylde på at det er pga de har fått barn?

Og om du ikke vil dra bort, klarer du ikke kose deg hjemme da, eller er starter problemet når han drar bort og du blir hjemme alene?

Er det fordi du kjeder deg eller pga sjalusien som du sier at du sliter med?

Du sier jo at han bare henger med gutta og skrur/snekrer, så da skjønner jeg ikke problemet?

Om dere aldri har tid sammen skjønner jeg at du ønsker å ha mer tid sammen med ham, men om du klager hver gang han vil finne på noe med kompiser, uten å prøve å finne noe å gjøre selv, forstår jeg at det kan bli slitsomt for ham.

Er det slik at du ikke klarer å kose deg uten ham, fordi du er redd for hva han gjør eller egentlig bare ønsker å være sammen med ham? Har hørt om jenter som bare ønsker å tilbringe tid sammen med typen, og heller er alene om de ikke har mulighet til å være sammen med ham. 2 av mine venninner var sånn, og forholdene deres tok slutt etter 1 og 3 år, ikke pga dette da, og begge sier i ettertid at de ble svært lite selvstendig i forholdene uten at de egentlig merket det selv. De "mistet" seg selv, og prioriterte typen fremfor alt annet, uten at typen krevde dette på noen måte. Det er ikke sunt, og håper ihvertfall at d ikke er sånn med dere.

[Gjest Gjest]

Takk for et fint svar! :-) Ja, vi har jo vært ute å spist og hadd det hyggelig, men så dabber det bare av igjen, og det er mye min skyld og.. Jeg orker lissom rett og slett ikke å dra bort.. Men må vel få en forandring på det om forholdet skal funke iværtfall:)

Om du ikke gidder å dra ut og treffe venner eller om det ikke er ok å gå på besøk til venner som har fått barn så skjønner jeg at kjæresten din begynner å få tanker om at dette ikke funker.

Skal man være en spennende partner over lenger tid er det viktig at man har noe å by på, ved at man er opptatt av ting, lever livet og er en spennende person. Jeg hadde ikke orka å være sammen med en lite spennende person som bare satt hjemme og som ønsket at jeg også skulle sitte hjemme. Etter hvert ville jo da den personen hatt så lite erfaring med livet og hatt så få interesser og et så lite engasjement at man ble trøtt av å være sammen med personen. Mennesker med liv, gnist, engasjement og mye glede i livet sitt er de menneskene som det er spennende å være rundt. Andre blir fort kjedelige etter kort tid. Er du en spennende person å leve med, er det ting du brenner for, har du erfaringer i livet ditt som gjør deg til en interessant samtalepartner som kan fortelle om livet sitt og sine nye erfaringer og oppdagelser?

Du må nok gjøre ganske store omveltninger i livet ditt, både for din egen del og for forholdet deres sin del. Kjæresten din ønsker en partner som lever livet, som har interesser og som ønsker å danne seg nye erfaringer her i livet. Dette er et ganske normalt ønske, og noe som er veldig sunnt for et forhold fordi man da bringer denne livsgnisten med seg inn i forholdet. Du ønsker å sitte hjemme, uten å få deg livserfaring og nye oppdagelser og en slik person blir ganske kjedelig etter hvert.

Var jeg deg ville jeg meldt meg på det jeg fant rundt meg å melde meg på, gjerne dratt med en av de gamle vennene mine også. Språkkurs, danskekurs, fjellklatring, oppdaga alle byens museer, trening og begynt å gå litt ut med studievenner/kolleger på lønninsgpils feks. Kanskje liker du ikke å danse, men du vil da i alle fall få deg erfaringer med å gjøre noe helt nytt og annerledes som du kan le av sammen med kjæresten din når du kommer hjem.

[camze]

Om det er pga deg at det dabber av mellom deg og venninnene dine, altså fordi du ikke gidder å dra bort, kan du jo ikke skylde på at det er pga de har fått barn?

Og om du ikke vil dra bort, klarer du ikke kose deg hjemme da, eller er starter problemet når han drar bort og du blir hjemme alene?

Er det fordi du kjeder deg eller pga sjalusien som du sier at du sliter med?

Du sier jo at han bare henger med gutta og skrur/snekrer, så da skjønner jeg ikke problemet?

Om dere aldri har tid sammen skjønner jeg at du ønsker å ha mer tid sammen med ham, men om du klager hver gang han vil finne på noe med kompiser, uten å prøve å finne noe å gjøre selv, forstår jeg at det kan bli slitsomt for ham.

Er det slik at du ikke klarer å kose deg uten ham, fordi du er redd for hva han gjør eller egentlig bare ønsker å være sammen med ham? Har hørt om jenter som bare ønsker å tilbringe tid sammen med typen, og heller er alene om de ikke har mulighet til å være sammen med ham. 2 av mine venninner var sånn, og forholdene deres tok slutt etter 1 og 3 år, ikke pga dette da, og begge sier i ettertid at de ble svært lite selvstendig i forholdene uten at de egentlig merket det selv. De "mistet" seg selv, og prioriterte typen fremfor alt annet, uten at typen krevde dette på noen måte. Det er ikke sunt, og håper ihvertfall at d ikke er sånn med dere.

Ja, det er nok det siste, fordi jeg sitter å tenker på hva han gjør, kanskje svarer han ikke på tlf, og da får jeg skikkelige dårlige tanker oppi hodet. Sitter å ønsker å være med han, samtidig som jeg ikke orker å være med på snekring osv..

Men jeg skal begynne å bli flinkere å dra ut med venninner!