Å gifte seg med sin første og eneste kjæreste...

[siljesa88]

Ok, her er tingen.. Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart 6 år. 3 av dsse årene har vi vært samboere og 2 av årene har vi vært forlovet. Vi skal gifte oss sommeren 2011. Tingen er at jeg hele tiden blir bombadert med negative kommentarer om som; "Det er da mange fiske i havet, så hvorfor akkuat han?" og "Dere var da så unge da dere ble sammen. Sjansen for a dere holder sammen er jo mindre enn andres.". Dette stresser meg veldig. Vi er begge enige om at disse kommentarene er unødvengige og at dersom vi er villige til å jobbe for det så skal det gå... Men allikevel blir jeg veldig usikker på meg selv.. Tenker mye på om han om noen år gjerne vil treffe ande og slikt...

Har noen andre opplevd noe av det samme? Hva tenker dere om dette?

[Gjest Cho]

Har ikke opplevd dette, men synes det er dumt at dere må høre på sånne ignorante kommentarer.

Jeg synes det er fint at mennesker fortsatt kan finne hverandre tidlig, og holde sammen lenge.

Jeg har aldri tenkt slike tanker selv, men kan se for meg at de som sier slike ting ikke har særlig stor tro på kjærlighet, og det er jo bare dumt for dem!

[Gjest AnonymBruker]

Hei

Min tante og onkel traff hverandre når de var unge og første kjæreste og de er fortsatt gift (nå oppe i 60 årenenm;-)

Kusine og mann som traff hverandre når de var 15 nå¨, noen og 30 og gift (ikke spesielt relgiøse om du skulle lure...)

Så det er mulig;-) om det føles riktig for dere så kjør på. Hva er vitsen med mange mislykkete forhold om du allerede har funnet den ene???

Lykke til;-)

[siljesa88]

Tusen takk for positive svar begge to Det er godt å hørra at noen har troen på kjærligheten Jeg har også alltid tenkt: skal jeg lksom bare dumpe han og finne mange andre slik at jeg får erfaring? Det blir liksom for dumt

[crispy]

Nei, nei nei, nei. Dette er det dummeste jeg har hørt. Selvsagt skal du ikke høre på disse kommentarene! Hva i alle dager er det som går av dem? De lever da sitt eget liv og har ikke det minste anelse hvordan dere føler om å gifte dere? Herlighet, har de ikke bedre å ta seg til enn å spre "misnøye" hos andre lykkelige par?

Jeg hadde ikke hørt på disse kommentarene. Så lenge dere er glad i hverandre, har det godt sammen og er klare for å gifte dere, er det ingenting som skal hindre dere i å gifte dere

Ønsker dere lykke til med framtidige planer!

[ninuska_]

Ikke hør på dem! Og du må iallefall ikke bli usikker på deg selv. Dere vet best hvordan dere selv har det, og hvis dere er lykkelige, gi blaffen i alle andre. Og neste gang noen kommer med en slik kommentar, må du sette ned foten! Jeg hadde blitt forbanna - ja, jeg kjenner det koker litt inni meg nå

Hvem er disse som kommer med slike kommentarer? Er de single? (Ja, det høres kanskje frekt ut, men jeg har en del single venninner som ikke skjønner hvordan man kan være så lenge i et forhold, men de er ute på jakt hver bidige helg etter kjæreste - jeg kaller det sjalusi).

Mine foreldre var sine første og eneste kjærester, som fant hverandre når de var 17 år. De har vært gift i 30 år nå, altså kjærester litt lenger enn det. Samme gjelder mine besteforeldre, som fant hverandre når bestemor var 16 år (kanskje litt mer vanlig på den tiden, men allikevel), giftet seg når bestemor var 18 og de var gift i over godt 60 år, før bestefar døde. Han kalte henne "kjæresten min" til siste stund.

Lykke til i fremtiden

Endret 9. mai 2010 av ninuska_

[krem]

La dem si akkurat hva de vil! Det som betyr noe er at du er sikker på at den du er sammen med er den riktige for deg.

Jeg skal gifte meg om seks uker med min første og eneste kjæreste, og jeg er ikke tvil om at det er det riktige! Jeg har venninner som hopper fra mann til mann, og jeg tror ikke de er noe mer lykkelige enn det jeg er. Mine foreldre ble sammen da mamma var 16 og pappa 18, de er 50 og 52 nå og fremdeles godt gift! Så ja det går an

[^^Belle^^]

Jeg er gift med min første ''skikkelige'' kjæreste. Da teller jeg ikke med fjortisforholdene hvor vi kun holdt hender og danset roligdans på diskoteket.

Nå har vi jo ikke vært gift så veldig lenge da, men vi er fortsatt lykkelige. Vi har vært sammen i 8 år (siden jeg var 18) og gift i snart 1 år.

Du må uansett ikke høre på sånne teite kommentarer. Dere vet jo selv at det er dette dere vil.

[Sølvdugg]

Jeg er fremdeles sammen med min første kjæreste og vi har det flott sammen. Du kan jo se under her hvor lenge vi har vært sammen...

Ikke hør på sånne kommentarer. De vet ikke bedre de som sier sånt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, men heldigvis uten å måtte oppleve så opplagte negative kommentarer. Har nok merka at en del er litt skeptiske, men de sier det i hvert fall ikke rett ut. Jeg tenker at vi rett og slett er utrolig heldige som har truffet noen vi passer så godt sammen med så unge, at vi får lov til å ha så mange fine år sammen med den vi vil ha, og selv om det selvfølgelig er mye lærdom og fine erfaringer i litt prøving og feiling så slipper vi mye negativt også. Tenk, så flott! En gang må man tørre å satse på forholdet, og vi føler i hvert fall ingen grunn til å vente kun pga ung alder, vi har vært sammen i fem år, samboere i tre og forlovet i ett; vi føler vi kjenner hverandre og har kommet oss godt og trygt gjennom mye godt og vondt sammen allerede. Det er han jeg vil ha i livet mitt, og det er det eneste viktige!

En litt morsom ting er at selv om vi opplevde litt skepsis da vi forlova oss, som første par i vennegjengen og slekta, har 3 vennepar forlova seg og starta bryllupsplanlegginga etter oss.

[LoppeLise]

I år giftet jeg meg med min første ordentlige kjæreste.

Vi har vært sammen siden vi var 16, og er nå 31.

Så om det er av kjærlighet du gifter deg, så "go for it"!!

[^^Belle^^]

En litt morsom ting er at selv om vi opplevde litt skepsis da vi forlova oss, som første par i vennegjengen og slekta, har 3 vennepar forlova seg og starta bryllupsplanlegginga etter oss.

Hihi, her også. Vi var første par ut i fjor (var forlovet i 2 år før det) og i år er det to vennepar som skal gifte seg.

[siljesa88]

Tusen takk alle sammen! Jeg tror ikke dere forstår hvor mye lettere ting føles nå Bare det å høre at det faktisk er mulig og at det ikke er vi som er splitter-pine gal

Ja, det er ofte single mennesker eller de som aldri har hatt et langvarig fohold som kommenterer slikt..

Jeg skal fåsøke å sette ned foten neste gang eller rett og slett are børste det av meg

[Gjest annemor30]

et vennepar av mine foreldre(de har vært gift i 37 år) De har gått fra hverandre for mannen har falt for ei snuppe.. faller mann, så kan det skje etter så mange år også... Jeg tror på kjærligheten, gift dere hvis dere elsker hverandre:-) Lykke til:-)

[I.am.me]

Jeg synes det er urespektabelt og direkte frekt av folk å komme til deg å si at de syns det er en dårlig idè og at det fins flere fisker i havet. Ja selvfølgelig fins det flere fisker i havet, men hvorfor skal du lete etter en ny når du har noen du elsker fra før? Hvorfor vente med å gifte seg når man vet at 50% av alle ekteskap går i oppløsning uansett, uavhengig av nårtid i forholdet man giftet seg?

Nei, jeg syns du skal si til de som er på den måten: at de kan jo bare gå å lete etter den rette fisken i havet, mens du er lykkelig og gift med den rette "fisken" for deg.

[Gjest Bianca26]

Ok, her er tingen.. Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart 6 år. 3 av dsse årene har vi vært samboere og 2 av årene har vi vært forlovet. Vi skal gifte oss sommeren 2011. Tingen er at jeg hele tiden blir bombadert med negative kommentarer om som; "Det er da mange fiske i havet, så hvorfor akkuat han?" og "Dere var da så unge da dere ble sammen. Sjansen for a dere holder sammen er jo mindre enn andres.". Dette stresser meg veldig. Vi er begge enige om at disse kommentarene er unødvengige og at dersom vi er villige til å jobbe for det så skal det gå... Men allikevel blir jeg veldig usikker på meg selv.. Tenker mye på om han om noen år gjerne vil treffe ande og slikt...

Har noen andre opplevd noe av det samme? Hva tenker dere om dette?

Så lenge dere føler at dere gjør det rette og har ingen tvil, så kan andre bare fucke off med de frekke kommentarene sine. Om dere hadde tvilt selv, hadde jeg skjønt det litt mer..

[øyenstikker]

Jeg er gift med min one and only. Vi ble sammen når jeg var 17 år, og har nå vært sammen i 10 år. Har vært forlovet i 8 år og gift i 2 år.

Vi møtte aldri slike komentarer, men fikk heller inntrykk av at de synes det alltid har vært oss to, og at det alltid kommer til å være oss 2 :rødme:

Men vi har hatt våre nedturer også, men vi har jobbet oss gjennom dem, og kommet sterkere ut på andre siden. Syns det er det ekteskap handler om, at man har tatt et valg om å virkelig gjøre det man kan for at det skal gå, og ikke bare gi opp.

Det er dere som vet om dere er rette for hverandre, ingen andre

Så hva de andre mener er egentlig likegyldig. Det er din kjæreste, ditt forhold og din forhåpenligvis din tilkommende ektemann

[Barcelone]

Mine foreldre ble sammen da mamma var 18 og pappa var 20 og de giftet seg etter 8 mnd. De var gift i nesten 30 år og hadde fortsatt vært det om ikke mamma døde av kreft. Eldste søsteren til mamma ble sammen med sin mann da hun var 15/16 og han var 17. Mammas bror og hans kone ble sammen da de gikk i 3 gym og de er også fortsatt sammen. Jeg tror at med kjærlighet, vilje og pågangsmot så kan det gå. Bare ikke gi opp når det kommer en motbakke. Jeg synes det høres helt fantastisk ut å oppleve en sånn kjærlighet fra man er så ung. Tenk å kunne vokse sammen med et annet menneske ved sin side. Synes ikke du skal høre på noen andre!

[Anglofil]

Jeg er forlovet med den som er min første kjæreste, og joda vi har fått høre det, men jeg har bare tenkt som så at det har ikke de noe med, enkelt og greit. De kan mene hva de vil, men det forandrer ikke det faktum at jeg elsker kjæresten min, og han elsker meg. Og det er tross alt det viktigste.

Mvh Yvonne

[Gjest Mikako]

Jeg har vært sammen med kjæresten min siden 2003, da jeg var 16 år og han nesten 19, og har fått mange av de samme kommentarene som deg.. De fleste fra en venninne med mange mislykkede forhold og onenightstands bak seg. Jeg har visstnok ikke "levd livet" til det fulle, ifølge henne.. Men JO, det har jeg! Man vokser jo, og man opplever ting, forskjellen er at man vokser og opplever ting SAMMEN med noen man er gla i! Det er jo ingenting galt i det! ;-P

Irriterende med sånne venninner, som bare ikke klarer å innse at noen kan være lykkelige uten å ha hatt ett tonn med kjærester og "bekjentskaper".

Jeg møter henne med argumenter som er bedre enn hennes, og gir henne klar beskjed om at jeg ikke er villig til å gi slipp på noe så flott for å oppleve ting jeg absolutt ikke har behov for å oppleve. Har det supert slik det er jeg! :-P

(Jeg møter selvfølgelig også flest positive kommentarer fra folk flest, som at vi passer så godt sammen, at det ser ut som vi har det veldig bra sammen, spørsmål om giftermål og barn og slikt.. :-) )